Nederland, Sykkeltur

ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 8: Breda — Tilburg, Utrecht

1 Comment

Mandag 3. august 2015. Syklet distanse i dag: 46,1 km. For den syklede delen av ruten, se Strava. Samlet sykling så langt: 779,6.

Jeg hadde ambisjoner om å sykle til Utrecht, gjøre en stopp der, og så sykle et stykke videre. Jeg hadde faktisk sett ut Zwolle som et mulig mål for dagen, Tineke, i fullstendig utvitenhet om at det er byen du kommer fra, og at den er kåret til Nederlands beste sykkelby. Den lå bare i tilsynelatende passe avstand på veien mot Groningen. Men slik skulle det ikke gå.

Da jeg hentet sykkelen ut av lagerrommet hvor den var parkert, hørte jeg en ulyd i sykkelen. Ulyden viste seg å komme fra en brukket eike i bakhjulet. Det kan man ikke sykle med. Det gir litt kast i hjulet, og fortsetter man med dette uten å reparere det, blir skaden fort verre. Jeg spurte den meget hjelpsomme damen i resepsjonen om det var et sykkelverksted i nærheten. Hun forklarte veien til ett, og markerte det på kartet. Mye er stengt på mandager i Nederland, eller åpner sent. Dette var heldigvis åpent fra morgenen på mandag, noe damen også sjekket.

Breda sykkelverkstedJeg syklet bort til verkstedet og spurte om de kunne reparere hjulet. Det kunne de. Jeg ba dem også ta en generell sjekk på sykkelen, noe de også kunne gjøre. Kom tilbake om halvannen time, var beskjeden jeg fikk.

Da jeg så han her, som satt og vinket i et butikkvindu like ved, måtte jeg selvsagt ta en tur bort og vinke til ham.

Steiff bamse, BredaJeg gikk tilbake til hotellet og benyttet meg av hotellets internettilgang. Jeg hadde på sykkelsko, og de er særdeles lite egnet til å gå med. Mine andre sko lå i en bag inne i bagasjeoppbevaringen. Så jeg ble sittende der. Jeg hadde tilbrakt så mye tid ute, at det var helt greit å være innendørs en times tid. Da tiden var gått, gikk jeg tilbake til sykkelverkstedet og hentet hentet sykkelen.

Jeg hadde tidligere spurt på hotellet hvor man kunne få tak i sykkelkart over Nederland. De henviste til en butikk som heter ANWB. Men de fant samtidig ut at den først åpnet kl. 12 på mandager, så jeg tenkte at jeg fikk lete etter det i Utrecht eller et anndet sted. Men innen sykkelen var ferdig, var klokken nesten 12. Så da kunne jeg lite godt dra dit, og det var like greit å spise lunsj før jeg syklet videre.

Mens jeg spiste, gransket jeg mitt nyinnkjøpte sykkelkart. All forklaringen var bare på nederlandsk. Men jeg klarte likevel å forstå såpass at de nummerne som jeg trodde markerte sykkelruter, egentlig markerer knutepunkter. Når det f.eks. sto tallet 60 på det skiltet, med kart, som jeg omtalte til forrige etappe, så er det knutepunkt nr 60, ikke vei nummer 60. Når skiltet peker til 61, da sier de ikke at dette er sykkelrute nr 61, men at dette er veien til knutepunkt nr 61. Jeg synes egentlig at dette er litt forvirrende, men man blir sikkert vant til det. Det betyr at man i stedet for å finne én vei man vil følge, må man lage en liste av knutepunkter langs den ruten man vil følge, og følge veiene til disse. Kanskje der det slik det fungerer i Belgia også, det vet jeg ikke.

Det finnes også noen lengre ruter som har navn. Men jeg har ikke helt klart å finne ut av disse. Det finnes også et nett av Europeiske sykkelruter, laget for lengre turer. Se Eurovelo. Hvor gode de er, og hvor godt merket de er, kan nok variere. Det går f.eks. en slik rute, Pilgrims Route, EV 3, fra Trondheim til Santiago de Compostela. Men ingen slike ruter gikk akkurat den veien jeg skulle, i alle fall ikke som jeg klarte å finne.
Man kan få med seg en del med en helt vanlig sykkel.

Mann på sykkel med stigeJeg merket meg at Nederland synes å være omtrent der Norge og Danmark var for en god del år siden når det gjelder betalingskort. Alle nederlendere har et nasjonalt debetkort, omtrent som alle i Norge har bankkort med BankAxept, og man i Danmark har Dankort. Dette aksepteres over alt. Men det er er mange steder som bare aksepterer dette, ikke internasjonale kort.  Det kan være en utfordring for utlendinger, og man må i større grad enn hva i alle fall jeg er vant tilbake, gå tilbake til å bruke gammeldagse kontanter.

Siden jeg ikke kom av gårde før etter lunsj, bestemte jeg meg for at det fikk bli en kort tur den dagen, bare til Utrecht.

Jeg merket da at den venstre skoen ikke lenger klikket inn i pedalen som den skulle. Jeg kikket på skoen, og konstaterte at særlig den venstre klossen var helt utslitt.

Sykkelsko med utslitt klossDet var antagelig å gå mellom hotellet og sykkelverkstedet som tok knekken på det siste. Det er en enkel sak å fikse, jeg måtte bare ha nye klosser.

Her merket jeg en side ved nederlandsk sykkelkultur som jeg ikke var helt forberedt på. Jeg dro tilbake til det sykkelverkstedet som hadde fikset sykkelen, og spurte om de hadde slike. Det hadde de ikke. Det vrimler av sykkelbutikker og sykkelverksteder i Nederland, noe jeg synes er flott. Jeg håper vi får se flere sykkelbutikker, og ikke bare sportsforretninger som selger sykler, i Norge også. Og at det blir flere sykkelverksteder.

Men om ikke alle, så i alle fall de aller fleste sykkelbutikker og -verksteder i Nederland driver først og fremst med de typiske, nederlandske bysykler. Det er tross alt slike sykler det er flest av. Noe som er en helt kurant vare de fleste steder som selger sykler i Norge, og som heller ikke er særlig kostbar, var på ingen måte vanlig her. Jeg spurte om det var noen andre butikker som kunne tenkes å ha slike. Han nevnte en. Men det var mandag. Jeg var allerede blitt fortalt av en forbipasserende, da jeg tidligere på dagen hadde stanset utenfor en sykkelbutikk, at alle sykkelbutikker var stengt på mandager. Den butikken jeg var blitt henvist til, var selvsagt stengt.

Det var ikke noe alvorlig problem. Det førte til at skoen av og til glapp ut av pedalen. Hvis jeg hadde skullet opp en bratt bakke, eller skulle ha tråkket til i en spurt, ville det ha vært helt ødeleggende. Men på tur i flate Nederland, der gikk det. Det ble kanskje litt som å sykle med vanlige, løse pedaler. Jeg merket at den høyre skoen heller ikke satt så godt i pedalen som den skulle. Men jeg syklet videre, med håp om å nå Utrecht. Det var ikke så veldig langt.

Jeg bestemte meg for at jeg fikk sykle videre med skoene slik de var. Og egentlig hadde jeg ikke noe valg. Jeg syklet tilbake til hotellet, hentet bagasjen og la i vei mot Utrecht.

En viktig forskjell mellom bl.a Nederland og Norge er at i Nederland respekteres syklister på en helt annen måte enn i Norge. Jeg vet ikke om det også i Nederland er bilister som tror de eier veien, og vil ha syklister bort fra “sitt” territorium. Men også i Nederland finnes det en del som synes å mene at det å kjøpe bil samtidig gir medlemskap i en slags trafikkens adel, som gir privilegier som at man kan heve seg over regler, og for eksempel parkere i sykkelveien. De ser ikke ut til å være så mange der som i Norge. Men de finnes. Dette var parkeringsplass i nærheten av en park, som det åpenbart var populært å besøke om sommeren. Det var tydelig skiltet at parkeringsplassen var full, med henvisning til en annen parkeringsplass. Men noen syntes åpenbart at så lenge de fant plass ved sykkelveien, kunne de stå der. Tau dem bort så fort som mulig, det er det eneste som hjelper mot slike.

Parkering i sykkelveiI Nederland er det få syklister som bruker hjelm. Men jeg merket meg også at mange heller ikke bruker hjelm når de kjører moped/scooter. Og: Mopeder har tydeligvis lov til å bruke sykkelvei og sykkelfelt. Det skal jeg komme tilbake til. Men det er en side ved den nederlandske infratrukturen som det ikke er noen grunn til å ta etter.

Mopeder i sykkelfelt, NederlandTuren gikk stort sett langs småveier, med og uten sykkelfelt. Paddington hadde tydeligvis lagt årets sommerferie til Nederland.

Paddington på ferie“Den stygge andungen” var fortsatt grå, men begynte å få fasong som en svane.

Svane med ungeJeg kom ut på en fin sykkelvei, igjen en vei av den typen som gjør det godt å være syklist.

Sykkelvei, WaspikJeg var ikke kommet så mange mil fra Breda, før jeg hørte en knekkelyd. Ny eike var brukket. Fra der jeg var, så det ut til at Tilburg var nærmeste jernbanestasjon. Det var litt ironisk. For i går hadde jeg vurdert enten Tilburg eller Beda da jeg valgte å avbryte turen til Utrecht. Og nå havnet jeg likevel i Tilburg.

Tilburg var ikke helt tilbake til start på etappen. Men det var ikke så langt unna. Jeg var omtrent like langt fra målet som da jeg startet den dagen. Jeg tok toget til Utrecht. Det går utmerket å ta med sykkel på toget i Nederland. Her har NSB mye å lære. Men konduktøren kunne fortelle meg at jeg skulle ha hatt en ekstra billett til sykkeln til 6€ (avstandsuavhengig). Det hadde jeg ikke. Jeg hadde kjøpt billetten på en automat, og der sto det ikke noe om billett for sykler. Om det hadde stått noe, hadde det uansett stått på nederlandsk, noe som ikke hadde vært til stort hjelp for meg. Jeg forklarte at jeg ikke visste at jeg måtte han en slik billett. Det var greit, men jeg måtte kjøpe det om jeg skulle reise mer med sykkel på tog i Nederland.

Jeg syklet til et hotell, nok en gang ble det Ibis. Det lå litt lenger fra sentrum enn jeg fikk inntrykk av fra beskrivelsen av hotellet. Men det var greit nok, og det var hyggelige folk. Jeg tok en dusj, og gikk ut for å spise middag. I Nederland bor mang i husbåter, som her i Utrecht.

Husbåter, UtrechtDet var en fin gang- og sykkelvei langs kanalen inn til byen.

Gang og sykkelvei, UtrechtEstetikk og funksjon går ikke alltid helt sammen. Jeg synes at asfalt klart er det beste å sykle på. Det må åpenbart være en strid om prioriteringene i Utrecht, og noen vil ikke ha asfalt.

WIMG_7565_DxO

Da var blitt så sent at jeg var redd for at mange steder ville være i ferd med å stenge, i alle fall å stenge kjøkkenet. På mange av de stedene jeg har spist, har kjøkkenet stengt kl 22. Det ble indisk mat den dagen. Før spiste jeg ofte indisk mat. Men det er ikke lenger blant mine favorittkjøkken. Likevel: Bra som en avveksling.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer