Jeg har alltid vært fascinert av lilleputstater og enklaver i andre land. De er ikke noødvendig noen spennende steder å besøke i seg selv, ut fra vanlige kriterier for å velge reisemål. Men det er noe med fenomenet. I et Europa hvor det har vært kriger nesten konstant, til fredsprosjektet EU klaret å gjøre slutt på dem, i alle fall i Vest-Europa etter andre verdenskrikg. Dessverre med dårlige perioder på Balkan, og det ser ganske mørkt ut i øst nå som Putin åpenbart har som mål å gjenreise det gamle sovjetiske imperiet. Land har invadert hverandre, grenser har blitt flyttet og stormakter har spist småstater til frokost. Så har noen områder fått bli liggende gjennom historien. Hvordan kan de ha overlevd som selvstendige stater, eller som fremmede territorier i et annet land?
[mappress mapid=”84″]
Det var dette som gjorde at jeg la turen innom Baarle-Hertog. Det er 26 belgiske enklaver eller eksklaver inne i Nederland. Om jeg forstår det rett, kalles de enklaver når man ser det fra det land de tilhører, og enklaver om om man ser dem fra det landet de ligger i. De belgiske delene utgjør Baarle-Hertog, mens de nederlandske delene er Baalre-Nassau. Her er et kart over territoriet.
Inne i noen av de største belgiske enklavene, ligger det nederlanske enklaver. Det har visst vært sånn siden middelalderen. Det var, om jag har forstått det rett, makeskifter mellom adel som førte til at området ble som det ble. Gitt at Belgia ikke har eksistert som selvstandig stat lenger enn fra 1813, er det merkelig at dette overlevde. Grensene ble først fastlagt i 1839, og så sent om i 1995 fikk man avklart de siste grensespørsmålene i dette området.
Om jeg har hsuker det rett (men her må jeg sjekke historien når jeg kommer hjem), er Belgia en buffer som et kompromiss mellom Frankie på den ene siden, og Nederlan i allianse med Spana og England på den andre, hvor ingen av dem kunne akseptere at territoriet tilfalt den andre. Den tidligere frnske presidenten Charles de Gaulle,, pleide visst å si at Belgia var skapt av England for å irritere Frankrike. Men man var vel ikke alltid så nøye med å trekke preisie grenser alle steder. Flere steder i Europa har grensene ikke blitt fastlagt presist før i ganske moderne tid.
I dag krysser man grenser innenfor Vest-Europa, og man merker knapt at de er der. I dette området er grensene, i alle fall en del steder, markert med små kryss i gaten.
Grensene kan virke å gå helt tilfeldig, og kan gjerne gå tvers gjennom hus. Når man skulle avgjøre om de som bodde i huset var belgiske eller nederlandske, så man på i hvilket land hovedinngangen lå. Var hovedinngangen i Belgia, var de belgiere. Var den i Nederland, var de nederlendere.
Det jeg skriver er basert på det jeg har lest om stedet (foreløpig bare gjengitt etter hukommelsen, faktasjekk får komme i ettertid), samt fra folk jeg møtte der, først og fremst hun som serverte edg da jeg hadde en is- og kaffepause der. Litt raske karbohydrater og kaffe er fint på en slik tur. Det var hun som tok bildet av meg ved ved cafebordet, som jeg har brukt som signaturbilde på denne serien. Hun var nederlender, så jeg fikkvel det hele servert ut fra et nederlansk perspektiv.
Kulturelt er det ikke noen stor forsekjell mellom nederlandere og flamske belgiere. De snakke rf.eks. samme språk. Men det er forskjeller mellom stater. I alle fall tidligere var åpningstider for sjenke- og serveringssteder mye mer liberale i Belgia enn i Nederland. På 1970-tallet beslkte jeg noen ganger en cafevert i Belgia. Den gang var det bare et krav om at cafeen var stengt to timer i døgnet for rengjørng. Hvilke to timer dette var, kunne man velge selv. Så man kunne ha åpent 22 timer i døgnet, gjerne gjennom hele natten og et styke ut på neste formiddag. I Nederland hadde man regler for når man skulle stenge.
Grensen mellom Nederland og Belgia gikk tvers gjennom en restaurant. Det var visstnok slik at gjestene utpå natten måtte flytte seg fra bordene i den nederlandske delen av lokalet, og over til Belgia. Jeg spurte om det fortsatt var slik. Men min serveringsperson kunne ikke svare på det. Når en som selv serverte i en restaurant i den nederlandske delen ikke kunne svare, da kan det i alle fall ikke lenger være et viktig spørsmål.
Butikkene hadde søndagsåpent i Belgia, men var søndagsstengt i Nederland, bortsett fra i Baarle-Nassau.
Men aldersgrensen for å kjøpe alkohol er forskjellig. I Belgia kan man kjøpe alkohol fra man er 16 år, i Nederland er aldersgrensen 18 år. Det kan nok gi noen interessante utlsag for grensehandel og uteliv på et sted som dette.
De to delene har sine egne lokale myndigheter. Jeg kom ikke så langt som til å spørre om belgisk og nederlandsk kommunestyre klarte å bli enige i alle fall i viktige spørsmål av feles interesse, eller om det kunne være konflikter. Det var grenser for hvor mye av tiden til denne serveringsdaemne jeg kunne legge beslag på. Heller ikke hvordan man løste politioppgaver.
De som bor der går i utgangspunktet på ulke skoler. “Men de som bor i Belgia kan gå på skole i Nederland om de ønsker”, sa min serveringsdame. Men hun var som nevnt nrderlender.
Sigaretter og bensin er billigere i Belgia enn i Nederland. Så det er neppe god forretning å åpne bensinstasjon i den nederlandske delen. Jeg vil også tro at tobakksomsetningen er ganske liten i butikkene i den nederlandske delen.
Hvordan vet man så om man er i Belgia eller Nederland? Noen steder er grensen markert i gaten eller på fortauet, som her hvor jeg står med forhjulet i Belgia og bakhjulet i Nederland. Bildet er tatt av noen jeg møtte på den grensen.
Man ser på husnummerne. Hvis de er røde, hite og blå, da er man i Nederland. Har de et lite belgisk flagg, sort, gult og rødt, i det ene hjørnet, da er man i Belgia.
Har innbyggerne identitet som belgiere eller nederlendere, eller har man en felles identitet? Det var ingen foskjell, ifølge min serveringsdame. Men når de spiller fotball, hevm holder man med da? Er Belgia i finalen, støtter nederlendere Belgia, og Belgia støtter Nederland når Nederland er i finaalen. Det er vel omtrent som vi i Norge gjenre heier på Sverige eller Danmark når de spiller. Skjønt som halvt finsk, holder jeg alltid med Finland når Sverige og Finland spiller ishockey. Men hva når de spiller mot hverandre? Da støtter nederlendere Nederland, og belgiere Belgia. Lenger strekker ikke fellesskapet seg.
Jeg kom ikke så langt som til å spørre om folk foretrekker belgisk eller nederlandsk øl. Heller ikke fikk jeg spurt om det finnes noen “coffe shops” i den nederlandske delen.
Slike steder kan være interessant som fenomen og som en kuriositet, i alle fall hvis man har litt sære interesser. Men stedet i seg særlig er ikke spesielt interessant. Men det tiltrekker seg en del turister, blant annet meg. Men jeg bidro nok ikke stort til stedets økonomi. Jeg kjøpte bare is med jordbær og en kaffe. Det var dette med litt kaffe og noen raske karbohydrater igjen.
Hva myndighetene enes og ikke enes om, fikk jeg ikke spurt om. Men de har i alle fall fått satt opp felles skilt som markerer når man kommer inn i og forlater kommunene.
Men da jeg var kommet et stykke lenger inn i Nederland, pekte veiskiltet bare til Baarle-Nassau, ikke til Baarle Hertog.
ReTour de France. Paris-Kiel
- Innledning
- Etappe 1: Paris -- Compiegne
- Etappe 2: Compiegne --Saint Quentin
- Etappe 3: Saint-Quentin -- Roubaix
- Etappe 4: Roubaix - Gent
- Etappe 5: Fra Gent til Gud vet hvor
- Etappe 6: Fra Dendermonde til Antwerpen
- Etappe 7: Fra Antwerpen til Breda
- Baarle Hertog - et belgisk "øyrike" i Nederland
- Etappe 8: Breda - Tilburg (og tog til Utrecht)
- En midtveisevaluering
- Dag 9: Rotedag i Utrecht, tog til Assen
- Dag 10: Assen --- Leer
- Dag 11: Leer -- Bremen
- Dag 12: Bremen - Hamburg
- Dag 13: Hamburg -- Timmendorfer Strand
- Dag 14: Timmendorfer Strand -- Kiel
- Ferge ved reisens slutt