Plagiat og plagiat, om opphavsrett og forskningsetikk

Det blir vel feil å si at pla­giat er in. Men det er i alle fall inn å snak­ke om pla­giat. Dagens Nærings­liv har lagt seg fla­te, og har påvist 40 til­fel­ler av pla­giat i sin egen avis, fra sam­me jour­na­list. I Tysk­land beskyl­des for­svars­mi­nis­ter Ursula von der Ley­en for omfat­ten­de pla­giat i sin dok­tor­av­hand­ling. Saken om Il Tem­po Gigan­te er også en form for pla­giat­sak. Og vi har den nes­ten evi­ge føl­je­ton­gen av pla­giat­be­skyld­nin­ger i musik­ken. Det sis­te jeg har fått med meg, er at Jo Nes­bø kri­ti­se­res for mang­len­de kredi­te­ring i “Mere blod”. Og VG har åpen­bart tatt saken om mang­len­de kredi­te­ring fra Dagens Nærings­liv, uten å kredi­te­re DN. Men i DN lig­ger saken bak beta­lings­mur, så jeg vel­ger å len­ke til VG.

Spørs­må­let om pla­giat duk­ker ofte opp i forsk­nings­etisk sam­men­heng. Det fore­lig­ger et hørings­no­tat med for­slag til end­rin­ger i forsk­nings­etikk­lo­ven, som jeg også vil knyt­te noen kom­men­ta­rer til under­veis.

Uttryk­ket pla­giat, i den betyd­nin­gen som ordet i dag van­lig­vis bru­kes, har sin opp­rin­nel­se hos den romers­ke poe­ten Mar­cus Vale­ri­us Mar­tia­lis, som lev­de i det førs­te århund­re i vår tids­reg­ning. Han kri­ti­ser­te Fiden­ti­nus for å resi­te­re sine dikt som hans egne, og var den førs­te som bruk­te ordet pla­gia­rio i en slik betyd­ning. Den opp­rin­ne­li­ge betyd­nin­gen av ordet var en form for kid­na­pping, hvor en fri mann ble gjort til sla­ve.

Con­ti­nue read­ing Pla­giat og pla­giat, om opp­havs­rett og forsk­nings­etikk