ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 12: Bremen — Hamburg

Fre­dag 7. august 2015. Syk­let dis­tan­se: 130,6 km. Sam­let dis­tan­se til nå: 1159 km. Se dagens etap­pe på Stra­va.

Jeg våk­net til tor­den og plask­regn. Ikke akku­rat det været som inspi­re­rer til å kom­me raskt av går­de. Det er sli­ke mor­ge­ner det er lett, i alle fall for meg, å gjø­re litt av alle de små­ting man gjer­ne vil ha gjort. Jeg skrev sik­kert litt på et blogg­inn­legg eller gikk gjen­nom bil­der (det var noe jeg gjer­ne gjor­de mens jeg spis­te fro­kost, ingen grunn til å være vel­dig sosi­al når man spi­ser fro­kost ale­ne). Jeg kjøp­te et post­kort og et fri­mer­ke, og skrev det for å sen­de det til min mor. Og jeg gikk til et apo­tek for å kjø­pe diver­se Compe­ed gnag­sår­plas­ter, for å set­te på noen hen­der som begyn­te å bli litt såre, med antyd­ning til vann­blem­mer. Men det var hel­dig­vis bare antyd­nin­ger. Det had­de ikke blitt vann­blem­mer ennå, og det ble det ikke res­ten av turen hel­ler. WIMG_7795_DxOMen det var bare å bite i det sure, eller kan­skje våte, eplet, ifø­re seg regn­tøy og kom­me av går­de. Hel­dig­vis var tem­pe­ra­tu­ren OK. Det gjør ikke så vel­dig mye om man blir litt våt, så len­ge det ikke er kaldt. Men å bli våt og kald, det er ikke noe tri­ve­lig når man syk­ler. Men jeg fore­trek­ker selv­sagt at det ikke reg­ner. Jeg var ikke den enes­te som syk­let i reg­net.

Syklister i regn, BremenJeg tar med det­te eksem­pe­let på rund­kjø­ring, på min vei ut fra Bre­men.

Rundkjøring, BremenNår man har en eller annen form for blan­det gang- og syk­kel­vei, som det også er mye av i Tysk­land, da må man inn­se at det både er fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter som skal krys­se i lys­kryss. I Nor­ge “glem­mer” man syk­lis­te­ne i sli­ke kryss, og lager bare fot­gjen­ger­felt, med fot­gjen­ger­lys (som ikke gjel­der for syk­lis­ter, det er ikke for­budt å syk­le på “rød mann” i Nor­ge). Det lar seg utmer­ket godt gjø­re å lage gang- og syk­kel­lys.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg pas­ser­te Det tek­nis­ke uni­ver­si­te­tet på vei­en ut av Bre­men, og lik­te den­ne pla­ka­ten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har noen gan­ger kla­get over at min Gar­min har vil­let lede meg ut på lan­ge omvei­er. Her er kan­skje noe av for­kla­rin­gen. På det­te ste­det sier skil­tet at skil­tet syk­kel­rute til Ham­burg er 144 km. Min GPS vis­te at etter min Stra­va­ge­ne­rer­te rute var det 114 km igjen. Den skil­te­de ruten er med and­re ord ca 30 km len­ger enn min Stra­varute. Jeg antar at når Gar­min skal fin­ne en syk­kel­rute, vel­ger den gjer­ne det som er mer­ket som syk­kel­rute, i det­te til­fel­let den lan­ge. Stra­va fin­ner en kor­te­re, og mer effek­tiv rute. Som jeg har nevnt tid­li­ge­re, base­rer Stra­va sine ruter på sine heat­maps, som viser hvor folk fak­tisk syk­ler. Så jeg får på den måten en viss hjelp fra loka­le syk­lis­ter når jeg skal lage en rute.

Veivisningsskilt, BremenEtter å ha kom­met ut av de mest bynæ­re områ­de­ne, kom jeg inn på en fin syk­kel­vei.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Langs vei­en lå en cafe, res­tau­rant, knei­pe eller hva man vel­ger å kal­le det (med den obli­ga­to­ris­ke Bier­g­ar­ten). Det­te er gans­ke sik­kert et popu­lært tur­mål for folk som er ute på syk­kel­tur.

Restaurant ved sykkelvei, BremenJeg er ikke sær­lig begeist­ret for bro­stein, og fore­trek­ker asfalt. Men det er ikke all­tid noen god løs­ning å bare leg­ge asfalt oppå bro­stein. Da kan det fort bli slik.

Brostein, AsfaltDet begyn­te å bli tid for lunsj, eller strengt tatt så had­de det vært det en stund. Men når man syk­ler på lands­byg­da, er det gjer­ne langt mel­lom spise­ste­de­ne. Men når jeg kom til det­te ste­det, tenk­te jeg at på et sted med et slikt navn, da må det være mulig å få noe mat.

Tarmstedt, skiltDet vis­te det seg også å være. Den­ne res­tau­ran­ten var åpen.

Tramstedt restaurant, uteDet var ikke direk­te folk­somt her. Jeg var den enes­te gjes­ten, så len­ge jeg satt her. Jeg spis­te en schni­tzel.

Tarmstedt, restaurant, inneKan­skje er det litt mer folk­somt når folk sam­les til øl eller noe annet i baren om kvel­den.

Tarmstedt barJeg har tid­li­ge­re skre­vet at alko­hold­fritt øl ikke er “the real thing”. Jeg fikk for det i dag, og kun­ne kon­sta­te­re at det­te ser ut til å være noe tys­ker­ne kan bed­re enn bel­gier­ne. I alle fall er Erdin­ger langt å fore­trek­ke, frem­for Jupi­ler, i den­ne kate­go­ri­en øl.

Erdinger ølEr man på lan­det, er det en ting som ikke er til å unn­gå: Flu­er. (Og mer man ste­der med mye kaker og and­re søte saker, er det veps.)

FluerEn annen side ved lands­byg­dens sjarm: Her risi­ke­rer man ikke biler, men også trak­to­rer i syk­kel­vei­en.

Traktor i sykkelveiSom sagt begyn­te jeg å gå lei av åkre. Og mais­åk­re er noe av det man går mest lei av, for de er så høye. Man ser stort sett bare en vegg av mais.

MaisåkerHvis man bare vil, er det ikke noe pro­blem å lage buss­holde­plass og syk­kel­vei uten at det er kon­flikt, selv­sagt for­ut­satt at fot­gjen­ger­ne for­står at de ikke bare kan gå rett ut i en syk­kel­vei uten å se seg for.

Bussholdeplass, sykkelveiBux­te­hude. Jeg had­de lagt inn en liten mulig­het for en avstik­ker hit. Men jeg had­de nå syk­let såpass langt, og var bare inter­es­sert i å kom­me fram til Ham­burg.

Buxtehude skiltDet had­de uan­sett vært en gans­ke menings­løs omvei. Den enes­te grun­nen er kom­po­nis­ten Dide­rich (eller Diet­rich, som han sene­re bruk­te som for­navn) Bux­te­hude. Men han kom ikke her­fra, selv om nav­net sann­syn­lig­vis gjør det. De lær­de stri­des om hvor­vidt han ble født i Hel­sing­borg, som da, i lik­het med res­ten av Skå­ne, var en del av Dan­mark, eller i Bad Olde­sloe, mel­lom Ham­burg og Lübeck. Han var orga­nist i Mari­en­kir­che i Lübeck. Han var kjent som frem­ra­gen­de orga­nist, og var en vik­tig kom­po­nist i tid­lig tysk barokk­mu­sikk.

I 1705 gikk den da 20 år gam­le Johan Sebas­ti­an Bach til fots den ca 400 km lan­ge vei­en fra Arn­stadt til Lübeck for å høre på og lære av Diet­rich Bux­te­hude. Hen ble vøren­de i Lübeck i tre måne­der. Myten vil ha det til at han kun­ne ha over­tatt stil­lin­gen etter Bux­te­hude, men da måt­te han også gif­te seg med Bux­te­hudes dat­ter. Det fikk visst­nok Bach til å avslå. Jeg vet ikke hvor mye man skal tro på den his­to­ri­en.

Hvis du kjen­ner, i alle fall gjen­kjen­ner, én orgel­kom­po­si­sjon, er det sann­syn­lig­vis Johan Sebas­ti­an Bachs — Toc­ca­ta og Fugue i D-moll, BWV 565. 

Hører man på Diet­rich Bux­te­hudes Toc­ca­ta i D-moll, Bux­WV 155, er det lett å høre at Bach lær­te av Bux­te­hude, og var klart inspi­rert av ham.

Jeg er ikke så vans­ke­lig å lok­ke ut på musi­kals­ke side­spor. Men jeg skal gi meg her.

Da jeg så dis­se, lur­te jeg på om det var her­fra Pip­pi fikk hes­ten sin.

Prikkete hestJeg har fle­re gan­ger sagt at jeg et godt for­nøyd med Stra­va som plan­leg­gings­verk­tøy. Men jeg har også pekt på at det også enkel­te gan­ger kom­mer med noen litt under­li­ge rute­va­lg. Det­te var en dag da det had­de reg­net en god del. Stra­va vil­le ha meg inn på den­ne vei­en.

Skogsvei mot Hamburg

Den vil­le jeg ikke begi meg inn på. Jeg pluk­ket fram nett­bret­tet, og fant en annen rute. Den var litt, men ikke mye len­ger. Men den gikk på asfal­ter­te vei­er. Når man avvi­ker fra den ruten man har lagt inn på Edge 800, vil den hele tiden ha deg til­ba­ke på ruten. Det kan få den til å fore­slå gans­ke dum­me vei­er for å kom­me til­ba­ke på ruten, til dels noe som kan bli gans­ke bety­de­li­ge omvei­er. Jeg had­de sett meg ut et punkt hvor Stra­varu­ten og min rute møt­tes. Men Gar­min vil­le ha meg bak­over for å møte Stra­varu­ten, før vi kom til møte­punk­tet.

Det gjor­de godt å se det­te skil­tet. Men Ham­burg er stor, og det var gans­ke langt igjen til selve byen.

Hamburg, skiltHam­burg kom på 19. plass i Copen­ha­ge­nizes index over ver­dens bes­te syk­kel­byer. De skri­ver blant annet:

The city is no slouch on the glo­bal sca­le, but it is as though they are relu­ctant to moder­ni­se their infra­struc­tu­re. We have actual­ly heard a city plan­ner say that he doesn’t want to have pro­tected bike lanes.”

(…)

Fix your bizar­re infra­struc­tu­re, Ham­burg. Keep cyclists safe with the Best Prac­tice solu­tions that are to be found just to the south in Amster­dam and to the north in Copen­ha­gen. Your bold goals for a car-free city cent­re are great — if you pull it off — but you need to con­struct a solid and sen­sib­le network of infra­struc­tu­re for bicy­c­les to lead to that city cent­re.”

Jeg blir ikke helt klok på kri­te­ri­ene i den­ne kårin­gen. Den­ne, en ombygd jern­ban­bro, vir­ket loven­de.

Gammel jernbanebro, HamburgMen jeg tror ikke at de som sto for ran­ge­rin­gen av Ham­burg kom den­ne vei­en inn mot byen. Den­ne trap­pen, under en jern­bane­lin­je, er ikke en “syk­kel­vei” som fris­ter når man kom­mer med en tungt las­tet syk­kel.

Sykkeltrapp, HamburgDet var ikke mye bed­re da jeg skul­le opp på and­re siden.

Sykkelbro2, HamburgMen det var mye anleggs­ar­beid i områ­det, og vi kan jo håpe at en del av det­te var for å for­bed­re syk­kel­in­fra­struk­tu­ren. Og det ble bed­re når jeg kom nær­me­re selve byen.

Giraf­fer på vei­en inn mot Ham­burg.

Hamburg, girafferUtsikt mot Ham­burg.

Utsikt mot HamburgRuten vil­le ha meg gjen­nom en tun­nel under elven. Da jeg kom til den­ne, ble jeg møtt av det­te.

Tunnelinngang, HambrugStengt? Men det­te var vel en tun­nel som en gang var byg­get for biler, og som var byg­get om til gang- og syk­kel­tun­nel. Noen pek­te på en inn­gang på siden (dår­lig skil­tet), for fot­gjen­ge­re og syk­lis­ter.

Da jeg kom opp på and­re siden, i selve Ham­burg by, var det på tide å lete etter hotel­let. Jeg had­de book­et et rom på et hotell som het Inter City. Jeg fant Inter City Ham­burg på POI-lis­ten på min Gar­min Edge 800. Så jeg sat­te den til å navi­ge­re til det hotel­let. Jeg ble blant annet ledet gjen­nom Reper­bahn, og begyn­te å nær­me meg byde­len Alt­o­na. Det­te stem­te ikke med inn­tryk­ket jeg had­de fått av belig­gen­he­ten. Det var igjen fram med nett­bret­tet, for å fin­ne kart og hotel­lets belig­gen­het. Hotel­let lig­ger like ved Haupt­bahn­hof. De som er litt kjent i Ham­burg, vet at det er i en helt annen bydel.

Da jeg omsi­der, gans­ke sent, kom til hotel­let, sa jeg til damen i resep­sjo­nen om det måt­te være, eller i alle fall ha vært et annet Inter City hotell i Ham­burg. Hun for­tal­te at det fak­tisk var tre Inter City hotel­ler i Ham­burg, noe som kan for­vir­re noen og enhver.

WIMG_7796_DxOJeg tar med at også det hotel­let had­de en utmer­ket syk­kel­par­ke­ring i gara­sjen.

Sykkelparkering, Inter City, HamburgNår det gjel­der adresse­for­vir­rin­gen, får jeg imid­ler­tid leg­ge til: For noen år siden had­de jeg en avta­le om å møte en aust­ralsk kol­le­ga, for å gå ut og ta en kopp kaf­fe. Han var i Oslo i for­bin­del­se med et arran­ge­ment som jeg ikke had­de noe med å gjø­re. Han for­tal­te at han bod­de på Radis­son SAS, og vi avtal­te å møte i resep­sjo­nen. For meg var det­te selv­føl­ge­lig SAS-hotel­let, det egent­li­ge SAS-hotel­let i Hol­bergs gt. Men han bod­de på Plaza, som også nå er et Radis­son hotell. Men for meg er det Plaza. Så jeg har bom­met på at fle­re hotell har til dels sam­me navn, i Oslo også.

Det ble ikke noe av den kaf­fen, men av helt and­re grun­ner. Vi gikk for­bi Nasjo­nal­gal­le­ri­et. Jeg for­tal­te at Edvard Munch mal­te fle­re utga­ver av sine mer kjen­te bil­der, og at man­ge av de mest kjen­te bil­de­ne fin­nes både i Munch-muse­et og i Nasjo­nal­gal­le­ri­et. Og at de ikke synes å være eni­ge om hvem som har de bes­te ver­sjo­ne­ne. “Er ‘Skrik’ der?” spur­te han, noe jeg kun­ne bekref­te. “Kan vi gå inn og se?” Selv­sagt kun­ne vi det. Vi kom ikke len­ger enn til Munch-rom­met på Nasjo­nal­gal­le­ri­et, før han måt­te vide­re til det han egent­lig var i Oslo for.

Jeg kom sent til hotel­let, såpass sent at jeg had­de tenkt å spi­se på hotel­let. Kjøk­ke­net steng­te imid­ler­tid klok­ken 22, og det vil­le jeg ikke rek­ke. Men damen i resep­sjo­nen kun­ne for­sik­re meg om at det var man­ge and­re res­tau­ran­ter i områ­det som var åpne len­ger, så det skul­le ikke bli noe pro­ble­mer.

Det ble det hel­ler ikke. Det ble en ita­li­ensk res­tau­rant den kvel­den. Helt greit, men ikke et spe­si­elt minne­ver­dig sted.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email