Valget 2015: Holder Miljøpartiet de grønne helt til mål?

MDG_logoVi står foran et valg som er spen­nen­de på man­ge plan. På nasjo­nalt plan er tren­der og styrke­for­hol­det mel­lom par­ti­er og blok­ker inter­es­sant. Det er for­skjell på lokal­valg og stor­tings­valg. Men lokal­val­ge­ne, og da sær­lig fyl­kes­tings­val­ge­ne, gir en langt bed­re “menings­må­ling” om riks­po­li­tikk, enn de målin­ge­ne som tas opp ved å spør­re et utvalg.

I de stør­re byene er det spen­nen­de hvil­ken av blok­ke­ne som får fler­tall. Som Oslo­bor­ger er jeg selv­sagt mest opp­tatt av resul­ta­tet i Oslo. Men det er spen­nen­de å se hva slags resul­tat alt ord­fø­rer­ro­tet i Ber­gen vil føre til, osv.

Miljø­par­ti­et de grøn­ne (MDG) ser ut til å gå mot et brak­valg, om vi skal tro menings­må­lin­ge­ne. Men menings­må­lin­ger er menings­må­lin­ger, og valg er valg. Sær­lig for uli­ke “pro­test­par­ti­er” vil det kun­ne være slik at de er lett å si til en menings­må­ler at man vil stem­me på det par­ti­et. Men når man står der og skal vel­ge hvil­ken stem­me­sed­del man skal leg­ge i valg­ur­nen, stem­mer man kan­skje ikke på dem like­vel. Og noen lar være å stem­me i det hele tatt.

FrP har all­tid vært et par­ti som har gjort det bed­re i menings­må­lin­ger enn i valg, og som har vært best når det ikke gjel­der. MDG risi­ke­rer å møte noe av det sam­me. På den annen side er Sen­ter­par­ti­et er par­ti som van­lig­vis gjør det bed­re i valg enn på menings­må­lin­ger.

Det er like­vel noen for­skjel­ler, som jeg tror kan slå ut i MDGs favør.  Her bedri­ver jeg ren syn­sing, uten noe forsk­nings­mes­sig grunn­lag. FrP har appel­lert til folks mis­nøye, og ikke så vel­dig mye mer. MDG appel­le­rer til folks enga­sje­ment. I den grad de appel­le­rer til folks mis­nøye, er det folks mis­nøye med de tra­di­sjo­nel­le par­ti­enes mang­len­de enga­sje­ment i saker som MDG mener er de vik­tigs­te.

Jeg håper at FrP også ved det­te val­get fort­set­ter sin til­bake­gang, og at de også den­ne gan­gen gjør det dår­li­ge­re i val­get enn på menings­må­lin­ge­ne, og at det skal gå eks­tra dår­lig i Oslo. Jeg unner FrP gene­relt, og FrP i Oslo og Carl I Hagen spe­si­elt, alt vondt i det­te val­get. Carl I Hagen er en selv­opp­tatt gam­mel grine­bi­ter, som for lengst har gått ut på dato, men som synes ute av stand til å inn­se det selv. Det er av sine egne man skal ha det. Siv Jen­sen traff spi­ke­ren på hodet, da hun til Aften­pos­ten sa det­te om Carl I Hagen:

Han er et sterkt sym­bol for mye av det som er feil i Nor­ge”

Man­dag kveld vet vi sva­ret.

Der­som MDG får en opp­slut­ning i nær­he­ten av det menings­må­lin­ge­ne viser, vil nes­te utford­ring være å for­val­te det man­da­tet vel­ger­ne gir dem, på en måte som gir resul­ta­ter. Den som vil opp­nå resul­ta­ter, må ikke bare ha man­da­ter. Man må også behers­ke poli­tik­ken. MDG vil kun­ne ryk­ke inn i man­ge kom­mune­sty­rer og fyl­kes­ting med en lang rek­ke entu­si­as­tis­ke, men uer­far­ne poli­tis­ke ama­tø­rer. Erfa­rin­ger fra miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ner og diver­se miljø­ak­sjo­ner er nep­pe til­strek­ke­lig her.

Det er ikke vans­ke­lig å hol­de en ren fane høyt hevet, og ikke vil­le inn­gå kom­pro­mis­ser i noen av de saker man anser som vik­ti­ge. Det er den rol­len SV og deres for­gjen­ge­re len­ge had­de, og en rol­le som Rødt fort­satt hol­der fast ved. Man kan unn­gå å få møkk på fing­re­ne, men man unn­går sam­ti­dig å få resul­ta­ter. Sann­syn­lig­vis har Kris­tin Hal­vor­sen helt rett når hun sier at SV opp­nåd­de mye mer ved å sit­te i regje­ring enn ved å stå uten­for. Men det er vans­ke­lig å inn­kas­se­re vel­ger­ge­vins­ten av det som frem­står som hele regje­rin­gens poli­tikk.

MDG får ikke fler­tall ale­ne. De må inn­gå alli­an­ser om de skal kun­ne få gjen­nom­slag, og da må man gi og ta i for­hand­lin­ger med sine alli­anse­part­ne­re. Den som behers­ker det­te, vil kun­ne kom­me ut av sli­ke for­hand­lin­ger ved å få mer enn de gir. Sen­ter­par­ti­et er vel de som er mest drev­ne i å få mye ut av en gans­ke beskje­den posi­sjon. Fast­het og sta­het er ikke all­tid den bes­te for­hand­lings­stra­te­gi­en, i alle fall ikke hvis man vil opp­nå resul­ta­ter, og ikke bare spil­le for gal­le­ri­et. Her kan MDGs man­ge poli­tis­ke debu­tan­ter kom­me til kort når de skal for­hand­le med drev­ne og erfar­ne poli­ti­ke­re fra and­re par­ti­er.

Men MDG har alle­re­de hatt stor inn­fly­tel­se på norsk poli­tikk, og med et godt resul­tat vil de få stør­re inn­fly­tel­se, uan­sett hvor­dan de spil­ler sine kort etter val­get. FrP fikk stor inn­fly­tel­se på norsk inn­vand­rings­po­li­tikk len­ge før de gikk inn i noen ansvar­li­ge posi­sjo­ner. And­re par­ti­er, ikke minst Arbei­der­par­ti­et, gikk inn i en kon­kur­ran­se om å ha den mest restrik­ti­ve inn­vand­rings­po­li­tik­ken, i frykt for å tape vel­ge­re til FrP. Dess­ver­re ser det ut til at Arbei­der­par­ti­et har gjort det­te så len­ge, at de nå har gjort det som var FrPs inn­vand­rings­po­li­tikk, til sin egen.

De and­re par­ti­ene, kan­skje med unn­tak av FrP, vil måt­te styr­ke sin miljø­pro­fil for ikke å tape vel­ge­re til MDG ved nes­te kors­vei. Skal jeg være ærlig, tror jeg at det er på den­ne måten MDG vil ha størst påvirk­ning på norsk poli­tikk. Og der­for tren­ger vi et sterkt MDG.

Print Friendly, PDF & Email