Virke om bilfri by

Samfunnspolitisk direktør i Virke, Harald J. Andersen, skriver i Aftenposten 23. september om “Bilfritt sentrum – til hvilken pris?”.

“Utslipp fra transportsektoren må reduseres, men utslippene fra bilbruk i sentrum er som en dråpe i havet å regne”

skriver Harald J Andersen, og viser med det at han har misforstått ganske mye. I den globale sammenheng betyr nok utslipp av klimagasser fra biler i Oslo sentrum lite. Men for den lokale forurensningen betyr det mye. Dessuten er den globale effekten summen av det man gjør lokalt. Hvis alle skal tenke at vårt bidrag er så lite at det ikke er grunn til å gjøre noe, skjer det ingen ting.

Likevel: I bysentra representerer bilene først og fremst et plassproblem, ikke et utslippsproblem. Vi kan ikke fortsette å bruke store og verdifulle arealer til en så lite plasseffektiv transport som privatbil, og vi kan ikke bruke fellesarealer i byen til å parkere disse bilene. Derfor er også Oslos ambisjoner om å bli verdens ledende elbilby (her er det ikke mange konkurrenter), et blindspor. Elbiler tar like mye plass som fossilbiler.

Continue reading Virke om bilfri by

Kjøpslovgivning og digitale ytelser

Bilde på toppen: Garfield Anderssen CC by 2.0.

I Dagsnytt i dag morges kunne vi høre at forbrukerne ikke har noen rettigheter når de kjøper digitale ytelser. Det er en “sannhet” med betydelige modifikasjoner. Men særregler til beskyttelse av forbrukere, gjelder ikke på dette området. Så forbrukeren er dårligere stilt enn når man kjøper fysiske varer. Forbrukerrådet mener at forbrukerkjøpsloven også bør gjelde ved digitale ytelser.

I 2003/2004 (fer­dig januar 2004) skrev jeg en utred­ning for Jus­tis­de­par­te­men­tet om For­bru­ker­kjøps­lo­vens anven­delse ved leve­ring av digi­tale ytel­ser. Min kon­klu­sjon var at for­bru­ker­kjøps­lo­ven burde gjelde også for digi­tale ytel­ser som las­tes ned, så langt loven pas­ser. Det var ikke store end­rin­gene som måtte gjø­res. Men Justisdepartementet ville ikke la loven omfatte digitale ytelser.

Departementet valgte å vente på EU, kunne vi høre i dag. Det er vanskelig ikke å tenke litt skjevt på alt snakket om “sjølråderett” når man sitter passiv og venter på at noe skal komme fra organer hvor Norge verken har forslags- eller stemmerett. Men her er det ikke noe som hindrer Norge i å handle på egenhånd. Kanskje kan man påvirke EU ved å sette et eksempel. Det har faktisk skjedd før.

EU har signalisert at man ønsker å gå i denne retningen, uten at så mye ser ut til å ha skjedd. 5. mai 2009 pre­sen­terte EU-kommisjonærene Reding og Kuneva en 8-punkts “Digi­tal Agenda” for Con­su­mer Rights Tomor­row. I punkt 4 står det:

4. Exten­ding the prin­cip­les of con­su­mer pro­tec­tion rules to cover licen­sing agreements of pro­ducts like soft­ware down­loa­ded for virus pro­tec­tion, games or other licensed con­tent. Licen­sing should gua­rantee con­su­mers the same basic rights as when they purchase a good: the right to get a pro­duct that works with fair com­mer­cial conditions. ”

De digitale markedene har utviklet seg mye siden 2003/2004, så valg av løsninger må man nok se på en gang til. Men jeg holder fast ved min hovedkonklusjon fra 2004: Forbrukerkjøpsloven bør endres, slik at den også omfatter digitale ytelser.