ReTour de France — midtveisevaluering

I alle fall i aka­de­mia er “midt­veise­va­lu­e­ring” et vel­kjent begrep. Man tar en gjen­nom­gang når man er omtrent halv­veis. Det har man nok gjer­ne eva­lu­e­rin­gen når omtrent halve tiden er brukt opp. Det er vans­ke­li­ge­re å måle hvor langt man egent­lig har kom­met.

Jeg befin­ner meg nå i Utrecht, og har kom­met omtrent halv­veis.  Jeg har brukt 8 dager så langt, hvil­ket betyr at jeg lig­ger ca en dag bak skje­ma­et for å rek­ke båten hjem.

Pla­nen var å ta med litt fra hver av etap­pe­ne i den­ne midt­veise­va­lu­e­rin­gen. Men det ble alt for mye. Jeg har i ste­det valgt å skri­ve en beskri­vel­se av hver etap­pe. Jeg er slett ikke halv­fer­dig med det. Slikt tar tid. Selv om jeg har godt til å ten­ke og grub­le over ide­er, er det ikke muig å skri­ve det­te mens jeg syk­ler. Det mes­te av tiden går i prak­sis med til syk­ling, soving og spi­sing. Men de kom­mer, noen kan­skje først etter at jeg har kom­met hjem. Og det er hel­ler ikke sik­kert at de kom­mer kro­no­lo­gisk.

Min syk­kel er en Can­non­da­le CAADX Rival disk cyclocross. Den er noe modi­fi­sert. Van­lig­vis kom­mer CX-syk­ler med en 36/46 krank. Jeg fikk skif­tet min til en van­lig kom­paktkrank med 34/50. Jeg fikk også skif­tet kas­set­ten fra 11/28 til 11/32. Dis­se modi­fi­ka­sjo­ne­ne gjør at jeg har både lave­re og høy­ere gir enn med stan­dard CX-opp­sett. Den er selv­sagt også utstyrt med skjer­mer og baga­sje­brett.

Jeg har utstyrt min syk­kel med lande­veis­pe­da­ler, fra Shi­mano 105-grup­pen.  Jeg har ven­net meg til å bru­ke klikk­pe­da­ler, og kun­ne ikke ten­ke meg å syk­le langt uten. På mine syk­ler til dag­lig bruk har jeg kom­bi­na­sjons­pe­da­ler, både for syk­kel­sko og van­li­ge sko. Bort­sett fra på Brompton. Jeg synes ikke den kler klikk­pe­da­ler, dess­uten tvi­ler jeg på at det fin­nes sli­ke peda­ler til den. Når jeg skal syk­le langt, fore­trek­ker jeg lande­veis­pe­da­ler. Klos­sen under for­de­ler tryk­ket over en stør­re del av foten, sam­men­lig­net med off-road peda­ler. Jeg synes jeg blir mer øm/sliten under selve fot­bal­len om jeg syk­ler langt med off-road peda­ler, sam­men­lig­net med lande­veis­pe­da­ler.

Men lande­veis­pe­da­ler for­ut­set­ter at man har syk­kel­sko av en type som er helt ueg­net til å gå med. Til off-raod peda­ler har jeg noen par sko som også er OK å gå med. Det går også ras­ke­re å klik­ke inn i off-road peda­ler enn i lande­veis­pe­da­ler, i alle fall for meg. Jeg synes ikke jeg har ordent­lig kon­troll før beg­ge sko­ene er klik­ket inn i peda­le­ne. I bytra­fikk, med mye start og stopp, er lande­veis­pe­da­ler lite egnet. Dess­uten kan man ikke gå noe sted med sko til dis­se. Der­for blir syk­ke­len lite egnet til å ta seg rundt lokalt, der man måt­te vel­ge å over­nat­te. Da må man i alle fall ha med seg et par and­re sko å skif­te til.

En tungt las­tet syk­kel opp­fø­rer seg anner­le­des enn en syk­kel uten last. Det er selv­sagt tyng­re å syk­le opp bak­ker. Da er jeg glad for at jeg fikk giret modi­fi­sert, slik at jeg har et lavt gir jeg kan bru­ke for å syk­le opp sei­ge, men egent­lig ikke så brat­te bak­ker på lavt gir i lavt tem­po. Men først og fremst mer­kes at balan­sen er en annen. Det tar litt mer tid å få syk­ke­len i balan­se ved start, og alle beve­gel­ser blir tre­ge­re — slik at det tar litt mer tid å ta inn en liten sleng, osv. Det bidrar også til å gjø­re syk­ling i bytra­fikk til en litt stør­re utford­ring.

Jeg mener å mer­ke at for­men har blitt litt bed­re i løpet av den uken jeg har syk­let. Sam­ti­dig begyn­ner jeg å bli litt sli­ten. Det tar len­ger tid å kom­me ordent­lig i gang. Jeg er omtrent som et gam­melt damp­lo­ko­mo­tiv. Det tar tid å kom­me opp i marsj­fart og få stiv­he­ten etter gårs­da­gens etap­pe ut av bei­na. Men når jeg først har kom­met opp i marsj­fart, går det gans­ke greit unna. Jeg mener at jeg nå hol­der marsj­far­ten på lave­re puls enn tid­li­ge­re, uten at jeg har gått inn og sjek­ket tal­le­ne. Men jeg har lite å trå til med for å aksel­le­re­re eller kom­me opp sei­ge bak­ker. Det skal lite til før jeg kjen­ner en tendens til å stiv­ne litt.

Jeg har pas­set på å smø­re meg med det som Dag Otto Lau­rit­zen kal­te balle­krem, og som Johan Kag­ge­stad kal­te rumpe­krem. Egent­lig heter det Cha­mois. Det er en krem som proff­syk­lis­ter og and­re som syk­ler langt smø­rer på utsat­te ste­der for å fore­byg­ge gnag­sår. Jeg kan ikke si om det vir­ke­lig hjel­per. Men etter døyt 700 kilo­me­ter har jeg i alle fall ikke fått gnag­sår. Jeg har også smurt med sol­krem på sol­rike dager (som det har vært lit­te fær­re av enn jeg kun­ne øns­ke meg). Jeg har til nå stort sett valgt å syk­le uten hans­ker. Men jeg begyn­ner å bli litt sår inne i hen­de­ne, så nå kom­mer jeg til å bru­ke hans­ker i noen dager.

For å frak­te syk­ke­len på fly, tog hvor man ikke kan ta med syk­kel, m.m. har gjen en Ground Effect Tar­dis syk­kel­bag. Noe jeg liker med den, frem­for and­re jeg så på, er at den er vel­dig kom­pakt. Selve bagen vei­er ca 1,8 kg, og den lar seg pak­ke ned til noe som blir omtrent som en pak­ke med 500 ark til en skriver/kopimaskin. Som for de fles­te syk­kel­ba­ger, for­ut­set­ter den at man tar av hju­le­ne og sty­ret. Men ingen bager er laget for at man også har skjer­mer og baga­sje­brett. Det må også demon­te­res, og de skjer­mer man gjer­ne set­ter på syk­ler er stort sett lages for å set­tes på, og så bli der. De er ikke for å ta av og på.

Frans­ke jern­ba­ner har begynt å til­la­te at man har med syk­ler på TGV-tog, mot å beta­le 5€ eks­tra. Men ikke på alle lin­jer, og dess­ver­re ikke på den jeg reis­te med (Montpel­li­er — Paris). Så jeg måt­te demon­te­re syk­ke­len og pak­ke den ned, og så set­te den sam­men på Gare de Lyon da jeg ankom Paris. Men jeg send­te den hjem med pos­ten. Jeg har ikke bruk for den mer på turen, så det er greit å fri­gjø­re plas­sen og bli kvitt vek­ten.

Jeg har selv­føl­ge­lig også et utvalgt verk­tøy, eks­tra slan­ge m.m.

Man kan all­tids plan­leg­ge bed­re. Jeg gjor­de bare e løst anslag over hvor lang tid jeg vil­le tren­ge, og kom til at 14 dager må være pas­sen­de. Det had­de det nok også vært, om jeg ikke had­de rotet meg litt bort eller hatt tek­nis­ke pro­ble­mer under veis. Men slikt må man på den annen side reg­ne med.

Når man syk­ler bør man pak­ke lett. Men det blir tungt nok like­vel. Men det blir enn tungt nok like­vel. Jeg star­tet med å se fina­len i Tour de Fran­ce i Paris, og var også litt utstyrt for det. Det betød at for å ta bil­der der, had­de jeg med en 70–200/2.8 telezoom. Den vei­er en god del. Jeg bruk­te den gans­ke mye i Paris. Men siden har den i prak­sis bare lig­get som bal­last i en av syk­kel­ves­ke­ne, Er det noe man ikke tren­ger på syk­kel­tur, er det bal­last.

Jeg har baga­sjen min for­delt på to van­li­ge syk­kel­ves­ker (Ortlieb Bakc Rol­ler Clas­sic), en bag som står oppå baga­sje­bret­tet og en styr­bag — i til­legg til det jeg har i lom­me­ne på syk­kel­trøy­en.

På begyn­nel­sen av turen had­de jeg mitt speil­re­fleks­ka­me­ra i styre­ve­s­ken. Men det ble for tungt. Er det for mye tyng­de på sty­ret, går det ut over balan­sen. I prak­sis har jeg ikke brukt det­te kame­ra­et mye. De fles­te bil­de­ne som er tatt under­veis, er tatt med mitt Olym­pus TG3 kame­ra. Det er ette rmin mening et utmer­ket syk­kel­ka­me­ra. Det er vann­tett, tåler mye, og går akku­rat ned i lom­men på en syk­kel­trøye, og det har GPS. Min hoved­inn­ven­ding mot kame­ra­et er at det ikke tar bil­det i RAW-for­mat. Men nå har det kom­met en ny modell, TG4, som også tar bil­der i RAW-for­mat, ellers vir­ker den gans­ke iden­tisk med TG3. Jeg har tatt fram speil­re­fleks­ka­me­ra­et når syk­ke­len er par­kert, og jeg skal ut og se på det ste­det jeg er.

Dagsetap­pe­ne til nå har variert mel­lom ca 46 og ca 139 km. En gang har jeg rotet meg bort, og en etap­pe har blitt avbrutt på grunn av meka­nis­ke pro­ble­mer. Ver­den er ikke som på TV: Det er ikke bare å løf­te opp hån­den, og så kom­mer noen løpen­de for å skif­te et hjul, even­tu­elt med en ny syk­kel.

Jeg har sat­set på nymo­tens, elekt­ro­nisk navi­ga­sjon. Rute­ne har jeg laget ved hjelp av Stra­va, og har las­tet dem opp på min syk­kel-GPS, en Gar­min Edge 800. Det vil si, det vis­te seg at jeg had­de las­tet opp alle, unn­tatt en. Det var den dagen jeg rotet meg bort. Man kom­mer ikke bort fra at van­li­ge kart gir bed­re over­sikt. Jeg kan se på digi­ta­le kart på mitt nett­brett. Digi­ta­le kart har den for­del at de viser hvor man er på kar­tet. Men dis­se er avhen­gig av strøm og nett­for­bin­del­se.

Den moder­ne rei­sen­de drar meg seg vel­dig mye som skal lades. Her er mine dings­er som er avhen­gig av lading:

  • To tele­fo­ner (en fransk og en norsk). Den frans­ke har jeg ikke brukt etter at jeg for­lot Frank­ri­ke.
  • Et nett­brett.
  • To kaera­er
  • En syk­kel-GPS
  • En Gar­min Vivoa­c­ti­ve “smart­klok­ke”.

Jeg har i til­legg to eks­tra bat­te­ri­er som kan bru­kes til å lade opp USB-enhe­ter. Et jeg had­de kjøpt, glem­te jeg i vår lei­lig­het i Syd-Frank­ri­ke da jeg dro. Så jeg kjøp­te et nytt i Paris. Etter at det også var tomt for strøm da jeg rotet meg bort mel­lom Gent og Ant­wer­pen, kjøp­te jeg et til. Jeg har alt­så med to på turen.

Som alle som har reist noe, vet: Det er all­tid for få stikkon­tak­ter på hotel­ler. Jeg har der­for med en reise­rigg, som består av en for­gre­nings­kon­takt (pad­de) med fem stikkon­tak­ter, samt fire dob­le USB-lade­re. Sjekk at ikke lade­re er lag­te slik at de ikke blok­ke­rer noen av kon­tak­te­ne.

Til alt som har løse bat­te­ri­er, som mine to kame­ra­er, har jeg all­tid med eks­tra bat­te­ri. Min Canon EOS 6D kre­ver egen lader, og kan ikke lades via USB. Min Olym­pus kan lades via USB. Men jeg vil all­tid ha lade­de bat­te­ri­er i reser­ve. Ellers går de all­tid tom for strøm på vel­dig uguns­ti­ge tids­punkt. Alt det­te er prak­tisk, men leg­ger til vek­ten. Min reise­rigg ser slik ut (rei­ser man til f.eks. UK eller USA er en slik for­gre­nings­kon­takt et must, slik at man kla­rer seg med et adap­ter til avvi­ken­de stan­dard for stikkon­tak­ter).

20150726095546_IMG_6555

Jeg er litt for­sin­ket etter å ha rotet meg bort en dag, samt av å ha hatt to eike­brudd, med tids­tap for å få det­te repa­ert. Nå må jeg igjen få erstat­tet en bruk­ket eike. For å hen­te inn for­sin­kel­sen, er pla­nen i dag å ta toget fra Utrecht til Assen. Da går jeg dess­ver­re glipp av mye jeg gjer­ne vill ha sett i Neder­land, men jeg får hel­ler kom­me til­ba­ke hit på en annen syk­kel­tur.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer

 

Print Friendly, PDF & Email