ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 6: Dendermonde — Antwerpen

Lør­dag 31. juli 2015. Det var depri­me­ren­de å se GPS-spo­ret for gårs­da­gen. Jeg var så nær Ant­wer­pen, før det ble bare tull.

Dagens dis­tan­se: 54,2 km + 21,6 km rundt omkring i Ant­wer­pen. Totalt for dagen: 74 km. Sam­let syk­ling så lang: 643,2 km. For ruten, se Stra­va. (Har ikke laget len­ker til små­tu­rer i Ant­wer­pen.)

Jeg våk­net gans­ke tid­lig, som jeg har hatt for (u)vane å gjø­re under reTouren, selv om jeg had­de lagt meg gans­ke sent.  Jeg er van­lig­vis ikke noe mor­gen­men­nes­ke. Jeg had­de ikke fun­net noe i infor­ma­sjons­per­men på rom­met om når fro­kost­ser­ve­rin­gen var. Jeg gikk ned i fro­kost­rom­met i 8-tiden.

Frokostrommet B&B

Der traff jeg ver­ten, som var i ferd med å for­be­re­de fro­kos­ten. Han sa at i hel­ge­ne, det var tross alt lør­dag, ble ikke fro­kos­ten ser­vert før kl. 9. Men jeg fikk en kaf­fe og et glass appel­sin­juice.

Jeg gikk ut for å se litt nær­me­re på ste­det. De had­de en ter­ras­se hvor man kun­ne spi­se sin fro­kost om det var varmt.

Cosy Cottage terrasse

De had­de også en hage, med et lite svøm­me­bas­seng.

Cosy Cottage, hage

Jeg lik­te den­ne betyd­nin­gen av B&B.

Bed & Bike

Etter en solid og god fro­kost var det på tide å dra vide­re. Rom­met kos­tet 90€ per natt, hvil­ket jeg ikke syn­tes var så galt. Det er et sted som kan anbe­fa­ler for de som måt­te hav­ne på de kan­ter, for­hå­pent­lig­vis på en annen måte enn hva jeg gjor­de.

Før jeg star­tet for alvor, tok jeg en liten run­de for å ta bil­der som gjaldt min let­ning etter et over­nat­tings­sted. Men de bruk­te jeg til gårs­da­gens etap­pe.

Hvis jeg had­de kom­met til Ant­wer­pen “i går”, så had­de jeg nok tapt det for­spran­get jeg had­de. Men jeg vil­le vært akku­rat på skje­ma. Kom jeg til Ant­wer­pen først i dag, vil­le jeg defi­ni­tivt hen­ge etter. Men jeg had­de et visst håp om at det fort­satt skul­le være mulig å hen­te inn den for­sin­kel­sen. Tre dager med etap­per på 120 km, og for­sin­kel­sen på en dag = 90 km, vil­le være tatt inn.

Det har vært man­ge sma­le syk­kel­felt, sma­le­re enn de vi gjer­ne kla­ger på i Nor­ge. Men når det, som her, er et bredt felt mel­lom kjøre­fel­tet og syk­kel­fel­tet, dag gjør det ikke noe at selve syk­kel­fel­tet er smalt. Men det­te var unn­ta­ket, ikke rege­len.

Sykkelfelt Dendermorde

Etter en liten kom jeg inn på en syk­kel­vei, en rik­tig fin vei langs en kanal (eller elv, ikke all­tid så lett å se for­skjell). Det er sli­ke for­hold som gjør det fint å syk­le.

Sykkelsti, Belgia

Dess­ver­re var­te det ikke len­ge. Det tok ikke lang tid før jeg var inne på den­ne, som med ret­te må kun­ne kal­les syk­kelsti. Og det­te er for toveis syk­kel­tra­fikk.

Sykkelsti, Belgia

Her er en annen vari­ant av samle­vei for, om ikke mye, så i alle fall rela­tivt lang­somt­gå­en­de tra­fikk.

Langsomvei, Belgia

Det var lør­dag. Det­te er en btuikk hvor jeg godt kun­ne ha tenkt med å gjø­re lør­dags­han­del. Men da måt­te jeg ha hatt et kjøre­tøy med bed­re trans­port­ka­pa­si­tet.

Bierland

Apro­pos han­del. I Bel­gia synes man å være glad i auto­ma­ter. Uten­for de fles­te bake­ri­er, er det en slik: En brød­auto­mat, hvor man kan kjø­pe brød døg­net rundt. Men ferskt er det nok ikke hele døg­net.

Brødautomat

Men det er ikke bare brød. Skul­le man få et akutt behov for jord­bær, da fin­nes det en råd for det­te også.

Jordbærautomat, skilt

Her er den. Jor­bær 24 timer i døg­net.

Jordbærautomat

Det skul­le vært gans­ke kri­tisk før jeg had­de kjøpt jord­bær fra en slik auto­mat. Jeg els­ker jord­bær. Jord­bær er som­mer. Glem syl­te­tøy om som­mer­en. Skjær jord­bæ­re­ne i ski­ver og legg de på brø­det, og ha på et ørlite suk­ker­dryss. Når jeg kjø­per jord­bær eller annen frukt eller and­re bær, grans­ker jeg dem gans­ke nøye før jeg bestem­mer meg for hvil­ken kurv jeg vil ha. Det kan ikke være mulig når de er inne i en auto­mat. Men folk kom og kjøp­te, også midt på dagen på en lør­dag, da det bur­de være mer enn nok å få and­re ste­der også.

Jordbærautomat, kunde

Litt om Jord­bær og Beliga. Jeg har ald­ri helt fått med meg hva som er frukt, hva som er bær, hva som er nøt­ter osv om man ser bota­nisk på det. Men det jeg hus­ker fra da en bota­ni­ker gjen­nom­gikk det­te, er at jord­bær er opp­svul­me­de bloms­ter­bun­ner med nøt­ter.

Bel­gia er stor­pro­du­sent av jord­bær. Det jeg så langs min tur, var sto­re “driv­hus” hvor jord­bæ­re­ne dyr­kes i ben­ker, eller hva det kal­les, slik at kan pluk­kes stå­en­de. Man behø­ver ikke bli stiv i ryg­gen for å pluk­ke jord­bær. Jeg så for­øv­rig til­sva­ren­de i Neder­land, men neder­lands­ke jord­bær er ikke like kjen­te hos oss som de bel­gis­ke.

Jordbærdrivhus

For det mes­te av frukt og bær gjel­der at de får mer smak om de mod­ner lang­somt mens de får mye lys. Det er det­te som gjør nors­ke (eller vi bør vel si nor­dis­ke) jord­bær så gode. Det er også der­for man gjer­ne får god vin i områ­der som lig­ger noen hund­re meter over havet i Mid­del­havs­om­rå­det. Det er lave­re natte­tem­pe­ra­tur, og der­med lang­som­mere mod­ning. Men de må nok lys og var­me til at de blir orden­lig mod­ne. Jeg spis­te noen jord­bær i Bel­gia, men ikke så mye at jeg kan mene så mye om bel­gis­ke jord­bær som sådann. I Nor­ge kjø­per jeg dem ikke, annet enn helt unn­taks­vis. Da hol­der jeg meg til de nors­ke. Jeg har spist mye alde­les utmer­ke­de frans­ke jord­bær i Frank­ri­ke, som klart viser at gode jord­bær godt kan dyr­kes langt syd for Nor­ge. De bel­gis­ke jord­bæ­re­ne som sel­ges hos oss er pro­du­sert for eks­port og trans­port. For alt av frukt og bær som skal eks­por­te­res, er det vik­tig at de tåler trans­por­ten. De nors­ke jord­bæ­re­ne vi spi­ser om som­mer­en, tåler det nep­pe så godt. Kan­skje har man avlet fram sor­ter hvor man har prio­ri­tert at den skal tåle trans­port, frem­for best mulig smak. Det mes­te av det vi får kjøpt av impor­tert frukt hos oss, er høs­tet før de er mod­ne. Det som har fått hen­ge til det er full­mo­dent, gir en helt annen smaks­opp­le­vel­se.

Når vi er inne på frukt. Det var fris­ten­de å gå bare lit­te grann på pæreslang da jeg pas­ser­te det­te. Men jeg klar­te å mot­stå fris­tel­sen.

PæretreMen til­ba­ke til syk­kel. Det­te er noe jeg har møtt ofte i Bel­gia. Syk­kel­fel­tet, i prak­sis som regel den avdel­te delen av “for­tau­et” skif­ter side. Dis­se fel­te­ne har ofte toveis syk­kel­tra­fikk.  I Nor­ge har vi hel­dig­vis ikke toveis syk­kel­felt, selv om noen syk­lis­ter ikke har for­stått at man skal syk­le på høy­re side. Hos oss er det gjer­ne gang- og syk­kel­vei­er som skif­ter side. I Bel­gia er det som regel vars­let og skil­tet, og noen gan­ger (men langt fra all­tid) er over­gangs­ste­det mer­ket. I Nor­ge har man som prin­sipp ikke å skil­te for syk­lis­ter. Her blir bare syk­kel­felt og syk­kel­vei bare borte, uten at man vars­les på noen måte.  Riks­vei 120 mel­lom Rælin­gen og Ene­bakk er et norsk skole­ek­sem­pel på hvor­dan det­te ikke skal gjø­res. Det er uan­sett en elen­dig løs­ning. Jeg har ikke sett noen sta­ti­stikk for slkt. Men vur­de­rer risi­ko­en ved til sta­dig­het å krys­se vei­en som langt stør­re enn risi­ko­en ved å syk­le langs høy­re kant av kjøre­fel­tet. Det er en av man­ge grun­ner til at jeg ikke all­tid vel­ger å bru­ke gang- og syk­kel­vei­er.

Sykkelfelt, sideskifte

I Bel­gia er det man­ge syk­kel­ru­ter, tror jeg. Noen har navn, and­re bare et num­mer.

Sykkelruteskilt, Belgia

Sykkelveiskilt, Belgia - nummer

Det er mulig jeg har mis­for­stått det­te noe, om det fun­ge­rer som i Neder­land. Det kom­mer jeg til­h­bake til i for­bin­del­se med etap­pe 8, når jeg har kom­met til Neder­land. Uan­sett: Dis­se nav­ne­ne og tal­le­ne sier ingen ting hvis man ikke har et kart eller noe annet som for­kla­rer dem. Det had­de ikke jeg, der­for var de i prak­sis ubru­ke­li­ge.

Bel­gia er et ølland. Der­for tar jeg også med det­te eksem­pe­let på vei­mer­king på bel­gisk:

Veimerking, Belgia

Som nevnt var det­te en lør­dag. Mitt inn­trykk er at man­ge i Bel­gia og and­re land på kon­ti­nen­tet drar på tur på lør­da­ger og søn­da­ger — på syk­kel­tur. Jeg skal kom­me litt til­ba­ke til det­te til nes­te etap­pe. Unge og gam­le kom­mer i stør­re eller mind­re flok­ker, ofte med el-syk­ler.

Tursyklister, Belgia

Men man møter også folk som syk­ler på lande­veis­syk­ler i tre­nings­tur, og syk­lis­ter i alle muli­ge vari­an­ter.

_20150809_223603

Jeg tror ikke noen der maser om at syk­lis­ter skal ha syk­ler hvor man sit­ter opp­reist, og at man skal ha “van­li­ge klær” — hva nå det måt­te være. Når jeg syk­ler litt langt, er “van­li­ge klær” syk­kel­klær. Bruk den syk­ke­len du har, eller den av de som pas­ser til turen. Og kle deg slik det er hen­sikts­mes­sig.

Jeg skal ikke på noen måte påstå å være noen god kjen­ner av syk­kel­tu­ren i dis­se lan­de­ne. Men de som har dan­net seg sin mening etter å ha sit­tet ved cafe­bord i Amster­dam og sett på at folk syk­ler for­bi, har ikke noe grunn­lag for å mene noe om det­te i det hele tatt. Man møter ikke man­ge på lande­veisyk­kel i syk­kel­klære inne i byene, selv om man møter dem også. Sli­ke syk­ler er dår­lig egnet til bysyk­ling, akku­rat som typis­ke bysyk­ler er dår­lig egnet til lang­tur­syk­ling. På kor­te avstan­der er bysyk­ler, som vi enn så len­ge ser lite av i Nor­ge, å fore­trek­ke. Og det er menings­løst å skul­le skif­te for en kvar­ters syk­kel­tur i mode­rat tem­po.

I Nor­ge har man­ge fle­re par ski. Man har ski for klas­sisk, for skøy­ting (med uli­ke støv­ler til ski­ene), kan­skje noen fjell­ski, ski for Tele­mark, slalom, osv. Man har gjer­ne fle­re par i hver kate­go­ri, noe for bruk tid­lig og sent i seson­gen, da man risi­ke­rer at stei­ner og annet kan ska­de sålen på god­ski­ene. Og man går ikke lang­renn ver­ken i dress, skjørt eller slal­om­dress. Man møter ikke man­ge grine­bi­te­re som mener at det må være menings­løst med så man­ge uli­ke ski. Vi leser ikke gret­ne kom­men­ta­rer om at man bør kun­ne kla­re seg med vad­mel­snik­kers, ull­strøm­per, ull­gen­ser og gabar­di­nan­o­rakk, og at man bør bru­ke skik­ke­lig bek­søm­støv­ler i huit­feldts­bindi­in­ge­ne på sine tre­ski. Noen av oss har uli­ke syk­ler til uli­ke behov, og har klær som pas­ser til akti­vi­te­ten. Det fin­nes man­ge mug­ne grine­bi­te­re som skal mene noe om syklsi­ters klær og utstyr.  La oss spør­re dem om hva de bru­ker når de går på ski (om de i det hele tatt gjør det, og ikke bare sit­ter inne og ser på TV at andr går på ski, og ellers igno­re­re dem som de tul­lin­ger de er.

Elsyk­ler er popu­lært, mer popu­lært enn i Nor­ge, som i mye stør­re grad bur­de være et elsyk­kel­land med sine man­ge bak­ker. Men i Nor­ge sit­ter det i rygg­mar­gen hos man­ge at syk­kel skal være sport, ikke trans­port og rekrea­sjon. Der­for kan man fin­ne på å stil­le sli­ke dum­me spørs­mål som hvor­vidt det er juks med elsyk­kel.  Ser man på syk­kel som et trans­port­mid­del som også bru­kes til rekrea­sjon, da gir det ikke mening å spør­re om elsyk­kel er juks.

For man­ge i Nor­ge betyr ikke syk­kel­tur at man syk­ler på vei­er som er til­rette­lagt for syk­ling, og slett ikke at man set­ter seg på syk­ke­len hjem­me og syk­ler på tur. Da set­ter man syk­ke­len på bilen, og kjø­rer til en av inn­falls­por­te­ne til Mar­ka, for å syk­le på tur i sko­gen. Syk­ler man i Mari­da­len om som­mer­en,  sær­lig i hel­ge­ne, har de fles­te bile­ne som pas­se­rer syk­ler på taket eller bak­på. De skal på syk­kel­tur, men vel­ger først å for­styr­re syk­lis­ter ved å kjø­re bil. Selv­føl­ge­lig bør syk­lis­ter være prio­ri­tert på sli­ke vei­er.

Det var det Jens Stol­ten­berg gjor­de da han sa at det var for far­lig å syk­le i norsk byer, og det var det Arne Strand i sine for­stok­ke­de gam­mel­mann­s­tan­ker sa om syk­ling i Oslo. Ikke over­ras­ken­de at Arbei­der­par­ti­et ald­ri har vært et par­ti for folk som syk­ler.

Jeg har nevnt at det er man­ge kana­ler og elver som må krys­ses på vei­en inn til Ant­wer­pen. Under elven Schel­de går det en gang- og syk­kel­tun­nel. Det er en til­sva­ren­de i Ham­burg. Man tar hei­sen ned og opp, og syk­ler (eller går) gjen­nom tun­ne­len. Det­te bur­de være noe for man­ge av de ste­de­ne i Nor­ge hvor syk­lis­ter hind­res av tun­ne­ler, eller hvor man har brukt alt are­al til biler, som i Bjør­vi­ka. Kan­skje bør det lages en ny tun­nel her?

Sykkeltunnel, Antwerpen

Jeg tok inn på et Mercu­re hotell den­ne gan­gen. En hotell­grup­pe kan bestå av fle­re kje­der. Accor har f.eks. Ibis, Mercu­re og Novotel, til­pas­set uli­ke kunde­seg­men­ter. Mercu­re er litt mer up mar­ket enn Ibis, Hvis man er man­ge eller man skal arbei­de på hotell­rom­met, må det ha plass. Men for en som reker langs lande­vei­en som meg, hol­der det len­ge at man får en seng og en dusj, og at det er rent og inn­by­den­de.

Nes­ten alle hotell jeg har bodd på under turen har fun­net en løs­ning for å opp­be­va­re en syk­kel eller syk­ler på en betryg­gen­de måte. Jeg har nevnt tid­li­ge­re at de på hotel­let i Paris fant et rom bak resep­sjo­nen for min syk­kel. Ibis i Com­pieg­ne had­de en avlåst bak­gård. I Saint Quen­tin bruk­te de baga­sje­opp­be­va­rings­rom­met, i Rou­baix ga de meg et rom som var stort nok til at jeg kun­ne ta med syk­ke­len på rom­met, Ibis i Gent had­de syk­kel­par­ke­ring i hotel­lets gara­sje, osv. Men ikke Mercu­re i Ant­wer­pen. Der ble jeg hen­vist til et Ibis­ho­tell ikke å langt unna, som had­de et rom der jeg kun­ne plas­se­re syk­ke­len. Det var vel, som fle­re and­re ste­der, et rom hvor de opp­be­var­te pal­ler med senge­tøy de had­de mot­tatt fra vas­ke­ri­et, og annet til eget bruk. Man­ge hotel­ler har brukt ledi­ge møte­rom til syk­kel­par­ke­ring, osv. Men ikke Mercu­re i Ant­wer­pen. Stort minus ved det hotel­let. Had­de jeg visst det­te, had­de jeg hel­ler valgt Ibis den­ne gan­gen også.

I Ant­wer­pen har noen laget det gans­ke geni­a­le kon­sep­tet Was­bar, kom­bi­nert vas­ke­ri og bar/restaurant. Da kan man sit­te og ta en øl eller noe annet, even­tu­el få noe å spi­se, mens man ven­ter på at kles­vas­ken skal­bli fer­dig. Når man er på syk­kel­tur, er rent tøy til hver dag, en luk­sus man ikke kan ta seg råd til.  Så det var fint å kun­ne dra hit og få vas­ket en del skit­ten­tøy.

Wasbar, Antwerpen

Wasbar Antwerpen

Dess­ver­re fikk jeg ikke prøvd hele kon­sep­tet. Jeg had­de kon­sta­tert at det var gått hull på den ene lang­buk­sen jeg had­de med. Så mens mine klær ble vas­ket, dro jeg ut på eks­pe­di­sjon for å kjø­pe en buk­se. Det var fak­tisk ikke så lett. Det var man­ge butik­ker med sko, dame­klær osv. Men ikke lett å fin­ne noen som had­de noe for menn, i alle fall ikke når jeg had­de dår­lig tid og ikke viss­te hvor jeg kun­ne fin­ne sli­ke buik­ker. Jeg så et skilt hvor det sto “Gant”, og gikk dit. Tomt loka­le, tyde­lig­vis ned­lagt. Men jeg fikk øye på en butikk hvor det sto “Men’s fashion” eller noe lig­nen­de, og tenk­te at de måt­te ha en buk­se, også for en som ikke er så vel­dig opp­tatt av fasho­in. Tomt loka­le, tyde­lig­vis ned­lagt den også. Da så jeg en Lacos­te butikk, og tenk­te at de kan­skje had­de buk­ser. Jeg fant en som var omtrent slik jeg øns­ket, og som pas­set — på førs­te for­søk. Så jeg fikk kjøpt buk­se og fikk hen­tet vas­ke­tøy­et.

Etter å ha hen­tet vas­ke­tøy­et, såpass sent at vaske­ba­ren had­de stengt ser­ve­rin­gen, dro jeg til en cafe og spis­te en ham­bur­ger og drakk øl. Jeg had­de ikke fått spist ordent­lig lunsj den dagen, og begyn­te å bli vel­dig sul­ten. Jeg had­de et fint bord hvor jeg kun­ne se på og ta bil­der av syklsi­ter som pas­ser­te. Men de bil­de­ne får jeg hen­te fram en annen gang.

Uten­for et muse­um var det lang kø. Jeg liker køer uten­for muse­er, i alle fall bort­sett fra akku­rat de gan­ge­ne jeg har tnekt å gå dit selv. Det viser at det er inter­es­se for utstil­lin­gen. Men jeg had­de ikke tid til å gå dit, så jeg gjor­de ikke noe for­søk på å fin­ne ut hva de sto i kø for.

20150801214739_IMG_7491

For­kla­rin­gen fikk jeg da jeg kom for­bi det nes­te muse­et: Muse­ums­natt, sik­kert med gra­tis adgang.

Museumsnatt, Antwerpen

Jeg spis­te mid­dag sene­re på kvel­den. Det var vel gått såpass lang tid at jeg nep­pe len­ger kun­ne kal­le det resti­tu­sjons­drikk. Men jeg måt­te ha en loakl øl til.

20150801220048_IMG_7493

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email