Baarle-Hertog, et Belgisk “øyrike” i Nederland

Jeg har all­tid vært fasci­nert av lillep­ut­sta­ter og enkla­ver i and­re land. De er ikke noød­ven­dig noen spen­nen­de ste­der å besø­ke i seg selv, ut fra van­li­ge kri­te­ri­er for å vel­ge reise­mål. Men det er noe med feno­me­net. I et Euro­pa hvor det har vært kri­ger nes­ten kon­stant, til freds­pro­sjek­tet EU kla­ret å gjø­re slutt på dem, i alle fall i Vest-Euro­pa etter and­re ver­denskrikg. Dess­ver­re med dår­li­ge peri­oder på Bal­kan, og det ser gans­ke mørkt ut i øst nå som Putin åpen­bart har som mål å gjen­rei­se det gam­le sov­je­tis­ke impe­ri­et. Land har inva­dert hver­and­re, gren­ser har blitt flyt­tet og stor­mak­ter har spist små­sta­ter til fro­kost. Så har noen områ­der fått bli lig­gen­de gjen­nom his­to­ri­en. Hvor­dan kan de ha over­levd som selv­sten­di­ge sta­ter, eller som frem­me­de ter­ri­to­ri­er i et annet land?

Det var det­te som gjor­de at jeg la turen inn­om Baar­le-Her­tog. Det er 26 bel­gis­ke enkla­ver eller eks­kla­ver inne i Neder­land. Om jeg for­står det rett, kal­les de enkla­ver når man ser det fra det land de til­hø­rer, og enkla­ver om om man ser dem fra det lan­det de lig­ger i. De bel­gis­ke dele­ne utgjør Baar­le-Her­tog, mens de neder­lands­ke dele­ne er Baal­re-Nas­sau. Her er et kart over ter­ri­to­ri­et.

baarle-nassau-hertog

Inne i noen av de størs­te bel­gis­ke enkla­ve­ne, lig­ger det neder­lans­ke enkla­ver. Det har visst vært sånn siden mid­del­al­de­ren. Det var, om jag har for­stått det rett, make­skif­ter mel­lom adel som før­te til at områ­det ble som det ble. Gitt at Bel­gia ikke har eksis­tert som selv­stan­dig stat len­ger enn fra 1813, er det mer­ke­lig at det­te over­lev­de. Gren­se­ne ble først fast­lagt i 1839, og så sent om i 1995 fikk man avklart de sis­te grense­spørs­må­le­ne i det­te områ­det.

Om jeg har hsuker det rett (men her må jeg sjek­ke his­to­ri­en når jeg kom­mer hjem), er Bel­gia en buf­fer som et kom­pro­miss mel­lom Frankie på den ene siden, og Neder­lan i alli­an­se med Spa­na og Eng­land på den and­re, hvor ingen av dem kun­ne aksep­te­re at ter­ri­to­ri­et til­falt den and­re. Den tid­li­ge­re frn­s­ke pre­si­den­ten Char­les de Gaul­le„ plei­de visst å si at Bel­gia var skapt av Eng­land for å irri­te­re Frank­ri­ke. Men man var vel ikke all­tid så nøye med å trek­ke prei­sie gren­ser alle ste­der. Fle­re ste­der i Euro­pa har gren­se­ne ikke blitt fast­lagt pre­sist før i gans­ke moder­ne tid.

I dag krys­ser man gren­ser innen­for Vest-Euro­pa, og man mer­ker kna­pt at de er der. I det­te områ­det er gren­se­ne, i alle fall en del ste­der, mar­kert med små kryss i gaten.

Baarle Hertog grense

Gren­se­ne kan vir­ke å gå helt til­fel­dig, og kan gjer­ne gå tvers gjen­nom hus. Når man skul­le avgjø­re om de som bod­de i huset var bel­gis­ke eller neder­lands­ke, så man på i hvil­ket land hoved­inn­gan­gen lå. Var hoved­inn­gan­gen i Bel­gia, var de bel­gi­ere. Var den i Neder­land, var de neder­len­de­re.

Det jeg skri­ver er basert på det jeg har lest om ste­det (fore­lø­pig bare gjen­gitt etter hukom­mel­sen, fakta­sjekk får kom­me i etter­tid), samt fra folk jeg møt­te der, først og fremst hun som ser­ver­te edg da jeg had­de en is- og kaffe­pau­se der. Litt ras­ke karbo­hy­dra­ter og kaf­fe er fint på en slik tur. Det var hun som tok bil­det av meg ved ved cafe­bor­det, som jeg har brukt som sig­na­tur­bil­de på den­ne seri­en. Hun var neder­len­der, så jeg fikk­vel det hele ser­vert ut fra et neder­lansk per­spek­tiv.

kaffe og ispause Baarle Hertog

Kul­tu­relt er det ikke noen stor for­se­kjell mel­lom neder­lan­de­re og flams­ke bel­gi­ere. De snak­ke rf.eks. sam­me språk. Men det er for­skjel­ler mel­lom sta­ter. I alle fall tid­li­ge­re var åpnings­ti­der for sjen­ke- og ser­ve­rings­ste­der mye mer libe­ra­le i Bel­gia enn i Neder­land.  På 1970-tal­let beslk­te jeg noen gan­ger en cafe­vert i Bel­gia. Den gang var det bare et krav om at cafe­en var stengt to timer i døg­net for ren­gjørng. Hvil­ke to timer det­te var, kun­ne man vel­ge selv. Så man kun­ne ha åpent 22 timer i døg­net, gjer­ne gjen­nom hele nat­ten og et styke ut på nes­te for­mid­dag. I Neder­land had­de man reg­ler for når man skul­le sten­ge.

Gren­sen mel­lom Neder­land og Bel­gia gikk tvers gjen­nom en res­tau­rant. Det var visst­nok slik at gjes­te­ne utpå nat­ten måt­te flyt­te seg fra bor­de­ne i den neder­lands­ke delen av loka­let, og over til Bel­gia. Jeg spur­te om det fort­satt var slik. Men min ser­ve­rings­per­son kun­ne ikke sva­re på det. Når en som selv ser­ver­te i en res­tau­rant i den neder­lands­ke delen ikke kun­ne sva­re, da kan det i alle fall ikke len­ger være et vik­tig spørs­mål.

Butik­ke­ne had­de søn­dags­åpent i Bel­gia, men var søn­dags­stengt i Neder­land, bort­sett fra i Baar­le-Nas­sau.

Men alders­gren­sen for å kjø­pe alko­hol er for­skjel­lig. I Bel­gia kan man kjø­pe alko­hol fra man er 16 år, i Neder­land er alders­gren­sen 18 år. Det kan nok gi noen inter­es­san­te utlsag for grense­han­del og ute­liv på et sted som det­te.

De to dele­ne har sine egne loka­le myn­dig­he­ter. Jeg kom ikke så langt som til å spør­re om bel­gisk og neder­landsk kom­mune­sty­re klar­te å bli eni­ge i alle fall i vik­ti­ge spørs­mål av feles inter­es­se, eller om det kun­ne være kon­flik­ter. Det var gren­ser for hvor mye av tiden til den­ne ser­ve­rings­da­emne jeg kun­ne leg­ge beslag på. Hel­ler ikke hvor­dan man løs­te politi­opp­ga­ver.

De som bor der går i utgangs­punk­tet på ulke sko­ler. “Men de som bor i Bel­gia kan gå på sko­le i Neder­land om de øns­ker”, sa min ser­ve­rings­dame. Men hun var som nevnt nrder­len­der.

Siga­ret­ter og ben­sin er bil­li­ge­re i Bel­gia enn i Neder­land. Så det er nep­pe god for­ret­ning å åpne ben­sin­sta­sjon i den neder­lands­ke delen.  Jeg vil også tro at tobakks­om­set­nin­gen er gans­ke liten i butik­ke­ne i den neder­lands­ke delen.

Hvor­dan vet man så om man er i Bel­gia eller Neder­land? Noen ste­der er gren­sen mar­kert i gaten eller på for­tau­et, som her hvor jeg står med for­hju­let i Bel­gia og bak­hju­let i Neder­land. Bil­det er tatt av noen jeg møt­te på den gren­sen.

Baare hjul

Man ser på hus­num­mer­ne. Hvis de er røde, hite og blå, da er man i Neder­land. Har de et lite bel­gisk flagg, sort, gult og rødt, i det ene hjør­net, da er man i Bel­gia.

Baarle husnummer

Har inn­byg­ger­ne iden­ti­tet som bel­gi­ere eller neder­len­de­re, eller har man en fel­les iden­ti­tet? Det var ingen foskjell, iføl­ge min ser­ve­rings­dame. Men når de spil­ler fot­ball, hevm hol­der man med da? Er Bel­gia i fina­len, støt­ter neder­len­de­re Bel­gia, og Bel­gia støt­ter Neder­land når Neder­land er i finaa­len. Det er vel omtrent som vi i Nor­ge gjen­re hei­er på Sve­ri­ge eller Dan­mark når de spil­ler. Skjønt som halvt finsk, hol­der jeg all­tid med Fin­land når Sve­ri­ge og Fin­land spil­ler ishockey. Men hva når de spil­ler mot hver­and­re? Da støt­ter neder­len­de­re Neder­land, og bel­gi­ere Bel­gia. Len­ger strek­ker ikke fel­les­ska­pet seg.

Jeg kom ikke så langt som til å spør­re om folk fore­trek­ker bel­gisk eller neder­landsk øl. Hel­ler ikke fikk jeg spurt om det fin­nes noen “cof­fe shops” i den neder­lands­ke delen.

Sli­ke ste­der kan være inter­es­sant som feno­men og som en kurio­si­tet, i alle fall hvis man har litt sære inter­es­ser. Men ste­det i seg sær­lig er ikke spe­si­elt inter­es­sant. Men det til­trek­ker seg en del turis­ter, blant annet meg. Men jeg bidro nok ikke stort til ste­dets øko­no­mi. Jeg kjøp­te bare is med jord­bær og en kaf­fe. Det var det­te med litt kaf­fe og noen ras­ke karbo­hy­dra­ter igjen.

Hva myn­dig­he­te­ne enes og ikke enes om, fikk jeg ikke spurt om. Men de har i alle fall fått satt opp fel­les skilt som mar­ke­rer når man kom­mer inn i og for­la­ter kom­mu­ne­ne.

Baarle skilt, grense

Men da jeg var kom­met et styk­ke len­ger inn i Neder­land, pek­te vei­skil­tet bare til Baar­le-Nas­sau, ikke til Baar­le Her­tog.

Skilt Baarke-Nassau

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email