Under overskriften “Straffer sykkelsyndere og varsler flere kontroller” skriver Asker og Bærum budstikke om kontroll av syklister. De skriver:
“En travel syklist tråkker til over lyskrysset ved Jar stasjon i morgenrushet – til tross for at signalet lyser knall rødt.”
Saken illustreres med et par syklister som krysser på “rød mann”.
Jeg er usikker på om Christiania torg virkelig fortjener betegnelsen “torg”. Det er en vei som er utvidet på hver side av en statue/fontene, med fortau på begge sider. For at noe skal fortjene betegnelsen torg, bør det være litt mer enn bare biltrafikk der.
Skal man tro tidligere byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen, er dette et eksempel på “shared space”, og ikke bare det: Det er et vellykket eksempel på “shared space”. Man kan ha mange ulike suksesskriterier, og jeg ante ikke hva slags kriterier Bård Folke Fredriksen hadde basert sin vurdering på. Men det er vanskelig å forstå at det viktigste kriteriet må være at biltrafikken hindres minst mulig.
Jeg ble overrasket da Bård Folke Fredriksen nevnte Christiania torg som et (vellykket) eksempel på “shared space”. Jeg har passert det torget mange ganger, på sykkel, til fots, sikker noen ganger i bil og noen få ganger i buss. Men jeg hadde aldri registrert at dette skulle være et området som var delt av mange trafikantgrupper i en slags harmonisk sameksistens. Det har vært vei, tilrettelagt for biltrafikk, og det er det fortsatt.
Mange byer har mer eller mindre regelmessig “bilfri søndag”. Søndag 27. september var det bilfri dag i Paris. Luftforurensningen ble redusert med 20-40% denne dagen.
Gatene stenges for motorisert trafikk, for at folk skal kunne oppleve byen til fots, på sykkel, rulleskøyter osv. Men i norske byer er bilen hellig. Selv på det som var annonsert som “bilfri dag”, var det ingen restriksjoner på bikjøring — bare en oppfordring om å la bilen stå. Feigt og naivt fra ansvarlige politikere.
Når våger Oslopolitikerne å åpne byen for folk uten bil, i alle fall noen søndager? Vi får sikkert høre at det er helt umulig i praksis. Men det kan man avfeie, med mindre man legger til grunn at nordmenn er dummere og mer bilavhengige enn folk i andre land. Går det i Brussel, Paris, Buenos Aires og andre storbyer, da må det gå i Oslo også.
Et spørsmål man kan starte med er: hvorfor i all verden var Trygve Hegnar med? Han hadde ikke noe å bidra med. Han “var redd for” og “trodde” en hel masse, og veltet seg i hersketeknikker som å si at noe “var en søt tanke”, osv. Hva Trygve Hegnar frykter og hva han tror om Oslos utvikling, er totalt uinteresseant. I alle fall er det ikke mer interessant enn hva hvem som helst annen tror eller mener om dette. Han satte egen synsing over forskningsresultater, med arrogante hersketeknikker som å si “at i virkeligheten er det …”, som om hans synsing kunne gi et bedre bilde av virkeligheten enn forskning. Han var debattens umorsomme klovn.
Så kan vi ta presentasjonen av hva som eventuelt vil omfattes. Om man tar dette med “innenfor Ring 1” helt bokstavelig, og ikke som et slagord i en valgkamp, så stemmer kartet som ble vist.
Det er ikke så dumt å lese kartet, før man begynner å vise til det offentlig. Og det er greit å sette seg litt inn i bygeografien når man skal diskutere og ikke minst lede en debatt som dette. En seriøs programleder bør ha forberedt seg slik.
Det meste av Aker brygge ligger innenfor, dersom man lar Ring 1 starte ved rundkjøringen på Filipstad og tunnelnedkjørselen til Operatunnelen. Men parkeringshuset på Aker brygge har innkjøring direkte fra Ring 1. Så parkeringshuset på Aker brygge blir ikke berørt.
Oslo S har også innkjøring så å si rett fra Ring 1. Sjøsiden ligger riktignok innenfor, men bare noen få hundre meter fra inn og utkjøringen fra Operatunnelen. Man skal ta alt i verste mening om man tror at muligheten til å kjøre dit blir steng. Og uansett kan man komme til fra den andre siden. Så det er ikke et problem. Continue reading Dårlig debatt i #Debatten om bilfri by
Tirsdag 20. oktober ble ruten for Tour de France 2016 presentert. Det er spennende, men også frustrerende når dette presenteres. Det er frustrerende fordi arrangøren av Tour de France, i motsetning til arrangøren av Giro d’Italia, bare presenterer start og målbyene, et grovt oversiktskart og noen enkeltopplysninger om noen etapper. For Giro d’Italia får vi kart over etappene når ruten presenteres. For Tour de France får vi neppe kartene før i juni 2016. Jeg forstår ikke grunnen til å holde disse opplysningene tilbake, og det gjør det vanskelig å starte vinplanleggingen tidlig. Men et bilde får vi likevel.
Starten har vært kjent lenge. Vi starter på spektakulære Mont Saint Michel, som er akkurat på grensen mellom Normandie og Bretagne. Etappen dreier nordover langs kysten av Normandie, til Utah Beach. Her kommer vi ikke til å finne mye vin. Det må bli cider, øl og Calvados. Vi fortsetter med en annen etappe i Normandie, fra Saint-Lô til Cherbourg-Octeville. Drikkeutvalget må bli som på første etappe. Tredje etappe går fra Granville til Angers. Her skal vi gjennom kjerneområdet for Calvados, så det blir sterkt drikke denne dagen.
Fjerde etappe, fra Saumur til Limoges, er første etappe som kan by på interessant vin. Saumur er et av mange interessante områder i Loire. Jeg har inntrykk av at jeg ikke er alene om å ha litt sviktende kunnskaper om all den vinen Loire kan by på. Denne etappen bør gi en mulighet for å rette opp noe av dette.
Continue reading Det bør bli mye interessant vin til Tour de France 2016
Nå tror jeg egentlig ikke helt på slagordet “bilfri by”. Derimot tror jeg på å en by hvor bilen er en ganske sjelden gjest, og hvor den ikke lenger får spille noen hovedrolle, slik den har gjort i altfor mange år.
Jeg mener at dette er noe det nye byrådet bør satse på å gjennomføre så raskt det lar seg gjøre. Dette sier jeg ikke først og fremst fordi jeg er utålmodig og mener at dette burde vært gjort for lenge siden. Jeg er utålmodig og mener at dette burde vært gjort for lenge siden. Men akkurat det er det liten grunn til at byrådet skal bry seg så veldig mye om.
“Bilfri by” provoserer. Motkreftene har mobilisert. VG kjører kampanjejournalistikk av verste sort mot dette. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, en politiker jeg faktisk ha en viss sans for, til tross for at han representerer FrP, har sunket ned til et lavmål av innfall og utspill. Debatten er til forveksling lik debatten før “røyekloven” ble strammet inn i 2004, og det ikke lenger var tillatt å røyke på cafeer og restauranter. Det var mye armer og bein, hyl, skrik og spetakkel. I dag forstår vi ikke hvordan man kunne tillate at folk fikk plage andre med å røyke på slike steder, og også vi som på mange måter ikke hadde veldig stor sans for Dagfinn Høybråten, takker ham for at han sto løpet ut, slik at det ble gjennomført.
Continue reading “Bilfri by” bør gjennomføres så raskt som mulig
Kampen mot å begrense biltrafikk i byen, når nye høyder. Nå har noen advokater kastet seg inn, og hevder at det er ulovlig å innføre “bilfri” by. De uttaler seg til Finansavisen. Men deres artikkel er ikke åpent tilgjengelig på nett, så jeg holder med til det Osloby og Dagbladet refererer fra dette. Det er et høyrisikoprosjekt å kommentere noe slikt: Journalister refererer det andre journalister refererer av hva noen advokater har sagt. Her er feilkildene mange. Det er fristende å si at feilkildene øker eksponensielt med hvert journalistisk ledd.
La meg også si med en gang: Dette er synsing fra min side. Forhåpentligvis en faglig basert og kvalifisert synsing, men likevel synsing. Jeg har ikke sett advokatenes rettslige argumentasjon, og den utvikler de vel heller ikke, før noen gårdeiere eventuelt har slukt agnet og gitt dem et fett oppdrag. Jeg har heller ikke villet bruke tid på å grave meg ned i de juridiske spørsmål dette måtte reise.
“Bilfritt sentrum” er et politisk slagord, og ikke noen rettslig realitet. Det kommer heller aldri til å bli noen rettslig realitet, formulert som et rettslig bindende forbud mot å kjøre i visse deler av byen. Men det kan bli noe nær en faktisk realitet, ved at summen av enkelttiltak gjør at det i praksis er utelukket å kjøre privatbil i sentrum.
VG har tirsdag en leder med tittelen “Bilen og byen og Berg”. VG er for ny E18 og mot bilfri by. Dette er en slik leder vil vil komme til å le overbærende av om 5-10 år, om vi skulle komme over den. Det er omtrent som om vi i dag skulle finne en leder fra våren 2004, hvor man omtaler den fanatiske helsefundamentalisten Dagfinn Høybråtens meningsløse og totalt urealistiske forslag om at det ikke lenger skulle være tillatt å røyke på cafeer og restauranter. Vi ble forespeilet død og fordervelse, et totalt dødt uteliv og konkursras i serveringsbransjen. Det gikk som kjent ikke slik. I dag er det vanskelig å forstå at man kunne finne på noe så meningsløst å la folk få lov til å plage andre med sin røyk på slike steder. Nå har bilen på mange måter overtatt røykens rolle.
Om ikke alt for mange år kommer man til å undre seg over at man kunne finne på å tillate at byene ble ødelagt av bilisme, og at verdifulle gatearealer ble brukt til å hensette biler.
Lederen viser også at enten har ikke VG tatt seg bryet med å sette seg inn i MDGs program, eller så trodde de ikke at de mente det som sto i programmet, siden de kommer med det nå.
Det påtroppende byrådet vil ha bilfritt sentrum, i praksis innenfor Ring 1, innen 2019. At handelsstanden er kritisk, er ingen nyhet. Det er en bakstreversk organisasjon som lever med foreldede oppfatninger om at det er bilene som skaper liv i byen, og bilistene som opprettholder handelen. Enhver kan ta seg en tur i byen, og se at det er de tilnærmet bilfrie områdene som blomstrer, også når det gjelder handel. Handelsstanden synes å leve med en slags våt drøm om at de som velger å ta bilen og kjøre til et kjøpesenter, i stedet vil ta bilen inn til sentrum, om de får muligheten. Det kommer ikke til å skje. Bilkjøring i sentrum er ikke for amatører. Dessuten vil vi ikke ha de som insisterer på å kjøre bil, inn i sentrum.
VG har laget et kart, som skal illustrere hva som blir bilfritt.
Noe bilkjøring blir det i dette området. Vi kan starte med at de må flytte cruisehavna, Fiskehallen på Vippetangen, samt ferjeterminalene for DFDS og Stenaline, om Vippetangen skal bli bilfritt område. Men kan kan legge adkomsten via Operatunnelen, og ikke slippe den trafikken løs i andre gater.
Det har nok vært fest i Flåklypa i helgen, etter at dommen i Nedre Gudbrandsdal tingrett falt sist fredag. Solan Gundersen er neppe alene om å slite litt med å komme i gang igjen med en vanlig uke, etter helgens feiring. Ludvik drar nok her fordel av en mer forsiktig tilnærming til ting.
Som de fleste som interesserer seg for dette bør ha fått med seg, fikk Aukrustsenteret medhold. Filmbilen, som er skapt av Bjarne Sandemose, er basert på Kjell Aukrusts tegninger. Il Tempo Extra Gigante, berg-og-dalbanen i Hunderfossen, er basert på Kjell Aukrusts tegninger, og kunne lovlig bygges etter avtale med Aukruststiftelsen. De elementer i filmbilen som eventuelt er vernet som bearbeidelse, gjenfinnes ikke i berg-og-dalbanen.
Dommen er grundig og omfattende. Det er en dom på 83 sider. Dommen er tilgjengelig her.
