ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 13: Hamburg — Timmendorfer Strand

Lør­dag 8. august 2015. Syk­let dis­tan­se 89,9 km. Sam­let dis­tan­se til nå: 1257,9 km. Se dagens etap­pe på Stra­va.

Jeg had­de laget en alter­na­tiv plan for det til­fel­let at tiden skul­le til­la­te det, å syk­le en omvei om Lübeck, og over­nat­te der.

Dagens førs­te ned­tur: Det reg­net. Ikke sær­lig fris­ten­de å kom­me av går­de.

Dagens and­re ned­tur: Det var ikke hotell­rom å opp­dri­ve i Lübeck, i alle fall ikke som jeg klar­te å fin­ne. Jeg fikk bare opp hotel­ler som lå 20–40 km fra Lübeck. For meg var avstan­den til Lübeck i seg selv ikke så vel­dig vik­tig. Jeg kom uan­sett ikke til å syk­le 20–40 km for å kom­me inn til Lübeck etter at jeg had­de tatt inn på hotel­let. Det var langt vik­ti­ge­re at hotel­let lå på et pas­sen­de sted i for­hold til min rute. Jeg kun­ne ikke hav­ne på et hotell som brak­te meg langt ut av kurs. Jeg måt­te sjek­ke belig­gen­he­te­ne for dis­se hotel­le­ne. Hotel­let jeg var på had­de en vel­dig treg inter­nett­for­bin­del­se. Så det tok tid å sjek­ke belig­en­he­te­ne for alle dis­se hotel­le­ne. Jeg end­te med å bestil­le hotell et sted som heter Tim­mendor­fer Strand, et bade­sted ved Øster­sjø­en. Dagens tur vil­le bli noe len­ger, mens mor­gen­da­gens etap­pe til gjen­gjeld vil­le bli litt kor­te­re.  Men jeg vil­le til Lübeck, ikke til et ferie­sted langs kys­ten.

Også i Ham­burg var det tyde­lig at bilen had­de vært, og til dels fort­satt var kon­gen, når man kun­ne set­te av mer en halv­par­ten av for­tau­et til par­ke­ring, som her.

ParkeringSykkelfeltene/veiene ut av Ham­burg var av sær­de­les veks­len­de kva­li­tet. Jeg kom fra det­te, som er dår­lig, men på gren­sen til å være nes­ten aksep­ta­belt.

Dårlig sykkelvei, HamburgSom plut­se­lig gikk over til det­te, som er helt ubru­ke­lig. Det ga litt av den sam­me følel­sen som da asfal­ten slut­tet og det fort­sat­te som dår­lig bro­stein, på vei­en til Rou­baix.

Elendig sykkelvei, HamburgJeg lur­te nok litt på hvor de som har gitt Ham­burg plass blant ver­dens 20 bes­te syk­kel­byer, egent­lig har syk­let.

Par­ke­ring innen­for syk­kel­felt blir eks­tra håp­løst når det er laste­bi­ler som par­ke­rer på den­ne måten.

Latebiler parket ved sykkelfelt, HamburgFor ti år siden kjør­te Karen og jeg bil ned til vår lei­lig­het i Syd-Frank­ri­ke. Vi tok båen til Kiel, og kjør­te der­fra. Karen har ikke hatt tysk på sko­len. Men et av de førs­te orde­ne hun lær­te på turen ned­over, var “Stau”. Vei­va­r­slings­tje­nes­ten brøt sta­dig inn på bil­ra­dio­en, for å vars­le om “Stau richtung Köln”, osv. Jeg er glad for at jeg ikke var en av de som utgjor­de den­ne bil­køen inn mot Ham­burg. (Det­te var en lør­dag for­mid­dag. Køen er nok mye ver­re på hver­da­ger, når man­ge skal på jobb.)

MotorveikøÅ kjø­re bil så langt var kje­de­lig. Da vi skul­le hjem, valg­te vi (eller sna­re­re jeg, men uten noen pro­tes­ter, bil­tog). Vi kjør­te til Avig­non, ca en times kjø­ring fra vår lei­lig­het, kjør­te bilen på toget og tok toget til Ham­burg. Der­fra kjør­te vil til Kiel, og tok båten hjem. En langt bed­re måte å rei­se på.

I for­stads­be­byg­gel­sen er det tyde­lig at det er bilen som er prio­ri­tert.

Forstad, HamburgDet­te er en type vei som stra­varu­ten ofte fant fram til. Stil­le gate med lite tra­fikk, som det er utmer­ket å syk­le i, selv om det ikke er noen sær­skilt til­rette­leg­ging for å syk­le. Ofte syn­tes jeg dis­se var å fore­trek­ke, da de had­de asfalt og ikke en form for stein­be­legg, og de var bed­re ved­li­ke­holdt enn syk­kel­vei­ene.

BoliggateDet­te er mitt dash­bord. Nett­brett i en plast­lom­me, som er fes­tet til styre­ve­s­ken med borre­lås. Jeg har et nett­brett som tåler vann, en Sony Xpe­ria, så det gjør ikke noe om det skul­le kom­me en regn­skur. På midt­en en Gar­min Edge 800 syk­kel-GPS, og til høy­re en Gar­min Ore­gon 550t, hånd­holdt GPS,som jeg først og fremst bru­ker til geocaching. Som man kan se i det øvers­te venst­re hjør­net på den, er den satt til å navi­ge­re til en cache som er 3,39 km unna.

DashbordVi reim­por­te­rer en del opp­rin­ne­lig nors­ke ord fra engelsk. Dash­bord er et slikt. Det er opp­rin­ne­lig daske­bord, det frem­over­len­te bor­det foran på heste­kjer­rer, som beskyt­tet mot sprut fra hes­ten, hes­tens bak­ben, møkk, osv.

Her står bon­den og bonde­kona og føl­ger med på tra­fik­ken.

Bonde og bondekoneI Tysk­land er det påbudt å bru­ke gang- og syk­kel­vei­er, i alle fall er de som regel skil­tet med påbud. Når man i Tysk­land skil­ter med at noe er påbudt, da får vi vel tro at de fak­tisk mener det. Å påby bruk av sma­le og dår­lig ved­li­ke­hold­te gang- og syk­kel­vei­er, er menings­løst.

Påbudt gang og sykkelveiVed­li­ke­hol­det er ofte (for) dår­lig. Sli­ke sprek­ker skal ikke bli mye bre­de­re før de er direk­te far­li­ge, for syk­lis­ter med sma­le hjul.

Sykkelvei, langsgående sprekkSli­ke skilt har vel for syk­lis­ter litt av den sam­me virk­nin­gen som når noen rop­te “land i sik­te” til sjøs, før man fikk moder­ne navi­ga­sjons­hjelpe­mid­ler.  Man nær­mer seg, men det er fort­satt et styk­ke igjen. Og jeg liker selv­sagt at de frem­he­ver at de er Uni­ver­si­tets­by.

Skilt, LübeckDet er også en del tverr­gå­en­de sprek­ker i vei­en. Sli­ke hum­per gir slag i syk­ke­len. Van­lig­vis kan man la syk­ke­len “fly­te” over en del ujevn­he­ter. Når syk­ke­len er tungt las­tet, er den slik sett helt “død”. Man må bare ta hum­per og slag som de kom­mer, det er ingen måte å dem­pe dem på. Jeg har hatt litt pro­ble­mer med bruk­ne eiker (totalt tre, to til nå og en i mor­gen). At det er en syk­list i tung­vekts­klas­sen med rela­tivt tung baga­sje, gjør nok belast­nin­gen stør­re. Men gans­ke mye dår­lig under­lag, men varie­ren­de typer bro­stein sprek­ker og hum­per som det­te, har nok gjort sitt til at belast­nin­gen har blitt stør­re enn den bur­de ha vært.

Sykkelvei, tverrgående sprekkerMin rute gikk gjen­nom Lübeck. Så fra Ham­burg til Lübeck fulg­te jeg den opp­rin­ne­lig plan­lag­te ruten. Men om jeg ikke kun­ne bo her, måt­te jeg i alle fall ha en kaffe­pau­se her før jeg syk­let vide­re.

Kaffepause, LübeckHer er anta­ge­lig­vis en vik­tig del av for­kla­rin­gen på hvor­for det var så vans­ke­lig å få hotell­rom i Lübeck. De holdt på å pak­ke ned, så løpet var tyde­lig­vis fer­dig. Men man­ge vil­le vel bli til dagen etter.

Deutsche Post Laidies RunJeg vet ikke om det er en spe­si­ell nor­disk tra­di­sjon at sli­ke dame­løp ender som fylle­ka­las, som Gre­te Waitz­lø­pet. Jeg obser­ver­te i alle fall en gjeng svens­ke damer som ikke på noen måte var kla­re for å rei­se hjem den­ne dagen.

Jeg lar Corne­lis Vreswijk, i Rune Ander­sens skik­kel­se, få kom­me med noen betrakt­nin­ger om det­te.

Men noen var spor­ty nok, som den­ne damen som had­de løpe­sko­ene i lom­men på syk­kel­trøy­en.

Sykkeldame med løpeskoLübeck er en fin by. Jeg har vært der før, og kom­mer gjer­ne igjen for litt mer enn bare en kaffe­pau­se.

Lübeck byportJeg trod­de at tobakks­re­kla­me var for­budt i hele EU. Men tyde­lig­vis ikke i Tysk­land.

TobakksreklameJeg trod­de først at det­te var en eller annen eien­doms­meg­ler som had­de tatt i bruk “Skrik”. Men det var visst en lokal aksjon for eller mot et eller annet.

Skrik - plakatRekla­me par­kert langs vei­en. Det må nok ha noe med jord­bær og/eller bam­ser å gjø­re.

Bamse jordbær reklameNår bare lyset er bra, kan selv en nyslått korn­åker frem­stå som inter­es­sant. Skjønt man skjæ­rer vel korn, man slår det ikke.Nyslått kornåker Jeg vet ikke om den­ne Otto Lang­behn er i slekt med den Lang­bein vi kjen­ner fra Donald.

Otto Langbehn strasseDet­te er hotel­let jeg had­de hav­net på i Tim­mendor­fer Strand.

WIMG_7809_DxODet var et lite hotell, med begren­set betje­ning. Da jeg ankom i 20-tiden, var visst det egent­lig litt for sent etter deres sys­tem. Resep­sjo­nen var visst ikke betjent len­ger enn til kl. 18. Men det sto et opp­slag med et tele­fon­num­mer man kun­ne rin­ge, hvil­ket jeg selv­sagt gjor­de.  Vi had­de en sam­ta­le på en mer­ke­lig blan­ding av engelsk og tysk. Da fikk jeg opp­gitt koden til å åpne nøk­kel­bok­sen, en type nøk­kel­boks vi som bru­ker Bil­kol­lek­ti­vet kjen­ner godt. Jeg fikk vite hvil­ket rom jeg skul­le ha (jeg var visst den sis­te som ankom, det var bare et nøk­kel­sett igjen) i bok­sen.

WIMG_7895_DxOEtter det­te var det bare å få en nød­ven­dig dusj, og så gå ut for å spi­se mid­dag.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email