Vi trenger et ordentlig annenhåndsmarked for billetter

I Norge er det

forbudt å selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer til en høyere pris enn den som er påført billetten fra arrangørens side, eller som billetten første gang ble solgt for

Dette følger av Lov om forbud mot prispåslag ved videresalg av billetter til kultur- og idrettsarrangementer. Jeg har “alltid” ment at dette er meningsløst. Vi ser nå en konsekvens av dette: Folk som vil ha billetter bli svindlet.

Det grunnleggende i all handel er at man kjøper noe for en pris, og selger det videre for en høyere pris. Noen ganger legges et begrenset gode ut for salg: Billetter til populære arrangementer. Aksjer som noen tror kommer til å stige i verdi. Attraktive viner på Vinmonopolet, osv. Noen stiller seg tidlig i kø, kanskje overnatter de i køen, for å få kjøpt. De fleste for å kjøpe til seg selv, andre for å sikre seg noe å selge videre, med håp om fortjeneste.

Jeg klarer ikke se at det skal være noe mer umoralsk å videreselge billetter med fortjeneste enn det er å selge annet med fortjeneste. Selv har jeg en gang kjøpt konsertbilletter til en Bruce Springsteen-konsert gjennom et selskap som kjøpte opp og videresolgte billetter. Det var før det ble ulovlig i Norge. Jeg fikk billettene til avtalt pris. Men jeg fikk inntrykk av at de solgte short, altså at de solgte billetter de ikke hadde, men som de regnet med å få tak i.

Jeg stiller meg ikke i kø grytidlig om morgenen eller hele natten for å å billetter. Å komme gjennom på nett eller på telefon når salget starter, er et lotteri. Dessuten legges billetter ofte ut til salg så tidlig at det er vanskelig å planlegge. Er jeg hjemme på konserttidspunktet? Noen ganger har jeg kjøpt billetter som jeg av ulike grunner ikke har fått benyttet. Andre ganger har jeg oppdaget at jeg kan gå på noe jeg ikke har kjøpt billetter til, og vil gjerne ha tak i billetter.

Hvis jeg sitter med billett jeg ikke får benyttet, til et utsolgt arrangement, da vil jeg gjerne kunne selge den videre. Jeg er ikke opptatt av å selge den med fortjeneste. Men noen ganger hadde det også vært OK. Først og fremst synes jeg det er dumt at billetter blir ubenyttet når det er mange som gjerne vil dit, og som ikke får tak i billetter. Selger jeg slike billetter, da selger jeg dem gjerne til pålydende. Noen ganger gir jeg dem bort. Men i de fleste tilfellene blir de bare ubrukt.

Svært mange som har sett musicals eller andre show i London eller New York, har kjøpt billetter på “svartebørs”. Det har jeg også gjort.  Alle billettagentene som kan tilby billetter til dagens eller morgendagens forestilling av et populært show, selger dem til en høyere pris enn pålydende. Jeg planlegger vanligvis ikke mine reiser så lang tid i forveien at jeg kan kjøpe billetter når de legges ut for salg, så dette er i praksis eneste muligheten.

Vi trenger et organisert annenhåndsmarked, gjerne drevet av Billetservice eller andre billettselskaper, hvor man kan legge ut billetter for salg, og eventuelt kjøpe billetter til utsolgte arrangementer. Man vil da også kunne få en mer riktig prising. Da bør man kunne være sikret at billetter som legges ut for salg faktisk finnes og blir levert, og man kan ha sikker betaling.

Politiet prioriterer ikke “småkriminalitet”, heller ikke når den er systematisk og gjentagende, med relativt små summer i hvert enkelt tilfelle. Derfor kan svindlere peke nese og si “catch me if you can”, og de kan fortsette sin virksomhet med politiets stilltiende aksept.

Dagens forbud mot slikt annenhåndssalg av billetter bidrar bare til å gjøre et “svaretbørsmarked” enda svartere.

Virke om bilfri by

Samfunnspolitisk direktør i Virke, Harald J. Andersen, skriver i Aftenposten 23. september om “Bilfritt sentrum – til hvilken pris?”.

“Utslipp fra transportsektoren må reduseres, men utslippene fra bilbruk i sentrum er som en dråpe i havet å regne”

skriver Harald J Andersen, og viser med det at han har misforstått ganske mye. I den globale sammenheng betyr nok utslipp av klimagasser fra biler i Oslo sentrum lite. Men for den lokale forurensningen betyr det mye. Dessuten er den globale effekten summen av det man gjør lokalt. Hvis alle skal tenke at vårt bidrag er så lite at det ikke er grunn til å gjøre noe, skjer det ingen ting.

Likevel: I bysentra representerer bilene først og fremst et plassproblem, ikke et utslippsproblem. Vi kan ikke fortsette å bruke store og verdifulle arealer til en så lite plasseffektiv transport som privatbil, og vi kan ikke bruke fellesarealer i byen til å parkere disse bilene. Derfor er også Oslos ambisjoner om å bli verdens ledende elbilby (her er det ikke mange konkurrenter), et blindspor. Elbiler tar like mye plass som fossilbiler.

Continue reading Virke om bilfri by

Kjøpslovgivning og digitale ytelser

Bilde på toppen: Garfield Anderssen CC by 2.0.

I Dagsnytt i dag morges kunne vi høre at forbrukerne ikke har noen rettigheter når de kjøper digitale ytelser. Det er en “sannhet” med betydelige modifikasjoner. Men særregler til beskyttelse av forbrukere, gjelder ikke på dette området. Så forbrukeren er dårligere stilt enn når man kjøper fysiske varer. Forbrukerrådet mener at forbrukerkjøpsloven også bør gjelde ved digitale ytelser.

I 2003/2004 (fer­dig januar 2004) skrev jeg en utred­ning for Jus­tis­de­par­te­men­tet om For­bru­ker­kjøps­lo­vens anven­delse ved leve­ring av digi­tale ytel­ser. Min kon­klu­sjon var at for­bru­ker­kjøps­lo­ven burde gjelde også for digi­tale ytel­ser som las­tes ned, så langt loven pas­ser. Det var ikke store end­rin­gene som måtte gjø­res. Men Justisdepartementet ville ikke la loven omfatte digitale ytelser.

Departementet valgte å vente på EU, kunne vi høre i dag. Det er vanskelig ikke å tenke litt skjevt på alt snakket om “sjølråderett” når man sitter passiv og venter på at noe skal komme fra organer hvor Norge verken har forslags- eller stemmerett. Men her er det ikke noe som hindrer Norge i å handle på egenhånd. Kanskje kan man påvirke EU ved å sette et eksempel. Det har faktisk skjedd før.

EU har signalisert at man ønsker å gå i denne retningen, uten at så mye ser ut til å ha skjedd. 5. mai 2009 pre­sen­terte EU-kommisjonærene Reding og Kuneva en 8-punkts “Digi­tal Agenda” for Con­su­mer Rights Tomor­row. I punkt 4 står det:

4. Exten­ding the prin­cip­les of con­su­mer pro­tec­tion rules to cover licen­sing agreements of pro­ducts like soft­ware down­loa­ded for virus pro­tec­tion, games or other licensed con­tent. Licen­sing should gua­rantee con­su­mers the same basic rights as when they purchase a good: the right to get a pro­duct that works with fair com­mer­cial conditions. ”

De digitale markedene har utviklet seg mye siden 2003/2004, så valg av løsninger må man nok se på en gang til. Men jeg holder fast ved min hovedkonklusjon fra 2004: Forbrukerkjøpsloven bør endres, slik at den også omfatter digitale ytelser.

Selvsagt skal dere “favorisere” syklister på Gamle Mossevei, Karin Høystad, @presserom @ketilso

Dette er også en sak som har blitt liggende over sommeren, og også over valget. Men som dessverre er like aktuell nå som før sommeren, noe vi ble minnet om på Sykkeltweetup sist lørdag.

“Det er regelrett krig mellom bilister og syklister” skrev Øslandets blad den 12. juni. Det er ikke noen krig. Den krigen finnes stort sett bare i hodene til tabloide journalister som ikke er i stand til å se verden annet enn i konflikt- eller kjendisperspektiv, og de som har fått sin forestillingsverden ødelagt av disse.

Ingen syklister er så dumme at de kriger mot bilister på veien. Som syklist vet man at man er dømt til å tape de fleste slag i en slik “krig”. Skal man bruke noen form for krigsterminologi, så har det skjedd en okkupasjon: Bilistene har okkupert veiene, og fortrengt andre trafikanter. Statens vegvesen og politiet har stilt seg på okkupantenes side.

Continue reading Selvsagt skal dere “favorisere” syklister på Gamle Mossevei, Karin Høystad, @presserom @ketilso

Valget 2015: Holder Miljøpartiet de grønne helt til mål?

MDG_logoVi står foran et valg som er spennende på mange plan. På nasjonalt plan er trender og styrkeforholdet mellom partier og blokker interessant. Det er forskjell på lokalvalg og stortingsvalg. Men lokalvalgene, og da særlig fylkestingsvalgene, gir en langt bedre “meningsmåling” om rikspolitikk, enn de målingene som tas opp ved å spørre et utvalg.

I de større byene er det spennende hvilken av blokkene som får flertall. Som Osloborger er jeg selvsagt mest opptatt av resultatet i Oslo. Men det er spennende å se hva slags resultat alt ordførerrotet i Bergen vil føre til, osv.

Miljøpartiet de grønne (MDG) ser ut til å gå mot et brakvalg, om vi skal tro meningsmålingene. Men meningsmålinger er meningsmålinger, og valg er valg. Særlig for ulike “protestpartier” vil det kunne være slik at de er lett å si til en meningsmåler at man vil stemme på det partiet. Men når man står der og skal velge hvilken stemmeseddel man skal legge i valgurnen, stemmer man kanskje ikke på dem likevel. Og noen lar være å stemme i det hele tatt.

Continue reading Valget 2015: Holder Miljøpartiet de grønne helt til mål?

Oslovalget 2015: Miljøpartiet De Grønne — best på sykkel

MDG_logo“Sykkel «hot» sak i valgkampen” skriver NRK Østlandssendingen. Det liker jeg å se.

Dette er min vurdering av oslopartienes sykkelpolitikk. Jeg var med i Aftenpostens jury da de skulle vurdere partienes sykkelpolitikk. Da så vi mest på hva som står i programmene. Her tar jeg i større grad med hva partiene har gjort og ikke har gjort tidligere, samt min vurdering av i hvilken grad man kan ha tillit til partiene på dette området.

Politikk er mer enn sykkel. En god sykkelpolitikk er i seg selv ikke nok til å få meg til å stemme på et parti. Men et part uten god sykkelpolitikk faller ut med en gang. Men jeg har ikke sett på annet enn deres sykkelpolitikk og annet jeg mener er relevant for sykkelpolitikken.

Det er ingen tvil om at Miljøpartiet De Grønne (MDG) har programfestet den beste sykkelpolitikken. Jeg er grunnleggende skeptisk til ensak-partier, selv om jeg ser at miljø er en så stor sak at det blir litt feil å kalle MDG et ensak-parti. Mitt problem med MDG er at jeg vet for lite om hva de står for i andre saker. Og jeg synes at de har svart dårlig for seg så langt i valgkampen.

Continue reading Oslovalget 2015: Miljøpartiet De Grønne — best på sykkel

Oslovalget 2015: Godt sykkelprogram fra Rødt

Rødt_logo“Sykkel «hot» sak i valgkampen” skriver NRK Østlandssendingen. Det liker jeg å se.

Dette er min vurdering av oslopartienes sykkelpolitikk. Jeg var med i Aftenpostens jury da de skulle vurdere partienes sykkelpolitikk. Da så vi mest på hva som står i programmene. Her tar jeg i større grad med hva partiene har gjort og ikke har gjort tidligere, samt min vurdering av i hvilken grad man kan ha tillit til partiene på dette området.

Politikk er mer enn sykkel. En god sykkelpolitikk er i seg selv ikke nok til å få meg til å stemme på et parti. Men et part uten god sykkelpolitikk faller ut med en gang. Men jeg har ikke sett på annet enn deres sykkelpolitikk og annet jeg mener er relevant for sykkelpolitikken.

Rødt er et parti som i sitt program viser klar vilje til å prioritere sykkel. Continue reading Oslovalget 2015: Godt sykkelprogram fra Rødt

Oslovalget 2015: Venstres problem er Høyre

Venstre_logo“Sykkel «hot» sak i valgkampen” skriver NRK Østlandssendingen. Det liker jeg å se.

Dette er min vurdering av oslopartienes sykkelpolitikk. Jeg var med i Aftenpostens jury da de skulle vurdere partienes sykkelpolitikk. Da så vi mest på hva som står i programmene. Her tar jeg i større grad med hva partiene har gjort og ikke har gjort tidligere, samt min vurdering av i hvilken grad man kan ha tillit til partiene på dette området.

Politikk er mer enn sykkel. Men jeg har ikke sett på annet enn deres sykkelpolitikk og annet jeg mener er relevant for sykkelpolitikken. Venstres program er tilgjengelig her.

Continue reading Oslovalget 2015: Venstres problem er Høyre

Oslovalget 2015: Arbeiderpartiet har satt sykkel høyt på dagsorden

Arbeiderpartiet_logo“Sykkel «hot» sak i valgkampen” skriver NRK Østlandssendingen. Det liker jeg å se.

Dette er min vurdering av oslopartienes sykkelpolitikk. Jeg var med i Aftenpostens jury da de skulle vurdere partienes sykkelpolitikk. Da så vi mest på hva som står i programmene. Her tar jeg i større grad med hva partiene har gjort og ikke har gjort tidligere, samt min vurdering av i hvilken grad man kan ha tillit til partiene på dette området.

Politikk er mer enn sykkel. Men jeg har ikke sett på annet enn deres sykkelpolitikk og annet jeg mener er relevant for sykkelpolitikken.

Byrådslederkandidat Raymond Johansen har gjort satsing på sykkel til en av sine fanesaker ved dette valget. Det er bra. Skulle de vinne valget å komme i posisjon, vil det være vanskelig å løpe fra løftene i denne saken. Og ved at et av de største partiene har løftet saken høyt opp, har de gjort det til en viktigere sak for byen, uansett hvem som skulle vinne valget.

Continue reading Oslovalget 2015: Arbeiderpartiet har satt sykkel høyt på dagsorden

Oslovalget 2015: Uklart om sykkel fra KrF

KrF_logoDette er min vurdering av oslopartienes sykkelpolitikk. Jeg var med i Aftenpostens jury da de skulle vurdere partienes sykkelpolitikk. Da så vi mest på hva som står i programmene. Her tar jeg i større grad med hva partiene har gjort og ikke har gjort tidligere, samt min vurdering av i hvilken grad man kan ha tillit til partiene på dette området.

Politikk er mer enn sykkel. Men jeg har ikke sett på annet enn deres sykkelpolitikk og annet jeg mener er relevant for sykkelpolitikken.

KrF har kommet svært godt ut av tidligere rangeringer, både nasjonalt og lokalt i Oslo. Jeg hadde derfor ventet meg mer da jeg gikk løs på KrFs program.

Continue reading Oslovalget 2015: Uklart om sykkel fra KrF