Kampen mot å begrense biltrafikk i byen, når nye høyder. Nå har noen advokater kastet seg inn, og hevder at det er ulovlig å innføre “bilfri” by. De uttaler seg til Finansavisen. Men deres artikkel er ikke åpent tilgjengelig på nett, så jeg holder med til det Osloby og Dagbladet refererer fra dette. Det er et høyrisikoprosjekt å kommentere noe slikt: Journalister refererer det andre journalister refererer av hva noen advokater har sagt. Her er feilkildene mange. Det er fristende å si at feilkildene øker eksponensielt med hvert journalistisk ledd.
La meg også si med en gang: Dette er synsing fra min side. Forhåpentligvis en faglig basert og kvalifisert synsing, men likevel synsing. Jeg har ikke sett advokatenes rettslige argumentasjon, og den utvikler de vel heller ikke, før noen gårdeiere eventuelt har slukt agnet og gitt dem et fett oppdrag. Jeg har heller ikke villet bruke tid på å grave meg ned i de juridiske spørsmål dette måtte reise.
“Bilfritt sentrum” er et politisk slagord, og ikke noen rettslig realitet. Det kommer heller aldri til å bli noen rettslig realitet, formulert som et rettslig bindende forbud mot å kjøre i visse deler av byen. Men det kan bli noe nær en faktisk realitet, ved at summen av enkelttiltak gjør at det i praksis er utelukket å kjøre privatbil i sentrum.
“Bilfritt sentrum” er et mål for reguleringen av byen. Det som må ha kommet overraskende på mange, er at politikerne denne gangen synes å mene alvor med slike løfter. Vi har hørt det så mange ganger før, men endelig er det noen som faktisk også ser ut til å være villige til å gjennomføre det de har lovet. Arbeiderpartiet i Oslo har bl.a. dette i sitt program:
“Gjøre den indre bykjernen tilnærmet bilfri, med unntak for nødvendig transport som transport av forflytningshemmede, varetransport og kollektivtrafikk.
Utvide gågatenettet i Oslo sentrum.”
Miljøpartiet de Grønne har dette i sitt program:
“At sentrum innenfor Ring 1 må bli fri fra privatbiler innen 2017”
I SVs program finner vi dette:
“SV vil prioritere tiltak som raskt fører til et bilfritt sentrum og et sammenhengende sykkelveinett.”
Venstre sier i realiteten mye av det samme i sitt program:
“Bedre fremkommeligheten for trikk og buss i sentrum gjennom å begrense gateparkering, opprette kollektivgater og flere bilfrie gater, begrense gjennomkjøring i sentrum og prioritere kollektivtransport i lyskryss.”
De som nå synes overrasket over det som skjer, har sovet i timen.
“Bilfritt sentrum” må gjennomføres ved reguleringsvedtak, gate for gate. Disse reguleringene vil ikke innebære noe nytt, sammenlignet med dagens regulering, bortsett fra at visse typer regulering vil øke i omfang. Man kan regulere gater som gågater, man kan forby kjøring med motorkjøretøy, man kan enveisregulere, man kan stenge gater, osv. Og man kan regulere og begrense parkering i gaten. Skal advokatenes påstander gi mening, må de enten bygge på en forutsetning om at slike reguleringer, som har vært i bruk i lang tid, er ulovlige. Eller de må forutsette at omfanget av i utgangspunktet lovlige reguleringer, blir så stort at det samlede resultat blir ulovlig.
Advokatene, slik disse er gjengitt, bygger på noen høyst diskutable forutsetninger.
Det ene er at eiendommene ikke kan brukes til sitt formål uten at man kan kjøre til dem med privatbil. De fleste av de bygg det er snakk om, er først og fremst kontorbygg. I likhet med VGs lederskribent, synes disse advokater å være helt uvitende om at det er mulig å komme seg til og fra eiendommer i sentrum med kollektivtransport, ved å gå fra parkeringshus langs Ring 1, eller ved å sykle. Man kan selvsagt ikke utelukke at noen advokatpartnere føler seg så høyt hevet over vanlige folk at man ikke kan menge seg med disse ved, f.eks. å reise kollektivt, og derfor er uvitende om hvordan denne muligheten fungerer. Det er ikke noen områder innenfor Ring 1 som ikke ligger i grei gangavstand fra kollektivtrafikk.
Dessuten forutsetter advokatene at å bruke offentlig areal til bilkjøring er en rettighet, og ikke en tillatelse eller en form for tålt bruk, som fritt kan avvikles. Er det en rettighet å kjøre på offentlig areal, da er det vel også en rettighet å kunne parkere? Altså må alle parkeringsrestriksjoner bort, om vi skal tro disse advokatene. Å kjøre rundt og rundt i sentrum, det er vel ikke det som er forutsatt utnyttelse av disse eiendommene?
Skal vi tro Dagbladet, har advokatene bl.a. sagt følgende:
“For å gjennomføre dette vil byrådet trolig trenge hjemmel i en ny lov, eller i det minste få medvirkning fra statlige samferdselsmyndigheter og andre myndigheter”
De viser også til (om enn litt indirekte) at disse rettighetene skal være vernet av Grunnloven og Menneskerettighetene. Om vi holder oss et trinn lavere i rettshierarkiet, så hjelper det ikke med medvirkning fra statlige samferdselsmyndigheter eller andre myndigheter dersom man kan begrunne de påståtte “rettighetene” i lov. Også statlige myndigheter vil være bundet av loven.
Skulle de ha rett i at dette er vernet av Grunnloven og menneskerettighetene, vil man heller ikke kunne gjennomføre dette med lovendring.
De fleste bygg innenfor Ring 1 er ganske gamle, og gjerne bygget før massebilismen var en realitet. Eiere av bygg fra tiden før man kunne regne med at alle skulle kjøre bil, kan umulig ha noen rettigheter til at folk skal kunne kjøre bil til og fra. At noen har investert i eiendomsutvikling basert på forutsetninger som byutvikling som har vist seg ikke å slå til, får ingen rettigheter og erstatningsrettslig vern basert på deres feilinvesteringer. Man skal uansett å fulgt dårlig med de siste 40 årene om man har trodd at bilen var fremtiden i byer som Oslo.
En konsekvens av advokatenes påstander, vil være at alle gågater må avvikles og åpen for biltrafikk. For også bygninger i gågater må det er være umulig å benytte til sitt formål, etter deres “logikk”. Fram for biler i hele Karl Johans gate! Og kommunen vil etter deres synspunkter ikke ha myndighet til å regulere noe som gågate.
Hvis man ikke skal kunne regulere biltrafikk fordi det kan vanskeliggjøre adgang til eiendommer, må sannsynligvis også forbudet mot motorisert ferdsel i utmark oppheves. Denne fører til at tilgang til hytter og andre anlegg blir vanskeligere. Jeg har som nevnt ikke sett disse advokatenes rettslige grunnlag. Men jeg kan ikke forstå at Grunnloven eller menneskerettighetene gjør noen forskjell mellom byer og landområder når det gjelder reguleringer som begrenser utnyttelsen.
Som sagt innledningsvis: Dette bygger ikke på noen grundig rettslig vurdering fra min side. Men jeg ville ikke ha mistet nattesøvnen av dette, om jeg hadde hatt ansvar i Oslo kommune. Jeg hadde lent meg tilbake og ventet på et eventuelt søksmål for å stoppe dette, og ville ikke ha brukt ressurser på spørsmålet før det eventuelt kommer et rettslig underbygget krav. Medieutspill fra advokater som vil markedsføre sine tjenester (eller som eventuelt gjør det for å fremme en ikke navngitt klients interesser), bør man ikke la seg skremme av.