Denne saken har blitt liggende en stund i feriedvale, men har dessverre ikke mistet sin aktualitet.

“Ta ut ørepluggene i trafikken” oppfordrer veimyndighetene, i følge Osloby, den 19. juli. Det er en kommentar til at like mange ble drept i Oslotrafikken første halvår 2015 som i 2014, mens antallet drepte ellers i landet har gått ned.

Jeg er faktisk helt ute av stand til å forstå hvordan noen kan bli drept av ørepropper. Er det slik at hvis musikken blir for heftig, så slår de vilt på hodet, noen ganger så hardt at man slås ihjel? Eller vikler de seg om halsen på brukeren og kveler vedkommende om musikken blir for kjedelig? At man kan få hørselskader, det er forståelig. Men at man kan bli drept, eller bli påført andre skader, det synes jeg Statens vegvesen og Trygg Trafikk må forklare oss. Jeg vil også gjerne ha en dokumentasjon av de dødsfall som måtte ha skjedd på denne måten.

Også når det gjelder hardt skadde, er det altfor mange myke trafikanter. Den enkle konklusjonen: Byen er altfor dårlig tilrettelagt for mye trafikanter. Det skyldes ikke at for mange hører på musikk.

“Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at også blant dem som ble hardt skadet i Oslo-trafikken i fjor var syklister og fotgjengere flest. 53 myke trafikanter ble hardt skadet i fjor. 20 hardt skadet satt i bil.

Det aller farligste, ifølge statistikken, er å være fotgjenger, også i fotgjengerfelt.”

Så kommer dette:

“Alle de tre som omkom i år var eldre personer.”

Hvor mange av disse tre brukte ørepropper, bortsett fra eventuelle høreapparater? Når ble det et problem at eldre går med ørepropper i trafikken? Av de omkomne var to fotgjengere og en syklist. Syklisten var professor Nils Christie. Han kjente jeg ganske godt. Og er det en ting jeg er ganske så sikker på, så er det dette: Nils syklet ikke med ørepropper!

Som vanlig legger Statens vegvesen og Trygg Trafikk et hovedansvar på ofrene, og mener at ofrene må skjerpe seg. Det er som om de skulle ha sagt til alle jenter:

“Ikke kle dere på en måte som noen vil kunne oppfatte som utfordrende. Ikke oppsøk steder der dere risikerer å møte menn som har lyst på sex, og drikk for all del ikke alkohol. Da risikerer dere å bli voldtatt, og skulle det skje, var det fordi dere var uforsiktige.”

For veimyndighetene, Trygg Trafikk og medier er det åpenbart fortsatt gangbart å skyve ansvaret i trafikken over på ofrene. Les grundig hva Ing-Cristine Ericson i Statens vegvesen sier:

“Ing-Cristine Ericson i Statens vegvesen mener Oslo skiller seg ut fra resten av landet. Det er ikke bilulykker som er årsaken til dødsfallene i trafikken, men syklister og gående som dør i møte med biler.”

Det er en forferdelig og fullstendig meningsløs uttalelse. Når noen uttaler seg som Ing-Christine Ericson gjør her, blir man fristet til å si: Gå og vask munnen din med såpe!

Jeg møter biler hver dag, som fotgjenger, syklist og noen ganger også som bilist. Men jeg har aldri blitt drept eller skadet i noen av disse møtene.

Syklister og fotgjengere dør ikke “i møte med biler“. De blir kjørt ned av bilister. Ikke i møte med biler. Bilene kjører ikke av seg selv. Det er førere i disse bilene, og det er de som avgjør hvor fort de kjører, det er de som er oppmerksomme eller uoppmerksomme, osv. Du serverer rent tøv, Ing-Cristine Ericson. At noen kan si noe slikt, er pinlig, både for deg og for Statens vegvesen.

Har dere egne treningssamlinger i Statens vegvesen, eventuelt sammen med politiet, hvor innleide svadakonsulenter skal trene dere i å uttrykke dere på måter som får skader i trafikken til å fremstå nærmest som noen slags uungåelige naturskader? Hendelser som dere trener på å omtale slik at ingen skulle finne på å tenke at bilisten kan ha noe ansvar? Det er ganske konsekvent førerløse biler som er involvert i disse hendelser, hvor det nesten aldri synes å sitte en bilist bak rattet — om man skal tro på deres utsagn.

Ing-Cristine Ericson fortsetter:

“- Jo flere som sykler og går, jo flere ulykker er det risiko for. Vi har et klart mål om å få flere til å sykle og gå, men da må vi også sette inn tiltak så folk ikke skades alvorlig eller dør, sier Ericson.”

Empiri, Ing-Cristine Ericson! Hvor har du dette fra? Ren synsing? Vi ser ofte påstander om at flere syklister fører til flere ulykker. Men går man inn og ser på statistikk, sier den heller det motsatte: Flere syklister gir færre ulykker. Helsedirektoratet skriver for eksempel, under overskriften “Flere syklister gir tryggere syklister”:

“I 2014 ble det registrert 2184 skader relatert til sykling ved Oslo skadelegevakt. Økningen i antall sykkelskader de siste ti årene er proporsjonal med befolkningsveksten i Oslo. Imidlertid har antall syklister økt, så i praksis går andelen skadede ned. “

I bladet “Samferdsel” kan vi under overskriften “Ikke så farlig å sykle likevel” lese at antall skadde og drepte syklister har gått kraftig ned, selv om antallet syklister har økt.

Stilles det ikke noen krav om at deres påstander skal være dokumenterbare? Er det fritt fram for folk i Statens vegvesen å servere ufundert synsing offentlig, slik du gjør?

En av de sikreste byene å sykle i er Amsterdam, hvor sykkeltettheten er særdeles høy. Vi vet at i Amsterdam var antall skadde og drepte syklister (og fotgjengere) meget høyt, inntil antallet syklister begynte å øke vesentlig, og antall bilister ble sterkt redusert.

Du uttaler deg som representant for Statens vegvesen, Ing-Cristine Ericson. Da kan det hende at folk kommer i skade for å tro at du har et faktisk grunnlag for det du sier, noe man egentlig burde kunne legge til grunn i slike tilfeller. Vi som har fulgt med på en del uttalelser fra Statens vegvesen, vet at det ikke er noe vi kan basere oss på. Vi har f.eks. ikke glemt da Guro Ranes mente å kunne fastslå at “syklister har ofte skylden”, basert på den hun kunne se fra sitt kontorvindu. Ren synsing, uten faktagrunnlag.

Hva slags useriøs gjeng er dere egentlig i Statens vegvesen? Kom med dokumentasjon, hvis dere sitter på noen som viser at de fleste rapporter på dette området er feil. Eller kryp til korset og trekk dine uttalelser tilbake, Ing-Cristine Ericson, og be om unskyldning til folk som sykler.

Om fotgjengere, sier Ing-Cristine Ericson:

“- I gangfelt er det mange som tenker at her har jeg rett til å gå, og går over uten å se seg for. Men det er en falskt trygghet. Det er bilister som av ulike grunner ikke følger med. I tillegg er det mange som hører på musikk, leser på telefonen eller sender tekstmeldinger. Hvis bilistene i tillegg ikke følger med, kan ulykken skje, sier Ericson.”

Det er en litt morsom uklarhet i den formuleringen. Er det mange bilister som “hører på musikk, leser på telefonen eller sender tekstmeldinger”? Det er nok en god del av dem. Ta også med at de snakker i mobiltelefon, og at de kjører for fort.

Vi kan også lese:

“Distraksjon var en viktig medvirkende faktor til flere ulykker med syklister og bil, ifølge en ulykkesgjennomgang Transportøkonomisk institutt har gjort. De fleste kryssulykkene skjedde når bilen svingte til venstre uten at føreren så sykkelen eller motorsykkelen.”

Når føreren av bilen ikke så syklisten, da kan det i alle fall ikke skyldes at syklisten var distrahert av noe. Det er en klassisk ulykke: Bilisten overholder ikke vikeplikten overfor syklisten. Slikt bør det slås hardt ned på. Ikke gjør som Ing-Cristine Ericson, og legg skylden på syklisten. Førerkortbeslag, og straff for uaktsom kjøring burde være selvsagte reaksjoner overfor slike bilister. Altfor mange bilister slipper unna ved ulykker som skyldes deres uaktsomme kjøring, uten noen reaksjon som markerer at det ikke er akseptabelt. Politiet identifiserer seg gjerne med bilisten, og er ofte svært raske til å frikjenne bilisten. Man kan gjerne si at det er retten, og ikke politiet som frikjenner. Men om politiet ikke reiser tiltale eller skriver ut et forelegg, da kommer det som regel ingen sak opp for retten.

Hun fortsetter:

“- Vi jobber mye med å forbedre sikkerheten for syklister i kryss, fordi det er en risikofylt situasjon, sier Ericson. Både Veivesenet og Oslo kommune jobber med å forbedre hovedsykkelveinettet i Oslo for å øke sikkerheten for syklistene.”

Dette er i alle fall på grensen til løgn, om ikke ren løgn. Det er Statens vegvesen som har laget helvetet i Bjørvika, og de synes å være helt uten evne til å ta selvkritikk. Nå er de i gang med å gjenta feilene i Dag Hammarskjølds vei. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for den manglende sykkelveien mellom Ruseløkka og Bjørvika — her har Statens vegvesen sørget for stillstand i i alle fall 20 år. De ville også lage et Storokryss som var ubrukelig for syklister, som Oslo kommune heldigvis forkastet. Det er Statens vegvesen som ganske så konsekvent prioriterer bilister.

Omtrent samtidig med at dette ble publisert i Osloby, skjedde det to ulykker med syklister i Oslo. Den ene skjedde ved at syklisten satte fast hjulene mellom noen jernplater i forbindelse med veiarbeid, deretter veltet og ble påkjørt av en bil. Jeg vet ikke hvem som hadde ansvaret for det veiarbeidet. Men vi ser det så alt for ofte: Ved veiarbeid gjøres det ikke noe for å sikre eller varsle syklister og fotgjengere. Vi vet at dette fører til ulykker som fører til død eller alvorlig personskade, og det vet Statens vegvesen også. Men Statens vegvesen har ikke tatt tak i problemet. For Statens vegvesen gjelder det samme som for politikere: Deres ord er ikke noe verdt. Det gjennom deres handlinger at de reelle prioriteringene kommer til syne. Og da lar man heller fotgjengere og syklister bli drept fremfor å sikre anleggsområder.

Vi har også sett at Statens vegvesen velger å sperre en vei for syklister, og sende dem ut på en 3-4 mil lang omvei, når det er veiarbeid til fordel for bilister. Slikt gjør bare en etat som gir fullstendig blaffen i folk som sykler og bare tenker på bilister, slik som Statens vegvesen.

Den andre var det typiske: En bilist (ikke en bil, men en fører av en bil) som ikke overholdt vikeplikt for syklist.

Hvis man tar sikkerhet seriøst, da fjerner eller begrenser man det som forårsaker faren, man maser ikke om hvordan man skal passe seg for det som er farlig. Det er ikke ørepropper som dreper. Det er bilene og bilistene som dreper. Det er disse vi må gjøre noe med. Biltrafikken må ned, farten må ned, bilistenes oppmerksomhet må skjerpes, og bilistene må i langt større grad holdes ansvarlig for “ulykker”. Men det strider vel så fundamentalt mot alle instinkter i Statens bilvegvesen å gjøre noe slikt.

Man skal kunne gå og sykle trygt i en by, og det må biltrafikken innrettes etter. I byer er biler noen ganger et nødvendig onde, men likefullt et onde (og i de fleste tilfeller et unødvendig onde), og må behandles som det. Bilistene skal måtte tilpasse seg byen, man kan ikke forsette som man har gjort til nå, å tilpasse byene til bilene. Bilistene skal måtte tilpasse seg fotgjengere og syklende i byen, slik man gjør i siviliserte byer i Europa. Norge er på dette området et uland, som ligger håpløst langt etter.

Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk bekrefter at Trygg Trafikk er en bilistorganisasjon, hvis hovedbudskap har vært: Bilene skal fram, vi andre må passe oss for dem. Han sier:

“Vi vil nok se at flere myke trafikanter vil bli drept og skadet i trafikken. Det er en dyster spådom, men det er veldig komplisert å gjøre noe med det.”

I alle fall vil det bli slik om man ikke er villig til å ta tak i problemet, noe verken Statens vegvesen eller Trygg Trafikk synes å være. Hvis fotgjengerfelt ikke gir trygghet, da sørger man for bedre sikkerhet i fotgjengerfelt, man fjerner dem ikke.

Det som er et problem, er at bilister føler seg så alt for trygge i trafikken. Moderne biler er for komfortable, slik at de som sitter i bilen ikke har noen følelse av hvor fort det egentlig går. Fartsgrenser settes med utgangspunkt i bilen, ikke i de andre som beveger seg på og langs veien. 50 km/t i tettbygd strøk er altfor fort. Fartsgrensen bør generelt settes ned til 30 km/t, ofte lavere. Bilister som kjører for fort, og uoppmerksomme bilister, det representerer en alvorlig fare. Derfor må bilister ristes ut av sin komfortable sløvhet. Det er ikke så vanskelig. Skikkelige fartsdumper, samt kraftige rumlefelt før fotgjengerfelt, og selvsagt opphøyde fotgjengerfelt er noe av det som skal til. Selvsagt kombinert med kontroller.

Et enkelt tiltak som bør kunne gjennomføres ganske umiddelbart, er dette: Når en fotgjenger trykker på knappen for å krysse i et lyskryss, så skal bilistene få rødt lys og fotgjengerne grønt ganske umiddelbart. Man skal ikke gjennom en lang syklus med grønne lys for bilister, før det endelig er fotgjengernes tur. Glem alle tanker om grønne bølger og at det skal være flyt i biltrafikken. Det er ikke et mål at biltrafikken skal flyte gjennom byen. Tvert imot. Det er et mål at biltrafikken ikke skal flyte, slik at det blir mindre attraktivt å velge bil.

Verden er ikke slik som Statens vegvesen har hatt en tendens til å tro, nemlig at antallet bilister er konstant og uavhengig av tilrettelegging. Blir det mer tungvindt og mindre attraktivt å kjøre bil, da vil flere la bilen stå og heller velge et annet fremkomstmiddel. La dem bare stå i kø til de kommer på bedre tanker. Legger man til rette for bilkjøring, da vil flere velge bil. Dette burde det ikke være vanskelig å forstå.

Ørepropper? Den som sitter i en bil og hører på radio eller spiller musikk, er langt mer isolert fra omgivelsene enn en fotgjenger som går med ørepropper og hører på musikk. Det er bilistenes oppmerksomhet som må skjerpes. Hvis dere skal innføre begrensninger, så vedta et forbud mot å høre på radio eller musikk i bil, i alle fall i byer. Forby også all bruk av mobiltelefon, også med hands free. Det ville bety mer for trafikksikkerheten enn å mase om at fotgjengere skal passe seg.

Vi kan se litt til Nederland. I Nederland vil alltid bilisten bli holdt ansvarlig i ulykker med myke trafikanter. Man betrakter bilen som et dødelig våpen, noe den også er. Den som gjør bruk av en slik farlig gjenstand, er ansvarlig for de skader andre blir påført, uavhengig av aktsomhetsvurderinger.

Man bør selvsagt være aktsom i trafikken og tenke på egen sikkerhet. Som fotgjenger eller syklende kan man aldri stole på bilister, før man har fått øyekontakt og ser at de faktisk opptrer som de skal. Men man må rette tiltak mot det som er problemet, ikke pekefingre mot ofrene.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.