Vips, så har man degenerert et varemerke

DNB har lansert betalingstjenesten Vipps. Det er en praktisk betalingstjeneste som gjør det enkelt å overføre penger mellom private. Man kan bruke det til innsamlinger. Det var ikke noen stor overraskelse at det var en innsamlingsaksjon i regi av Oslo handeslgym som var den første jeg støtte på som hadde lagt opp til at man kunne vippse penger. Jeg har sett boards fra Frelsesarmeen som sier at man kan vippse penger. Snart sier vel noen av tiggerne at man kan vippse dem penger, hvis man ikke har kontanter.

Den opplyste del av den norske allmennheten lærte litt om degenerering av et varemerke i mediestøyen rundt Potetgull-saken. Et varemerke degenererer når det bli en generisk betegnelse på en produkt- eller tjenestetype, og ikke lenger er egnet til å skille ett produkt fra andre, tilsvarende produkter. Noen eksempler på degenererte varemerker er Primus, Heroin, Thermos, Viagra og altså Potetgull.

Continue reading Vips, så har man degenerert et varemerke

Nytt leketøy (kamera): Canon PowerShot G3X

Da jeg syklet fra Paris til Kiel i sommer, hadde jeg med meg to kameraer. En Canon EOS 6D speilrefleks, med en 24-105 mm og en 70-200 mm og en 2X telekonverter, samt en Olympus TG3. Det var på mange måter en utmerket kombinasjon.

Canon EOS 6D med de objektivene er utmerket. Men det tar plass og veier en del. Akkurat det er ikke ideelt når man er på sykkeltur. Dessuten er speilrefleks med 24-105 mm akkurat litt for stor til å ha i styrevesken på sykkelen — i alle fall i min styreveske. Da blir det i alle fall ikke plass til stort annet av det man gjerne vil ha for hånden, der. Så det kameraet og telezoomen havnet i en av sykkelveskene. Jeg tok det fram når jeg hadde stoppet om kvelden og funnet meg et sted å sove og å spise.

Continue reading Nytt leketøy (kamera): Canon PowerShot G3X

Kan man stjele en idé?

“Politibetjent mener politiet stjal appen hans” skrev NRK nylig. Man kan selvfølgelig mene at politiet, som skal håndheve lov og orden i dette landet, bør være særdeles påpasselige med å holde si sti ren. Men det gjør de slett ikke alltid. Men har de gjort noe ulovlig her, om vi forutsetter at NRKs fremstilling av saken er noenlunde korrekt?

I et brev fra politibetjentens advokat, kan vi i følge NRK blant annet lese:

Appen er tilnærmet identisk med hans idé

(Bildet på toppen har ikke noe å gjøre med den aktuelle appen.) Det er ikke første gangen at noen har presentert en idé, for så å oppleve at de denne ble presentert for har tatt ideen og utviklet den selv. Det blir nok heller ikke det siste gangen vi hører om dette.

Holder vi oss til opphavsretten, kan vi enkelt slå fast at ideer ikke er opphavsrettslig vernet. Realiteten er at de fleste ideer verken er så geniale eller originale som vi gjerne tror selv. At flere kommer på den samme ideen omtrent samtidig, er ikke uvanlig. Man står overfor det samme problemet, og tenker i de samme baner når man skal finne en løsning.

Continue reading Kan man stjele en idé?

Bruk og misbruk av historiske personer i fiksjon

Bilde på toppen: Foto: Jennifer Moo, CC BY-ND 2.0.

Mette Manus, datter av Max Manus, reagerer sterkt på Jan Guillous bruk av farens navn i boken “Blå stjerne”, skriver Aftenposten. Og legger til at han får støtte av mange forfattere. Jeg må ta det forbehold at jeg ikke har lest Jan Guillous roman, og at jeg heller ikke har noen faglige forutsetninger for å vurdere om hans fremstilling av historien er noe i nærheten av sann. Jeg bygger på det som fremkommer i Aftenposten.

I en kommentar skriver førsteamanuensis Arnfinn Moland:

“Jan Guillou har på siste side i sin siste roman, Blå stjerne, en skildring av maidagene i Oslo 1945.

Hans hovedperson, Johanne, betrakter sammen med venninnen Liv kronprins Olav med sjåfør i åpen bil den 12. (sic!) mai på vei opp mot slottet.

(Datoen 12. mai er spesielt presisert av Guillou i et etterord, men den er feil, riktig dato er 13. mai.)

Johanne lurer på hvem som kjører bilen, og Liv svarer at det er Max Manus.

På spørsmål om hun kjenner ham, svarer hun nei, «men han er godt kjent fra Stockholms restauranter, der han pleier å slå om seg med skryt.»

Johanne spør om det ikke var han som skjøt «politisjef Marthinsen».

«Jo», svarer Liv, «og tyskerne henrettet bortimot tredve stykker som hevn. Ingen nordmann har forårsaket så mange landsmenns død som Max Manus.»”

Continue reading Bruk og misbruk av historiske personer i fiksjon

Kunsthærverk fra Entra og Vest-Agder fylkekommune

“Fylkeshuset i Vest-Agder trengde ein kvit vegg dei kunne vise film og presentasjonar på. No er eit stort kunstverk måla over med kvit måling.” melder NRK.

“Det var Iben Sandemose som hadde laga verket som bestod av fem bilete i eit møterom. No er det berre fire att.”

Slik ser veggen ut i dag, slik NRK gjengir det:

Iben Sandemose overmalt

Kunstneren, Iben Sandemose, ble ikke informert om at de skulle male over bildet. Gitt at NRKs beskrivelse i hovedsak er riktig, er det ingen tvil om at Entra eiendom og Vest-Agder fylkeskommune har opptrådt ulovlig. Åndsverkloven § 49 lyder:

“Krever omstendighetene at originaleksemplar må ødelegges, skal opphavsmannen, hvis han er i live, gis varsel i rimelig tid når det kan skje uten særlig oppofrelse.

Innehaver av originaleksemplar som uten rimelig grunn hindrer opphavsmannen i å gjøre bruk av sin rett efter § 2, kan ved dom pålegges å gi opphavsmannen slik adgang til eksemplaret som retten finner rimelig. Retten treffer sin avgjørelse under hensyn til alle de foreliggende omstendigheter, og kan gjøre opphavsmannens adgang til eksemplaret avhengig av sikkerhetsstillelse eller stille andre vilkår.

Sak som nevnt i andre ledd kan bare reises av opphavsmannen personlig med samtykke av vedkommende departement.”

Continue reading Kunsthærverk fra Entra og Vest-Agder fylkekommune

Grønn skattekommisjon feiger ut om arbeidsgiverbetalt parkering

Noe av det viktigste man kan gjøre for å begrense bilbruk, er å fjerne det skattefrie frynsegodet parkering betalt av arbeidsgiver. “Grønn skattekommisjon” skriver (pkt. 9.2.3.7):

“Tilgang til (gratis) parkeringsplass er viktig for valg av transportmiddel, særlig i bymessige strøk der det er knapphet på parkeringsplasser eller kostnadene ved parkering er høye. Fordelen av gratis parkering på arbeidsplassen er en naturalytelse som ikke skattlegges. Den manglende skattleggingen skyldes at det er komplisert å skattlegge denne fordelen på en hensiktsmessig måte. “

Situasjonen er meningsløs. Det eneste frynsegodet som har en betydelig økonomisk verdi som fortsatt er skattefritt, er et frynsegode som direkte oppfordrer til uønsket adferd. Adgang til parkering er noe av det som sterkest påvirker folk til å velge bil.

Jeg har sett at mange har hevdet at dette er så vanskelig, slik “grønn skattekommisjon også gjentar. Det er mulig at norske politikere og skattebyråkrater er dummere enn sine svenske kolleger. For i Sverige blir slike ytelser skattlagt.

Jeg har forsøkt å finne utredninger om dette, men jeg har i alle fall ikke vært i stand til å finne noen. Bare de vanlige, ganske ubegrunnede påstandene om at det skal være så vanskelig. Det hele synes å være basert på at om man bare gjentar en påstand ofte nok, så blir det til slutt “sant”, og ingen stiller kritiske spørsmål.

Continue reading Grønn skattekommisjon feiger ut om arbeidsgiverbetalt parkering

Slik vedtar politikere å flytte trafikk fra bane til vei 2

Statens vegvesen sender ut en pressemelding: “Tilsammen 600 km firefelt på vegnettet” ved åpning av 5,5 km ny firefeltsvei mellom mellom Lillestrøm og Fet i Akershus. Det er nok en ny firefeltsvei parallelt med jernbane, slikt politikere vedtar for å flytte trafikk fra bane til vei, og dermed øke utslipp, støy, svevestøv og andre miljøbelastninger. Det er Vegvesenet stolte av, og bilpolitikerne applauderer.

Østover fra Lillestrøm er det jernbane, ikke vei som bør bygges ut. Norge er som uland å regne når det gjelder jernbane, og i Norge har denne sektoren lenge vært styrt av udugelige politikere som gjerne snakker om jernbaneutbygging (og sykkel), men som i praksis bare bryr seg om bil. Bjellen skal henges på rett katt: Det er Arbeiderpartiet som bærer hovedansvaret for forsømmelsen av jernbanen i de siste 60-70 årene. Det er vanskelig å se noen tegn til endring hos dem. Den siste handlekraftige samferdselsministeren fra Arbeiderpartiet, Kjell Opseth, brukte jernbane bare som agn for lokke SV inn i en felle, for å få vedtatt vei til sitt eget hjemfylke. Det krever en viss overvinnelse for meg å si slikt: Men en samferdselsminister fra FrP har vist langt mer vilje til å satse på jernbane enn noen “rød-grønn” samferdselsminister jeg kan huske (som godt kan inkludere noen samferdselsministere fra Venstre).

Continue reading Slik vedtar politikere å flytte trafikk fra bane til vei 2

Slik vedtar politikerne å flytte trafikk fra bane til bil 1

Vi hører stadig politikere si at man vil flytte trafikk fra bil til bane. Det er blank løgn. Politikernes relle prioriteringer viser seg gjennom det de gjør, ikke gjennom det de sier. Deres ord er lite eller ingen ting verdt. Om politikerne er dumme, onde eller begge deler, er vanskelig å si. Enten er politikerne naive idioter, eller de handler bevisst mot bedre vitende. Hva som er verst, er ikke godt å si. Mens mange politiske ledere hykler om miljø i Paris, kan vi lese at regjeringen vil gå inn for motorvei over Haukeli. Noen frykter at det kan gå ut over andre motorveiprosjekter, og vil ha enda mer motorvei.

Når det bygges nye og bedre veier, da vil flere velge å kjøre bil fremfor å reise på andre måter. Ny vei gir mer trafikk, som på litt sikt gir mer kø, også i tilstøtende områder, større utslipp, og nye krav om mer vei. It’s a never ending story.

Continue reading Slik vedtar politikerne å flytte trafikk fra bane til bil 1

Veigalskap: Nordøyvegen — drøyt 1,5 mill per innbygger

Norge har brukt svært mye penger på vanvittige bro- og tunnelprosjekter. Et slikt prosjekt som nå er under planlegging, er Nordøyveien på Sunnmøre. Det er bro- og tunnelforbindelser til seks øyer. På disse øyenebor det til sammen ca 2.400 personer. Etter en beregnet kostnadssprekk på 261 mill, eller drøyt 100.000 per innbygger, er det nå kostnadsberegnet til 3,6 mrd, som blir 1,5 mill per innbygger.

Vegvesenet legger inn noen sedvanlig veifloskler.

“Samstundes vert dei rundt 10 000 innbyggjarane i Haram og Sandøy kommunar knytt nærare saman gjennom dette ferjeavløysingsprosjektet.”

I Haram kommune bor det drøyt 9.000innbyggere, de fleste på fastlandet. Sandøy kommune består av 872øyer, holmer og skjær, med bosetting på syv øyer. Det bor ca 1250 mennesker der. Hva slags sammenknytning er det Statens vegvesen drømmer om? Det har stort sett vært fiskebønder i Sandøy. Hva som er næringsgrunnlaget i dag, har jeg ikke noen opplysninger om. På kommunens nettsider finner man ikke mye. De skriver at de er arbeidssomme og at arbeidsløsheten er lav. Det eneste som nærmer seg noe konkret, er:

Brukseiningane innan jordbruk og fiskeri har blitt merkbart færre, men større dei siste 20 åra.Turisme er den nye vekstnæringa.”

Continue reading Veigalskap: Nordøyvegen — drøyt 1,5 mill per innbygger