ReTour de France — midtveisevaluering

I alle fall i akademia er “midtveisevaluering” et velkjent begrep. Man tar en gjennomgang når man er omtrent halvveis. Det har man nok gjerne evalueringen når omtrent halve tiden er brukt opp. Det er vanskeligere å måle hvor langt man egentlig har kommet.

Jeg befinner meg nå i Utrecht, og har kommet omtrent halvveis.  Jeg har brukt 8 dager så langt, hvilket betyr at jeg ligger ca en dag bak skjemaet for å rekke båten hjem.

Planen var å ta med litt fra hver av etappene i denne midtveisevalueringen. Men det ble alt for mye. Jeg har i stedet valgt å skrive en beskrivelse av hver etappe. Jeg er slett ikke halvferdig med det. Slikt tar tid. Selv om jeg har godt til å tenke og gruble over ideer, er det ikke muig å skrive dette mens jeg sykler. Det meste av tiden går i praksis med til sykling, soving og spising. Men de kommer, noen kanskje først etter at jeg har kommet hjem. Og det er heller ikke sikkert at de kommer kronologisk.

Min sykkel er en Cannondale CAADX Rival disk cyclocross. Den er noe modifisert. Vanligvis kommer CX-sykler med en 36/46 krank. Jeg fikk skiftet min til en vanlig kompaktkrank med 34/50. Jeg fikk også skiftet kassetten fra 11/28 til 11/32. Disse modifikasjonene gjør at jeg har både lavere og høyere gir enn med standard CX-oppsett. Den er selvsagt også utstyrt med skjermer og bagasjebrett.

Jeg har utstyrt min sykkel med landeveispedaler, fra Shimano 105-gruppen.  Jeg har vennet meg til å bruke klikkpedaler, og kunne ikke tenke meg å sykle langt uten. På mine sykler til daglig bruk har jeg kombinasjonspedaler, både for sykkelsko og vanlige sko. Bortsett fra på Brompton. Jeg synes ikke den kler klikkpedaler, dessuten tviler jeg på at det finnes slike pedaler til den. Når jeg skal sykle langt, foretrekker jeg landeveispedaler. Klossen under fordeler trykket over en større del av foten, sammenlignet med off-road pedaler. Jeg synes jeg blir mer øm/sliten under selve fotballen om jeg sykler langt med off-road pedaler, sammenlignet med landeveispedaler.

Men landeveispedaler forutsetter at man har sykkelsko av en type som er helt uegnet til å gå med. Til off-raod pedaler har jeg noen par sko som også er OK å gå med. Det går også raskere å klikke inn i off-road pedaler enn i landeveispedaler, i alle fall for meg. Jeg synes ikke jeg har ordentlig kontroll før begge skoene er klikket inn i pedalene. I bytrafikk, med mye start og stopp, er landeveispedaler lite egnet. Dessuten kan man ikke gå noe sted med sko til disse. Derfor blir sykkelen lite egnet til å ta seg rundt lokalt, der man måtte velge å overnatte. Da må man i alle fall ha med seg et par andre sko å skifte til.

En tungt lastet sykkel oppfører seg annerledes enn en sykkel uten last. Det er selvsagt tyngre å sykle opp bakker. Da er jeg glad for at jeg fikk giret modifisert, slik at jeg har et lavt gir jeg kan bruke for å sykle opp seige, men egentlig ikke så bratte bakker på lavt gir i lavt tempo. Men først og fremst merkes at balansen er en annen. Det tar litt mer tid å få sykkelen i balanse ved start, og alle bevegelser blir tregere — slik at det tar litt mer tid å ta inn en liten sleng, osv. Det bidrar også til å gjøre sykling i bytrafikk til en litt større utfordring.

Jeg mener å merke at formen har blitt litt bedre i løpet av den uken jeg har syklet. Samtidig begynner jeg å bli litt sliten. Det tar lenger tid å komme ordentlig i gang. Jeg er omtrent som et gammelt damplokomotiv. Det tar tid å komme opp i marsjfart og få stivheten etter gårsdagens etappe ut av beina. Men når jeg først har kommet opp i marsjfart, går det ganske greit unna. Jeg mener at jeg nå holder marsjfarten på lavere puls enn tidligere, uten at jeg har gått inn og sjekket tallene. Men jeg har lite å trå til med for å aksellerere eller komme opp seige bakker. Det skal lite til før jeg kjenner en tendens til å stivne litt.

Jeg har passet på å smøre meg med det som Dag Otto Lauritzen kalte ballekrem, og som Johan Kaggestad kalte rumpekrem. Egentlig heter det Chamois. Det er en krem som proffsyklister og andre som sykler langt smører på utsatte steder for å forebygge gnagsår. Jeg kan ikke si om det virkelig hjelper. Men etter døyt 700 kilometer har jeg i alle fall ikke fått gnagsår. Jeg har også smurt med solkrem på solrike dager (som det har vært litte færre av enn jeg kunne ønske meg). Jeg har til nå stort sett valgt å sykle uten hansker. Men jeg begynner å bli litt sår inne i hendene, så nå kommer jeg til å bruke hansker i noen dager.

For å frakte sykkelen på fly, tog hvor man ikke kan ta med sykkel, m.m. har gjen en Ground Effect Tardis sykkelbag. Noe jeg liker med den, fremfor andre jeg så på, er at den er veldig kompakt. Selve bagen veier ca 1,8 kg, og den lar seg pakke ned til noe som blir omtrent som en pakke med 500 ark til en skriver/kopimaskin. Som for de fleste sykkelbager, forutsetter den at man tar av hjulene og styret. Men ingen bager er laget for at man også har skjermer og bagasjebrett. Det må også demonteres, og de skjermer man gjerne setter på sykler er stort sett lages for å settes på, og så bli der. De er ikke for å ta av og på.

Franske jernbaner har begynt å tillate at man har med sykler på TGV-tog, mot å betale 5€ ekstra. Men ikke på alle linjer, og dessverre ikke på den jeg reiste med (Montpellier – Paris). Så jeg måtte demontere sykkelen og pakke den ned, og så sette den sammen på Gare de Lyon da jeg ankom Paris. Men jeg sendte den hjem med posten. Jeg har ikke bruk for den mer på turen, så det er greit å frigjøre plassen og bli kvitt vekten.

Jeg har selvfølgelig også et utvalgt verktøy, ekstra slange m.m.

Man kan alltids planlegge bedre. Jeg gjorde bare e løst anslag over hvor lang tid jeg ville trenge, og kom til at 14 dager må være passende. Det hadde det nok også vært, om jeg ikke hadde rotet meg litt bort eller hatt tekniske problemer under veis. Men slikt må man på den annen side regne med.

Når man sykler bør man pakke lett. Men det blir tungt nok likevel. Men det blir enn tungt nok likevel. Jeg startet med å se finalen i Tour de France i Paris, og var også litt utstyrt for det. Det betød at for å ta bilder der, hadde jeg med en 70-200/2.8 telezoom. Den veier en god del. Jeg brukte den ganske mye i Paris. Men siden har den i praksis bare ligget som ballast i en av sykkelveskene, Er det noe man ikke trenger på sykkeltur, er det ballast.

Jeg har bagasjen min fordelt på to vanlige sykkelvesker (Ortlieb Bakc Roller Classic), en bag som står oppå bagasjebrettet og en styrbag — i tillegg til det jeg har i lommene på sykkeltrøyen.

På begynnelsen av turen hadde jeg mitt speilreflekskamera i styrevesken. Men det ble for tungt. Er det for mye tyngde på styret, går det ut over balansen. I praksis har jeg ikke brukt dette kameraet mye. De fleste bildene som er tatt underveis, er tatt med mitt Olympus TG3 kamera. Det er ette rmin mening et utmerket sykkelkamera. Det er vanntett, tåler mye, og går akkurat ned i lommen på en sykkeltrøye, og det har GPS. Min hovedinnvending mot kameraet er at det ikke tar bildet i RAW-format. Men nå har det kommet en ny modell, TG4, som også tar bilder i RAW-format, ellers virker den ganske identisk med TG3. Jeg har tatt fram speilreflekskameraet når sykkelen er parkert, og jeg skal ut og se på det stedet jeg er.

Dagsetappene til nå har variert mellom ca 46 og ca 139 km. En gang har jeg rotet meg bort, og en etappe har blitt avbrutt på grunn av mekaniske problemer. Verden er ikke som på TV: Det er ikke bare å løfte opp hånden, og så kommer noen løpende for å skifte et hjul, eventuelt med en ny sykkel.

Jeg har satset på nymotens, elektronisk navigasjon. Rutene har jeg laget ved hjelp av Strava, og har lastet dem opp på min sykkel-GPS, en Garmin Edge 800. Det vil si, det viste seg at jeg hadde lastet opp alle, unntatt en. Det var den dagen jeg rotet meg bort. Man kommer ikke bort fra at vanlige kart gir bedre oversikt. Jeg kan se på digitale kart på mitt nettbrett. Digitale kart har den fordel at de viser hvor man er på kartet. Men disse er avhengig av strøm og nettforbindelse.

Den moderne reisende drar meg seg veldig mye som skal lades. Her er mine dingser som er avhengig av lading:

  • To telefoner (en fransk og en norsk). Den franske har jeg ikke brukt etter at jeg forlot Frankrike.
  • Et nettbrett.
  • To kaeraer
  • En sykkel-GPS
  • En Garmin Vivoactive “smartklokke”.

Jeg har i tillegg to ekstra batterier som kan brukes til å lade opp USB-enheter. Et jeg hadde kjøpt, glemte jeg i vår leilighet i Syd-Frankrike da jeg dro. Så jeg kjøpte et nytt i Paris. Etter at det også var tomt for strøm da jeg rotet meg bort mellom Gent og Antwerpen, kjøpte jeg et til. Jeg har altså med to på turen.

Som alle som har reist noe, vet: Det er alltid for få stikkontakter på hoteller. Jeg har derfor med en reiserigg, som består av en forgreningskontakt (padde) med fem stikkontakter, samt fire doble USB-ladere. Sjekk at ikke ladere er lagte slik at de ikke blokkerer noen av kontaktene.

Til alt som har løse batterier, som mine to kameraer, har jeg alltid med ekstra batteri. Min Canon EOS 6D krever egen lader, og kan ikke lades via USB. Min Olympus kan lades via USB. Men jeg vil alltid ha ladede batterier i reserve. Ellers går de alltid tom for strøm på veldig ugunstige tidspunkt. Alt dette er praktisk, men legger til vekten. Min reiserigg ser slik ut (reiser man til f.eks. UK eller USA er en slik forgreningskontakt et must, slik at man klarer seg med et adapter til avvikende standard for stikkontakter).

20150726095546_IMG_6555

Jeg er litt forsinket etter å ha rotet meg bort en dag, samt av å ha hatt to eikebrudd, med tidstap for å få dette repaert. Nå må jeg igjen få erstattet en brukket eike. For å hente inn forsinkelsen, er planen i dag å ta toget fra Utrecht til Assen. Da går jeg dessverre glipp av mye jeg gjerne vill ha sett i Nederland, men jeg får heller komme tilbake hit på en annen sykkeltur.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer