Vips, så har man degenerert et varemerke

DNB har lan­sert beta­lings­tje­nes­ten Vipps. Det er en prak­tisk beta­lings­tje­nes­te som gjør det enkelt å over­fø­re pen­ger mel­lom pri­va­te. Man kan bru­ke det til inn­sam­lin­ger. Det var ikke noen stor over­ras­kel­se at det var en inn­sam­lings­ak­sjon i regi av Oslo han­de­sl­gym som var den førs­te jeg støt­te på som had­de lagt opp til at man kun­ne vipp­se pen­ger. Jeg har sett boards fra Frel­ses­ar­me­en som sier at man kan vipp­se pen­ger. Snart sier vel noen av tig­ger­ne at man kan vipp­se dem pen­ger, hvis man ikke har kon­tan­ter.

Den opp­lys­te del av den nors­ke all­menn­he­ten lær­te litt om dege­ne­re­ring av et vare­mer­ke i medie­støy­en rundt Potet­gull-saken. Et vare­mer­ke dege­ne­re­rer når det bli en gene­risk beteg­nel­se på en pro­dukt- eller tje­neste­type, og ikke len­ger er egnet til å skil­le ett pro­dukt fra and­re, til­sva­ren­de pro­duk­ter. Noen eksemp­ler på dege­ne­rer­te vare­mer­ker er Pri­mus, Heroin, Ther­mos, Via­gra og alt­så Potet­gull.

Con­ti­nue read­ing Vips, så har man dege­ne­rert et vare­mer­ke

Nytt leketøy (kamera): Canon PowerShot G3X

Da jeg syk­let fra Paris til Kiel i som­mer, had­de jeg med meg to kame­ra­er. En Canon EOS 6D speil­re­fleks, med en 24–105 mm og en 70–200 mm og en 2X tele­kon­ver­ter, samt en Olym­pus TG3. Det var på man­ge måter en utmer­ket kom­bi­na­sjon.

Canon EOS 6D med de objek­ti­ve­ne er utmer­ket. Men det tar plass og vei­er en del. Akku­rat det er ikke ide­elt når man er på syk­kel­tur. Dess­uten er speil­re­fleks med 24–105 mm akku­rat litt for stor til å ha i styre­ve­s­ken på syk­ke­len — i alle fall i min styre­ve­s­ke. Da blir det i alle fall ikke plass til stort annet av det man gjer­ne vil ha for hån­den, der. Så det kame­ra­et og telezoo­men hav­net i en av syk­kel­ves­ke­ne. Jeg tok det fram når jeg had­de stop­pet om kvel­den og fun­net meg et sted å sove og å spi­se.

Con­ti­nue read­ing Nytt leke­tøy (kame­ra): Canon PowerS­hot G3X

Kan man stjele en idé?

Politi­be­tjent mener poli­ti­et stjal appen hans” skrev NRK nylig. Man kan selv­føl­ge­lig mene at poli­ti­et, som skal hånd­heve lov og orden i det­te lan­det, bør være sær­de­les påpas­se­li­ge med å hol­de si sti ren. Men det gjør de slett ikke all­tid. Men har de gjort noe ulov­lig her, om vi for­ut­set­ter at NRKs frem­stil­ling av saken er noen­lun­de kor­rekt?

I et brev fra politi­be­tjen­tens advo­kat, kan vi i føl­ge NRK blant annet lese:

Appen er til­nær­met iden­tisk med hans idé

(Bil­det på top­pen har ikke noe å gjø­re med den aktu­el­le appen.) Det er ikke førs­te gan­gen at noen har pre­sen­tert en idé, for så å opp­le­ve at de den­ne ble pre­sen­tert for har tatt ide­en og utvik­let den selv. Det blir nok hel­ler ikke det sis­te gan­gen vi hører om det­te.

Hol­der vi oss til opp­havs­ret­ten, kan vi enkelt slå fast at ide­er ikke er opp­havs­retts­lig ver­net. Rea­li­te­ten er at de fles­te ide­er ver­ken er så geni­a­le eller ori­gi­na­le som vi gjer­ne tror selv. At fle­re kom­mer på den sam­me ide­en omtrent sam­ti­dig, er ikke uvan­lig. Man står over­for det sam­me pro­ble­met, og ten­ker i de sam­me baner når man skal fin­ne en løs­ning.

Con­ti­nue read­ing Kan man stje­le en idé?

Bruk og misbruk av historiske personer i fiksjon

Bil­de på top­pen: Foto: Jen­ni­fer Moo, CC BY-ND 2.0.

Met­te Manus, dat­ter av Max Manus, rea­ge­rer sterkt på Jan Guil­lous bruk av farens navn i boken “Blå stjer­ne”, skri­ver Aften­pos­ten. Og leg­ger til at han får støt­te av man­ge for­fat­te­re. Jeg må ta det for­be­hold at jeg ikke har lest Jan Guil­lous roman, og at jeg hel­ler ikke har noen fag­li­ge for­ut­set­nin­ger for å vur­de­re om hans frem­stil­ling av his­to­ri­en er noe i nær­he­ten av sann. Jeg byg­ger på det som frem­kom­mer i Aften­pos­ten.

I en kom­men­tar skri­ver første­ama­nu­en­sis Arn­finn Moland:

Jan Guil­lou har på sis­te side i sin sis­te roman, Blå stjer­ne, en skild­ring av mai­da­ge­ne i Oslo 1945.

Hans hoved­per­son, Johanne, betrak­ter sam­men med venn­in­nen Liv kron­prins Olav med sjå­før i åpen bil den 12. (sic!) mai på vei opp mot slot­tet.

(Dato­en 12. mai er spe­si­elt pre­si­sert av Guil­lou i et etter­ord, men den er feil, rik­tig dato er 13. mai.)

Johanne lurer på hvem som kjø­rer bilen, og Liv sva­rer at det er Max Manus.

På spørs­mål om hun kjen­ner ham, sva­rer hun nei, «men han er godt kjent fra Stock­holms res­tau­ran­ter, der han plei­er å slå om seg med skryt.»

Johanne spør om det ikke var han som skjøt «politi­sjef Mart­hin­sen».

«Jo», sva­rer Liv, «og tys­ker­ne hen­ret­tet bort­imot tred­ve styk­ker som hevn. Ingen nord­mann har for­år­sa­ket så man­ge lands­menns død som Max Manus.»”

Con­ti­nue read­ing Bruk og mis­bruk av his­to­ris­ke per­soner i fik­sjon

Kunsthærverk fra Entra og Vest-Agder fylkekommune

Fyl­kes­hu­set i Vest-Agder treng­de ein kvit vegg dei kun­ne vise film og pre­sen­ta­sjo­nar på. No er eit stort kunst­verk måla over med kvit måling.” mel­der NRK.

Det var Iben San­de­mo­se som had­de laga ver­ket som bestod av fem bile­te i eit møte­rom. No er det ber­re fire att.”

Slik ser veg­gen ut i dag, slik NRK gjen­gir det:

Iben Sandemose overmalt

Kunst­ne­ren, Iben San­de­mo­se, ble ikke infor­mert om at de skul­le male over bil­det. Gitt at NRKs beskri­vel­se i hoved­sak er rik­tig, er det ingen tvil om at Ent­ra eien­dom og Vest-Agder fyl­kes­kom­mu­ne har opp­trådt ulov­lig. Ånds­verk­lo­ven § 49 lyder:

Kre­ver omsten­dig­he­te­ne at ori­gi­nal­ek­semp­lar må øde­leg­ges, skal opp­havs­man­nen, hvis han er i live, gis var­sel i rime­lig tid når det kan skje uten sær­lig opp­of­rel­se.

Inne­ha­ver av ori­gi­nal­ek­semp­lar som uten rime­lig grunn hind­rer opp­havs­man­nen i å gjø­re bruk av sin rett efter § 2, kan ved dom påleg­ges å gi opp­havs­man­nen slik adgang til eksemp­la­ret som ret­ten fin­ner rime­lig. Ret­ten tref­fer sin avgjø­rel­se under hen­syn til alle de fore­lig­gen­de omsten­dig­he­ter, og kan gjø­re opp­havs­man­nens adgang til eksemp­la­ret avhen­gig av sik­ker­hets­stil­lel­se eller stil­le and­re vil­kår.

Sak som nevnt i and­re ledd kan bare rei­ses av opp­havs­man­nen per­son­lig med sam­tyk­ke av ved­kom­men­de depar­te­ment.”

Con­ti­nue read­ing Kunst­hær­verk fra Ent­ra og Vest-Agder fyl­kekom­mu­ne

Grønn skattekommisjon feiger ut om arbeidsgiverbetalt parkering

Noe av det vik­tigs­te man kan gjø­re for å begren­se bil­bruk, er å fjer­ne det skatte­frie frynse­go­det par­ke­ring betalt av arbeids­gi­ver. “Grønn skatte­kom­mi­sjon” skri­ver (pkt. 9.2.3.7):

Til­gang til (gra­tis) par­ke­ringsplass er vik­tig for valg av trans­port­mid­del, sær­lig i bymes­si­ge strøk der det er kna­pp­het på par­ke­ringsplas­ser eller kost­na­de­ne ved par­ke­ring er høye. For­de­len av gra­tis par­ke­ring på arbeids­plas­sen er en natu­ral­ytel­se som ikke skatt­leg­ges. Den mang­len­de skatt­leg­gin­gen skyl­des at det er kom­pli­sert å skatt­leg­ge den­ne for­de­len på en hen­sikts­mes­sig måte. ”

Situa­sjo­nen er menings­løs. Det enes­te frynse­go­det som har en bety­de­lig øko­no­misk ver­di som fort­satt er skatte­fritt, er et frynse­gode som direk­te opp­ford­rer til uøns­ket adferd. Adgang til par­ke­ring er noe av det som ster­kest påvir­ker folk til å vel­ge bil.

Jeg har sett at man­ge har hev­det at det­te er så vans­ke­lig, slik “grønn skatte­kom­mi­sjon også gjen­tar. Det er mulig at nors­ke poli­ti­ke­re og skatte­by­rå­kra­ter er dum­me­re enn sine svens­ke kol­le­ger. For i Sve­ri­ge blir sli­ke ytel­ser skatt­lagt.

Jeg har for­søkt å fin­ne utred­nin­ger om det­te, men jeg har i alle fall ikke vært i stand til å fin­ne noen. Bare de van­li­ge, gans­ke ube­grun­ne­de påstan­de­ne om at det skal være så vans­ke­lig. Det hele synes å være basert på at om man bare gjen­tar en påstand ofte nok, så blir det til slutt “sant”, og ingen stil­ler kri­tis­ke spørs­mål.

Con­ti­nue read­ing Grønn skatte­kom­mi­sjon fei­ger ut om arbeids­gi­ver­be­talt par­ke­ring

Slik vedtar politikere å flytte trafikk fra bane til vei 2

Sta­tens veg­ve­sen sen­der ut en presse­mel­ding: “Til­sam­men 600 km fire­felt på veg­net­tet” ved åpning av 5,5 km ny fire­felts­vei mel­lom mel­lom Lille­strøm og Fet i Akers­hus. Det er nok en ny fire­felts­vei paral­lelt med jern­bane, slikt poli­ti­ke­re ved­tar for å flyt­te tra­fikk fra bane til vei, og der­med øke utslipp, støy, sveve­støv og and­re miljø­be­last­nin­ger. Det er Veg­ve­se­net stol­te av, og bil­po­li­ti­ker­ne applau­de­rer.

Øst­over fra Lille­strøm er det jern­bane, ikke vei som bør byg­ges ut. Nor­ge er som uland å reg­ne når det gjel­der jern­bane, og i Nor­ge har den­ne sek­to­ren len­ge vært styrt av udu­ge­li­ge poli­ti­ke­re som gjer­ne snak­ker om jern­bane­ut­byg­ging (og syk­kel), men som i prak­sis bare bryr seg om bil. Bjel­len skal hen­ges på rett katt: Det er Arbei­der­par­ti­et som bærer hoved­an­sva­ret for for­søm­mel­sen av jern­ba­nen i de sis­te 60–70 åre­ne. Det er vans­ke­lig å se noen tegn til end­ring hos dem. Den sis­te handle­kraf­ti­ge sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren fra Arbei­der­par­ti­et, Kjell Opseth, bruk­te jern­bane bare som agn for lok­ke SV inn i en fel­le, for å få ved­tatt vei til sitt eget hjem­fyl­ke. Det kre­ver en viss over­vin­nel­se for meg å si slikt: Men en sam­ferd­sels­mi­nis­ter fra FrP har vist langt mer vil­je til å sat­se på jern­bane enn noen “rød-grønn” sam­ferd­sels­mi­nis­ter jeg kan hus­ke (som godt kan inklu­de­re noen sam­ferd­sels­mi­nis­te­re fra Venst­re).

Con­ti­nue read­ing Slik ved­tar poli­ti­ke­re å flyt­te tra­fikk fra bane til vei 2

Slik vedtar politikerne å flytte trafikk fra bane til bil 1

Vi hører sta­dig poli­ti­ke­re si at man vil flyt­te tra­fikk fra bil til bane. Det er blank løgn. Poli­ti­ker­nes rel­le prio­ri­te­rin­ger viser seg gjen­nom det de gjør, ikke gjen­nom det de sier. Deres ord er lite eller ingen ting verdt. Om poli­ti­ker­ne er dum­me, onde eller beg­ge deler, er vans­ke­lig å si. Enten er poli­ti­ker­ne nai­ve idio­ter, eller de hand­ler bevisst mot bed­re viten­de. Hva som er verst, er ikke godt å si. Mens man­ge poli­tis­ke lede­re hyk­ler om mil­jø i Paris, kan vi lese at regje­rin­gen vil gå inn for motor­vei over Hau­ke­li. Noen fryk­ter at det kan gå ut over and­re motor­vei­pro­sjek­ter, og vil ha enda mer motor­vei.

Når det byg­ges nye og bed­re vei­er, da vil fle­re vel­ge å kjø­re bil frem­for å rei­se på and­re måter. Ny vei gir mer tra­fikk, som på litt sikt gir mer kø, også i til­stø­ten­de områ­der, stør­re utslipp, og nye krav om mer vei. It’s a never ending story.

Con­ti­nue read­ing Slik ved­tar poli­ti­ker­ne å flyt­te tra­fikk fra bane til bil 1

Veigalskap: Nordøyvegen — drøyt 1,5 mill per innbygger

Nor­ge har brukt svært mye pen­ger på van­vit­ti­ge bro- og tun­nel­pro­sjek­ter. Et slikt pro­sjekt som nå er under plan­leg­ging, er Nordøyvei­en på Sunn­mø­re. Det er bro- og tun­nel­for­bin­del­ser til seks øyer. På dis­se øyene­bor det til sam­men ca 2.400 per­soner. Etter en bereg­net kost­nads­sprekk på 261 mill, eller drøyt 100.000 per inn­byg­ger, er det nå kost­nads­be­reg­net til 3,6 mrd, som blir 1,5 mill per inn­byg­ger.

Veg­ve­se­net leg­ger inn noen sed­van­lig vei­floskler.

Sam­stun­des vert dei rundt 10 000 inn­byg­gja­ra­ne i Haram og Sand­øy kom­mu­nar knytt næra­re saman gjen­nom det­te ferje­av­løy­sings­pro­sjek­tet.”

I Haram kom­mu­ne bor det drøyt 9.000innbyggere, de fles­te på fast­lan­det. Sand­øy kom­mu­ne består av 872øyer, hol­mer og skjær, med boset­ting på syv øyer. Det bor ca 1250 men­nes­ker der. Hva slags sam­men­knyt­ning er det Sta­tens veg­ve­sen drøm­mer om? Det har stort sett vært fiske­bøn­der i Sand­øy. Hva som er nærings­grunn­la­get i dag, har jeg ikke noen opp­lys­nin­ger om. På kom­mu­nens nett­si­der fin­ner man ikke mye. De skri­ver at de er arbeids­som­me og at arbeids­løs­he­ten er lav. Det enes­te som nær­mer seg noe kon­kret, er:

Bruks­ei­nin­ga­ne innan jord­bruk og fiske­ri har blitt merk­bart fær­re, men stør­re dei sis­te 20 åra.Turis­me er den nye vekst­næ­rin­ga.”

Con­ti­nue read­ing Vei­gal­skap: Nordøy­ve­gen — drøyt 1,5 mill per inn­byg­ger