ReTour de France. Paris — Kiel. Ferge ved reisens slutt

Selv om jeg ennå ikke er hjemme, så slutter i grunnen min reise her. Jeg er i Kiel, og har syklet 1335 kilometer på min reise fra Paris.

Før jeg reiser fra Kiel, håper jeg på å få tid til litt shopping. Nå er ikke jeg et shoppingmenneke. Det pleier å gå ganske fort når jeg først bestemmer meg. I mine bager er det ikke noe mer rent tøy. Det er helt i henhold til planen. Det enkleste er å kjøpe noe nytt til båtturen. Jeg trenger det nok uansett. Det er et ganske stort shoppingsenter ikke langt fra hotellet, så der finner jeg nok det jeg skal ha.

Nå gjenstår bare en ikke særlig spennende båtreise hjem, med Color Fantasy. Jeg må innrømme at jeg er glad for at jeg ikke skal ut på en ny, lang sykkeletappe i dag. I dag skal jeg spise en lunsjbuffet ombord. Jeg kan drikke øl eller vin til, uten å tenke på at jeg skal sykle videre etterpå. Jeg er ikke redd for promille av en øl når jeg skal sykle videre. Men alkohol er definitivt ikke prestasjonsfremmende. Så jeg har holdt meg til vann eller alkoholfritt øl til lunsj. Det kommer jeg ikke til å gjøre i dag.

Kielfergen er på ingen måte den verste båten man kan reise med. Men reisen er litt lang. Det er ikke stort å finne på ombord i slike båter, i alle fall når man har reist med en del slike før, og ikke er så begeistret for disco og diverse show. Kanskje det beste jeg kan gjøre etter lunsj er å legge meg på sengen for å hvile trøtte ben, og kanskje et trøtt hode?

Inntil vi er klar av Danmark, kan man se på utsikten. Men ellers er det ikke stort å finne på. Jeg kommer sikkert ti lå ta en tur innom butikkene ombord, men kommer neppe til å kjøpe noe. Om kvelden er det forhåpentligvis en bedre middag — jeg har i alle fall bestilt i den beste restauranten ombord. For den som gidder er det nok et show, disco eller noe annet etterpå. Men jeg tviler på at jeg gidder. En god natts søvn og hvile for slitne ben, er nok heller å foretrekke, før ankomst Oslo.

Jeg har bare drøyt 500 meter hjem fra der båten legger til land, så det blir neppe en begivenhetsrik etappe. Har det så vært rn fin tur? Absolutt!

Mitt utgangspunkt denne gangen var at jeg hadde lyst til å sykle en lang tur. Det hadde jeg aldri gjort før. Jeg ville vite hvordan en slik tur ville være, og hvordan jeg taklet en slik tur.

I utgangspunktet var min plan å sykle langs Rhônen fra Geneve til Middelhavet, og til vår leilighet. Det ville ha vært en betydelig kortere tur, ca 500 km. Det skulle ha vært min 60-årsdagspresang til meg selv. Jeg lekte også med tanken om å sykle hjem fra Paris etter Tour de France, dersom turen nedover hadde gitt mersmak. Men så oppsto det noe uforutsett, som gjorde at jeg ikke kunne reise nedover som planlagt. Da begynte planen om å sykle fra Paris til Kiel å bli mer konkret.

Jeg ga meg selv to uker, og satset på at det burde holde. Deretter plukket jeg ut en del steder jeg hadde lyst til å komme innom på turen, uten at jeg egentlig ville sette av tid til å se stort der. Man må gjøre visse prioriteringer, og jeg valgte denne gangen å prioritere sykling.

Så begynte jeg å lage ruter med Strava. Det ble lenger enn jeg trodde da jeg så hvor lange hver av disse rutene ble. Det er mulig å finne en kortere rute fra Paris til Kiel. Men jeg ville særlig innom Nederland, og da ble det slik. Men satset på at det fikk gå, noe det også har gjort.

Nå har jeg fått en viss erfaring med å sykle langtur. Jeg har også konstatert at jeg hr taklet det greit, faktisk bedre enn jeg trodde. Bortsett fra at jeg har våknet hver morgen med tunge og ganske “døde” bein som det har tatt tid å få i gang og få opp i marsjfart, som jeg måtte regne med, har det gått helt greit. Jeg mener også at formen har blitt mye bedre i løpet av disse to ukene. Strava har en funksjon hvor de måler “Form and freshness”. Ikke spør meg om hvordan de beregner dette. Men de har to kurver, en som fiser “fitness”, og en som viser “fatigue”. Så har de et tall for “form” som er differansen mellom disse to. “Fitness” har nesten doblet seg i løpet av turen. Men det har også “fatigue”. Så det tallet som skal indikere “form” er akkurat nå ganske dårlig, fordi jeg er sliten.

Det stemmer ganske godt med mine eggne vurderinger. Jeg mener at jeg sykler med betydelig lavere puls enn jeg har gjort tidligere. Selv i motbakker har jeg stort sett ligget i det som regnes som “sone 2”. Men jeg har ikke hatt kraft til å gi på.Jeg har rett og slett ikke orket å trå til litt for å få opp farten. Det har vært beina som ikke har villet mer. Men etter hvile og restitusjon bør det bedre seg.

Kanskje stoppet jeg på et riktig tidspunkt. Da jeg skulle legge meg søndag kveld, hadde jeg en viss tendens til krampe i beina. Ikke mye, men litt, slik at jeg måtte tøye litt og passe på at jeg ikke spente visse muskler.  Slik sett er nok greit at jeg ikke skal ut på noen lang etappe i dag. Jeg har også blitt litt solbrent på en skulder og har blitt sår i hendene.

Apropos kramper, evt akhillesproblemer, osv. Jeg ble anbefalt noen tøyeøvelser av legen en gang jeg hadde akhillesproblemer. Som forebyggende tiltak, bruker jeg nå alltid rulletrapper til å gjøre slike tøyinger. Jeg står på kanten, slik at hælen kommer godt utenfor trinnet, og tøyer så godt jeg kan. Noen ganger veksler jeg mellom høyre og venstre ben, for å få hele kroppstyngden på et ben om gangen.

Rulletrapp

Som jeg har nevnt før, har jeg smurt baken med Chamois beskyttelseskrem. Om det har hjulpet? Effekten av forebyggene tiltak kan man ikke få avklart uten kontrollerte forsøk. Men proffene bruker slikt, og de har vel en viss erfaring for at det hjelper. I alle fall kunne det ikke skade. Jeg har stort sett sittet på sykkelen 6-8 timer (nesten) hver dag i to uker.Jeg er ikke noe sår i baken etter turen. Men om jeg ville ha vært det uten? Jeg aner ikke.

Jeg får også ta med at jeg selvfølgelig har syklet med sykkelshorts. Det er slike de som vil bestemme hvordan andre skal kle seg når de sykler, elsker å hate. Det er laget for å sykle med, med en polstring (padding) som beskytter utsatte steder. Hvis jeg hadde syklet med “vanlige klær” kunne jeg har smurt meg så mye jeg ville, men baken ville likevel ha sett ut som et stykke rått kjøtt. Funksjonelle klær som passer til oppgaven,, det er det som teller. Ikke hva en gjeng  som ikke skjønner seg på sykling mener om hvordan folk bør se ut og kle seg.

Jeg syklet første uken uten hansker og uten annet til å beskytte hendene. Det var kanskje ikke så lurt. Jeg startet med å smøre hendene og bruke hansker først etter at jeg var begynt å bli sår, og da var det kanskje for sent. Men det er ikke mer enn antydninger til noen vannblemmer inne i hendene. Det er ikke noen egentlige sår. Så det bør gå bra.

Vil jeg gjøre det på nytt? Jeg drar gjerne på langtur igjen. Men det blir ikke den samme turen. Dessuten: Nå har jeg fått vist overfor meg selv at jeg kan makte dette, og det trenger jeg ikke gjøre på nytt.

Man må gjøre noen valg. Denne gangen var målet mitt egentlig å sykle langt, ikke å stoppe for å se så mange steder underveis. På sykkeltur ser man masse hele tiden. Man er til stede i omgivelsene på en helt annen måte enn om man f.eks. kjører bil. Verden er ikke noe som flimrer forbi utenfor vinduet. At det blir mange severdigheter man bare må sykle forbi, kan man leve greit med.

Jeg tar gjerne noen sykkelturer i Nord-Frankrike, kanskje med baser i Lille for diverse utflukter, eller langs kysten av Normandie og Bretagne, Og ikke minst Champagne og Loiredalen. Vin og slott på sykkel i Loiredalen, det må bare bli bra. Jeg har besøkt slott i Loire før, men det tåler å gjentas. Gjennom virtuelle vinturer dit under diverse Tour de France, har jeg konstatert at dette er et interessant vinområde som bør utforskes mer.

Jeg vil gjerne sykle mer i Nederland og Belgia, men da kanskje mer fra by til by, slik man bør gjøre når man reiser fra by til by: Bruke en dag til transport, overnatte to netter på hvert interessant sted, slik at man får tid til å se stedet — ikke bare komme om kvelden og reise videre neste formiddag. Særlig Nederland har gitt mersmak. For den som ikke er opptatt av å bestige fjell på sykkel, slik Gunnar Kagge har vært i sommer, er det nesten et ideelt sykkelland. Det er godt tilrettelagt både i og mellom byer. Det er flatt og lett terreng. Det er stort sett korte avstander mellom byer, slik at man kan velge korte eller lange etapper, alt etter hva man ønsker. Men det kan være motvind og regn i Nederland også. Å sykle langs Mosel og eller Rhinen, kan også være flott.

I mer sykkelvennlige land enn Norge, er tog og sykkel en utmerket kombinasjon. Når det ikke er et mål i seg selv å sykle hele veien, slik det har vært for meg, kan man gjerne bruke toget på noen av de lengste transoprtstrekningene.

NSBs “service” er så dårlig at den må settes i anførselstegn. Et begrenset antall sykler på toget. Plasser kan ikke fothåndsbestilles. Og det er opp til konuktørens dagshumør om man får med sykkelen eller ikke. Sagt på en annen måte: Det er ikke mulig å planlegge turer med kombinasjon av sykkel og tog i Norge. Det er den gamle monopolistarrogansen som viser seg. Kundene får ta til takke med det vi ønsker å tilby våre kunder. Det er ikke vår oppgave å tilby det kundene etterspør. Det er ganske enkelt elendig, og er i seg selv et argument for at NSB bør få knkurranse.

Jeg måtte ta toget en strekning for å hente inn forsinkelse etter mekaniske problemer. Her burde jeg nok ha gjort det noe annerledes. Det ble vel en liten mental kortslutning da jeg innså at jeg ikke hadde sjans til å ta igjen forsinkelsen ved å legge inn noen ekstra lange etapper. Da ble det litt sånn at jeg må få gjort det fortest mulig. Jeg burde ha syklet til Groningen som planlagt, og heller tatt toget fra f.ek. Groningen til Bremen. Men det kan ikke gjøre om igjen nå.

Hvis man sykler med landeveipedaler, sjekk klosser på skoene før man drar, eventuelt bytt dem om de er slitte. Jeg har merket meg at i en kommentar til et av innleggene har det kommet anbefalinger om en annen pedal fra Shimano, med off-raod cleats og stor flate. Jeg får se nærmere på det senere. Jeg kommer nok uansett til å skifte pedaler på sykkelen nårjeg kommer hjem. Jeg har et sett Shimano XT pedaler liggede, som er bedre egnet for tur i marka, m.m. Og jeg har en landeveisykkel om jeg skulle legge ut på en lenger dagstur på landevei. Den har slvsagt landeveispedaler.

Ta en sjekk og eventuelt stram eikene noen ganger i løpet av en tur. Man bør i det hele tatt kunne mer om sykkelvedlikehold enn hva jeg kan.

Jeg skiftet dekkene fra de Schwalbe Sammy Slick, som ble levert med sykkelen, til Schwalbe Marathon Plus. Marathon Plus er nok dårligere egnet i terreng, hvor Cyclo Cross sykler ofte brukes. Men bedre på asfalt. Og ikke minst: De gir god beskyttelse mot punktering. Jeg har i alle fall ikke hatt noen punktering i løpet av turen. Men om jeg ville ha punktert med andre dekk? Umulig å si.

TIl meg selv: Ikke ta med mer fotoutstyr enn det som faktisk blir brukt. Det er lite poeng i å ha med ballast som ikke brukes.

Jeg har en stund drømt om et 28-300 mm objektiv, som et “one size fits all” reiseobjektiv. Men et slikt objektiv er tungt og dyrt. Det har begynt å komme noen superzoom kameraer på markedet. Det veier mindre og koster mye mindre enn et 28-300 mm objektiv. Nikon har en P900 som har en zoom som tilsvarer 24-2000 mm, til langt mindre enn det et 28-300 mm til min speilrefleks koster. Jeg var inne på tanken om å kjøpe en slik før turen, og legge igjen mitt speilreflekskamera hjemme. Men så lanserte Canon sin G3X. Den har en zoom som tilsvarer 24-600 mm for oss som har 35 mm kamera som referanse. Canons G-serie er kompaktkameraer med proffkvalitet. Hvis man er opptatt av å fotograferere fugler, eller er spion eller paparazzifotograf, er kanskje “2000” mm interessant. Men jeg tror at “600” mm er mer enn nok for meg. Jeg har nevnt at jeg har med en 70-200/2.8 telezoom. Jeg nevnte den fordi det er den som virkelig veier noe. Men jeg har også en 17-40mm, og jeg har en telekonverter som utvider mein 70-200 til 140-400. Ingen av dem har jeg brukt under turen. Så bredere vidvinkel enn 24 mm og større tele enn 200 mm har jeg i praksis ikke savnet. Kan man få alt i en pakke, som veier mindre enn min Canon EOS D6 med 24-105 mm, da er det men enn hva jeg trenger på tur.

Min eneste innvending mot Canon G3X ut fra det jeg har lest om kameraet, er at det ikke har GPS. I dag er det GPS i alle smarttelefoner, i min lille Garmin Vivoactve “smartklokke” og mye annet. Så hvor ikke i alle kameraer?

GPS og elektroniske kart er bra. Men ikke noe gir bedre oversikt enn gammeldagse kart på papir. Dessuten: De virker også uten strøm og nettforbindelse. LIkevel: De dingsene jeg har satt mest pris på, i tillegg til uunnværlig fotoutstyr (hvor jeg nok også har hatt med noe som ikke er uunværlig), er sykkel-GPS og nettbrett i kombinasjon. Jeg har blitt bedre kjent med min Garmin Edge 800. Antagelig har det skjedd en del på dette området i løpet av de senere år, men raskere elektronikk etc.

Jeg er litt irritert over at Garmin ikke leverer oppdateringstjenester til disse. Jeg har en bil-GPS fra Garmin. Nei,  jeg har fortsatt ikke bil. Men det er kjekt å ha sin egen, hvor egne veipunkter og POIer er lagt inn, som man kan med fra leiebil til leiebil. Den har et livstidsabonnement på kart, og jeg kan jevnlig laste ned oppdateringer, Jeg må også  gjøre meg fortrolig med de ulike Open Map. kartene. Man kan ikke kjøpe nye fra Garmin stadig vekk. Det blir for dyrt. Man lag rutene, gjerne i Strava, og last dem ned på GPSen.

Det meste man kan gjøre på et nettbrett, kan man i prinsippet også gjøre på en telefon. Jeg sier “i prinsippet”, for veldig mye blir medre med en litt større skjerm, f..eks. å få oversikt på et kart. Jeg synes skjermen på telefonen er for liten til dette. Mitt dashbord er slik:

Dashbord

Nettbrett på toppen av styrevessken, i en plastlomme som er festet med en borrelås. I tillegg min Garmin Edge 800 som jeg bruker til navigering, til  å logge turer, etc. Videre en Garmin Oregon 550t, som jeg bruker når jeg leter etter goecacher.

Jegg har et nettbrett som tåler vann, en Sony Xperia 2 med 4G. Da gjør det ikke noe om det skulle komme en regnskur. Og 4G gjør at jeg nesten alltid får forbindelse …

Jeg hadde ett reservebatteri, som kan brukes til å lade USB-dingser. Men etter å ha rotet meg bort og gått tom for strøm mellom Gent og Antwerpen, kjøpte jeg et til. Likevel kan det være lurt å spare litt på strømmen. Skjermen trekker mest. Ved å slå av skjemen når den ikke brukes, sparer man mye. Da jeg fikk varsel om at det var lite strøm på mitt nettbrett og koblet på et batter, fikk eg etter kort tid melding om at den ikke ladet. Batteriet ga ikke nok strøm til at den ladet mens skjermen var på. Av med skjermen, og den ladet.

Det er sikkert ikke siste gang jeg havner på villspor. Litt nødproviant er lurt å ha. Jeg hadde ikke det da jeg ble mer og mer desperat i min leting etter overnattingssted i Belgia. Men jeg kjøpte det etterpå. En pakke kjeks og en del nøtter. Man kan sikkert velge en del annet også. Man sjokolade er neppe så lurt hvis det er en viss sannsynlighet for at det kan bli varmt.

Det blir ikke noen ny langtur på meg med det første. De nærmeste ukene blir det roligee restitusjonsturer. Og ikke minst: De turene blir uten bagasje.

Jeg har vært ganske trøtt i hodet også, i alle fall om kvelden. Så det har vært vanskelig å få skrevet noe særlig. Vanligvis gjør jeg slikt om kvelden. Men det meste denne gangen har faktisk vært skrevet mens jeg ventet på at frokostserveringen skulle åpne — et høyst uvanlig tidspunkt for meg når det gjelder å gjøre slike ting. Er det OK internett på båten, gjør jeg kanskje noen resierapporter ferdig på veien hjem. Ellers får  det vente til jeg er hjemme.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer