Samferdselsdepartement og Vegvesenet leter etter sykkelløsninger på billigsalg @ketilso @presserom

Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet skri­ver i en presse­mel­ding 12. novem­ber 2015 at de vil byg­ge bil­li­ge­re syk­kel­vei­er. “Mer gang- og syk­kel­vei for pen­ge­ne:” heter det i inn­led­nin­gen til over­skrif­ten. Men fort­set­tel­sen skrem­mer: “Åpner for enk­le­re stan­dard, med god tra­fikk­sik­ker­het”.

Tid­li­ge­re har Ketil Sol­vik Olsen ser­vert det­te til bil­fol­ket:

Vide­re vil vi ha som mål at nye, tryg­ge motor­ve­ger skal kun­ne ha en farts­gren­se på mak­si­malt 130 km/t.”

For den plan­lag­te ferge­frie E39, som skal gjø­re Vest­lan­det ufrem­kom­me­lig for all som ikke kjø­rer bil, vil man plan­leg­ge for 130 km/t. Man har basert seg på noen gam­mel­dag­se ana­ly­ser som sier at jo for­te­re folk kjø­rer bil, desto bed­re pro­duk­ti­vi­tet.

Men det er en utford­ring. Jo høy­ere stan­dard, dess dyre­re blir det. Pro­sjekt­le­de­ren sier de ikke har sett på hvor mye dyre­re vei­strek­nin­gen vil bli der­som den dimen­sjo­ne­res for farts­gren­ser på 130 kilo­me­ter i timen.

- Det vil helt klart dra kost­na­de­ne i været. Men vi har ikke sett nær­me­re på det ennå. Det er et omfat­ten­de arbeid, og vi har hel­ler ikke erfa­ring med så høye farts­nivå her i lan­det. Vi må hen­te inn kunn­skap fra land som har erfa­ring med sli­ke farts­nivå over leng­re tid.”

Så mens man vil spin­ke og spa­re på syk­kel­vei­er ved å redu­se­re stan­dar­den, vil tut-og-kjør poli­ti­ker­ne øke has­tig­he­ten på motor­vei­er, og der­med for­dy­re pro­sjek­te­ne, som om ikke de er mer enn dyre nok fra før. Det sier mye om de sam­ferd­sels­po­li­tis­ke prio­ri­te­rin­ge­ne.

Jeg har ingen inn­ven­din­ger mot at man kla­rer å få mer syk­kel­vei for pen­ge­ne. Jeg er enig med Ketil Sol­vik Olsen når han sier at det ikke er noen måle­stokk for handle­kraft og gjen­nom­fø­rings­evne å vise til hvor mye pen­ger man ha brukt. Det er resul­ta­te­ne på bak­ken, ikke penge­bru­ken som tel­ler.

Jeg kan leg­ge til at det sier enda mind­re om reell vil­je og handle­kraft at man viser til hvor mye pen­ger man øns­ker å bru­ke i frem­ti­den, gjer­ne slik at man lover hva and­re skal bru­ke i frem­ti­den, slik den tid­li­ge­re regje­rin­gen gjor­de når den vis­te til hva de had­de lagt inn i Nasjo­nal Trans­port­plan (NTP).

Men det hjel­per ikke om man kan vise til fle­re kilo­me­ter syk­kel­til­rette­leg­ging av en eller annen sort, hvis den­ne er så dår­lig at den gren­ser til ubru­ke­lig. Pro­ble­met i Nor­ge er at vi har for lite til­rette­leg­ging for syk­kel, og det lil­le som fin­nes har stort sett en alt­for dår­lig kva­li­tet. Vi tren­ger en bed­re stan­dard på nors­ke syk­kel­vei­er, ikke dår­li­ge­re i Nor­ge.

Det­te skri­ver sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren.

” Jeg har fått fle­re bekym­rings­mel­din­ger fra ord­fø­re­re, som for­tel­ler om sky­høye kost­na­der ved å byg­ge gang- og syk­kel­vei. Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet har der­for i dag tatt et ini­tia­tiv over­for kom­mu­ne-Nor­ge. Vi fore­slår å set­te i gang en for­søks­ord­ning med noen kom­mu­ner, for å se på mulig­he­ten for å byg­ge gang- og syk­kel­vei­er med noe enk­le­re stan­dard enn dagens krav til­si­er.”

Vi har hørt om Sol­vik Olsens syk­kel­halv­me­ter før.

- De for­tel­ler meg at Veg­ve­se­net tren­ger 30–40.000 kro­ner for å byg­ge én meter med ny syk­kel­vei, mens loka­le entre­pre­nø­rer hev­der at de kan byg­ge bil­li­ge­re. Ord­fø­rer­ne påstår også at hvis de bare kun­ne ha fått lov til å utvi­de vei­bred­den med en halv meter, nes­te gang de asfal­te­rer, så vil­le de ha fått en syk­kel­vei som er mer enn god nok for syk­lis­ter flest, for­tel­ler Sol­vik-Olsen.”

Jeg reg­ner med at dis­se ord­fø­rer­ne stort sett er godt og vel mid­del­ald­ren­de menn, som for­trinns­vis for­flyt­ter seg i bil, og som ikke har syk­let siden de en gang for len­ge siden var barn, “før bile­ne fyl­te våre gater”. En halv meter eks­tra. Intet men­nes­ke som fak­tisk syk­ler, vil­le fin­ne på å mene at en halv­me­ter eks­tra gir syk­kel­vei som er “mer enn god nok”. Og en stats­råd som tar syk­ling og syk­lis­ter på alvor, vil­le ikke ha hørt på slikt, langt mind­re ha gjen­tatt tøvet.

Som eksem­pel på kost­nads­be­spa­ren­de til­tak, skri­ver Ketil Sol­vik Olsen i brev til KS:

Eksemp­ler kan være økt bruk av syk­kel­felt og/eller blan­det tra­fikk i tett­byg­de områ­der med areal­kna­pp­het.”

Alt­så mer av de dår­ligs­te løs­nin­ge­ne, som sivi­li­ser­te syk­kel­land ikke vel­ger, og som vi i Nor­ge må kom­me bort fra.

Det­te kan vi lese i presse­mel­din­gen:

Fle­re bør bru­ke syk­kel i hver­da­gen. Syk­ling er bra for helsen og mil­jø­et og betyr mind­re press på vei­ene. ”

Hvis man vir­ke­lig mener at fle­re bør syk­le, noe jeg begyn­ner å tvi­le på at Ketil Sol­vik Olsen vir­ke­lig gjør, da kan man se seg om og kon­sta­te­re at mye av den såkal­te syk­kel­til­rette­leg­gin­gen ikke blir brukt. Selv om det er anlagt syk­kel­felt, fore­trek­ker man­ge å syk­le på for­tau­et.

WIMG_3286_DxODet for­tel­ler oss at det­te er en for dår­lig løs­ning, som ikke opp­le­ves som trygg. Vi kan f.eks. lese om det under­måls sykel­fel­tet i Hol­men­koll­vei­en (et syk­kel­felt som til­syne­la­ten­de ble vel­dig dyrt for­di det ble gjort så man­ge and­re arbei­der sam­ti­dig, da syk­kel­fel­tet ble anlagt):

Wan­gen føl­ger seg så utrygg at han vel­ger for­tau­et i ste­det.”

I det mes­te av ver­den anleg­ger man sepa­ra­te syk­kel­vei­er, fysisk adskilt fra kjøre­felt — slik at det ikke blir så lett for “skal bare bilis­te­ne” å bru­ke dem til par­ke­ring når de “skal bare”.

Ketil Sol­vik Olsen vil ha dår­li­ge løs­nin­ger i tett­bygd områ­de og områ­de med areal­kna­pp­het. Det fin­nes kna­pt areal­kna­pp­het i Nor­ge. Man fin­ner plass i land som er langt tet­te­re befol­ket enn Nor­ge, og byer som er langt tran­ge­re enn de vi fin­ner i Nor­ge. Poli­ti­ke­re gjen­tar sta­dig en myte om at det f.eks. er trangt i Oslo, noe som bare er tøv. Fle­re poli­ti­ke­re, f.eks. Erling Lae og Rune Ger­hard­sen, synes å ha levd i den besyn­der­li­ge tro at gater som ble anlagt på 1880-tal­let ble byg­get for biler. Det som gjør at noen gate­løp blir tran­ge i tett­byg­de strøk, er all gate­par­ke­rin­gen. Få bort den, og det er mas­se plass. Og hvis man­gel på plass er et pro­blem, da må man begren­se en abso­lutt mest plass­kre­ven­de trans­port­for­men: Pri­vat­bil, uan­sett hva slags motor og energi­bæ­rer den bilen måt­te ha. Men begrens­nin­ger når det gjel­der bruk av den hel­li­ge bilen, det sit­ter åpen­bart for langt inne for en FrP-poli­ti­ker.

Hvis man vir­ke­lig mener at fle­re bør syk­le, da lager man syk­kel­vei­er som gjør det fris­ten­de å syk­le, og man dimen­sjo­ne­rer dem for det antall syk­lis­ter man øns­ker å se i frem­ti­den, man dimen­sjo­ne­rer ikke med utgangs­punkt i hvor man­ge som syk­let i går. Eller som noen and­re har sagt det (jeg har glemt hvem): Man ser ikke på hvor man­ge som svøm­mer over fjord­en når man skal vur­de­re om det er behov for en bro.

30–40.000 kr for en meter syk­kel­vei. De er bare tall som er kas­tet fram, uten at det er under­byg­get. Ofte ser man at det gjø­res and­re omfat­ten­de arbei­der på og ved vei­en når det anleg­ges syk­kel­vei eller syk­kel­felt, og at det frem­stil­les som om kost­na­de­ne til sil­ke til­tak er en del av kost­na­de­ne ved å byg­ge syk­kel­vei. I Oslo har vi, den gang det var FrP som van­styr­te den­ne sek­to­ren, at par­ke­rings­lom­mer innen­for syk­kel­felt, som bare bidrar til å gjø­re syk­kel­fel­te­ne far­li­ge og ubru­ke­lig, ble belas­tet syk­kel­bud­sjet­tet og behand­let som en del av kost­na­de­ne ved å anleg­ge syk­kel­felt.

Det kan godt hen­de at en del kan gjø­res bil­li­ge­re. Men den plan­lag­te E18 Vest­kor­ri­do­ren, som Ketil Sol­vik Olsen ivrer slik for å gjen­nom­føre, er kost­nada­be­reg­net til ca 4 mill pr meter. Men gjel­der det motor­vei, da skal det visst ikke stå på pen­ger. Vi hører ikke noe om at Ketil Sol­vik Olsen vil redu­se­re stan­dar­den på vei­er til­rette­lagt for bil, for å spa­re pen­ger.

Ketil Sol­vik Olsen invi­te­rer kom­mu­ner til å være med på en for­søks­ord­ning med enk­le­re stan­dard. Vi som bor i Oslo kan i det mins­te trøs­te oss med at Oslo kom­mu­ne øns­ker å heve stan­dar­den, og bl.a. lage syk­kel­ba­ner etter møns­ter fra dans­ke syk­kel­sti­er. Så Oslo vil ha for­søk med bed­re, ikke dår­li­ge­re stan­dard enn det som i dag er nor­mert i Syk­kel­hånd­bo­ken. Det­te brin­ger meg over til nes­te tema.

Fag­eta­ten, Sta­tens Veg­ve­sen, viser nok en gang at de er Sta­tens BIL­veg­ve­sen, som ikke tar syk­kel og syk­lis­ter på alvor. I bladet Sam­ferd­sel kun­ne vi i august 2015 lese “Oslo baner vei for sik­re­re syk­ling”, en kro­nikk av Rune Gjøs og Eivin Winds­vold, hvor man pek­te på beho­vet for en stør­re verk­tøy­kas­se enn det nors­ke hånd­bø­ker gir, for å kun­ne leg­ge til ret­te for syk­ling. Den star­ter slik:

I dag opp­le­ver Oslos befolk­ning det som utrygt å syk­le i egen by. I en spørre­un­der­sø­kel­se i 2013 sa fær­re enn én av ti seg eni­ge i at Oslo er en trygg by å syk­le i. Det­te er ned­slå­en­de tall. I de skan­di­na­vis­ke byene Mal­mö og Køben­havn opp­gir hen­holds­vis to av tre og tre av fire at de føler seg tryg­ge på syk­kel.

Årsa­ken til at syk­ling opp­le­ves som utrygt i Oslo er ikke bare at det mang­ler syk­kel­vei­er. Under­sø­kel­ser viser at man­ge også er mis­for­nøy­de med kva­li­te­ten på dagens sykkel­an­legg. Det­te tar vi på høy­es­te alvor.”

Merk deg det­te, Ketil Sol­vik Olsen: Man­ge føler seg utryg­ge for­di kva­li­te­ten på sykkel­an­leg­ge­ne er for dår­lig.

I okto­ber kom det et “god dag mann, økse­skaft” svar fra Bjar­te Skog­heim og Gyda Gren­stad i Veg­di­rek­to­ra­tet. Alt er såre vel, og verk­tøy­kas­sen er visst mer enn stor nok. I Ketil Sol­vik Olsens ånd, vil de ha syk­kel­felt. Syk­kel­bane, som er basert på dansk syk­kel­sti, vil man ikke ha. For det blir dyre­re, og kost­ba­re utbyg­gin­ger skal være for­be­holdt motor­vei­er og annen til­rette­leg­ging for bil­kjø­ring. Dess­uten vil det kre­ve skil­ting, og Veg­di­rek­to­ra­tet har som prin­sipp at man ikke skil­ter for syk­lis­ter. Skilt er for­be­holdt vik­ti­ge tra­fi­kan­ter, alt­så bilis­ter. For syk­lis­ter set­ter man bar opp menings­løse tul­le­skilt, som det­te — i en syk­kel­vei hvor det er for­budt å kjø­re bil (men hvor det er alt­for man­ge som kjø­rer bil like­vel, uten at Sta­tens veg­ve­sen bryr seg om å hind­re det. Bile­ne er som kjent hel­li­ge.)

WIMG_3803_DxODen vik­tigs­te for­skjel­len mel­lom dansk syk­kel­sti og nors­ke syk­kel­felt, er at syk­kel­sti­er i Dan­mark er (minst) 2,2 meter bre­de, mens nors­ke syk­kel­felt er 1,5 til 1,8 meter — dess­ver­re ofte også sma­le­re. En meget vik­tig prak­tisk for­skjell, er at to syk­lis­ter kan pas­se­re hver­and­re når bred­den er 2,2 meter, det er ikke mulig på 1,5 til 1,8 meter. Det inne­bæ­rer at man leg­ger til ret­te for fle­re typer syk­lis­ter, som hol­der ulik has­tig­het, noe som gjør at det blir fær­re kon­flik­ter. Under­må­ler­ne i Veg­ve­se­net er visst ikke i stand til å for­stå det­te. Den under­måls løs­nin­gen som man tvi­hol­der på i Nor­ge, er kon­flikt­ska­pen­de. Det kos­ter også mer å brøy­te en syk­kel­sti, får vi vite.  Da kre­ves det utstyr laget for å brøy­te sli­ke vei­er, og det vil man visst ikke inves­te­re i. Det får hol­de at man inves­te­rer i utstyr for å ryd­de kjøre­felt.

18. novem­ber 2015 kom det svar fra Rune Gjøs, Eivin Winds­vold   og Liv Jorun Ande­nes: “Nye løs­nin­ger for en attrak­tiv syk­kel­by”. Som sagt: Vi kan være gla­de for at Oslo har stør­re ambi­sjo­ner enn sam­ferd­seslmi­nis­te­ren, Veg­di­rek­to­ra­tet og Sta­tens veg­ve­sen.

I dag kom det et slags svar fra Sta­tens veg­ve­sen, til Ketil Sol­vik Olsens tan­ke om å bru­ke veg­skul­de­ren:

På veg med mode­rat tra­fikk kan slik skul­der lett bli opp­fat­tet som en del av bil­ve­gen. Far­ten øker, tun­ge kjøre­tøy­er snei­er skul­de­ren, fort­kjø­ren­de biler bru­ker skul­de­ren til å kut­te svin­ger, i kryss der bil står og blin­ker til venst­re blir skul­de­ren brukt til pas­se­ring. Syk­kel­skul­der kan føre til at akt­som­he­ten redu­se­res for både bilis­ter og syk­lis­ter. Med and­re ord, gs-veg er nor­ma­len, syk­kel­skul­der er unn­ta­ket. ”

Det er bra at Veg­ve­se­net avvi­ser det­te som løs­ning. Men jeg mer­ker meg sam­ti­dig at de bru­ker uttryk­ket bil­vei, noe som ikke eksis­te­rer. Hol­der vi motor­vei­er uten­for, er vei­en for alle tra­fi­kant­grup­per. De er den nors­ke utga­ven av “shared space”, et kaos­prin­sipp som noen plan­leg­ge­re har for­els­ket seg i. Vide­re sier at det gang- og syk­kel­vei er nor­ma­len. “Gang- og syk­kel­vei” bør stry­kes fra Veg­ve­se­nets voka­bu­lar, og fra alle hånd­bø­ker. Stan­dar­den bør være syk­kel­vei med for­tau, og den bør skil­tes som syk­kel­vei, ikke feil­skil­tes som gang- og syk­kel­vei, slik man van­lig­vis gjør.

Der fot­gjen­ger­tra­fik­ken er liten, typisk langs lande­vei­er, kan man vel­ge en kom­bi­nert løs­ning for syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re, alt­så en form for blan­det tra­fikk eller “shared space”. Der den­ne løs­nin­gen vel­ges med den begrun­nel­se at fot­gjen­ger­tra­fik­ken er liten, bør den skil­tes som syk­kel­vei, ikke som gang- og syk­kel­vei. Tra­fikk­reg­le­ne § 19 nr 1, førs­te ledd, lyder:

Gåen­de skal nyt­te gang­veg, for­tau eller vegens skul­der. Er det ikke rime­lig på grunn av far­ten m.v. eller mulig å gjø­re det­te, kan gåen­de nyt­te syk­kel­veg, syk­kel­felt eller kjøre­bane.”

Når det ikke er mulig å bru­ke gang­vei eller for­tau, typisk for­di slikt ikke eksis­te­rer, da har fot­gjen­ge­re lov til å bru­ke syk­kel­vei. Men bare da, de har ikke lov til å gå i syk­kel­vei­en når det er for­tau. De to jen­te­ne som går i syk­kel­vei­en på Frog­ner­stran­den, hvor det er for­tau, går ulov­lig. Et av pro­ble­me­ne i Nor­ge er bilis­ter og fot­gjen­ge­res mang­len­de respekt for syk­lis­ter, slik dis­se to demon­stre­rer. Vi må kun­ne håpe at nors­ke fot­gjen­ge­re også vil lære, slik de har gjort i f.eks. Køben­havn og Amster­dam, men det kom­mer nok ikke til å skje uten man­ge avis­opp­slag om dis­se for­fer­de­lig hen­syns­løse syk­lis­te­ne. Jeg kan for­sik­re om at jeg er svært lite hen­syns­full over­for fot­gjen­ge­re som går på den­ne måten, selv om jeg ikke syk­ler på dem. Det blir gjer­ne ilter plin­ging, pas­se­ring med liten mar­gin og klar mel­ding om at de får hol­de seg på for­tau­et.

SIMG_0114_DxOMen feil­skil­ting, hvor syk­kel­vei­er skil­tes som gang- og syk­kel­vei­er, gjør det­te uklart. Her, ved “Tour de Finan­ce” i Oslo, er det feil­skil­tet på fle­re måter. Her star­ter en syk­kel­vei med for­tau, men skil­tet sier “Gang- og syk­kel­vei”. Betyr det at det som er mer­ket opp som syk­kel­vei, egent­lig er en gang- og syk­kel­vei? Det er også feil at det er mer­ket som “gang­felt” der en inn­kør­sel til en par­ke­rings­plass krys­ser syk­kel­vei even­tu­elt gang- og syk­kel­vei. Det er ikke mer­ket opp som gang­felt etter skilt­for­skrif­ten 1024. Det ser mer ut som syk­kel­krys­sing (1026), en opp­mer­king hvis betyd­ning ikke er defi­nert. Det­te er bare et av vel­dig man­ge eksemp­ler på dår­lig hånd­verk ved utfor­ming av tra­fikk­reg­le­ne og skilt­for­skrif­te­ne.

Skilting, HjortnesAnleg­ger man syk­kel­vei langs lande­vei, vil fot­gjen­ge­re ha lov til å gå der. Men når den er skil­tet som syk­kel­vei, må fot­gjen­ge­re ta hen­syn til at de går på en syk­kel­vei, og inn­ret­te seg etter det. Hvis man vil at fle­re skal syk­le, da kan man ikke fort­set­te med å til­rette­leg­ge alt engen på bilis­te­nes eller fot­gjen­ger­nes pre­mis­ser. Som van­lig er tra­fikk­reg­le­ne ukla­re og dår­lig utfor­met når det gjel­der syk­kel­vei, men fot­gjen­ge­re bør her gå som i kjøre­felt: På venst­re side. Syk­lis­ter må ta hen­syn til fot­gjen­ge­re, slik man må ta hen­syn til fot­gjen­ge­re som går i kjøre­fel­tet.

Jeg har ikke hørt om at man har egne for­taus­pla­ner eller for­taus­bud­sjet­ter. Det er bare helt selv­sagt at man, i alle fall i byer, lager for­tau når man lager vei. Like selv­føl­ge­lig bør det være at man leg­ger til ret­te for syk­kel når det byg­ges nye vei­er, ikke bare i byer og tett­ste­der, men også mel­lom dem. Vi kan ikke ha fle­re sli­ke skan­da­ler hvor man byg­ger ny motor­vei, som sam­ti­dig med­fø­rer at det ikke bare blir vans­ke­lig, men også ulov­lig å syk­le mel­lom Lar­vik og Pors­grunn. Det er en strek­ning på et sted mel­lom 25 og 30 km, alt etter hvil­ken vei man vel­ger — som ikke er en avskrek­ken­de lang syk­kel­dis­tan­se. Minst like skan­da­løst er det når man sten­ger en van­lig vei for syk­lis­ter, og sen­der dem ut på en omvei på 30 km. Slik gjør bare en etat som kun ten­ker på bilis­ter, og gir blaf­fen i syk­lis­ter. Bilis­te­ne har motor, de kan kjø­re omvei­er.

Hel­dig­vis sør­get mel­lom­par­ti­ene for at det ble bevil­get 100 mill mer til syk­kel­vei­er i 2016. Men 100 mill er ikke mer enn ca det 25 meter av en even­tu­ell ny E18 Vest­kor­ri­do­ren vil kos­te.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

 

Print Friendly, PDF & Email