Stråmenn bak rattet

I dis­ku­sjo­nen om pri­vat­bil i sen­trum og mer gene­relt, får vi ofte høre det­te:

Byen er avhen­gig av vare­trans­port, og hånd­ver­ke­re er avhen­gig av bil.”

Jeg har ald­ri hørt noen si at vi ikke skal ha vare­trans­port i byen. Man kan godt dis­ku­te­re hvor­dan den­ne skal orga­ni­se­res. I dag kjø­rer mons­ter­bi­ler inn i sen­trum.

WIMG_3381_DxO Con­ti­nue read­ing Strå­menn bak rat­tet

Il Tempo Gigante — og opphavsrett

Foto på top­pen: Jch­st­ra, CC bc-nc-nd. Ori­gi­nal, Flickr.

Man kan vans­ke­lig ha unn­gått å få med seg at en kon­flikt om ret­tig­he­te­ne til “Il Tem­po Gigan­te” er opp i ret­ten i Lil­le­ham­mer. Jeg kjen­ner ikke saken annet enn gjen­nom det som har kom­met fram i media, og skal hel­ler ikke ta stil­ling til kon­flik­ten. Men det­te er et for­søk på å sor­te­re ut de opp­havs­retts­li­ge pro­blem­stil­lin­ge­ne, uten å gå inn i skit­ten­tøy­vas­ken til arvin­ge­ne etter tid­li­ge­re sam­ar­beids­part­ne­re.

Il Tem­po Gigan­te” er skapt av Kjell Auk­rust. Han har teg­net bilen som er utgangs­punk­tet. Det­te er Auk­rusts utga­ve av bilen (som han, så vidt jeg vet, laget fle­re teg­nin­ger av). Per­son­gal­le­ri­et er også skapt av Kjell Auk­rust: Reodor Fel­gen, Solan Gun­der­sen, Lud­vik, Akmed Ben Redikk Fy-Fazan, Ema­nu­el Despe­ra­dos og i alle fall de aller fles­te and­re, er per­soner vi kjen­ner fra Kjell Auk­rusts bøker.

Il tempo Gigante - Aukrust Con­ti­nue read­ing Il Tem­po Gigan­te — og opp­havs­rett

Når ble sist noen drept av øreplugger, Ing-Cristine Ericson? @presserom @tryggtrafikk

Den­ne saken har blitt lig­gen­de en stund i ferie­dvale, men har dess­ver­re ikke mis­tet sin aktua­li­tet.

Ta ut øre­plug­ge­ne i tra­fik­ken” opp­ford­rer vei­myn­dig­he­te­ne, i føl­ge Oslo­by, den 19. juli. Det er en kom­men­tar til at like man­ge ble drept i Oslo­tra­fik­ken førs­te halv­år 2015 som i 2014, mens antal­let drep­te ellers i lan­det har gått ned.

Jeg er fak­tisk helt ute av stand til å for­stå hvor­dan noen kan bli drept av øre­prop­per. Er det slik at hvis musik­ken blir for hef­tig, så slår de vilt på hodet, noen gan­ger så hardt at man slås ihjel? Eller vik­ler de seg om hal­sen på bru­ke­ren og kve­ler ved­kom­men­de om musik­ken blir for kje­de­lig? At man kan få hør­sel­ska­der, det er for­ståe­lig. Men at man kan bli drept, eller bli påført and­re ska­der, det synes jeg Sta­tens veg­ve­sen og Trygg Tra­fikk må for­kla­re oss. Jeg vil også gjer­ne ha en doku­men­ta­sjon av de døds­fall som måt­te ha skjedd på den­ne måten.

Con­ti­nue read­ing Når ble sist noen drept av øre­plug­ger, Ing-Cris­ti­ne Ericson? @presserom @tryggtrafikk

ReTour de France. Paris ‑Kiel. Etappe 14: Timmendorfer Strand — Kiel

Søn­dag 9. august 2015. Sis­te etap­pe. Syk­le­de kilo­me­ter: 87,7. Sam­let syk­let dis­tan­se så langt: 1340,2.  Se dagens etap­pe på Stra­va.

Leg­ger jeg til de kor­te ture­ne fra hotel­let i Kiel til båten, og fra båten og hjem, ble syk­kel­tu­ren totalt sett på 1345,5  km.

Fro­kost­ser­ve­rin­gen på mitt hotell star­tet ikke før kl 8. Det er ingen grunn til å bru­ke mye tid på mor­gen­stell på sli­ke turer. Det er f.eks. helt menings­løst å ta en dusj før man skal ut på de drøyt 80 km syk­kel­tur. Den får ven­te til man er fer­dig og har kom­met fram. Så jeg gikk en mor­gen­tur i Tim­mendor­fer Strand for å få litt inn­trykk av ste­det. Det var vel slik man ven­ter at et slikt ferie­sted kan være. Er været bra, kan man være på stran­den. Det er en del kunt­gal­le­ri­er, nep­pe med den mest frem­ra­gen­de og spen­nen­de kuns­ten, butik­ker, hotel­ler, kafe­er og res­tau­ran­ter. Og litt til.

WIMG_7818_DxO Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce. Paris ‑Kiel. Etap­pe 14: Tim­mendor­fer Strand — Kiel

ReTour de France. Paris ‑Kiel. Etappe 13: Hamburg — Timmendorfer Strand

Lør­dag 8. august 2015. Syk­let dis­tan­se 89,9 km. Sam­let dis­tan­se til nå: 1257,9 km. Se dagens etap­pe på Stra­va.

Jeg had­de laget en alter­na­tiv plan for det til­fel­let at tiden skul­le til­la­te det, å syk­le en omvei om Lübeck, og over­nat­te der.

Dagens førs­te ned­tur: Det reg­net. Ikke sær­lig fris­ten­de å kom­me av går­de.

Dagens and­re ned­tur: Det var ikke hotell­rom å opp­dri­ve i Lübeck, i alle fall ikke som jeg klar­te å fin­ne. Jeg fikk bare opp hotel­ler som lå 20–40 km fra Lübeck. For meg var avstan­den til Lübeck i seg selv ikke så vel­dig vik­tig. Jeg kom uan­sett ikke til å syk­le 20–40 km for å kom­me inn til Lübeck etter at jeg had­de tatt inn på hotel­let. Det var langt vik­ti­ge­re at hotel­let lå på et pas­sen­de sted i for­hold til min rute. Jeg kun­ne ikke hav­ne på et hotell som brak­te meg langt ut av kurs. Jeg måt­te sjek­ke belig­gen­he­te­ne for dis­se hotel­le­ne. Hotel­let jeg var på had­de en vel­dig treg inter­nett­for­bin­del­se. Så det tok tid å sjek­ke belig­en­he­te­ne for alle dis­se hotel­le­ne. Jeg end­te med å bestil­le hotell et sted som heter Tim­mendor­fer Strand, et bade­sted ved Øster­sjø­en. Dagens tur vil­le bli noe len­ger, mens mor­gen­da­gens etap­pe til gjen­gjeld vil­le bli litt kor­te­re.  Men jeg vil­le til Lübeck, ikke til et ferie­sted langs kys­ten.

Også i Ham­burg var det tyde­lig at bilen had­de vært, og til dels fort­satt var kon­gen, når man kun­ne set­te av mer en halv­par­ten av for­tau­et til par­ke­ring, som her.

Parkering Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce. Paris ‑Kiel. Etap­pe 13: Ham­burg — Tim­mendor­fer Strand

ReTour de France. Paris ‑Kiel. Etappe 12: Bremen — Hamburg

Fre­dag 7. august 2015. Syk­let dis­tan­se: 130,6 km. Sam­let dis­tan­se til nå: 1159 km. Se dagens etap­pe på Stra­va.

Jeg våk­net til tor­den og plask­regn. Ikke akku­rat det været som inspi­re­rer til å kom­me raskt av går­de. Det er sli­ke mor­ge­ner det er lett, i alle fall for meg, å gjø­re litt av alle de små­ting man gjer­ne vil ha gjort. Jeg skrev sik­kert litt på et blogg­inn­legg eller gikk gjen­nom bil­der (det var noe jeg gjer­ne gjor­de mens jeg spis­te fro­kost, ingen grunn til å være vel­dig sosi­al når man spi­ser fro­kost ale­ne). Jeg kjøp­te et post­kort og et fri­mer­ke, og skrev det for å sen­de det til min mor. Og jeg gikk til et apo­tek for å kjø­pe diver­se Compe­ed gnag­sår­plas­ter, for å set­te på noen hen­der som begyn­te å bli litt såre, med antyd­ning til vann­blem­mer. Men det var hel­dig­vis bare antyd­nin­ger. Det had­de ikke blitt vann­blem­mer ennå, og det ble det ikke res­ten av turen hel­ler. WIMG_7795_DxOMen det var bare å bite i det sure, eller kan­skje våte, eplet, ifø­re seg regn­tøy og kom­me av går­de. Hel­dig­vis var tem­pe­ra­tu­ren OK. Det gjør ikke så vel­dig mye om man blir litt våt, så len­ge det ikke er kaldt. Men å bli våt og kald, det er ikke noe tri­ve­lig når man syk­ler. Men jeg fore­trek­ker selv­sagt at det ikke reg­ner. Jeg var ikke den enes­te som syk­let i reg­net.

Syklister i regn, Bremen Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce. Paris ‑Kiel. Etap­pe 12: Bre­men — Ham­burg

ReTour de France. Paris ‑Kiel. Etappe 11: Leer — Bremen

Tors­dag 6. august 2015. Dag­nes dis­tan­se: 118, 88 km. Syk­let dis­tan­se til nå: 1028,4 km. Se dagens etap­pe på Stra­va.

I løpet av den­ne etap­pen pas­ser­te jeg 1.000 syk­le­de kilo­me­ter, siden jeg star­tet fra Paris.

Det hotel­let jeg had­de hav­net på, Hotel Lan­ge, var gans­ke usen­tralt i for­hold til sen­trum i Leer. Så da jeg kom dit, gans­ke sent, trøtt og sli­ten, var det helt uak­tu­elt å dra inn til byen. Så jeg gikk glipp av Leer, bort­sett fra da jeg syk­let gjen­nom. Jeg tror jeg skul­le ha vært hel­dig om jeg had­de fun­net en like god res­tau­rant med like fin belig­gen­het inne i byen. Ser man etter et stopp for nat­ten langs vei­en i det­te områ­det, kan det trygt anbe­fa­les. Ikke var det dyrt hel­ler.

WIMG_7745_DxO WIMG_7746_DxO WIMG_7748_DxO Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce. Paris ‑Kiel. Etap­pe 11: Leer — Bre­men

ReTour de France. Paris ‑Kiel. Etappe 9: Rotedag i Utrecht, tog til Assen

Tirs­dag 4. august 2015. Syk­let dis­tan­se, nes­ten ingen ting. Bare noen små­tu­rer som ble til sam­men ca 7 km. Her er det jeg syk­let. Nå var alt håp ute om å kun­ne hen­te inn for­sin­kel­sen ved å leg­ge inn noen lan­ge syk­kel­e­tap­per. Jeg måt­te ta toget et styk­ke.

I Copen­ha­ge­nize’ indeks over ver­dens bes­te sykkel(stor)byer kom Utrecht på tredje­plass, etter Køben­havn og Anster­dam. Jeg spur­te Tine­ke de Jong om hva man bur­de se etter i syk­kel­byen Utrecht. Tine­ke er neder­landsk arki­tekt og byplan­leg­ger, som, så vidt jeg vet, blant annet har arbei­det i Utrecht. Hun er bosatt i Nor­ge, har arbei­det i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, og arbei­der nå ved Trans­port­øko­no­misk insiti­tutt. Hun svar­te:

I Utrecht kom­bi­ne­rer de kol­lek­tiv og syk­kel på en god måte. Syk­kel­par­ke­ring på cen­tral sta­tion. Men også buss­holde­plass icm syk­kel. Hou­ten (en satel­litt by) er et klas­sisk eksem­pel. Og mye mer. Det fin­nes en eks­po­sition om Utrecht syk­kel­by på Ham­bur­ger­straat 28, som er gra­tis til­gjen­ne­lig nå.

Dess­ver­re gikk det mes­te av tiden i Utrecht med til å lete etter syk­kel­verk­ste­der m.m. Så jeg fikk ikke sett så vel­dig mye syk­kel­in­fra­struk­tu­ren. Men Utrecht er en by jeg gjer­ne rei­ser til­ba­ke til.

I dag var det om å gjø­re å få fik­set syk­ke­len igjen. Dagen ble på ingen måte noe bed­re av at det reg­net.

Jeg fikk damen i hotell­re­sep­sjo­nen til å fin­ne et syk­kel­verk­sted. Man fin­ner dem på net­tet. Men hvis man ikke er i stand til å søke på og lese søke­re­sul­ta­ter på neder­landsk, fin­ner man ikke mye. Hun ga meg adres­sen til et verk­sted på jern­bane­sta­sjo­nen, og jeg syk­let dit. Joda, det­te kun­ne de fik­se. Kom til­ba­ke om en time.

Sykkelverksted UtrechtJeg spur­te om de had­de klos­ser til sko­ene mine. Det had­de de ikke, og de kun­ne hel­ler ikke si hvor jeg kun­ne få tak i sli­ke. Jeg had­de syk­let dit på mine halvt ubru­ke­li­ge syk­kel­sko, men had­de med et par and­re sko å skif­te til. Jeg vand­ret inn­over i sen­trum. Det reg­net, til dels gans­ke mye. Jeg tenk­te at sports­bu­tik­ker kan­skje had­de det som måt­te reg­nes som syk­kel­sports­ut­styr. Så jeg gikk inn i en Inter­Sport. Men det er ikke sports­bu­tik­ker som sel­ger syk­ler i Neder­land. Jeg ble hen­vist til den i buti­ken som holdt på med syk­ler. I et lite rom, innerst i under­eta­sjen, had­de de noen syk­ler og litt syk­kel­ut­styr. Men ikke de jeg var ute etter. Han kun­ne imid­ler­tid gi meg adres­sen til en butikk han men­te kun­ne ha sli­ke, og jeg vand­ret ut i reg­net igjen. Den butik­ken lå litt i utkant­en av sen­trum, så jeg stakk inn­om fle­re syk­kel­bu­tik­ker under­veis. Det er man­ge av dem. Men ingen had­de det jeg var ute etter.

Mens jeg vand­ret i ret­ning den butik­ken jeg had­de fått opp­gitt, var det mor­somt å se på syk­ler og syk­lis­ter i Utrecht. Men hva gjør vel litt regn? Men ærlig talt: Jeg synes ikke at syk­kel og para­ply er en sær­lig god kom­bi­na­sjon. Det fun­ker kan­skje hvis man syk­ler lang­somt og det ikke blå­ser.

Syklist med paraplyMan kan møte regn på man­ge måter.

Syklist regncape UtrechtJeg har skre­vet tid­li­ge­re at jeg ikke har sett så man­ge av kli­sje­en “dame med kurv”. Men vel­dig man­ge har syk­kel med baga­sje­brett foran, hvor man kan plas­se­re en kurv eller noe annet,

WIMG_7638_DxOMan bør helst se hvor man syk­ler, og ikke være for opp­tatt av SMS, Face­bo­ok, eller hva det nå er den­ne per­sonen ser på på sin tele­fon.

Syklist med mobiltelefon, UtrechtKof­fert? Ikke noe pro­blem så len­ge kof­fer­ten har gode hjul.

Syklist med koffert, UtrechtMed de syk­le­ne vi van­lig­vis bru­ker hos oss, har man ikke len­ger mulig­he­ten til å ha ei jen­te på baga­sje­bret­tet.

WIMG_7648_DxOMan møter ikke bare folk på typis­ke neder­lands­ke bysyk­ler. Man møter sli­ke også, også inne i byen. Men sli­ke syk­ler er dår­lig egnet som bysyk­ler, så man har gode grun­ner til å vel­ge noe annet. Men kan­skje har han lang vei å syk­le til og fra jobb.

WIMG_7652_DxOMor med med to barn på syk­kel. Legg mer­ke til at den­ne syk­ke­len har en støt­te som er så kraf­tig og så bred at syk­ke­len står med to barn på.

Mor med to barn på sykkel, UtrechtEn ikke uvan­lig vari­ant av “kurv”.

WIMG_7663_DxOMor og dat­ter syk­ler i byen. Hvor ofte ser man slikt i f.eks. Oslo? Mor og datter på sykkel,UtrechtGodt for­be­redt på å løse dag­lig­li­vets behov. Jeg så en del med vind­skjerm på syk­le­ne. Det var gjer­ne de som had­de et barne­sete foran. Jeg har man­ge gan­ger tenkt at barne­sete foran må være bed­re enn barne­sete bak. Det må være gans­ke kje­de­lig for barn å ba se inn i en bred vok­sen­rygg. Ikke kan man snak­ke sam­men hel­ler, når man sit­ter bak der. Hun her var for­be­redt på det mes­te, men barne­sete og vind­skjerm foran, barne­sete bak, baga­sje­brett med en kas­se foran og kløv­ves­ker bak.

WIMG_7670_DxO

Det er syk­ler par­kert over alt. Når jeg ser slikt, da ten­ker jeg: Hvis det­te had­de vært biler, da had­de man vir­ke­lig hatt et par­ke­rings­pro­blem.

WIMG_7620_DxOJeg fikk dess­ver­re ikke sett den nye, innen­dørs par­ke­rin­gen på jern­bane­sta­sjo­nen. Men et av par­ke­rings­an­leg­ge­ne uten­for ser slik ut.

Sykkelparkering, UtrechtNoen typis­ke bytte­dyr, som f.eks. gnu­er, har et salgs kol­lek­tivt over­le­vel­ses­instinkt. Når de opp­trer i sto­re flok­ker, vil i alle fall flok­ken over­le­ve og kun­ne føre arten vide­re, selv om enkel­te blir tatt av rov­dyr. Jeg tenk­te på dem da jeg så noen av dis­se sto­re par­ke­rings­an­leg­ge­ne. Når det er så man­ge par­ker­te syk­ler er det risi­ko for at noen kan bli stjå­let. Men risi­ko­en for at det skal være akku­rat min, er gans­ke liten — så len­ge man ikke har en syk­kel som skil­ler seg ut som spe­si­elt attrak­tiv.

Og igjen: Tenk om det­te had­de vært biler. Da had­de man vir­ke­lig hatt et par­ke­rings­pro­blem. Det­te er et par­ke­rings­hus for biler, liten uten­for sen­trum i Utrecht. Jeg var ikke inne i det­te par­ke­rings­hu­set. Det er stort, det er stygt (som par­ke­rings­hus all­tid er), og det er nep­pe plass til så vel­dig man­ge biler. Bil er et sær­de­les plass­kre­ven­de trans­port­mid­del. Det er ille hvor mye plass sam­fun­net har satt av til bilen, både til plass­kre­ven­de vei­er og til par­ke­ring. Syk­kel er langt mer plass­ef­fek­tivt.

WIMG_7702_DxOÅpnin­gen på årets Tour de Fran­ce var i Utrecht, og det var åpen­bart min­ner de vil­le ta vare på.

TdF hus, UtrechtTdF gatemarkering, UtrechtTil slutt kom jeg til den butik­ken jeg had­de fått adres­sen til. Ikke noe pro­blem. Man­nen i butik­ken var litt over­ras­ket da jeg for­tal­te hvor vans­ke­lig det had­de vært å få tak i dis­se. Det er da helt stan­dard, men­te han.

Det reg­net fort­satt. Jeg tenk­te å ta en buss til­ba­ke til jern­bane­sta­sjo­nen, og spur­te man­nen i butik­ken om bus­se­ne. “It’s a mess”, var hans svar. Det jeg var inter­es­sert i å vite var om man kjøp­te bil­let­ter på bus­sen, eller om man måt­te kjø­pe dem et annet sted, even­tu­elt hvor. Men en mann i en syk­kel­bu­tikk er ikke rett per­son å spør­re om bus­ser. Jeg bru­ker dem ald­ri, kun­ne han for­tel­le. Alle had­de et kort som gjaldt på bus­sen, og som visst­nok kun­ne bru­kes i hele Neder­land. Men hvor jeg kun­ne få tak i noen slikt, det viss­te han ikke. Så det ble å gå til­ba­ke. Hel­dig­vis had­de været let­tet noe.

Da jeg kom for å hen­te syk­ke­len, sa de at de ikke kun­ne fik­se det. De mang­let nød­ven­dig verk­tøy for å ta av gir­kas­set­ten. Det syn­tes jeg var gans­ke dår­lig. Dels bur­de de ha det, dels bur­de de ha sagt det da jeg lever­te syk­ke­len. Det var alt­så ikke helt sant, som det sto på pla­ka­ten uten­for at de utfør­te alle typer repa­ra­sjo­ner.

Før jeg ja la i vei på leting etter nytt verk­sted, skif­tet jeg klos­ser på sko­ene, med et av mine med­brak­te multi­ver­tøy.

Nye skoklosserMan skal skif­te dem når det gule er slitt bort, står det. Jeg hen­ter inn igjen et “før” bil­de før det­te “etter” bil­de. Det var på høy tid å skif­te dem ut.

Sykkelsko med utslitt klossDet var bare å lete etter et nytt verk­sted. Jeg syk­let først ned til han som had­de sko­klos­ser. Jo, han tok repar­sjo­ner. Men han had­de så mye å gjø­re at han ikke kun­ne gjø­re det før til nes­te dag. Så jeg dro vide­re til et verk­sted som han anbe­fal­te. Det vis­te seg å være et annet verk­sted i den sam­me kje­den som det førs­te jeg had­de vært inn­om. Klok av ska­de, for­sik­ret jeg meg om at de had­de nød­ven­dig verk­tøy. Det kun­ne han bekref­te. Kom til­ba­ke om en time. Jeg sen­der mel­ding når syk­ke­len er fer­dig.

Jeg fant også den­ne butik­ken som er et lite para­dis for gam­le gut­ter som ald­ri blir for sto­re til å leke med elekt­risk tog. At de had­de en syk­kel over døren, gjor­de meg ikke mind­re nys­gjer­rig. Jeg måt­te selv­sagt ta en tur inn. Men jeg kjøp­te ikke noe. (Ja, jeg har elekt­risk tog. Men det er stort sett ned­pak­ket. Jeg har ikke plass til å ha det stå­en­de frem­me.)

Märklinbutikk, UtrechtDet var gått en tid over utsjek­kings­tid på hotel­let. Jeg had­de sagt fra til damen i resep­sjo­nen at jeg kan­skje ikke vil­le rek­ke til­ba­ke til kl. 12, som var utsjek­kings­ti­den. Hun for­sik­ret meg om at det ikke var noe pro­blem.. Jeg tok en taxi til­ba­ke ti hotel­let, for at det ikke skul­le bli alt­for sent. Det var ikke noe pro­blem, bort­sett fra at nøk­kel­kor­tet mitt ikke len­ger fun­ger­te. Man damen i resep­sjo­nen laget et nytt til meg. Jeg pak­ket og tok baga­sjen ned i resep­sjo­nen, og fikk satt den i baga­sje­rom­met — egent­lig et møte­rom som var omdis­po­nert til for­må­let.

Mens jeg ven­tet på at det igjen skul­le bli tid for å hen­te syk­ke­len, gikk jeg på leting etter en geocache, ikke så langt fra hotel­let. Cachen var skjult på den­ne bro­en.

Bro UtrechtEn “spoi­ler” er i geocaching et bli­de av selve cachen, som gjør det let­te­re å fin­ne den. Det er geocache­re selv som leg­ger ut cacher, som blir pub­li­sert på net­tet, etter å ha blitt god­kjent av en reviewer. Noen vel­ger å pub­li­se­re spoi­ler, and­re ikke. Om det skal være spoi­ler eller ikke, får være opp til cache­ei­er. Så jeg leg­ger ikke ut detal­jer­te bil­der av and­res cacher eller deres plas­se­ring. Om det skal være spoi­ler, det får være opp til cache­ei­er. Så ingen bil­der av selve cachen.

Bro­en vis­te seg å være et stjerne­ek­sem­pel på god syk­kel­in­fra­struk­tur. Det var toveis syk­kel­vei med for­tau på beg­ge sider.

Bro, Utrecht, sykkelveiAkku­rat på den­ne bro­en er det ikke kri­tisk at det er syk­kel­vei på beg­ge sider, da det nep­pe er man­ge som skal krys­se fra den ene siden av bro­en til den and­re, midt på. Men langs sterkt tra­fik­ker­te vei­er, og ikke minst der det er motor­vei, bør stan­dar­den være tosi­dig syk­kel­vei på beg­ge sider. Syk­kel­vei på den ene siden har begren­set nyt­te hvis man fak­tisk skal på den and­re siden av en vei som det er svært vans­ke­lig å krys­se, og langt mel­lom krys­sings­mu­lig­he­te­ne, og man må fort­set­te på en side hvor det ikke er noen til­rette­leg­ging. Det gjør at syk­kel­ru­te­ne blir mye len­ger enn nød­ven­dig. Gi den kor­tes­te vei­en til syk­lis­te­ne, og send bilis­te­ne ut på omvei­er. I alt for stor grad gjør man dess­ver­re det mot­sat­te: Man inves­te­rer mas­se for at bilis­te­ne skal spa­re noen få minut­ter, og sen­der syk­lis­ter ut på lan­ge omvei­er.

Jeg fant cachen. Jeg gikk til­ba­ke til hotel­let, og ga damen i resep­sjo­nen en liten inn­fø­ring i geocaching. Hun vir­ket inter­es­sert, og skul­le se mer på det når hun kom hjem. Hun kun­ne ikke bru­ke PCen i resep­sjo­nen til å gjø­re slikt. Ellers snak­ket vi om lik­he­ter og ulik­he­ter i språk, sær­lig lik­he­ter mel­lom neder­landsk og norsk. For en nord­mann er det ikke sær­lig vans­ke­lig å for­stå hva det­te skil­tet sier, selv om man i utgangs­punk­tet ikke kan neder­landsk.

WIMG_7703_DxODa tiden begyn­te å nær­me seg det tids­punkt da syk­ke­len skul­le være fer­dig, fikk jeg damen i resep­sjo­nen til å bestil­le en taxi. Jeg tok med all baga­sjen til syk­kel­verk­ste­det. Han som had­de fik­set syk­ke­len sa at han had­de gått over hju­let, og at det var gans­ke man­ge løse eiker, og da var risi­ko­en stor for at noen vil­le brek­ke igjen. Han had­de stram­met dem, sa han. Og men­te at jeg nå ikke vil­le få mer pro­ble­mer med det. Han fikk nes­ten rett. Det røk en eike til, men det var da jeg had­de bare noen kilo­me­ter igjen til Kiel, og da var det bare å syk­le tid og få det fik­set etter at jeg kom hjem. Jeg tenk­te, med en ikke helt blid følel­se, på at jeg fak­tisk had­de bedt verk­ste­det i Bre­da ta en gene­rell sjekk på syk­ke­len, og hadde­be­talt dem for det. De bur­de ha opp­da­get og fik­set det­te. Dess­uten bør det vel være stan­dard å gå over slikt når man skif­ter en bruk­ket eike. Og jeg må lære meg litt mer om syk­kel­ved­li­ke­hold, sjek­ke eike­ne og stram­me dem av og til om jeg igjen drar på lang­tur. Jeg pak­ket syk­ke­len der, og syk­let til jern­bane­sta­sjo­nen. Assen nes­te.

Den­ne gan­gen had­de jeg lært at jeg måt­te ha bil­lett til syk­ke­len. Det gikk helt fint å få syk­ke­len med på toget. NSB har mye å lære her.

20150804155237_IMG_7726Det var noen slags fes­ter i veg­gen, og jeg bruk­te en baga­sje­stropp til å hol­de syk­ke­len på plass.

WIMG_7729_DxOJeg har i etter­tid kom­met til at det nær­mest var en slags panikk­re­ak­sjon å ta toget med en gang. Jeg bur­de ha ven­tet, og syk­let mer i Neder­land, og hel­ler tatt toget f.eks. fra Gro­nin­gen til Bre­men. Men det er for sent å gjø­re noe med det nå.

På jern­bane­sta­sjo­nen i Assen var det også par­kert man­ge syk­ler. Jeg tenk­te på nytt: Hva om det­te had­de vært biler? Da had­de man vir­ke­lig hatt et par­ke­rings­pro­blem, og man måt­te ha hatt et mye stør­re og dyre­re par­ke­rings­an­legg.

Sykkelparkering, AssenJeg syk­let inn til sen­trum, og rakk å kom­me meg inn på turist­in­for­ma­sjo­nen i det den var i ferd med å sten­ge. En venn­lig dame for­tal­te meg om hvil­ke hotel­ler som fan­tes, og bestil­te rom for meg på det som lå mest sen­tralt, og jeg kjøp­te syk­kel­kart over nord­re Neder­land. Jeg liker å bo i sen­trum, og hel­ler syk­le, ta buss, trikk eller noe annet ut til sever­dig­he­ter uten­for sen­trum, hel­ler enn å måt­te rei­se på den måten inn til sen­trum. I turist­in­for­ma­sjo­nen had­de de pak­ker med øl fra bryg­ge­ri­et Maal­lust. Jeg spur­te om det var et lokalt bryg­ge­ri, noe som hun bekref­tet. Det lig­ger i Veen­huizen, litt øst for Assen. Jeg måt­te tes­te det­te ølet på en nær­lig­gen­de bar/restaurant, fak­tisk på hotel­let jeg bod­de på. Etter bare små­tu­rer i Utrecht og en tog­tur, kan jeg vel ikke si at det var sterkt behov for en resti­tu­sjons­drikk. Men det smak­te godt like­vel.

Maallust blond, øl

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer

 

ReTour de France. Paris ‑Kiel. Etappe 8: Breda — Tilburg, Utrecht

Man­dag 3. august 2015. Syk­let dis­tan­se i dag: 46,1 km. For den syk­le­de delen av ruten, se Stra­va. Sam­let syk­ling så langt: 779,6.

Jeg had­de ambi­sjo­ner om å syk­le til Utrecht, gjø­re en stopp der, og så syk­le et styk­ke vide­re. Jeg had­de fak­tisk sett ut Zwol­le som et mulig mål for dagen, Tine­ke, i full­sten­dig utvi­ten­het om at det er byen du kom­mer fra, og at den er kåret til Neder­lands bes­te syk­kel­by. Den lå bare i til­syne­la­ten­de pas­se avstand på vei­en mot Gro­nin­gen. Men slik skul­le det ikke gå.

Da jeg hen­tet syk­ke­len ut av lager­rom­met hvor den var par­kert, hør­te jeg en ulyd i syk­ke­len. Uly­den vis­te seg å kom­me fra en bruk­ket eike i bak­hju­let. Det kan man ikke syk­le med. Det gir litt kast i hju­let, og fort­set­ter man med det­te uten å repa­re­re det, blir ska­den fort ver­re. Jeg spur­te den meget hjelp­som­me damen i resep­sjo­nen om det var et syk­kel­verk­sted i nær­he­ten. Hun for­klar­te vei­en til ett, og mar­ker­te det på kar­tet. Mye er stengt på man­da­ger i Neder­land, eller åpner sent. Det­te var hel­dig­vis åpent fra mor­ge­nen på man­dag, noe damen også sjek­ket.

Breda sykkelverksted Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce. Paris ‑Kiel. Etap­pe 8: Bre­da — Til­burg, Utrecht

ReTour de France. Paris –Kiel. Etappe 7: Antwerpen — Breda

Søn­dag 2. august 2015. Syk­let dis­tan­se i dag: 90,3 km. Sam­let syk­ling så langt: 733,5 km. Hele ruten på Stra­va.

Det ble en litt sen start. Først måt­te jeg bort til Ibis-hotel­let for å hen­te syk­ke­len. Ikke at det var så langt, men jeg vel­ger nok ikke Mercu­re i Ant­wer­pen en annen gang. Litt klo­ke­re, og etter kla­re instruk­ser hjem­me­fra, måt­te jeg sør­ge for å få litt nød­pro­vi­ant, sånn for sik­ker­hets skyld. Det­te var søn­dag. Jeg had­de sett en Carre­four Express som had­de åpent fra klok­ken 10 på søn­da­ger. Jeg dro inn­om der og kjøp­te en pak­ke kjeks, og et par pak­ker nøt­ter. I til­legg kjøp­te jeg tann­pas­ta, som jeg var i ferd med å gå tom for.

Ant­wer­pen ble på Copen­ha­ge­nize Index for 2015 ran­gert som den 9. bes­te sykkel(stor)byen i ver­den. Det­te er noe av det de skri­ver:

The best lar­ge city in Bel­gi­um for cycling, Antwerp has a firm grip on the Top 20 index, even though they’ve slip­ped two places in 2015. The posi­ti­ve poli­tics that came out of City Hall sin­ce the last Index in 2013 have dried up with the last election. The­re is actual­ly talk from the cur­rent poli­ti­ci­ans about how to get more cars into the city cent­re. Serious­ly. In 2015. Cle­ar influ­en­ces from across the bor­der in The Nether­lands have given the city an impres­si­ve modal share for bicy­c­les and the bicy­cle as trans­port is embraced by all ages and wages. The­re are amp­le par­king faci­lities around the city and the tra­in sta­tion par­king remains one of the best in Euro­pe. The citizens have excel­lent opport­u­nities to use bike share sys­tems, as well. Smal­ler cities, like Ghent, were not ran­ked but as far as lar­ger cities go, Antwerp deser­ves its ran­king as one of the best cities in the world.”

Nå syk­let ikke jeg så vel­dig mye rundt i Ant­wer­pen. Det var stort sett syk­kel­felt de fles­te ste­der. Syk­kel­par­ke­rin­gen prøv­de jeg ikke sær­lig mye, og ikke den ved jern­bane­sta­sjo­ne­ne. De vei­ene jeg syk­let inn og ut, var bra. Men så vel­dig impo­nert var jeg strengt tatt ikke. Bysyk­le­ne ser ut til å være av sam­men type som de vi har i Oslo.

WIMG_7471_DxO Con­ti­nue read­ing ReTour de Fran­ce. Paris –Kiel. Etap­pe 7: Ant­wer­pen — Bre­da