ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 5: Gent til Gud vet hvor

Fre­dag 31. juli 2015. Syk­let dis­tan­se i dag: 134,5 km. Frem­drift: Kan­skje ca 30 km. Sam­let syk­let dis­tan­se til nå: 569,2 km. Det er depri­me­ren­de å se på GPS-spo­ret for den­ne dagen. Det er et eksem­pel på at att og fram (eller sna­re­re fram og att) er dob­belt så langt. Men det måt­te vel kom­me en slik dag også.

I dag had­de jeg håp om å kom­me gans­ke langt, kan­skje til Baar­le Her­tog. Jeg bruk­te litt tid på å lete etter noen cacher i Gent, som jeg ikke fant. Det kan være utford­ren­de å lete etter cacher i byer. Mot­taks­for­hol­de­ne for GPS er ikke gode, slik at den blir upre­sis og vir­rer mye fra en posi­sjon til en annen. Man må tro at det ofte er til­fel­let for de som leg­ger ut cacher også, slik at koor­di­na­te­ne ikke all­tid er helt pre­si­se. Hvis man har en ordent­lig GPS, man man mid­le posi­sjo­nen. GPSen må da lig­ge en stund på ste­det, og gjør en rek­ke målin­ger som den så bereg­ner en gjen­nom­snitts­po­si­sjon av. Bru­ker man mobil­te­le­fon, har de stort sett ikke den funk­sjo­nen. Man kan også jegg posi­sjo­nen mot sat­tel­litt­bil­de­ne på Goog­le maps eller til­svarn­de. Jeg påstår ikke at de som har lagt ut cacher i Gent ikke had­de gjort det. Men det bidrar til at man ikke all­tid kan være sik­ker på posi­sjo­ner i tet­te byer.

Gent er på man­ge måter en finn syk­kel­by. Fot­gjen­ge­re, syk­lis­ter  og kol­lek­tiv­tra­fikk er prio­ri­tert, slik det skal være i byer, Biler er noen gan­ger nød­ven­di­ge onder, men uan­sett onder i byen, og bør behand­les der­et­ter.

Sykkelgate GentMen gate­ne er ikke all­tid så gode. Det er mye bro­stein, til dels med gans­ke sto­re sprek­ker mel­lom stei­ne­ne. En tungt las­tet syk­kel med rela­tivt sma­le dekk er dår­lig egnet på et slikt under­lag. (Men syk­ke­len min har ikke sma­le­re dekk enn en hybrid­syk­kel.)  Man risi­ke­rer at hju­le­ne fal­ler ned mel­lom to stei­ner, og at man i da i alle fall får litt kast i syk­ke­len som dert kan være vans­ke­lig å ta inn med en så tung syk­kel. Dess­uten er det trikk der. Jeg liker trik­ker. Men når de går i gaten, og ikke i egne tra­se­er, da blir trikke­skin­ner en utford­ring, eller mer ærlig: Et pro­blem for syk­lis­ter. Sær­lig når de går i gater som nevnt oven­for. I sli­ke gater bør man ha off-road syk­kel eller fat bike.

Trikkeskinner Gent

Gent er en fin by, med man­ge kana­ler, og typisk flamsk bybe­byg­gel­se. Gent er en av de man­ge byer jeg har vært inn­om på turen, som jeg gjer­ne besø­ker igjen — med litt mer tid.

Gent, kanal

Da jeg kom til at jeg ikke kun­ne bru­ke mer tid på å lete etter cacher, skul­le jeg star­te ruten for den nes­te strek­nin­gen på min syk­kel-GPS. Det vis­te seg at jeg had­de glemt å las­te ned akku­rat den­ne ruten. Jeg for­søk­te da å over­late navi­ga­sjo­nen til Gar­min, som blant annet har en funk­sjon som heter “navi­ger til star­ten av rute”, slik at jeg kunen be den bereg­ne en vei til begyn­nel­sen av nes­te rute, som star­tet omtrent der dagens rute slut­tet. Nå gjor­de GPSen alt på egen­hånd, og jeg synes ikke den var sær­lig flink. Den kom opp med et for­slag til en rute som var 166 km. Den ruten som jeg selv had­de laget ved hjelp av Stra­va, var til sam­men­lig­ning ca 109 km. En så lang rute vil­le ikke jeg syke. Men jeg sat­set på at den i alle fall måt­te fin­ne vei­en ut av byen. Det gjor­de den på et vis, men noe i meg sa at den ruten ikke stem­te helt. Noe sa meg at vi ikke skul­le ut i den­ne ret­nin­gen. Jeg for­søk­te å få den til å navi­ge­re til ste­der på vei­en mot dagens mål. Men det ble ikke så vleidg mye bed­re.

Nå kan det hen­de at Gar­min gans­ke enkelt bru­ker det som er opp­gitt som syk­kel­ru­ter når man ber den navi­ge­re i syk­kel­mo­dus Som jeg skal kom­me til­ba­ke til under etap­pe 11, er ikke det nød­ven­dig­vis kor­tes­tes rute. Stra­va vir­ker bed­re om man skal fin­ne kor­tes­te og ras­kes­te rute.

Løs­nin­gen ble å sat­se på Stra­va her også. Jeg hen­tet fram nett­bret­tet og las­ted ned ruten på det­te. Jeg får ruter på mitt And­roid nett­brett, men ikke på min And­roid tele­fon. Det synes jeg synes er litt mer­ke­lig. Jeg trod­de det var den sam­me appen. Uan­sett: Der kan jeg se kar­tet over ruten, samt se min posi­sjon. Jeg kan i alle fall se om jeg er på ruten, og even­tu­elt hvor stort et avvik er. Men det er ingen sving for sving navi­ge­ring, så man får ikke noen anvis­ning av hovor man skal. (Jeg kun­ne nok også ha prøvd Goog­le navi­ga­tion, men det tenk­te jeg ikke på). Pro­ble­met med Stra­va er at man må være on-line hele tiden. Litt avhen­gig av hvor man er, men det bety høye roaming­kost­na­der. Som Tele­no­rabon­nent, kan jeg bestil­le uli­ke uten­lands­pak­ker, som gjør at det ikke skal bli avskrek­ken­de dyrt. Det er også et pro­blem at når skjer­men er på hele tiden, trek­ke nett­bret­tet mer strøm enn nor­malt. Men jeg var i alle fall inn­stilt på å la roaming­kost­na­der være roaming­kost­na­der den dagen.

Det gikk stort sett greit å navi­ge­re etter Stra­va på den måte, så len­ge det var­te

Litt over lunsj­tid, kom jeg til det­te ste­det, Sinaii i Sint-Niklaas. Jeg tenk­te at her vil jeg stop­pe for lunsj.

Restaurant, Sint Niklaas

Nå ste­det rekla­me­rer med video­over­vå­ket syk­kel­par­ke­ring. Jeg vet ikke hvor mye en sånn video­over­vå­king egent­lig betyr. Skal det være noe poeng, må jo noen føl­ge med hele tiden. Og det er det vel hel­ler tvil­somt at noen gjør. De har sik­kert annet å gjø­re enn å føl­ge med på det hele tiden.

Videoovervåket sykkelparkering

Som jeg vil kom­me til­ba­ke til noen gan­ger: El-syk­ler er popu­lært. Det vir­ker gans­ke van­lig at folk syk­ler på tur, med eller uten hjelpe­mo­tor. Man syk­ler til en cafe for lunsj, en øl eller noe annet, og syk­ler vel hjem etter­på. Det er omtrent som når nord­menn går til en av stu­ene i mar­ka, med eller uten ski. Man er bare litt mer urba­ne, eller kan­skje vi skal si kon­ti­nen­ta­le, i sine tur­va­ner på kon­ti­nen­tet.

Sint Niklaas - elsykler

Men fin belig­gen­het var det, og god mat had­de de.

Cafe, Sint Niklaas

I dene ene enden av res­tau­ran­ten var det noen som fei­ret bryl­lup. Slik den­ne dagen skul­le ende, kun­ne jeg egent­lig like godt ha blitt her. Og som jeg skal kom­me til­ba­ke til mot slut­ten, så kun­ne jeg visst like godt ha blitt væren­de omtrent her.

Bryllup Sint Niklaas

Alko­hol­fritt øl er ikke “the real thing”. Ikke bare på grunn av virk­nin­gen. Det var for­di jeg ikke øns­ket virk­nin­gen at jeg valg­te alko­hol­fritt øl. Jeg drik­ker vann hele dagen, og liker ikke bob­len­de suk­ker­vann. Jeg er ikke bekym­ret for pro­mil­len etter en øl eller to når jeg syk­ler. Jeg har ikke sjek­ket pro­mille­reg­le­ne for syk­ling i Bel­gia. Men i Nor­ge er det slik at det ikke er lov å syk­le når man er påvir­ket av alko­hol. Men gren­sen på 0,2 pro­milel gjel­der bare for fører av motor­kjøre­tøy, ikke for syk­lis­ter. Men alko­hol er på ingen måte pre­sta­sjons­frem­men­de. Så når jeg har en god del mil på syk­kel foran meg, da vil jeg ikke ha alko­hol. Men alko­hol­fritt øl sma­ker bare ikke som ordent­lig øl. Ordent­lig øl får ven­te til jeg er fer­dig med dagens syk­ling.

Jupiler alkoholdfritt øl

Når man syk­ler langt er det fint med noen ras­ke karbp­hy­dra­ter og kaf­fe, så des­sert og kaf­fe, det må man ha.

Dessert Sint Niklaas

Et styk­ke borten­for stop­pet jeg for å lete etter noen geocacher. Det var kom­met en del nye her. Jeg las­tet ned cacher for områ­det til min GPS før jeg reis­te fra Syd-Frank­ri­ke. Men da jeg sjek­ket på nett­bret­tet, var det fle­re nye. Det er gjer­ne slik at når man har holdt på med geocaching en stund, da har man fun­net alle cache­ne i det områ­det hvor man bor, kan­skje bort­sett fra noen vans­ke­li­ge mys­te­ry-cacher, som man ikke kla­rer å løse. Her had­de en lagt ut en serie nye cacher. Når det duk­ker opp en serie nye cacher, da blir det liv blant områ­dets geocache­re. Noen jak­ter på “First to find”, men uan­sett har det kom­met nye cacher som man kan fin­ne. Her møt­te jeg først en gjeng med bel­gis­ke cache­re, og så duk­ket de opp en til.

Belgiske cachereJeg had­de ikke tid til å lete etter alle cache­ne i seri­en, men jeg fant i alle fall to.

Men så var det tid for å syk­le vide­re. Jeg had­de et lite håp om å kom­me helt til Baar­le Her­tog, eller i alle fall til Ant­wer­pen. Det var fle­re beve­re, i alle fall om vi hol­der oss til skil­te­ne. Men jeg så ingen, hel­ler ikke noen dem­nin­ger.

Beveen, skiltJeg var på lands­byg­da. Så det var ikke så vleidg langt mel­lom butik­ke rsom solg­te lands­bruks­ut­styr. Noen gan­ger, mens jeg var på utkikk etter et sted å spi­se, syn­tes jeg det var fle­re sli­ke enn cafe­er.

LandbruksmaskierNå begyn­te jeg å få pro­ble­mer med navi­ge­rin­gen. Jeg fikk bare feil­mel­din­ge rmed “network error”.  Er man på lands­byg­da, er ikke all­ti dek­nin­gen så god, og har i alle fall ikke godt nok sig­nal til god nett­opp­kob­ling.

GPSer har van­lig­vis en lis­te over POI, Point Of Inte­rest, der­iblant over­nattngs­ste­der. Jeg bestem­te meg for at nå er det bare om å gjø­re å kom­me seg inn til Ant­wer­pen, fin­ne et hotell, og kom­me vide­re i mor­gen. Jeg mener gans­ke bestemt at jeg fant et hotell i Ant­wer­pen, også den­ne gan­gen valg­te jeg et Ibis-hotell. Jeg fant et på lis­ten over hotel­ler, muli­gens søk­te jeg etter Ibis, og blad­de ikke bare gjen­nom hele lis­ten. Det kom opp med en avstand som vir­ket gans­ke rik­tig, og jeg tryk­ket på “kjør”. Jeg har i etter­tid kom­met til at jeg kan ha kom­met til å vel­ge feil hotell, og at jeg ikke kan leg­ge hele ansva­ret for pro­ble­me­ne på Gar­min.

Jeg fulg­te GPSens anvis­nin­ger. Ant­wer­pen er en stor havne­by, hvor man­ge kana­ler og elver møtes. Det er ikke bare å sat­se på å syk­le rett fram og så kom­me fram når det er slik. Man må fin­ne ste­der å krys­se, og i noen grad betyr de å ta noen til­syne­la­ten­de omvei­er. Så jeg ble ikke så vel­dig over­ras­ket over at jeg ble ledet i ret­nin­ger som ikke umid­del­bart vir­ket rik­tig. Mer over­ras­ket ble jeg over at jeg på en måte ble ledet til­ba­ke der vi kom fra. Men jeg tok av fra det­te, i ret­nin­ger som ikjke vir­ket så gale.

Men etter hvert fikk jeg en følel­se av at jeg nå syk­let i helt feil ret­ning. Jeg had­de en ube­ha­ge­lig følel­se av at jeg var i ferd med å syk­le til­ba­ke i den ret­ni­gen jeg kom fra, om enn langs noen omvei­er, i ste­det for å syk­le i den ret­nig­nen jeg vil­le. Nett­bret­tet rap­por­ter­te fort­satt “Network error”, så jeg fikk ikke oren­tert meg. Klok­ken begyn­te å bli man­ge. Jeg viss­te ikke hvor jeg var, jeg had­de ikke noe sted å over­nat­te, og jeg had­de ikke spist mid­dag. Det var på tide å gå for det førs­te og bes­te. Finn det nær­mes­te over­nat­tings­ste­det, og ta inn der — nes­ten uan­sett hvor­dan det er. Og få mat.

Tele­fo­nen min var gått i koma pga flatt bat­te­ri. Jeg reg­net med at det kun­ne være noen mekym­re­de mel­din­ger hjem­me­fra, siden de ikke had­de hørt noe fra meg på len­ge. Ver­den end­rer seg. Da jeg var på Inter­rail på 1970-tal­let ring­te vi ikke hjem, med mind­re det skul­le være kri­se. Å rin­ge fra utlan­det var dyrt. Vi send­te et post­kort i ny og ne, Og kan­skje had­de vi opp­git en pos­te restan­de adres­se til ste­der hvor vei reg­net med å kom­me inn­om. I dag ven­ter man å få opp­da­te­ring til mor­gen, lunsj, mid­dag og kveld. Det bra at det er mulig, men det kan lett skal­pe bekym­ring når med­lin­ge­ne ute­blir.

Jeg gikk inn på POI-lis­ten på GPSen, og ba den ta meg til det nær­mes­te hotel­let på lis­ten. Det var ikke langt dit, i føl­ge det som sto der. Men da jeg kom til posi­sjo­nen, var det ikke noe som min­net om et hotell der. Det had­de kan­skje vært et hotell der, men det var ikke noe nå len­ger. Jeg gikk til det nes­te på lis­ten. Et “Bed & Bre­ak­fast”. Da jeg kom dit, var det en stor pla­kat om at huset var til salgs. Jeg fort­sat­te til et hotell. Helt mørkt, og ny pla­kat om at det var til salgs. Det var langt til det nes­te på lis­ten.

Jeg valg­te nå å hol­de hoved­ret­ning øst­over, som var den ret­nin­gen jeg skul­le, og hol­de øyne­ne åpne for om noe skul­le duk­ke opp. Det begyn­te å bli mørkt. Men hel­dig­vis had­de je gi alle fall lys til syk­ke­len. Men noe som kun­ne min­ne om et over­nat­tings­sted, det så jeg ikke.

Så fikk jeg se dis­se skil­te­ne da jeg kom til en lands­by. Med skilt til tre over­nat­tings­ste­der, da måt­te jeg i alle fall kun­ne få napp et sted. Og når et var skilt langs vei­en, måt­te vel ste­de­ne også ekis­te­re. Et av dem lå også inne på min GPS.  Jeg syk­let inn­over den gaten hvor de skul­le lig­ge, men fant ikke noe som min­net om over­nat­tings­sted.

Skilt til hotellerDa gikk jeg inn på den­ne cafe­en, og spur­te ver­ten om det var et hotell i nær­he­ten.

cafe AppelenDet var dtet ikke. Men det var noen Bed & Bre­ak­fast, Han men­te at de kan­skje var litt dyre, men dat var ikke noe jeg brød meg om på det tids­punk­tet., Kun­ne jeg bare få et sted å sove, så skul­le jeg nok kla­re å beta­le for det. Jeg spur­te om han kun­ne rin­ge og spør­re om de had­de noe rom. Jeg vil­le gjer­ne ha “fast fisk”, før jeg dro vide­re. Han gikk inn på bak­rom­met og ring­te. Han for­tal­te at et som het Cosy Cot­ta­ge had­de et rom. Jeg fikk en beskri­vel­se av vei­en dit, en kode til låsen for å kom­me inn, samt nav­net på det rom­met som var ledig. De had­de navn, ikke num­mer på rom­me­ne.

Det to litt tid før jeg fant det ret­te ste­det. Det var ikke så enkelt som det hør­tes ut da cafe­ver­ten for­klar­te det.

Jeg fant ste­det til slutt. Men det var ikke et men­nes­ke der, i alle fall ikke som jeg så. Men koden vir­ket, og jeg kom inn. Og jeg fant rom­met. Klok­ken var nå ca 22. Jeg anså det nytte­løst å dra ut på en eksep­di­sjon for å fin­ne et spise­sted hvor kjøk­ke­net ikke var stengt. Så jeg ble væren­de hvor jeg var. Jeg bur­de ha tatt en dusj . Men akku­rat da orket jeg ikke. Jeg sat­te all elekt­ro­nikk til lading, fant en beskri­vel­se av opp­kob­ling til ste­det WiFi, og kob­let meg på. I alle fall de gam­le mun­ke­ne i Bel­gia omtal­te gjer­ne øl som fly­ten­de brød. Det kan være mye mat i godt drik­ke. Jeg fant tre øl i mini­ba­ren. Fak­tisk gans­ke inter­es­san­te øl, til og med. De drak jeg, og jeg spis­te det jeg fant av snacks. Og jeg laget en kopp kaf­fe med kaffe­ma­ski­nen som sto der til fri avbe­nyt­tel­se. Det ble mid­da­gen min den dagen. Det er bra jeg har litt opp­lags­næ­ring som jeg kan tære på i sli­ke situasjoner.Det var et fint rom, og det had­de ikke minst en god seng.

Seng AppelsBed and Bre­ak­fast kan være så mangt. Jeg lære kon­sep­tet å kjen­ne, i en vari­ant, da jeg var på tog­rei­se i Eng­land, Skot­land og Wales midt på 1970-tal­let — med en slags bri­tisk utga­ve av Inter­rail. Fami­lie­ne flyt­tet opp på lof­tet og lei­de ut sove­rom­me­ne i ferie­se­son­gen, slik at de kun­ne tje­ne litt eks­tra pen­ger. Det var bil­li­ge over­nat­tings­ste­der. 30 år sene­re møt­te jeg en annen utga­ve av Bed & Bre­ak­fast i USA. Det­te var små over­nat­tings­ste­der hvor man vil­le gjø­re det per­son­lig, gjer­ne litt roman­tisk. På de fles­te av sli­ke ste­der vi har bodd på i USA, spis­te alle gjes­te­ne fro­kost (en skik­ke­lig solid fro­kost) sam­men, rundt et stort bord. Det er ikke spe­si­elt bil­li­ge ste­der å over­nat­te. Cosy Cot­ta­ge lig­net mer på USA-vari­an­ten, enn på det jeg kjen­te fra Stor­bri­tan­nia på 1970-tal­let.

Inne på rom­met had­de de blant annet satt fram det­te.

BB bord - TintinNå leser ikke jeg flamsk/nederlandsk, så jeg les­te ikke noe i dis­se Tin­tin-hef­te­ne. Jeg leng­ter ikke til­ba­ke til den gan­gen da vi had­de film i kame­ra­ene, som kos­tet pen­ger, som måt­te frem­kal­les etter at man kom hjem, som også kos­tet pen­ger, osv. Jeg har fort­satt min gam­le Nikon F lig­gen­de, om nos­tal­gi­en skul­le ta over­hånd. Men gam­le kame­ra­rer er sti­li­ge. Jeg liker fin­me­ka­nikk.

Kamera, AppelsAlle bil­de­ne fra den­ne letin­gen er tatt dagen etter. Der og da had­de jeg ingen tan­ker for å ta bil­der, bare å få meg et sted å sove.

Da jeg had­de fått nettil­gang og fått ladet opp det som treng­te å lades til et nivå hvor de i alle fall kun­ne bru­kes, var det enkelt å fin­ne ut hvor jeg var. Så når jeg skri­ver “til Gud vet hvor” i over­skrif­ten, reflek­te­rer det at jeg ikke had­de noen anel­se om hvor jeg var da jeg kom tid. Men nå vet jeg det. Jeg var på et lite sted som heter Appels ved en liten by som heter Den­der­mode.

Det var gans­ke depri­me­ren­de å se på GPS-spo­ret, og se hvor langt til­ba­ke til utgangs­punk­tet jeg var kom­met. Jeg skrev inn­led­nings­vis at jeg like godt kun­ne ha blitt der jeg spis­te lunsj. Det lig­ger litt len­ger nord. Men jeg tror ikke det er sær­lig mye len­ger fra Ant­wer­pen enn der hvor jeg hav­net. Jeg ute­luk­ker ikke at jeg kan ha kom­met til å vel­ge et hotell i Gent og ikkr i Ant­wer­pen å navi­ge­re til. Og at jeg nå var blitt ledet inn  på den lan­ge vei­en som GPSen vil­le ha meg itl å syk­le fra Gent.

Jeg kun­ne også kon­sta­te­re at det fak­tisk var litt strøm igjen på nett­bret­tet, om enn ikke mye. Siden det bare ga beskjed om “network error” var det ikke mye hjelp i det.  Men det var en SMS fra Tele­nor om at jeg had­de brukt opp dagens kov­te i min uten­lands­pak­ke for nett­s­ur­fing. Det var bare å sva­re på den­ne, og jeg had­de fått en ny kvo­te (selv­sagt mot å beta­le for den). Noe av det jeg lær­te den dagen, var: Har du nett­verks­pro­ble­mer når du bru­ker mobil­net­tet, sjekk om det kan ha kom­met en mel­ding fra din mobil­ope­ra­tør. Ved å få ny kvo­te, kun­ne jeg nok ha klart å fin­ne ut hvor jeg var, og hvor jeg var på vei.

.Å navi­ge­re etter ruter i Stra­va eller and­re on-line tje­nes­ter, er på man­ge måter utmer­ket. Men man er avhen­gig av to ting: Nett­for­bin­del­se og strøm. Jeg har et nett­brett med 4G. Så så len­ge jeg har kon­takt med mobil­net­tet, er jeg mer eller mind­re on-line. Men kva­li­te­ten på nett­for­bin­del­sen kan variere, ikke minst på lands­byg­da. Og man kan gans­ke enkelt å brukt opp dagens kvo­te.

Det ble en slags happy ending. Og jeg ble noen erfa­rin­ger rike­re. Erfa­ring er som kjent det navn man set­ter på sine feil.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email