Virke om bilfri by

Sam­funns­po­li­tisk direk­tør i Vir­ke, Harald J. Ander­sen, skri­ver i Aften­pos­ten 23. sep­tem­ber om “Bil­fritt sen­trum — til hvil­ken pris?”.

Utslipp fra trans­port­sek­to­ren må redu­se­res, men utslip­pe­ne fra bil­bruk i sen­trum er som en drå­pe i havet å reg­ne”

skri­ver Harald J Ander­sen, og viser med det at han har mis­for­stått gans­ke mye. I den glo­ba­le sam­men­heng betyr nok utslipp av klima­gas­ser fra biler i Oslo sen­trum lite. Men for den loka­le for­urens­nin­gen betyr det mye. Dess­uten er den glo­ba­le effek­ten sum­men av det man gjør lokalt. Hvis alle skal ten­ke at vårt bidrag er så lite at det ikke er grunn til å gjø­re noe, skjer det ingen ting.

Like­vel: I bysen­tra repre­sen­te­rer bile­ne først og fremst et plass­pro­blem, ikke et utslipps­pro­blem. Vi kan ikke fort­set­te å bru­ke sto­re og ver­di­ful­le area­ler til en så lite plass­ef­fek­tiv trans­port som pri­vat­bil, og vi kan ikke bru­ke fel­les­area­ler i byen til å par­ke­re dis­se bile­ne. Der­for er også Oslos ambi­sjo­ner om å bli ver­dens leden­de elbil­by (her er det ikke man­ge kon­kur­ren­ter), et blind­spor. Elbi­ler tar like mye plass som fos­sil­bi­ler.

Con­ti­nue read­ing Vir­ke om bil­fri by

Kjøpslovgivning og digitale ytelser

Bil­de på top­pen: Gar­field Anders­sen CC by 2.0.

I Dags­nytt i dag mor­ges kun­ne vi høre at for­bru­ker­ne ikke har noen ret­tig­he­ter når de kjø­per digi­ta­le ytel­ser. Det er en “sann­het” med bety­de­li­ge modi­fi­ka­sjo­ner. Men sær­reg­ler til beskyt­tel­se av for­bru­ke­re, gjel­der ikke på det­te områ­det. Så for­bru­ke­ren er dår­li­ge­re stilt enn når man kjø­per fysis­ke varer. For­bru­ker­rå­det mener at for­bru­ker­kjøps­lo­ven også bør gjel­de ved digi­ta­le ytel­ser.

I 2003/2004 (fer­dig janu­ar 2004) skrev jeg en utred­ning for Jus­tis­de­par­te­men­tet om For­bru­ker­kjøps­lo­vens anven­delse ved leve­ring av digi­tale ytel­ser. Min kon­klu­sjon var at for­bru­ker­kjøps­lo­ven bur­de gjel­de også for digi­tale ytel­ser som las­tes ned, så langt loven pas­ser. Det var ikke sto­re end­rin­gene som måt­te gjø­res. Men Jus­tis­de­par­te­men­tet vil­le ikke la loven omfat­te digi­ta­le ytel­ser.

Depar­te­men­tet valg­te å ven­te på EU, kun­ne vi høre i dag. Det er vans­ke­lig ikke å ten­ke litt skjevt på alt snak­ket om “sjøl­råde­rett” når man sit­ter pas­siv og ven­ter på at noe skal kom­me fra orga­ner hvor Nor­ge ver­ken har for­slags- eller stem­me­rett. Men her er det ikke noe som hind­rer Nor­ge i å hand­le på egen­hånd. Kan­skje kan man påvir­ke EU ved å set­te et eksem­pel. Det har fak­tisk skjedd før.

EU har sig­na­li­sert at man øns­ker å gå i den­ne ret­nin­gen, uten at så mye ser ut til å ha skjedd. 5. mai 2009 pre­sen­terte EU-kom­mi­sjo­næ­re­ne Reding og Kuneva en 8-punkts “Digi­tal Agen­da” for Con­su­mer Rights Tomor­row. I punkt 4 står det:

4. Exten­ding the prin­cip­les of con­su­mer pro­tec­tion rules to cover licen­sing agreements of pro­ducts like soft­ware down­loa­ded for virus pro­tec­tion, games or other licensed con­tent. Licen­sing should gua­rantee con­su­mers the same basic rights as when they purchase a good: the right to get a pro­duct that works with fair com­mer­cial con­ditions. ”

De digi­ta­le mar­ke­de­ne har utvik­let seg mye siden 2003/2004, så valg av løs­nin­ger må man nok se på en gang til. Men jeg hol­der fast ved min hoved­kon­klu­sjon fra 2004: For­bru­ker­kjøps­lo­ven bør end­res, slik at den også omfat­ter digi­ta­le ytel­ser.