ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 10: Assen — Leer

Ons­dag 5. august 2015. Syk­let dis­tan­se i dag: 122,9 km. Se hele ruten på Stra­va. Sam­let syk­ling sålangt: 909,5 km.

Jeg hen­tet syk­ke­len ut av et møte­rom, som for anled­nin­gen var omgjort til syk­kel­par­ke­ring. Hvis man vil, fin­ner man en løs­ning.

Sykkelparkering, hotell, AssenOns­dag er mar­keds­dag i Assen. Før jeg dro hold stort sett sel­ger­ne på å rig­ge opp sine boder.

Markedsdag, AssenMer var begynt å kom­me på plass. Markedsdag, AssenDer vel kan­skje ikke bare Ola som er glad i iskrem

Ola love ice creamJeg har inn­trykk av at det ikke er til­latt å syk­le i gåga­ter i Neder­land, slik vi kan gjø­re i Nor­ge. Det er helt OK her, men vil­le ikke ha vært det i Nor­ge. I neder­lands­ke byer er så man­ge gater til­rette­lagt for syk­ling, at det er helt OK at noen er for­be­holdt gåen­de. Jeg har ikke sjek­ket reg­le­ne, men mer­ket meg at man­ge tril­let syk­le­ne gjen­nom gåga­ter. Som usi­vi­li­sert nord­mann, syk­let jeg. Men slik man fak­tisk skal syk­le i gåga­ter etter nors­ke reg­ler — på fot­gjen­ger­nes pre­mis­ser, slik at man ikke for­styr­rer dem. De to dame­ne på bil­det had­de kom­met gåen­de gjen­nom gåga­ten, mens de tril­let sine syk­ler. Nå var de ute av fot­gjen­ger­om­rå­det og kun­ne igjen set­te seg på syk­le­ne og syk­le.

Gågate, AssenOgså i Assen ser man folk på lande­veis­syk­kel, helt inn mot sen­trum. Som jeg har nevnt noen gan­ger, er det syk­ler som er ueg­net til bysyk­ling. Men de er mye bed­re enn typis­ke bysyk­ler når man skal syk­le langt, for eksem­pel hvis man har langt vei å syk­le til jobb. Og for å gjen­ta det også: Jeg tror ikke noen for­tel­ler ham at han er feil kledt og har feil syk­kel. I det hele tatt: At han skul­le gjø­re som neder­len­de­re, nem­lig syk­le i “van­li­ge klær” med “van­lig syk­kel” hvor man sit­ter opp­reist.

Landeveissyklist, AssenMan­ge rei­ser på besøk til Assen og Gro­nin­gen for å stu­de­re eksemp­ler på god syk­kel­til­rette­leg­ging. En syk­kel­tur mel­lom de to byene er en del av pro­gram­met. Men da bør man helst bli guidet for å fin­ne det man bør se nær­me­re på. Jeg bare syk­let, og fulg­te den ruten jeg had­de lagt opp ved bruk av Stra­va. Det var kan­skje den kor­tes­te og ras­kes­te ruten, men kan­skje ikke nød­ven­dig­vis den jeg vil­le ha valgt om målet had­de vært å stu­de­re syk­kel­til­rette­leg­gin­gen. Jeg tar gjer­ne en tur for å syk­le i og mel­lom neder­lands­ke byer en annen gang, og da kan også utstil­lings­tu­ren mel­lom Assen og Gro­nin­gen inn­gå i pro­gram­met.

Jeg mer­ket bare at det var greit å syk­le, og at jeg stort sett hele tiden syk­let på vei­er hvor det var til­rette­lagt for syk­ling. Det­te er et eksem­pel på en rund­kjø­ring. Man har gans­ke enkelt laget en syk­kel­rund­kjø­ring på utsi­den av den and­re rund­kjø­rin­gen.

Rundkjøring, AssenDa jeg had­de kom­met meg ut av byen, kom jeg inn på en fin syk­kel­vei langs en kanal. Men igjen: Det var gans­ke man­ge mope­dis­ter på den­ne vei­en, de aller fles­te uten hjelm:

Mopedist, sykkelvei, Assen

Mopedist, sykkelvei, Assen

Mopedist, sykkelvei, AssenEn liten paren­tes: Det­te er skre­vet ons­dag 12. august, etter at jeg har kom­met hjem. I går hør­te jeg på Dags­nytt 18 at ung­doms­par­ti­et for fri fyll og fri fart, FrPU, vil­le ha bort gjel­den­de farts­be­grens­nin­ger for mope­der. Nå får vi håpe at det blir len­ge til vi igjen vil ha FrP i regje­ring i Nor­ge. Og dagens sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik-Olsen er et av bevi­se­ne på at det fin­nes intel­li­gent liv også i FrP, så FrPU får nep­pe gjen­nom­slag for det­te. Men skul­le det skje, da skal vi vir­ke­lig være gla­de for det ikke er til­latt å kjø­re moped på syk­kel­vei­er i Nor­ge. De kjø­rer mer enn fort nok de man møter på i Neder­land. Had­de syk­lis­ter syk­let like fort, vil­le de i ha blitt skjelt ut som for­fer­de­li­ge råsyk­lis­ter. Og som så man­ge moto­ri­ser­te tra­fi­kan­ter, ven­ter dis­se mope­dis­te­ne at man straks skal flyt­te seg for dem når de kom­mer. Som jeg har nevnt før: På det­te punk­tet er det ingen grunn til at Nor­ge skal ta etter Neder­land.

Turen gikk på små­vei­er, syk­kel­vei­er og syk­kel­felt. Da jeg begyn­te å nær­me meg Gro­nin­gen, ble jeg igjen ledet inn på en slags krøt­ter­sti. Jeg tror ikke den er en del av det man viser fram når man skal vise den godt til­rette­lag­te syk­kel­ru­ten mel­lom Assen og Gro­nin­gen. Jeg var kom­met på en liten vei med lite tra­fikk, uten noen spe­si­ell til­rette­leg­ging for syk­ling. Men jeg for­sto ikke hvor­for jeg nå var blitt ledet inn på det­te.

Krøttersti, GroningenJeg stop­pet, tok fram nett­bret­tet og sjek­ket om jeg vir­ke­lig var på rett sted. Jeg men­te at det ikke kun­ne stem­me at jeg skul­le ta av fra en grei, asfal­tert vei og vel­ge den­ne vei­en over et jor­de. Jeg var i ferd med å snu, da jeg møt­te noen inn­fød­te som var ute og luf­tet hun­de­ne sine. De kun­ne for­sik­re seg om at det­te var den ras­kes­te vei­en til Gro­nin­gen. Det pek­te på noen hus i hori­son­ten (som ikke er syn­li­ge på bil­det), og sa at det var Gro­nin­gen. Så da fort­sat­te jeg, selv om under­la­get var litt bløtt for syk­ling med tungt las­tet syk­kel og ikke sær­lig bre­de dekk.

Etter en stund ble under­la­get bed­re.

Sykkelvei mot GroningenJeg tar med et bil­de av noe jeg så man­ge ste­der: Stopp­lin­jen for vike­plikt var før syk­kel­vei­en. Det er slik det skal være. Er det vike­plikt, da skal man selv­sagt også ha vike­plikt for syk­lis­ter på syk­kel­vei­en. Ikke som i Nor­ge, hvor syk­lis­ter på syk­kel­vei har vike­plikt for annen tra­fikk. Mitt inn­trykk er at det blir respek­tert. Det er ikke som i Nor­ge, hvor bilis­te­ne gjer­ne kjø­rer ut syk­kel­vei­en og blok­ke­rer syk­lis­te­ne mens de ven­ter på at det skal bli klart for bilis­ten.  Vikeplikt, sykkelvei, GroningenJeg tar også med det­te, som er fra Tysk­land. Ofte blir det slik at når man har sett en type løs­ning en del gan­ger, ten­ker man: Den må jeg ha et bil­de av. Man ser mye av det­te i Neder­land (og vel også i Bel­gia) også.

Det er man­ge toveis syk­kel­vei­er. Da er det gjer­ne et “under­skilt”, som her er plas­sert over, som min­ner om at det er toveis syk­kel­tra­fikk, slik at man må se seg om til beg­ge kan­ter før man krys­ser syk­kel­vei­en. Det­te bur­de vi få mye mer av i Nor­ge. I Nor­ge ser vi eksemp­ler på at vike­plikt­skilt er plas­sert så klø­ne­te at de fak­tisk for­le­der bilis­te­ne til å tro at vike­plik­ten først gjel­der når de kom­mer til kjøre­fel­tet, og ikke når de skal krys­se syk­kel­vei­en, selv ved utkjørs­ler hvor bilis­te­ne etter tra­fikk­reg­le­ne har vike­plikt for syk­kel­vei, som her på Sjø­lyst. Men i Oslo har det inn­til nylig vært poli­ti­et som har hatt skilt­myn­dig­het, og poli­ti­et ser ver­den gjen­nom bil­vin­du­er, og har ald­ri brydd seg om syk­lis­ter. Der­med er det en del feil­skil­ting som resul­tat av det­te.

Vikepliktskilt, sykkelveiVed en syk­kel­bu­tikk på vei­en inn mot Gro­nin­gen, så jeg den­ne auto­ma­ten for syk­kel­slan­ger. En utmer­ket løs­ning når man punk­te­rer på et ube­l­eie­lig tids­punkt, og det er gjer­ne da man punk­te­rer. Jeg har vært inn­om at man i Bel­gia har man­ge auto­ma­ter. Så jeg ble ikke spe­si­elt over­ras­ket, da en som ord­net med syk­ler uten­for butik­ken, for­tal­te at det var en bel­gisk “opp­fin­nel­se”.

Sykkelslangeautomat, GroningenJeg har vært i Gro­nin­gen en gang før. Det var i 1988. Det er sær­lig to ting jeg hus­ker. Det­te var dagen etter at Neder­land had­de slått Sov­jet i fina­len i fot­ball-EM. Vi var i Gro­nin­gen en søn­dag for­mid­dag, og byen bar sterkt preg av at neder­len­der­ne had­de fei­ret sei­e­ren. Jeg kan ikke hus­ke at jeg noen annen gang har vært i en by som luk­tet så mye av øl. Her er en to og et halvt år gam­mel Karen i Gro­nin­gen, som­mer­en 1988.

Karen, Groningen 1988Som sagt kjør­te vi bil. Og det and­re jeg sær­lig hus­ker fra Gro­nin­gen var at det var en vans­ke­lig by å kjø­re bil i, også en stil­le søn­dag for­mid­dag i 1988. Vi måt­te hele tiden kjø­re ut, rundt og inn fra en annen kant for å kom­me dit vi vil­le med bil. Det er akku­rat slik byer bør regu­le­res. Det bør være mulig å kjø­re inn med bil, men det skal ikke være mulig å kjø­re gjen­nom sen­trum.

Til­ba­ke til årets tur. Inn mot sen­trum i Gro­nin­gen var det syk­keltfelt, i alle fall den vei­en jeg kom inn, og de var vel ikke mye bre­de­re enn de vi ser i Nor­ge — uten at jeg mål­te dem.

Sykkelfelt, GroningenJeg får ta med det­te også, som er van­lig i Frank­ri­ke, Bel­gia, Neder­land og Tysk­land: Enveis­kjø­ring gjel­der ikke for syk­lis­ter. Og merk det­te: Enveis­kjø­ring (eller inn­kjø­rings­for­bud) gjel­der ikke for syk­lis­ter. Man syk­ler ikke mot enveis­kjø­ring, så len­ge den ikke gjel­der. Når man sier at man syk­ler “mot enveis­kjø­ring”, da har man full­sten­dig under­kas­tet seg bilis­te­nes pre­mis­ser. Akku­rat i den­ne gaten synes jeg nok det var avsatt litt mye plass til par­ke­ring på et områ­det hvor det ikke bur­de ha vært biler.

Innkjøringsforbud, ikke sykler, GroningenI Gro­nin­gen spis­te jeg lunsj på Café de Beurs, mens jeg så på folk som syk­let for­bi.

Cafe de Beurs, GroningenDet var en gate som var stengt for motor­kjøre­tøy­er, men ikke gågate. Jeg har tid­li­ge­re vært inn­om mope­der. De kjø­rer her også, til dels i alt­for stor fart etter min vur­de­ring.

Moped, sykkelgate, GroningenGaten var som nevnt stengt for motor­kjøre­tøy­er, med vare­le­ve­ring til­latt i vis­se peri­oder. Den tiden jeg satt der, var uten­for den peri­oden hvor vare­le­ve­ring var til­latt. Men det­te var ikke den enes­te vare­bi­len som kjør­te inn i gaten i løpet av min lunsj.

Varebil, bilfri gate, GroningenJeg spis­te og obser­ver­te folk, sær­lig syk­lis­ter. Jeg begyn­te å lure på om uli­ke land har noen sær­pre­ge­de, nasjo­na­le sykke­luva­ner. I Frank­ri­ke ser jeg man­ge som syk­ler på syk­ler hvor setet står alt for lavt. Den som har prøvd det, og prøvd en syk­kel med kor­rekt inn­stilt sete, vet at det er vel­dig mye tyng­re å syk­le på en syk­kel med for lavt sete. Jeg vet ikke om det er butik­ke­ne som er dår­li­ge til å jus­te­re syk­le­ne når folk kjø­per dem, eller hva det kom­mer av. Det er i alle fall så man­ge at det er påfal­len­de. I Neder­land slo det meg at vel­dig man­ge syk­ler med alt­for lite luft i hju­le­ne. Da blir det tyng­re å syk­le, man har dår­li­ge­re grep, og man risi­ke­rer å kjø­re i styk­ker såvel dekk og slan­ge, som felg. Jeg prø­ve å ta noen bil­der at syk­lis­ter som syk­ler “på fel­gen”, men fikk ikke noen som ble gode.

Ut fra Gro­nin­gen måt­te vi vike for noen båter, både en gans­ke stor (til kanal­båt å være), og to mind­re.

Stopp for båter, Groningen

Stopp for båter, Groningen

Stopp for båter, Groningen

Stopp for båter, GroningenPå vei­er med smalt kjøre­felt og bre­de syk­kel­felt er det ofte 60 km farts­gren­ser. Jeg synes det gene­relt var fle­re (lande)veier med 60 km farts­gren­se i Neder­land enn vi ser i man­ge land, også Nor­ge. Men ruten var lagt opp ved hjelp av Stra­va, som leg­ger opp ruten ut fra hvor folk fak­tisk syk­ler. Og da kan det være at man får et skjevt bil­de av vei­er, farts­gen­ser m.m.

Fartsgrense 60, NederlandMen bilis­ter som par­ke­rer i syk­kel­felt, det har man dess­ver­re også i Neder­land.

Biler i sykkelfelt, NederlandAv rent nos­tal­gis­ke grun­ner had­de jeg lagt turen inn­om det lil­le ste­det Bad Nie­uweschans. Som nevnt var vi på bil­fe­rie i blant annet det­te områ­de i 1988 (Nord-Tysk­land, Neder­land, Bel­gia og Nord-Frank­ri­ke). Vi reis­te med Kiel­fer­gen, og kom til Kiel en lør­dag mor­gen. Jeg opp­da­get da at det var fina­le i fot­ball-EM mel­lom det som den gang fort­satt var Sov­jet-Unio­nen og Neder­land sam­me etter­mid­dag.

Jeg er ikke og har ald­ri vært spe­si­elt fot­ball­in­ter­es­sert. Å sit­te på et hotell i Tysk­land og se kam­pen, det vil­le vært gans­ke uin­ter­es­sant. Men å se den i Neder­land, det kun­ne være mor­somt. Så vi bestem­te oss for ikke å bli væren­de i Tysk­land, og kjør­te direk­te til Neder­land. Den førs­te lil­le byen (eller lands­byen, ikke lett å trek­ke gren­sen) vi kom til var Bad Nie­uweschans. Vi fant et hotell like over gren­sen, og fant en café hvor man had­de rig­get opp det som var en stor TV etter 1988-stan­dard. Man behø­ver ikke være spe­si­elt opp­tatt av det som skjer på banen. Å sit­te på en café i Neder­land full av gale neder­len­de­re, og se Neder­land slå Sov­jet 3–1 i EM-fina­len er gøy. Som nevnt tid­li­ge­re, var Gro­nin­gen pre­get av at folk had­de fei­ret sei­e­ren, da vi kom dit for­mid­da­gen etter. Men jeg hus­ket ikke stort av ste­det, og det var ikke mye jeg kjen­te igjen da jeg syk­let gjen­nom ste­det 27 år etter.

Bad NNå var jeg like ved gren­sen til Tysk­land. Jeg syk­let på en syk­kel­vei, langs en jern­bane­lin­je.

Tog, Grensen NL - TysklandOgså det­te var en gren­se jeg paser­te uten egent­lig å se noe til den. Men et kjøpe­sen­ter med tys­ke butik­ker, var et klart tegn på at nå var gren­sen pas­sert.

Grensekjøpesenter, TysklandOg fle­re sto­re ben­sin­sta­sjo­ner, tydet på at ben­sin er bil­li­ge­re i Tysk­land enn i Neder­land.

Grensebensinstasjon, TysklandDet begyn­te å bli rela­tivt sent på etter­mid­da­gen, og det var på tide å ten­ke på å fin­ne et sted for nat­ten. Jeg stop­pet, og tok en titt inn her.

Grensehotell, TysklandDet var en slags res­tau­rant  hvor det satt noen og drakk øl. Men det var ikke noe som lig­net på en hotell­re­sep­sjon. Så jeg gikk ut igjen. En mann stop­pet og sa at der, der spis­te han ald­ri. Han pek­te inn en annen gate, og der sa han det var et hotell med en bed­re res­tau­rant. Jeg syk­let inn i den vei­en, men så ikke ste­det.

Jeg syk­let til­ba­ke til ruten min, stop­pet og tok fram nett­bret­tet. Jeg søk­te etter hotel­ler i nær­he­ten. Jeg kun­ne godt for­set­te en stund til, men da vil­le jeg gjer­ne være sik­ker på at jeg had­de et sted å dra til. Jeg bestil­te et hotell i byen Leer, som var drøyt 20 km vide­re. Det vir­ket gans­ke full­book­et, så jeg bestil­te et hotell som lå ca 2,5 km uten­for sen­trum.

Jeg syk­let først inn til Leer, og så at de had­de en gans­ke fin havn.

Leer, havnJeg fort­sat­te til mitt hotell, som lå like ved elven Leda, eller sna­rer ved en utlø­per av elven. Jeg tok en dusj, og gikk ned for å spi­se mid­dag. Ingen grunn til å dra inn til byen for å fin­ne spise­sted. Det­te er utsikt mot Leda fra ter­ras­sen hvor jeg spis­te mid­dag.

Leer, utsikt mot Leda

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email