Tellekanter gir unødig byråkrati ved Universitetene

Vi har nå kom­met til den delen av året hvor vi får jevn­li­ge påmin­nel­ser om å regist­re­re pub­li­ka­sjo­ner og and­re fag­li­ge akti­vi­te­ter i Cris­tin, sys­te­met for regist­re­ring og doku­men­ta­sjon av slikt.

Jeg har ingen prin­si­pi­el­le inn­ven­din­ger mot at vi må rap­por­te­re noen nøk­kel­opp­lys­nin­ger, sev om jeg ikke kan for­dra rap­por­te­ring. At de som bevil­ger gans­ke mye pen­ger hvert år til uni­ver­si­tets- og høy­skole­sek­to­ren gjer­ne vil få en viss over­sikt over hva man får ut av dis­se pen­ge­ne, det må vi bare aksep­te­re. Men jeg mener at det­te er inter­ne opp­lys­nin­ger, og det bur­de være til­strek­ke­lig at aggre­ger­te opp­lys­nin­ger rap­por­te­res vide­re. For det­te for­må­let er det ikke nød­ven­dig med opp­lys­nin­ger på indi­vid­nivå. Jeg vet ikke om noen and­re yrkes­grup­per som må offent­lig­gjø­re sine arbeids­re­sul­ta­ter på den­ne måten. Når vi påleg­ges slikt, da bur­de vi også ha en data­base som viser hva byrå­kra­te­ne som fin­ner på slikt, har gjort. Man kan si at når det gjel­der pub­li­ka­sjo­ner, så er det offent­lig uan­sett. Men det har noen prin­si­pi­el­le sider mot aka­de­misk ansat­tes per­son­vern, som har blitt helt over­sett i den­ne pro­ses­sen. Men jeg skal la den dis­ku­sjo­nen lig­ge.

De nær­me­re detal­jer i utfor­min­gen av sli­ke sys­te­mer, blir man ald­ri eni­ge om. Så jeg skal ikke si mye om dem. Bort­sett fra et poeng, om for­mid­ling. I lov om uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler heter det i § 1–1 om for­mål:

Den­ne lov har som for­mål å leg­ge til ret­te for at uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler
a)    til­byr høy­ere utdan­ning på høyt inter­na­sjo­nalt nivå.
b)    utfø­rer forsk­ning og fag­lig og kunst­ne­risk utvik­lings­ar­beid på høyt inter­na­sjo­nalt nivå.
c)    for­mid­ler kunn­skap om virk­som­he­ten og utbrer for­stå­el­se for prin­sip­pet om fag­lig fri­het og anven­del­se av viten­ska­pe­li­ge og kunst­ne­ris­ke meto­der og resul­ta­ter, både i under­vis­nin­gen av stu­den­ter, i egen virk­som­het for øvrig og i offent­lig for­valt­ning, kul­tur­liv og nærings­liv.”

I § 1–3 om insti­tu­sjo­ne­nes virk­som­het, heter det blant annet:

Uni­ver­si­te­ter og høy­sko­ler skal arbei­de for å frem­me lovens for­mål ved å:
a)    til­by høy­ere utdan­ning som er basert på det frems­te innen forsk­ning, fag­lig og kunst­ne­risk utvik­lings­ar­beid og erfa­rings­kunn­skap.
b)    utfø­re forsk­ning og fag­lig og kunst­ne­risk utvik­lings­ar­beid.
c)
d)    bidra til å spre og for­mid­le resul­ta­ter fra forsk­ning og fag­lig og kunst­ne­risk utvik­lings­ar­beid.
e)    bidra til inno­va­sjon og verdi­skap­ning basert på resul­ta­ter fra forsk­ning og fag­lig og kunst­ne­risk utvik­lings­ar­beid.
f)    leg­ge til ret­te for at insti­tu­sjo­nens ansat­te og stu­den­ter kan del­ta i sam­funns­de­bat­ten.

Av det som her nev­nes er det kun (pub­li­sert) forsk­ning som gir uttel­ling i telle­kant­sys­te­met. Antall avlag­te stu­die­po­eng blir også rap­por­tert gjen­nom and­re sys­te­mer. Beg­ge dis­se har betyd­ning for bevilg­nin­ge­ne til insti­tu­sjo­ne­ne.

Res­ten av det som man etter dis­se bestem­mel­se­ne også skal dri­ve med, gir ikke uttel­ling i noen sli­ke sys­te­mer.

Da jeg gikk på kurs i uni­ver­si­tets­pe­da­go­gikk, lær­te jeg blant annet begre­pet “skjult pen­sum”. Stu­den­ter ser på hva som tes­tes til eksa­men, og kon­sen­tre­rer seg om det. De hører ikke på hva vi prø­ver å for­tel­le at er vik­tig kunn­skap og inn­sikt — så len­ge det i liten grad tes­tes til eksa­men. Insti­tu­sjo­ne­ne opp­trer på akku­rat sam­me måte: Det som gir bud­sjett­mes­sig uttel­ling, er vik­tig. Det som ikke gir slik uttel­ling, er ikke vik­tig — uan­sett mål­for­mu­le­rin­ger i uni­ver­si­tets­lo­ven og i poli­tis­ke doku­men­ter.

Selv synes jeg for­mid­ling er vik­tig. Det er også vik­tig at uni­ver­si­tets- og høy­skole­an­sat­te del­tar i den offent­li­ge debat­ten, og for­hå­pent­lig­vis bidrar til at det blir en mer opp­lyst debatt.

Men til­ba­ke til byrå­kra­ti­et. Byrå­kra­ti­et ved uni­ver­si­te­te­ne vokser, og det vokser mer enn den viten­ska­pe­li­ge sta­ben. I til­legg må viten­ska­pe­lig ansat­te bru­ke sta­dig mer tid på admi­ni­stra­ti­ve opp­ga­ver, som å lage rap­por­ter, skri­ve søk­na­der, osv. Det­te selv om det er det fag­li­ge arbei­det som er vik­tig. Admi­ni­stra­sjon er støtte­funk­sjo­ner for det­te, og ikke noe mål i seg selv.

Først må vi rap­por­te­re til telle­kant­sys­te­met. Greit nok. Men så skal noen byrå­kra­ter sit­te og kon­trol­le­re det vi har rap­por­tert. Dis­se kon­trol­le­ne er mis­til­lit satt i sys­tem, som bidrar til byrå­kra­ti­se­rin­gen.

Noen har fun­net på den helt idio­tis­ke rege­len at hvis man skul­le glem­me å skri­ve at man er ansatt ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, da tel­ler ikke den pub­li­ka­sjo­nen. Det­te selv om det er skre­vet av en per­son som arbei­der full­tid ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo. Jeg vet ikke hvem som har fun­net på det­te. Det er i seg selv menings­løst. Men når det også skal hånd­he­ves, så betyr det at de byrå­kra­te­ne som kon­trol­le­rer det­te, fak­tisk må kon­trol­le­re hvert enkelt arbeid som er rap­por­tert, for å sjek­ke om den nød­ven­di­ge insti­tu­sjons­an­gi­vel­se står i en eller annen inn­le­den­de fot­no­te. Det­te må nød­ven­dig­vis ta tid, og det er full­sten­dig menings­løst og totalt bort­kas­tet.

Det skjer sik­kert noe feil­rap­por­te­ring, her som and­re ste­der. Men så len­ge det stort sett er små feil, er det ingen grunn til å bry seg om det. Og det er i alle fall ingen grunn til å bru­ke res­sur­ser på å kon­trol­le­re det. Man må kun­ne reg­ne med at det som måt­te være av feil, jev­ner seg ut, men litt over­rap­por­te­ring og litt under­rap­por­te­ring som kan­skje går omtrent i null. Sann­syn­lig­vis er under­rap­por­te­ring det størs­te pro­ble­met. Jeg er nep­pe ale­ne om å ikke fyl­le ut sli­ke rap­por­te­rings­skje­ma­er fort­lø­pen­de. Når vi så fyl­ler dem ut når fris­ten begyn­ner å nær­me seg, er det sik­kert noe vi glem­mer. Men byrå­kra­ti­ets kon­troll fan­ger bare opp even­tu­el­le for­mel­le feil i det som fak­tisk blir rap­por­tert, ikke at noe er ute­glemt.

Skul­le man få indi­ka­sjo­ner på sys­te­ma­tisk feil­rap­por­te­ring, er det grunn til å kon­trol­le­re. Men det er liten grunn til å tro at det skjer. En del av det­te er dess­uten slikt man kan over­late til Riks­re­vi­sjo­nen.

Hvor man­ge års­verk f.eks. Uni­ver­si­te­tet i Oslo bru­ker på sli­ke kon­trol­ler, og hånd­he­ving av mis­til­lit mot viten­ska­pe­lig ansat­te, vet jeg ikke. Men det er res­sur­ser som bur­de ha vært brukt til noe annet.

 

Print Friendly, PDF & Email