ReTour de France. Paris ‑Kiel. Etappe 5: Gent til Gud vet hvor

Fre­dag 31. juli 2015. Syk­let dis­tan­se i dag: 134,5 km. Frem­drift: Kan­skje ca 30 km. Sam­let syk­let dis­tan­se til nå: 569,2 km. Det er depri­me­ren­de å se på GPS-spo­ret for den­ne dagen. Det er et eksem­pel på at att og fram (eller sna­re­re fram og att) er dob­belt så langt. Men det måt­te vel kom­me en slik dag også.

I dag had­de jeg håp om å kom­me gans­ke langt, kan­skje til Baar­le Her­tog. Jeg bruk­te litt tid på å lete etter noen cacher i Gent, som jeg ikke fant. Det kan være utford­ren­de å lete etter cacher i byer. Mot­taks­for­hol­de­ne for GPS er ikke gode, slik at den blir upre­sis og vir­rer mye fra en posi­sjon til en annen. Man må tro at det ofte er til­fel­let for de som leg­ger ut cacher også, slik at koor­di­na­te­ne ikke all­tid er helt pre­si­se. Hvis man har en ordent­lig GPS, man man mid­le posi­sjo­nen. GPSen må da lig­ge en stund på ste­det, og gjør en rek­ke målin­ger som den så bereg­ner en gjen­nom­snitts­po­si­sjon av. Bru­ker man mobil­te­le­fon, har de stort sett ikke den funk­sjo­nen. Man kan også jegg posi­sjo­nen mot sat­tel­litt­bil­de­ne på Goog­le maps eller til­svarn­de. Jeg påstår ikke at de som har lagt ut cacher i Gent ikke had­de gjort det. Men det bidrar til at man ikke all­tid kan være sik­ker på posi­sjo­ner i tet­te byer.

Gent er på man­ge måter en finn syk­kel­by. Fot­gjen­ge­re, syk­lis­ter  og kol­lek­tiv­tra­fikk er prio­ri­tert, slik det skal være i byer, Biler er noen gan­ger nød­ven­di­ge onder, men uan­sett onder i byen, og bør behand­les deretter.

Sykkelgate GentMen gate­ne er ikke all­tid så gode. Det er mye bro­stein, til dels med gans­ke sto­re sprek­ker mel­lom stei­ne­ne. En tungt las­tet syk­kel med rela­tivt sma­le dekk er dår­lig egnet på et slikt under­lag. (Men syk­ke­len min har ikke sma­le­re dekk enn en hybrid­syk­kel.)  Man risi­ke­rer at hju­le­ne fal­ler ned mel­lom to stei­ner, og at man i da i alle fall får litt kast i syk­ke­len som dert kan være vans­ke­lig å ta inn med en så tung syk­kel. Dess­uten er det trikk der. Jeg liker trik­ker. Men når de går i gaten, og ikke i egne tra­se­er, da blir trikke­skin­ner en utford­ring, eller mer ærlig: Et pro­blem for syk­lis­ter. Sær­lig når de går i gater som nevnt oven­for. I sli­ke gater bør man ha off-road syk­kel eller fat bike.

Trikkeskinner Gent

Gent er en fin by, med man­ge kana­ler, og typisk flamsk bybe­byg­gel­se. Gent er en av de man­ge byer jeg har vært inn­om på turen, som jeg gjer­ne besø­ker igjen — med litt mer tid.

Gent, kanal

Da jeg kom til at jeg ikke kun­ne bru­ke mer tid på å lete etter cacher, skul­le jeg star­te ruten for den nes­te strek­nin­gen på min syk­kel-GPS. Det vis­te seg at jeg had­de glemt å las­te ned akku­rat den­ne ruten. Jeg for­søk­te da å over­late navi­ga­sjo­nen til Gar­min, som blant annet har en funk­sjon som heter “navi­ger til star­ten av rute”, slik at jeg kunen be den bereg­ne en vei til begyn­nel­sen av nes­te rute, som star­tet omtrent der dagens rute slut­tet. Nå gjor­de GPSen alt på egen­hånd, og jeg synes ikke den var sær­lig flink. Den kom opp med et for­slag til en rute som var 166 km. Den ruten som jeg selv had­de laget ved hjelp av Stra­va, var til sam­men­lig­ning ca 109 km. En så lang rute vil­le ikke jeg syke. Men jeg sat­set på at den i alle fall måt­te fin­ne vei­en ut av byen. Det gjor­de den på et vis, men noe i meg sa at den ruten ikke stem­te helt. Noe sa meg at vi ikke skul­le ut i den­ne ret­nin­gen. Jeg for­søk­te å få den til å navi­ge­re til ste­der på vei­en mot dagens mål. Men det ble ikke så vleidg mye bedre.

Nå kan det hen­de at Gar­min gans­ke enkelt bru­ker det som er opp­gitt som syk­kel­ru­ter når man ber den navi­ge­re i syk­kel­mo­dus Som jeg skal kom­me til­ba­ke til under etap­pe 11, er ikke det nød­ven­dig­vis kor­tes­tes rute. Stra­va vir­ker bed­re om man skal fin­ne kor­tes­te og ras­kes­te rute.

Løs­nin­gen ble å sat­se på Stra­va her også. Jeg hen­tet fram nett­bret­tet og las­ted ned ruten på det­te. Jeg får ruter på mitt And­roid nett­brett, men ikke på min And­roid tele­fon. Det synes jeg synes er litt mer­ke­lig. Jeg trod­de det var den sam­me appen. Uan­sett: Der kan jeg se kar­tet over ruten, samt se min posi­sjon. Jeg kan i alle fall se om jeg er på ruten, og even­tu­elt hvor stort et avvik er. Men det er ingen sving for sving navi­ge­ring, så man får ikke noen anvis­ning av hovor man skal. (Jeg kun­ne nok også ha prøvd Goog­le navi­ga­tion, men det tenk­te jeg ikke på). Pro­ble­met med Stra­va er at man må være on-line hele tiden. Litt avhen­gig av hvor man er, men det bety høye roaming­kost­na­der. Som Tele­no­rabon­nent, kan jeg bestil­le uli­ke uten­lands­pak­ker, som gjør at det ikke skal bli avskrek­ken­de dyrt. Det er også et pro­blem at når skjer­men er på hele tiden, trek­ke nett­bret­tet mer strøm enn nor­malt. Men jeg var i alle fall inn­stilt på å la roaming­kost­na­der være roaming­kost­na­der den dagen.

Det gikk stort sett greit å navi­ge­re etter Stra­va på den måte, så len­ge det varte

Litt over lunsj­tid, kom jeg til det­te ste­det, Sinaii i Sint-Niklaas. Jeg tenk­te at her vil jeg stop­pe for lunsj.

Restaurant, Sint Niklaas

Nå ste­det rekla­me­rer med video­over­vå­ket syk­kel­par­ke­ring. Jeg vet ikke hvor mye en sånn video­over­vå­king egent­lig betyr. Skal det være noe poeng, må jo noen føl­ge med hele tiden. Og det er det vel hel­ler tvil­somt at noen gjør. De har sik­kert annet å gjø­re enn å føl­ge med på det hele tiden.

Videoovervåket sykkelparkering

Som jeg vil kom­me til­ba­ke til noen gan­ger: El-syk­ler er popu­lært. Det vir­ker gans­ke van­lig at folk syk­ler på tur, med eller uten hjelpe­mo­tor. Man syk­ler til en cafe for lunsj, en øl eller noe annet, og syk­ler vel hjem etter­på. Det er omtrent som når nord­menn går til en av stu­ene i mar­ka, med eller uten ski. Man er bare litt mer urba­ne, eller kan­skje vi skal si kon­ti­nen­ta­le, i sine tur­va­ner på kontinentet.

Sint Niklaas - elsykler

Men fin belig­gen­het var det, og god mat had­de de.

Cafe, Sint Niklaas

I dene ene enden av res­tau­ran­ten var det noen som fei­ret bryl­lup. Slik den­ne dagen skul­le ende, kun­ne jeg egent­lig like godt ha blitt her. Og som jeg skal kom­me til­ba­ke til mot slut­ten, så kun­ne jeg visst like godt ha blitt væren­de omtrent her.

Bryllup Sint Niklaas

Alko­hol­fritt øl er ikke “the real thing”. Ikke bare på grunn av virk­nin­gen. Det var for­di jeg ikke øns­ket virk­nin­gen at jeg valg­te alko­hol­fritt øl. Jeg drik­ker vann hele dagen, og liker ikke bob­len­de suk­ker­vann. Jeg er ikke bekym­ret for pro­mil­len etter en øl eller to når jeg syk­ler. Jeg har ikke sjek­ket pro­mille­reg­le­ne for syk­ling i Bel­gia. Men i Nor­ge er det slik at det ikke er lov å syk­le når man er påvir­ket av alko­hol. Men gren­sen på 0,2 pro­milel gjel­der bare for fører av motor­kjøre­tøy, ikke for syk­lis­ter. Men alko­hol er på ingen måte pre­sta­sjons­frem­men­de. Så når jeg har en god del mil på syk­kel foran meg, da vil jeg ikke ha alko­hol. Men alko­hol­fritt øl sma­ker bare ikke som ordent­lig øl. Ordent­lig øl får ven­te til jeg er fer­dig med dagens sykling.

Jupiler alkoholdfritt øl

Når man syk­ler langt er det fint med noen ras­ke karbp­hy­dra­ter og kaf­fe, så des­sert og kaf­fe, det må man ha.

Dessert Sint Niklaas

Et styk­ke borten­for stop­pet jeg for å lete etter noen geocacher. Det var kom­met en del nye her. Jeg las­tet ned cacher for områ­det til min GPS før jeg reis­te fra Syd-Frank­ri­ke. Men da jeg sjek­ket på nett­bret­tet, var det fle­re nye. Det er gjer­ne slik at når man har holdt på med geocaching en stund, da har man fun­net alle cache­ne i det områ­det hvor man bor, kan­skje bort­sett fra noen vans­ke­li­ge mys­te­ry-cacher, som man ikke kla­rer å løse. Her had­de en lagt ut en serie nye cacher. Når det duk­ker opp en serie nye cacher, da blir det liv blant områ­dets geocache­re. Noen jak­ter på “First to find”, men uan­sett har det kom­met nye cacher som man kan fin­ne. Her møt­te jeg først en gjeng med bel­gis­ke cache­re, og så duk­ket de opp en til.

Belgiske cachereJeg had­de ikke tid til å lete etter alle cache­ne i seri­en, men jeg fant i alle fall to.

Men så var det tid for å syk­le vide­re. Jeg had­de et lite håp om å kom­me helt til Baar­le Her­tog, eller i alle fall til Ant­wer­pen. Det var fle­re beve­re, i alle fall om vi hol­der oss til skil­te­ne. Men jeg så ingen, hel­ler ikke noen demninger.

Beveen, skiltJeg var på lands­byg­da. Så det var ikke så vleidg langt mel­lom butik­ke rsom solg­te lands­bruks­ut­styr. Noen gan­ger, mens jeg var på utkikk etter et sted å spi­se, syn­tes jeg det var fle­re sli­ke enn cafeer.

LandbruksmaskierNå begyn­te jeg å få pro­ble­mer med navi­ge­rin­gen. Jeg fikk bare feil­mel­din­ge rmed “network error”.  Er man på lands­byg­da, er ikke all­ti dek­nin­gen så god, og har i alle fall ikke godt nok sig­nal til god nettoppkobling.

GPSer har van­lig­vis en lis­te over POI, Point Of Inte­rest, der­iblant over­nattngs­ste­der. Jeg bestem­te meg for at nå er det bare om å gjø­re å kom­me seg inn til Ant­wer­pen, fin­ne et hotell, og kom­me vide­re i mor­gen. Jeg mener gans­ke bestemt at jeg fant et hotell i Ant­wer­pen, også den­ne gan­gen valg­te jeg et Ibis-hotell. Jeg fant et på lis­ten over hotel­ler, muli­gens søk­te jeg etter Ibis, og blad­de ikke bare gjen­nom hele lis­ten. Det kom opp med en avstand som vir­ket gans­ke rik­tig, og jeg tryk­ket på “kjør”. Jeg har i etter­tid kom­met til at jeg kan ha kom­met til å vel­ge feil hotell, og at jeg ikke kan leg­ge hele ansva­ret for pro­ble­me­ne på Garmin.

Jeg fulg­te GPSens anvis­nin­ger. Ant­wer­pen er en stor havne­by, hvor man­ge kana­ler og elver møtes. Det er ikke bare å sat­se på å syk­le rett fram og så kom­me fram når det er slik. Man må fin­ne ste­der å krys­se, og i noen grad betyr de å ta noen til­syne­la­ten­de omvei­er. Så jeg ble ikke så vel­dig over­ras­ket over at jeg ble ledet i ret­nin­ger som ikke umid­del­bart vir­ket rik­tig. Mer over­ras­ket ble jeg over at jeg på en måte ble ledet til­ba­ke der vi kom fra. Men jeg tok av fra det­te, i ret­nin­ger som ikjke vir­ket så gale.

Men etter hvert fikk jeg en følel­se av at jeg nå syk­let i helt feil ret­ning. Jeg had­de en ube­ha­ge­lig følel­se av at jeg var i ferd med å syk­le til­ba­ke i den ret­ni­gen jeg kom fra, om enn langs noen omvei­er, i ste­det for å syk­le i den ret­nig­nen jeg vil­le. Nett­bret­tet rap­por­ter­te fort­satt “Network error”, så jeg fikk ikke oren­tert meg. Klok­ken begyn­te å bli man­ge. Jeg viss­te ikke hvor jeg var, jeg had­de ikke noe sted å over­nat­te, og jeg had­de ikke spist mid­dag. Det var på tide å gå for det førs­te og bes­te. Finn det nær­mes­te over­nat­tings­ste­det, og ta inn der — nes­ten uan­sett hvor­dan det er. Og få mat.

Tele­fo­nen min var gått i koma pga flatt bat­te­ri. Jeg reg­net med at det kun­ne være noen mekym­re­de mel­din­ger hjem­me­fra, siden de ikke had­de hørt noe fra meg på len­ge. Ver­den end­rer seg. Da jeg var på Inter­rail på 1970-tal­let ring­te vi ikke hjem, med mind­re det skul­le være kri­se. Å rin­ge fra utlan­det var dyrt. Vi send­te et post­kort i ny og ne, Og kan­skje had­de vi opp­git en pos­te restan­de adres­se til ste­der hvor vei reg­net med å kom­me inn­om. I dag ven­ter man å få opp­da­te­ring til mor­gen, lunsj, mid­dag og kveld. Det bra at det er mulig, men det kan lett skal­pe bekym­ring når med­lin­ge­ne uteblir.

Jeg gikk inn på POI-lis­ten på GPSen, og ba den ta meg til det nær­mes­te hotel­let på lis­ten. Det var ikke langt dit, i føl­ge det som sto der. Men da jeg kom til posi­sjo­nen, var det ikke noe som min­net om et hotell der. Det had­de kan­skje vært et hotell der, men det var ikke noe nå len­ger. Jeg gikk til det nes­te på lis­ten. Et “Bed & Bre­ak­fast”. Da jeg kom dit, var det en stor pla­kat om at huset var til salgs. Jeg fort­sat­te til et hotell. Helt mørkt, og ny pla­kat om at det var til salgs. Det var langt til det nes­te på listen.

Jeg valg­te nå å hol­de hoved­ret­ning øst­over, som var den ret­nin­gen jeg skul­le, og hol­de øyne­ne åpne for om noe skul­le duk­ke opp. Det begyn­te å bli mørkt. Men hel­dig­vis had­de je gi alle fall lys til syk­ke­len. Men noe som kun­ne min­ne om et over­nat­tings­sted, det så jeg ikke.

Så fikk jeg se dis­se skil­te­ne da jeg kom til en lands­by. Med skilt til tre over­nat­tings­ste­der, da måt­te jeg i alle fall kun­ne få napp et sted. Og når et var skilt langs vei­en, måt­te vel ste­de­ne også ekis­te­re. Et av dem lå også inne på min GPS.  Jeg syk­let inn­over den gaten hvor de skul­le lig­ge, men fant ikke noe som min­net om overnattingssted.

Skilt til hotellerDa gikk jeg inn på den­ne cafe­en, og spur­te ver­ten om det var et hotell i nærheten.

cafe AppelenDet var dtet ikke. Men det var noen Bed & Bre­ak­fast, Han men­te at de kan­skje var litt dyre, men dat var ikke noe jeg brød meg om på det tids­punk­tet., Kun­ne jeg bare få et sted å sove, så skul­le jeg nok kla­re å beta­le for det. Jeg spur­te om han kun­ne rin­ge og spør­re om de had­de noe rom. Jeg vil­le gjer­ne ha “fast fisk”, før jeg dro vide­re. Han gikk inn på bak­rom­met og ring­te. Han for­tal­te at et som het Cosy Cot­ta­ge had­de et rom. Jeg fikk en beskri­vel­se av vei­en dit, en kode til låsen for å kom­me inn, samt nav­net på det rom­met som var ledig. De had­de navn, ikke num­mer på rommene.

Det to litt tid før jeg fant det ret­te ste­det. Det var ikke så enkelt som det hør­tes ut da cafe­ver­ten for­klar­te det.

Jeg fant ste­det til slutt. Men det var ikke et men­nes­ke der, i alle fall ikke som jeg så. Men koden vir­ket, og jeg kom inn. Og jeg fant rom­met. Klok­ken var nå ca 22. Jeg anså det nytte­løst å dra ut på en eksep­di­sjon for å fin­ne et spise­sted hvor kjøk­ke­net ikke var stengt. Så jeg ble væren­de hvor jeg var. Jeg bur­de ha tatt en dusj . Men akku­rat da orket jeg ikke. Jeg sat­te all elekt­ro­nikk til lading, fant en beskri­vel­se av opp­kob­ling til ste­det WiFi, og kob­let meg på. I alle fall de gam­le mun­ke­ne i Bel­gia omtal­te gjer­ne øl som fly­ten­de brød. Det kan være mye mat i godt drik­ke. Jeg fant tre øl i mini­ba­ren. Fak­tisk gans­ke inter­es­san­te øl, til og med. De drak jeg, og jeg spis­te det jeg fant av snacks. Og jeg laget en kopp kaf­fe med kaffe­ma­ski­nen som sto der til fri avbe­nyt­tel­se. Det ble mid­da­gen min den dagen. Det er bra jeg har litt opp­lags­næ­ring som jeg kan tære på i sli­ke situasjoner.Det var et fint rom, og det had­de ikke minst en god seng.

Seng AppelsBed and Bre­ak­fast kan være så mangt. Jeg lære kon­sep­tet å kjen­ne, i en vari­ant, da jeg var på tog­rei­se i Eng­land, Skot­land og Wales midt på 1970-tal­let — med en slags bri­tisk utga­ve av Inter­rail. Fami­lie­ne flyt­tet opp på lof­tet og lei­de ut sove­rom­me­ne i ferie­se­son­gen, slik at de kun­ne tje­ne litt eks­tra pen­ger. Det var bil­li­ge over­nat­tings­ste­der. 30 år sene­re møt­te jeg en annen utga­ve av Bed & Bre­ak­fast i USA. Det­te var små over­nat­tings­ste­der hvor man vil­le gjø­re det per­son­lig, gjer­ne litt roman­tisk. På de fles­te av sli­ke ste­der vi har bodd på i USA, spis­te alle gjes­te­ne fro­kost (en skik­ke­lig solid fro­kost) sam­men, rundt et stort bord. Det er ikke spe­si­elt bil­li­ge ste­der å over­nat­te. Cosy Cot­ta­ge lig­net mer på USA-vari­an­ten, enn på det jeg kjen­te fra Stor­bri­tan­nia på 1970-tallet.

Inne på rom­met had­de de blant annet satt fram dette.

BB bord - TintinNå leser ikke jeg flamsk/nederlandsk, så jeg les­te ikke noe i dis­se Tin­tin-hef­te­ne. Jeg leng­ter ikke til­ba­ke til den gan­gen da vi had­de film i kame­ra­ene, som kos­tet pen­ger, som måt­te frem­kal­les etter at man kom hjem, som også kos­tet pen­ger, osv. Jeg har fort­satt min gam­le Nikon F lig­gen­de, om nos­tal­gi­en skul­le ta over­hånd. Men gam­le kame­ra­rer er sti­li­ge. Jeg liker finmekanikk.

Kamera, AppelsAlle bil­de­ne fra den­ne letin­gen er tatt dagen etter. Der og da had­de jeg ingen tan­ker for å ta bil­der, bare å få meg et sted å sove.

Da jeg had­de fått nettil­gang og fått ladet opp det som treng­te å lades til et nivå hvor de i alle fall kun­ne bru­kes, var det enkelt å fin­ne ut hvor jeg var. Så når jeg skri­ver “til Gud vet hvor” i over­skrif­ten, reflek­te­rer det at jeg ikke had­de noen anel­se om hvor jeg var da jeg kom tid. Men nå vet jeg det. Jeg var på et lite sted som heter Appels ved en liten by som heter Dendermode.

Det var gans­ke depri­me­ren­de å se på GPS-spo­ret, og se hvor langt til­ba­ke til utgangs­punk­tet jeg var kom­met. Jeg skrev inn­led­nings­vis at jeg like godt kun­ne ha blitt der jeg spis­te lunsj. Det lig­ger litt len­ger nord. Men jeg tror ikke det er sær­lig mye len­ger fra Ant­wer­pen enn der hvor jeg hav­net. Jeg ute­luk­ker ikke at jeg kan ha kom­met til å vel­ge et hotell i Gent og ikkr i Ant­wer­pen å navi­ge­re til. Og at jeg nå var blitt ledet inn  på den lan­ge vei­en som GPSen vil­le ha meg itl å syk­le fra Gent.

Jeg kun­ne også kon­sta­te­re at det fak­tisk var litt strøm igjen på nett­bret­tet, om enn ikke mye. Siden det bare ga beskjed om “network error” var det ikke mye hjelp i det.  Men det var en SMS fra Tele­nor om at jeg had­de brukt opp dagens kov­te i min uten­lands­pak­ke for nett­s­ur­fing. Det var bare å sva­re på den­ne, og jeg had­de fått en ny kvo­te (selv­sagt mot å beta­le for den). Noe av det jeg lær­te den dagen, var: Har du nett­verks­pro­ble­mer når du bru­ker mobil­net­tet, sjekk om det kan ha kom­met en mel­ding fra din mobil­ope­ra­tør. Ved å få ny kvo­te, kun­ne jeg nok ha klart å fin­ne ut hvor jeg var, og hvor jeg var på vei.

.Å navi­ge­re etter ruter i Stra­va eller and­re on-line tje­nes­ter, er på man­ge måter utmer­ket. Men man er avhen­gig av to ting: Nett­for­bin­del­se og strøm. Jeg har et nett­brett med 4G. Så så len­ge jeg har kon­takt med mobil­net­tet, er jeg mer eller mind­re on-line. Men kva­li­te­ten på nett­for­bin­del­sen kan variere, ikke minst på lands­byg­da. Og man kan gans­ke enkelt å brukt opp dagens kvote.

Det ble en slags happy ending. Og jeg ble noen erfa­rin­ger rike­re. Erfa­ring er som kjent det navn man set­ter på sine feil.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email