ReTour de France. Paris -Kiel. Etappe 14: Timmendorfer Strand — Kiel

Søn­dag 9. august 2015. Sis­te etap­pe. Syk­le­de kilo­me­ter: 87,7. Sam­let syk­let dis­tan­se så langt: 1340,2.  Se dagens etap­pe på Stra­va.

Leg­ger jeg til de kor­te ture­ne fra hotel­let i Kiel til båten, og fra båten og hjem, ble syk­kel­tu­ren totalt sett på 1345,5  km.

Fro­kost­ser­ve­rin­gen på mitt hotell star­tet ikke før kl 8. Det er ingen grunn til å bru­ke mye tid på mor­gen­stell på sli­ke turer. Det er f.eks. helt menings­løst å ta en dusj før man skal ut på de drøyt 80 km syk­kel­tur. Den får ven­te til man er fer­dig og har kom­met fram. Så jeg gikk en mor­gen­tur i Tim­mendor­fer Strand for å få litt inn­trykk av ste­det. Det var vel slik man ven­ter at et slikt ferie­sted kan være. Er været bra, kan man være på stran­den. Det er en del kunt­gal­le­ri­er, nep­pe med den mest frem­ra­gen­de og spen­nen­de kuns­ten, butik­ker, hotel­ler, kafe­er og res­tau­ran­ter. Og litt til.

WIMG_7818_DxOHer er det påbundt for alle baden­de over 18 år å ha strand­kurv. Ikke noen vill­ba­ding på tys­ke stren­der! Mitt hotell var nes­ten på stran­den. Det er nes­ten så jeg ang­rer på at jeg ikke løp ned for et lite mor­gen­bad, uten å leie strand­kurv.

WIMG_7817_DxODen­ne damen var, av alle ting, ute for å mate måte­ne. Som om ikke måker kla­rer å fin­ne fram i alt for stort antall, uten at man for­sø­ker å lok­ke dem.

WIMG_7824_DxODet kun­ne se ut som om en ubåt var stran­det et sted i Øster­sjø­en, og så had­de duk­ket opp i gaten i Tim­mendor­fer Strand.

WIMG_7876_DxOPå fine dager, som den­ne, kun­ne man på mitt hotell inn­ta sin fro­kost på ter­ras­sen, som var en gans­ke fin start på den sis­te syk­kel­da­gen.

DSC_0002Ved å star­te her i ste­der for i Lübeck, slik jeg i utgangs­punk­tet had­de plan­lagt, fikk jeg en annen rute til Kiel. Den gikk nær­me­re kys­ten. Når sant skal sies begyn­te jeg å bli gans­ke lei av bon­de­land, og syn­tes at det kun­ne være fint å få litt kyst­land­skap etter­hvert. Men det ble nok av bon­de­land på den­ne etap­pen også.

Strandpromenade, TimmendorfDet var fin syk­kel­vei langs stran­den, adskilt fra gang­vei­en. Men det­te er førs­te gang jeg har sett skilt som uttryk­ke­lig sier at rulle­skøy­ter er til­latt i syk­kel­vei­en.

Rulleskøyter tillattJeg gjor­de et stopp for å fin­ne en geocache. Det ble et enkelt funn. En annen, som var ute i sam­me ærend, sto med den i hån­den da jeg kom til ste­det.

I det jeg for­lot kys­ten og sving­te inn i lan­det, var det gans­ke jevn stig­ning. Det var på ingen måte brat­te bak­ker. Jeg skul­le opp ca 120 meter i løpet av en mil. Nå gikk det en del opp og ned, så man kan ikke reg­ne gjen­nom­snittstig­ning (1.2 %) for å få noe inn­trykk av hvor­dan bak­ke­ne var. Jeg så på noen seg­men­ter i Stra­va. Et av dem var 2,2 km med 3% stig­ning. Van­lig­vis ikke spe­si­elt hardt. Til sam­men­lig­ning er Kongs­vei­en 1,9 km med 5% stig­ning. Men med tungt las­tet syk­kel og snart 1.300 km i bei­na, blir de fles­te bak­ker gans­ke tun­ge.

På den­ne sis­te etap­pen var jeg nok også litt mer opp­tatt av hvor man­ge kilo­me­ter det var igjen til Kiel, enn av det jeg så langs vei­en.

Jeg lik­te den­ne bloms­ter­pot­ten, eller hva man skal kal­le det.

BlomsterpottebedJeg begyn­te etter­hvert å lure på om tys­ke­re er spe­si­elt ivri­ge kirke­gjen­ge­re. Ved inn­far­ten til alle små­byer og lands­byer, var det gjer­ne sli­ke skilt.

GudstjenesteskiltHol­stein, som jeg skul­le gjen­nom nå, synes for en stor del å bestå av bøl­gen­de jord­bruks­land­skap. Det betyr at det går mye opp og ned. Når man syk­ler, synes man all­tid at det går mer opp enn ned. Men jeg star­tet ved havet i Tim­mendor­fer Strand, og end­te ved havet i Kiel, så det må ha vært omtrent like mye. Men det tar så mye len­ger tid å kom­me opp enn ned, noe som sik­kert bidrar til den følel­sen.

Landskap, HolsteinDet områ­de hør­te en gang til Dan­mark. Jeg vet ikke om dis­se nek­ter å aksep­te­re his­to­ri­ens rea­li­te­ter, om de er med­lem av en slage “fri­gjø­rings­be­ve­gel­se” som vil gjen­rei­se Dan­marks stor­het, eller om det gans­ke enkelt er dans­ker som eier huset.

Hus med dansk flaggJeg har ikke sans for at man flag­ger med frem­me­de sta­ters flagg, med unn­tak for ambas­sa­der, samt ved mar­ke­ring av and­re lands nasjo­nal­dag. Det­te gjel­der også nord­menn som har hyt­ter langs svenske­kys­ten. At skip fører flagg­sta­tens flagg, er selv­sagt også OK. Av min fins­ke mor har jeg lært at hvis man flag­ger med en frem­med stats flagg, da skal man også ha flagg fra verts­lan­det. Hos oss var det all­tid både finsk og norsk flagg på bor­det på Fin­lands nasjo­nal­dag, 6. desem­ber.

Å skil­te med en “fri­vil­lig” farts­gren­se på 30 km, er opti­mis­tisk til langt over gren­sen for nai­vi­tet. Det var sli­ke skilt man­ge ste­der. Kan­skje tys­ke­re respek­te­rer farts­gren­ser mer enn hva vi gjør i Nor­ge. Men hos oss er det ikke man­ge som over­hol­der en farts­gren­se på 30 km/t, med mind­re det er soli­de farts­dumn­per og and­re farts­be­gren­sen­de til­tak — slik at bilis­te­ne i prak­sis tvin­ges til å hol­de farts­gren­sen.

Frivillig fartsgrense 30Jeg had­de mer­ket meg en del “inter­es­san­te” sted­navn på kar­tet, og nå begyn­te de også å duk­ke opp på skil­te­ne.

Skilet, StoltenbergStra­va har fun­gert godt som plan­leg­gings­verk­tøy, og jeg kom­mer nok til å bru­ke det ved sene­re turer også. Men jeg har også vært inn­om at den noen gan­ger kan være litt vel krea­tiv i sine vei­valg. Hvis jeg had­de vært lokalk­jent, vil­le jeg nok ha valgt en annen vei inn til Kiel.

Vei­ene som Stra­va had­de valgt den­ne gan­gen, var ikke dår­li­ge. De var til tider sli­ke dob­le betong­spor. Beton­gen var lagt der for biler og sik­kert trak­to­rer, ikke for syk­lis­ter. Når jeg møt­te biler, kjør­te de ut til siden, åpen­bart vel viten­de om at det vil­le være et stør­re pro­blem for syk­lis­ter enn for bilis­ter å svin­ge uten­for beton­gen.

Sykkelvei, tosporet betongMen sli­ke vei­er gjør at det kan være lett å ta feil vei. En liten vei, som kna­pt ser ut som en vei, som tar av fra den vei­en man er på, er det lett å over­se. Den­ne ruten had­de jeg laget etter at det var klart at jeg ikke fikk hotell i Lübeck, slik at jeg ikke had­de fått las­tet den ned på min GPS. Det betød at jeg ikke had­de noen sving for sving navi­ge­ring, og hel­ler ikke noen alarm når jeg var ute av kurs. Det ble å ta fram nett­bret­tet fra tid til annen, og sjek­ke hvor jeg er i for­hold til ruten. Det betyr stopp, som tar litt tid. Og man kan ha kom­met et styk­ke uten­for ruten før man blir opp­merk­som på det.

Jeg har vært en del inn­om tys­ke syk­kel­vei­er, som ærlig talt ikke har impo­nert. Det er for en stor del (for) sma­le, toveis syk­kel­vei­er. Og ikke minst: De er sør­ge­lig dår­lig ved­li­ke­holdt. Jeg mener at ujevnt og dår­lig under­lag har bidratt til å øke belast­nin­gen, ikke minst på hju­le­ne (og eike­ne).

Sykkelvei, dårlig vedlikehold, TysklandNor­ge og Island er, så vidt jeg vet, de to enes­te land, i alle fall i Euro­pa, hvor det er til­latt å syk­le på for­tau­et. (I Frank­ri­ke er f.eks. syk­ling på for­tau­et bare til­latt for barn under 8 år.) Men i prak­sis er det en “sann­het” med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. I Tysk­land har man i stort omfang skil­tet det som for meg ser ut som for­tau, som gang- og syk­kel­vei­er, eller som her, ved at syk­ling er til­latt.

Fortau sykling tillattNoen gan­ger med adskil­te områ­der for fot­gjen­ge­re og syklsi­ter, and­re gan­ger ikke. Det prak­tis­ke resul­ta­tet er det sam­me: Man syk­ler på for­tau­et.  Det­te ser for meg ut som et typisk for­tau. Men det er skil­tet som påbudt gang- og syk­kel­vei.

Påbudt sykkelfortauNå skal det sies at jeg har sett lite til det­te inne i de litt stør­re byene, men det synes van­lig, som her, gjen­nom litt mind­re tett­ste­der. Blan­det gang- og syk­kel­tra­fikk kan fun­ge­re der tra­fik­ken, ikke minst fot­gjen­ger­tra­fik­ken, er liten — som langs lande­vei­en. Men det for­ut­set­ter at fot­gjen­ge­re inn­ser at de går på en vei de deler med syk­lis­ter, og ikke går som om det­te er en vei bare for fot­gjen­ge­re — slik vi så ofte ser i Nor­ge.

Jeg har fle­re gan­ger sagt at dis­se gang- og syk­kel­vei­ene i Tysk­land gjen­nom­gå­en­de er for sma­le. Uten­for bebyg­gel­se, men lite fot­gjen­ger­tra­fikk, fun­ge­rer de på et vis — men er ikke bra. Når de fort­set­ter gjen­nom bebyg­gel­se, med fle­re fot­gjen­ge­re, blir de gans­ke ubru­ke­li­ge. Kom­bi­na­sjo­nen syk­lis­ter, kan­skje til og med med til­hen­ger, og gåen­de med barne­vogn, fun­ge­rer svært dår­lig på sli­ke vei­er.

Noen gan­ger er det gang­vei som er skil­tet som til­latt (men ikke påbudt) for syk­lis­ter, men ofte som påbudt gang- og syk­kel­vei.  Det er man­ge påbud­te syk­kel­vei­er og gang- og syk­kel­vei­er i Tysk­land. Og som nevnt er kva­li­te­ten ofte dår­lig. Når man påbyr folk å bru­ke slikt, da sier man egent­lig: Vi vil ha dere bort fra kjøre­fel­tet, slik at dere ikke for­styr­rer bile­ne. Det er ikke for å gi god frem­komem­lig­het for syk­lis­ter.

Påbudt gang- og sykkelveiDa jeg nær­met meg Kiel røk nok en eike i bak­hju­let. Men nå var det bare å la det stå til . Å fin­ne et verk­sted på den tys­ke lands­byg­den, som kun­ne fik­se det på en søn­dag, var det ingen grunn til å ten­ke på. Det var bare å syk­le, om enn litt for­sik­tig, inn til Kiel. Jeg had­de uan­sett tenkt å leve­re syk­ke­len til ser­vice når jeg kom til­ba­ke til Oslo. Den er såpass ny at jeg fort­satt ikke had­de hatt “gra­tis” første­gangs­ser­vice på syk­ke­len. (Den er selv­sagt ikke gra­tis, men inklu­dert i pri­sen når man kjø­per syk­ke­len.) Da kun­ne de fik­se eiken sam­ti­dig. Jeg har hatt den syk­ke­len i sånn ca tre måne­der. I løpet av de tre måne­de­ne har jeg syk­let ca 2.500 km på den, hvor­av 1345 km med tung baga­sje. Det er nok en del mer enn hva som er van­lig når de får en syk­kel inn til en slik første­ser­vice, som typisk er etter tre måne­der.

Da jeg kom inn til Kiel, over­lot jeg til Gar­min å fin­ne vei­en til hotel­let. Den svar­te nær­mest med å si “dra til Blocks­berg”.

20150810104245_IMG_7980Men ikke nok med at den vil­le ha meg til Blocks­berg, den vil­le også ha meg dit via en trapp.

20150810104017_IMG_7976Jeg had­de satt GPSen på syk­kel­na­vi­ge­ring, og var ikke sær­lig impo­nert da den vil­le ha meg opp den­ne trrap­pen. Gå uten­om, sa Bøy­gen. Og det gjor­de jeg.

20150810104110_IMG_7978Vi har tid­li­ge­re sett Otto Lang­behn Stras­se. I Kiel kan man også få får Lang­nese is.

Langnese isI Kiel, som i man­ge and­re byer i Frank­ri­ke, Bel­gia, Neder­land, Tysk­land og Dan­mark, og sik­kert fle­re and­re ste­der, bru­ker post­bu­de­ne el-syk­kel.

Postbud med elsykkelFra Kiel var det båt­tur hjem. Jeg har reist såpass man­ge gan­ger med diver­se sli­ke båter, at jeg ikke synes at turen i seg selv er en spen­nen­de opp­le­vel­se. Men jeg synes at Kiel­fer­gen over­ras­ket posi­tivt.

Color FantasyEtter å ha syk­let 1345 km på to uker, syn­tes jeg at jeg had­de for­tjent en bed­re mid­dag. Jeg had­de bestilt bord og mid­dag i den bes­te res­tau­ran­ten ombord. Det som lå inne i bestil­lin­gen, og som jeg had­de for­hånds­be­talt, var en fem-ret­ter. Men det var upro­ble­ma­tisk å utvi­de den til en syv-ret­ter, hvil­ket jeg gjor­de. Selv­føl­ge­lig med vin­pak­ke til.  Det­te var en utmer­ket meny, med inter­es­san­te vin­valg, som man­ge gode res­tau­ran­ter kun­ne være bekjent av. Og med en kunn­skaps­rik kel­ner som kun­ne si noe om vinen, og hvor­for de had­de valgt akku­rat den vinen til den ret­ten.

Til sam­men­lig­ning. For et par år siden tok fami­li­en båten til Køben­havn. Vi skul­le møte en god venn og se ope­ra sam­men. Når det nå er greit å bestil­le enkelt­rei­se på fly, gjor­de jeg som jeg synes er en god kom­bi­na­sjon. En litt lang­som rei­se (båt) på utrei­se, og fly hjem. Fly er trans­port, ikke rei­se. Med båt, tog og syk­kel, for så vidt også bil, har man en følel­se av å være under­veis, og opp­le­ve at man rei­ser. Men når man skal hjem, vil man bare hjem — da er fly utmer­ket.

Vi had­de også den gang bestilt mid­dag i båtens “gour­met­res­tau­rant”. Den ser­ve­rin­gen vir­ket mer som et uin­spi­rert plikt­løp. Sli­ke båter må visst i dag kun­ne ser­ve­re noe de kan kal­le “gour­met­mat”, til folk som ikke len­ger synes at buf­fé­ter er sær­lig spen­nen­de. Den mid­da­gen hus­ker jeg som en kje­de­lig opp­le­vel­se, rent kuli­na­risk.

Til­ba­ke til Kiel­fer­gen. Etter mid­da­gen gikk jeg over i baren på and­re siden, for å drik­ke kaf­fe der. Der spil­te en helt OK jazz­trio: Pia­no, gitar og vokal. Voka­lis­ten sang bra, uten at det på noen måte var frem­ra­gen­de. Men under mid­da­gen had­de jeg langt mer­ke til gita­ris­ten, som etter min mening spil­te vel­dig bra. Det var på ingen måte slik  man gjer­ne for­bin­der med “danske­båt­mu­sikk”. Så jeg ble sit­ten­de en stund og høre på dis­se, før det var på tide å gå til sengs.

JazztrioDet had­de vært en fin tur, og det kan nok hen­de at jeg drar på lang­tur igjen. Men nå så jeg fram til å kom­me hjem, til å møte fami­li­en, til å kun­ne sove i min egen seng,  til å kun­ne par­ke­re syk­ke­len, til å vite at når jeg igjen skul­le ut å syk­le i de kom­men­de uke­ne og måne­de­ne, vil­le det være uten tung baga­sje.

ReTour de France. Paris-Kiel

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email