ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 11: Leer — Bremen

Tors­dag 6. august 2015. Dag­nes dis­tan­se: 118, 88 km. Syk­let dis­tan­se til nå: 1028,4 km. Se dagens etap­pe på Stra­va.

I løpet av den­ne etap­pen pas­ser­te jeg 1.000 syk­le­de kilo­me­ter, siden jeg star­tet fra Paris.

Det hotel­let jeg had­de hav­net på, Hotel Lan­ge, var gans­ke usen­tralt i for­hold til sen­trum i Leer. Så da jeg kom dit, gans­ke sent, trøtt og sli­ten, var det helt uak­tu­elt å dra inn til byen. Så jeg gikk glipp av Leer, bort­sett fra da jeg syk­let gjen­nom. Jeg tror jeg skul­le ha vært hel­dig om jeg had­de fun­net en like god res­tau­rant med like fin belig­gen­het inne i byen. Ser man etter et stopp for nat­ten langs vei­en i det­te områ­det, kan det trygt anbe­fa­les. Ikke var det dyrt hel­ler.

WIMG_7745_DxO WIMG_7746_DxO WIMG_7748_DxOMen det vis­te seg å lig­ge svært så sen­tralt til i for­hold til min syk­kel­rute. Den gikk rett for­bi hotel­let. Det var bare å svin­ge ut por­ten, så var jeg på ruten. Men jeg tok en liten omvei for å fin­ne et par geocacher. Jeg fant to, men let­te etter noen til, som jeg ikke fant. Jeg har vært gans­ke utål­mo­dig i min let­ning, og drar fort vide­re om jeg ikke fin­ner den nes­ten med en gang.

Det­te er land­bruks­om­rå­de. Man ser man­ge sli­ke drifts­byg­nin­ger, med sol­cel­ler på taket.

Låve med solcellerJeg gjør et hopp nær­me­re mål, og tar med det­te.

VindkraftMens man i Nor­ge mest snak­ker om det grøn­ne skif­tet, har man i Tysk­land kom­met langt i den­ne ret­nin­gen. Det sat­ses mye på sol­ener­gi og vind­kraft. Nå skal man ikke male Nor­ge helt olje­svart. Det mes­te av vår elek­tri­si­tet kom­mer fra vann­kraft, som er like for­ny­bar som sol­kraft og vind­kraft. Det er sol og vind som brin­ger vann til kraft­ma­ga­si­ne­ne. Hoved­inn­ven­din­ge­ne mot mye av den for­ny­ba­re energi­pro­duk­sjo­nen er av este­tisk art. Vi liker ikke vind­møl­ler, fos­ser i rør, osv. Det kan rik­tig­nok sies om vann­kraft at det med­fø­rer ned­dem­ming av sto­re områ­der, som ikke bare er et spørs­mål om este­tikk.

Men for­ny­bar ener­gi er ikke bare et spørs­mål om energi­pro­duk­sjo­nen i seg selv. Det er også pro­duk­sjon av utstyr for å pro­du­se­re for­ny­bar ener­gi. Tysk­lan­de er leden­de når det gjel­der pro­duk­sjon av sol­cel­ler. Sol­celle­pro­duk­sjon for­svant fra Nor­ge. REC pro­du­se­rer nå så vidt jeg vet i Sin­ga­po­re. I avis­sta­ti­vet i cafe­en der jeg spis­te lunsj på den­ne etap­pen, så jeg en over­skrift i lokal­avi­sen som sa at en ny fab­rikk i Cux­ha­ven for pro­duk­sjon av vind­møl­ler for vind­kraft­pro­duk­sjon, vil­le gi 1.000 nye arbeids­plas­ser. Det er en frem­tid i for­ny­bar ener­gi som Nor­ge ikke tar del i.

I Nor­ge sat­set bilop­ti­mis­te­ne på at man skul­le få bil­pro­duk­sjon i Nor­ge, i form av bat­teri­dre­ve­de plast­bøt­ter med hjul, kalt “Think”, og ga sto­re, indi­rek­te sub­si­di­er ved å gi van­vit­tig sto­re for­de­ler til el-biler. Det ble med tan­ken om “Think”. Nå inne­bæ­rer elbil­po­li­tik­ken en enorm sub­si­die­ring av elbil­kjø­pe­re, sær­lig på Oslo vest og i kom­mu­ne­ne vest for Oslo, samt av en mil­li­ar­dær i Cali­for­nia. I dag er det ingen poli­ti­ke­re som vil inn­røm­me at elbil­sub­si­de­ne egent­lig var mis­lyk­ket indu­stri­po­li­tikk, og har vik­let seg inn i en miljø­re­to­rikk som de ikke kla­rer å vik­le seg ut av. Og i alle fall i byene, er en poli­tikk som støt­ter at man kjø­rer bil, uav­hen­gig av energi­bæ­rer, ikke bære­kraf­tig. Jeg skal ikke si mer om det­te i den­ne sam­men­hen­gen.

Det­te er en type syk­kel­vei jeg har syk­let mye på i Tysk­land. Den går for seg selv, i varie­ren­de avstand fra kjøre­ba­nen. Det­te er vei for toveis syk­kel­tra­fikk. Den er smal, alt­for smal etter min mening. Med en tungt las­tet syk­kel er det ikke mor­somt å møte and­re syk­lis­ter på sli­ke vei­er. Det er hel­ler ikke helt enkelt å kom­me for­bi lang­som­mere syk­lis­ter — her var det som regel jeg som var den lang­som­me syk­lis­ten som ble forbi­kjørt. De som syk­let ras­ke­re, ga gjer­ne sig­nal med ringe­klok­ke, plyst­re­ly­der eller på and­re måter. Om to syk­lis­ter med til­hen­ger møtes på en slik vei, da har man et pro­blem.

Sykkelvei, TysklandJeg har noen gan­ger vært inn­om auto­ma­ter. Auto­mat for å kjø­pe syk­kel­slan­ger, fant jeg også på en syk­kel­bu­tikk i Tysk­land. Jeg had­de med en reserve­slan­ge, som jeg hel­dig­vis ald­ri fikk bruk for. Så det ble hel­ler ikke nød­ven­dig å kjø­pe en ny.

Sykkelslangeautomat, TysklandMen i Tysk­land så jeg, eller i alle fall et skilt som pek­te til, en auto­mat for kjøp av egg.

Eggautomat, TysklandJeg vet ikke om det er alders­gren­se for kjøp av siga­ret­ter i Tysk­land. Men når man kan kjø­pe dem på auto­ma­ter som står uten­dørs, da er det i alle fall ikke mulig å hånd­heve noen alders­gren­se.

Sigarettautomat, TysklandMan­ge av de soli­de syk­kel­l­åse­ne vi kjø­per, er pro­du­sert i Tysk­land. Da er det ikke over­ras­ken­de at lås­pro­du­sen­ten også leve­rer syk­kel­sta­tiv hvor man kan låse syk­ke­len fast på en betryg­gen­de måte.

Sykkelstativ, TysklandVi er tross alt i Tysk­land. Ord­n­ung muss sein. Her må også trær­ne lære seg å stå på geledd.

Trær på geledd, TysklandDet var tid for lunsj. Jeg stop­pet ved den­ne cafe­en et sted som heter Rost­rup.

Cafe, Rostrup, TysklandDet var en varm dag. Tem­pe­ra­tur­må­le­ren uten­for nabo­byg­get veks­let mel­lom 33 og 34 gra­der. Det er varmt. Men når man syk­ler blir det en luf­ting som gjør at det ikke kjen­nes for ille, i alle fall så len­ge man ikke sli­ter seg opp sei­ge bak­ker og lig­nen­de. Men det går en gren­se et eller annet sted, hvor de ikke len­ger er noen ned­kjø­lings­ef­fekt.

Jeg skal spo­le tiden 41 år til­ba­ke, til som­mer­en 1974. Jeg var på inter­rail. Jeg had­de kom­met med båt fra Dubrov­nic i det som den gang var Jugo­sla­via, til Bari i Ita­lia, og var på toget tvers over Syd-Ita­lia til Napo­li. Det var varmt og tørt, uten at jeg vet hvor varmt. Air­con­dition var en helt ukjent luk­sus i 2. klasse­ku­pe­er på ita­li­ens­ke tog på 1970-tal­let. Jeg stakk hodet ut vin­du­et, i håp om å få noen litt ned­kjø­len­de vind­pust. Det var som å set­te hodet foran en vifte­ovn. Det var for varmt til at luft i beve­gel­se had­de noen som helst ned­kjø­len­de effekt, det for­ster­ket hel­ler var­men. Men som sagt, hvor varmt det må være får man når det knekk­punk­tet, vet jeg ikke.

Mens jeg spis­te lunsj, opp­da­get jeg at det var en såkalt “dri­ve in” cache ca 30 m fra der jeg satt. Den måt­te jeg selv­føl­ge­lig fin­ne før jeg dro vide­re, noe jeg også gjor­de uten pro­ble­mer.

Jeg skal til­ba­ke til Tysk­land og  syk­kel. Også i Tysk­land møter man ofte “for­tau” som er avdelt med en strek, som skil­ler syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re. Som jeg har nevnt før, synes jeg det er en helt grei løs­ning der det er bre­de for­tau, som et sted å syk­le for syk­lis­ter som føler seg utryg­ge i kjøre­fel­tet. Og uten å sje­ne­re fot­gjen­ger­ne, så len­ge de har vett nok til å hol­de seg på fot­gjen­ger­de­len, og ikke vir­re ut syk­kel­de­len — her er min til­lit til nors­ke fot­gjen­ge­re mildt sagt begren­set. Men, som jeg skal kom­me til­ba­ke til sene­re, er sli­ke syk­kel­løs­nin­ger i Tysk­land, ofte påbudt. Det synes jeg ikke noe om. Selv fore­trek­ker jeg å syk­le på asfal­ten i kjøre­fel­tet, frem­for på det rug­le­te stein­dek­ket på syk­kel­for­tau­et.

Sykkelfortau, TysklandJeg var stort sett på bon­de­lan­det den­ne delen av turen. Jeg er ikke noen bonde­ro­man­ti­ker som synes det er så vel­dig spen­nen­de å se vel­dig man­ge og sto­re åkre og jor­der, låver og trak­to­rer. Og ikke minst dis­se, som jeg så man­ge av på min tur:

Kyr, TysklandEn side ved land­bruk som defi­ni­tivt ikke er roman­tisk, er avren­ning og alge­vekst. Man­ge bek­ker og små­vann som omtrent silk ut. Det er ikke miljø­venn­lig, selv om alge­ne er grøn­ne.

Grønnalger, TysklandNår jeg begyn­te å bli litt lei av det­te land­ska­pet, så ute­luk­ker jeg ikke at det har en viss sam­men­heng med at syk­let i mer enn ti dager, og og rundt 1.000 km. Jeg begyn­te å bli sli­ten og litt lei, og det bidro nok til å dem­pe nys­gjer­rig­he­ten og begeist­rin­gen for land­ska­pet som jeg syk­let gjen­nom.

Jeg pas­ser­te det­te skil­tet, som vis­te til Him­me­lens port. Nå har ikke jeg noen vel­dig kla­re bil­der av hvor­dan det er Him­me­len. Men jeg had­de ikke ven­tet at det skul­le være et ride­sen­ter.

Heavens gateDet er enkel­te navn det vil­le ha vært litt ugreit å ha, om man had­de bodd i Nor­ge.

Jeg begyn­te å nær­me meg Bre­men, og gam­mel og ny indu­stri kom til syne i en kan­skje litt uskjønn for­ening.

Industri og vindmøller, BremenJeg er født og til dels opp­vokst på det ensi­di­ge indu­stri­ste­det Her­øya, så jeg er indu­stri­nos­tal­gi­ker.

Industri, hus, BremenJeg gjor­de som jeg had­de begynt å gjø­re. Jeg tok en pau­se ca 20 km fra målet, når det var klart at jeg vil­le rek­ke fram før det var alt for sent. Den­ne gan­gen sat­te jeg med på en cafe, eller sna­re­re en kiosk med et bord uten­for, med en kopp kaf­fe og en is. Jeg tok fram mitt nett­brett og let­te etter et hotell. Den­ne gan­gen ble det Rama­da i Bre­men.

Også i Tysk­land risi­ke­rer man å møte det­te:

Bil med campingvogn i sykkelfelt

På vei­en inn til Bre­men var det en del arbeid på vei­en, og jeg pas­ser­te sli­ke små lære­styk­ker for Sta­tens veg­ve­sen og and­re utbyg­ge­re om hvor­dan man hånd­te­rer det­te. Man sten­ger et kjøre­felt, for å få plass til syk­kel­fel­tet rundt arbeids­ste­det. Det er slik man også gjør det i Frank­ri­ke. Men ikke i Nor­ge. Her er det som regel bare brå­stopp, ingen skil­ting og ingen til­rette­lagt omkjø­ring for syk­lis­ter. For i Nor­ge prio­ri­te­rer man ikke syk­lis­ter, selv om man ofte sier at man gjør det.

Veiarbeid, BremenSom sagt had­de jeg book­et på Hotel Rama­da i Bre­men. De had­de egent­lig ikke noen par­ke­rings­ga­ra­sje for gjes­ter med bil. Men det var et par­ke­rings­hus like ved siden av. Men de had­de en slags liten par­ke­ring­skjel­ler, som kan­skje var mer for vare­mot­tak m.m. Men der had­de de satt opp soli­de og gode syk­kel­sta­tiv, som gjor­de at syk­ke­len kun­ne låses godt fast til sta­ti­vet.

Sykkelparkering, Ramada, BremenVed ned­gan­gen til den­ne gara­sjen var det også noe som jeg dess­ver­re ikke fikk tid til å benyt­te meg av: En bryg­geri­pub. Jeg så kob­ber­tan­ke­ne hvor ølet ble bryg­get. Men klok­ken var såpass man­ge at jeg valg­te å prio­ri­te­re mid­dag etter å ha fått en høyst nød­ven­dig dusj. Jeg tenk­te at jeg fikk ta en tur inn­om den­ne puben etter mid­dag, men da jeg kom dit sene­re på kvel­den, var den dess­ver­re stengt. Det had­de vir­ke­lig vært lokalt øl.

Det var en fin kveld. Det­te var utsik­ten fra mitt hotell­rom, da jeg had­de fått tatt en dusj, og gjor­de meg klart til å dra ut for å fin­ne et sted å spi­se mid­dag.

Hotellutsikt, BremenJeg spur­te i resep­sjo­nen hvor jeg bur­de gå for å spi­se mid­dag. Han anbe­fat­le å gå ned langs elven, hvor det vrim­ler av res­tau­ran­ter. Jeg er ikke sik­ker på om det var et vel­dig godt råd og valg. Det var et områ­det som på en måte kun­ne mine om Aker Bryg­ge, med svært man­ge Bier­g­ar­tens, men egent­lig ikke så man­ge spise­ste­der som så inter­es­san­te ut. Jeg bur­de nok hel­ler ha gått inn i det gam­le sen­trum. Jeg får gjø­re det nes­te gang jeg er der. Jeg fant en ita­li­ensk res­tau­rant, som var helt OK, men ikke så vel­dig mye mer.

WIMG_7769_DxO WIMG_7773_DxOOmrå­det langs elven var uan­sett fint en fin kveld.

WIMG_7766_DxO WIMG_7758_DxOPå vei­en til­ba­ke mot hotel­let etter mid­dag, fant jeg et par geocacher. Jeg gikk så til bryg­geri­pu­ben i hotell­byg­get, i håp om å få sma­ke på ølet deres. Men den var stengt, så det var bare å gå til­ba­ke til hotel­let og fin­ne sen­gen.

Gam­le folke­vog­ner, også de som kom etter bob­le, had­de ikke motor foran.

WIMG_7778_DxOOg da kan man like godt fyl­le “mot­trum­met” med noe annet.

WIMG_7777_DxOBre­men er en flott by, og har kom­met høyt på lis­ten over de byer jeg gjer­ne rei­ser til­ba­ke til. Jeg har sagt det noen gan­ger før: Den­ne gan­gen var prio­ri­te­rin­gen å syk­le, ikke bru­ke tid de ste­de­ne jeg var inn­om under­veis. Man må gjø­re noen valg, og får ikke med seg alt.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email