Grønn skattekommisjon feiger ut om arbeidsgiverbetalt parkering

Noe av det vik­tigs­te man kan gjø­re for å begren­se bil­bruk, er å fjer­ne det skatte­frie frynse­go­det par­ke­ring betalt av arbeids­gi­ver. “Grønn skatte­kom­mi­sjon” skri­ver (pkt. 9.2.3.7):

Til­gang til (gra­tis) par­ke­ringsplass er vik­tig for valg av trans­port­mid­del, sær­lig i bymes­si­ge strøk der det er kna­pp­het på par­ke­ringsplas­ser eller kost­na­de­ne ved par­ke­ring er høye. For­de­len av gra­tis par­ke­ring på arbeids­plas­sen er en natu­ral­ytel­se som ikke skatt­leg­ges. Den mang­len­de skatt­leg­gin­gen skyl­des at det er kom­pli­sert å skatt­leg­ge den­ne for­de­len på en hen­sikts­mes­sig måte. ”

Situa­sjo­nen er menings­løs. Det enes­te frynse­go­det som har en bety­de­lig øko­no­misk ver­di som fort­satt er skatte­fritt, er et frynse­gode som direk­te opp­ford­rer til uøns­ket adferd. Adgang til par­ke­ring er noe av det som ster­kest påvir­ker folk til å vel­ge bil.

Jeg har sett at man­ge har hev­det at det­te er så vans­ke­lig, slik “grønn skatte­kom­mi­sjon også gjen­tar. Det er mulig at nors­ke poli­ti­ke­re og skatte­by­rå­kra­ter er dum­me­re enn sine svens­ke kol­le­ger. For i Sve­ri­ge blir sli­ke ytel­ser skatt­lagt.

Jeg har for­søkt å fin­ne utred­nin­ger om det­te, men jeg har i alle fall ikke vært i stand til å fin­ne noen. Bare de van­li­ge, gans­ke ube­grun­ne­de påstan­de­ne om at det skal være så vans­ke­lig. Det hele synes å være basert på at om man bare gjen­tar en påstand ofte nok, så blir det til slutt “sant”, og ingen stil­ler kri­tis­ke spørs­mål.

I Prop. 1 LS (2015–2016) Skat­ter, avgif­ter og toll 2016
står det under Pkt 1.3 “Skatte­ut­gif­ter og skatte­sank­sjo­ner ved skatte­reg­le­ne”:

Enkel­te natu­ral­ytel­ser er kre­ven­de å set­te ver­di på, for eksem­pel gra­tis par­ke­ring.”

Noe sær­lig mer utfyl­len­de har jeg ikke klart å fin­ne hos Finans­de­par­te­men­tet.

Man kla­rer å skatt­leg­ge for­de­len med gra­tis eller sub­si­di­ert lunsj i kan­ti­nen. Det står ikke en skatte­in­spek­tør i hver bedrifts­kan­ti­ne og note­rer hva den enkel­te spi­ser. Det regist­re­res hel­ler ikke hvil­ket dager man er fra­væ­ren­de, og ikke spi­ser lunsj. Men det­te frynse­go­det er skatte­plik­tig like­vel. Jeg kan ikke se at det kan være vans­ke­li­ge­re å skatt­leg­ge for­de­len med par­ke­ring betalt av arbeids­gi­ver.

Den såkal­te grøn­ne skatte­kom­mi­sjo­nen, skri­ver (pkt. 9.2.3.7)::

Det er sto­re varia­sjo­ner i til­bud og etter­spør­sel av fri par­ke­ring, også innen­for geo­gra­fisk avgren­se­de områ­der. Man­ge med til­gang til fri par­ke­ring på arbeids­plas­sen kan unn­gå for­dels­be­skat­ning ved å par­ke­re på gra­tis­plas­ser uten­for arbeids­gi­vers områ­de. Det­te gjør det vans­ke­lig å skatt­leg­ge fri par­ke­ring på arbeids­plas­sen. ”

Hvor­for skal det­te være så vans­ke­lig? Der det fin­nes nok av gra­tis­plas­ser, er det ikke behov for sær­skil­te par­ke­rings­plas­ser på arbeids­plas­sen. Man kan set­te et gans­ke enkelt kri­te­ri­um: Er plas­se­ne reser­vert ansat­te, slik at det kre­ves en sær­skilt til­la­tel­se, adgangs­kort eller lig­nen­de for å bru­ke par­ke­rings­plas­se­ne? Da må man kun­ne leg­ge til grunn at det er en for­del å kun­ne benyt­te dis­se plas­se­ne. For­de­len vil ikke være så stor på ste­der hvor det uan­sett er mer enn nok av par­ke­rings­plas­ser, og den skatte­mes­si­ge for­dels­be­reg­nin­gen bør være til­sva­ren­de. Er det ingen for­del, da kan arbeids­gi­ver stil­le par­ke­ring til dis­po­si­sjon for alle, uten å reser­ve­re dem for sine ansat­te. Da jeg på 1970-tal­let arbei­det i Norsk Hydros fab­rik­ker på Her­øya, var det slik: Det var en stor par­ke­rings­plass uten­for fab­rikk­om­rå­det, åpen for alle.

And­re ste­der, som i stør­re byer, vil til­gang til par­ke­ring reser­vert for ansat­te kun­ne ha stor ver­di, en ver­di som selv­sagt skal beskat­tes.

Kom­mi­sjo­nen fort­set­ter:

Skatt på par­ke­ring bør knyt­tes til råde­ret­ten til en par­ke­ringsplass. At en ansatt dis­po­ne­rer en enkelt plass ale­ne er tro­lig hel­ler unn­ta­ket enn rege­len. Der­som en også skal ta høy­de for situa­sjo­nen for arbeids­ta­ke­re som deler plass eller der den ansat­te beta­ler en egen­an­del for å par­ke­re, vil en even­tu­ell verd­set­ting av par­ke­ringsplas­sen bli kom­pli­sert og arbeids­kre­ven­de, både for lig­nings­myn­dig­he­te­ne og arbeids­gi­ver. ”

Det kan ikke være vans­ke­li­ge­re å hånd­te­re en even­tu­ell egen­an­del ved par­ke­ring, enn det er å hånd­te­re egen­an­del ved mat­ser­ve­ring i kan­ti­nen, som er gans­ke van­lig. Hvis man har en par­ke­rings­plass reser­vert for seg, da bør man skat­te av 100% av ver­di­en.

Jeg er enig i at det blir kom­pli­sert om man skal se på fak­tisk bruk, slik sys­te­met etter det jeg for­står, er i Sve­ri­ge. Men det er mye fir­kan­tet sjab­long­be­skat­ning, og det kan man ha er også. Hvis man har rett til å benyt­te det som måt­te være av ledi­ge plas­ser på et avgren­set par­ke­rings­om­rå­de, kan man beskat­tes for den for­holds­mes­si­ge ver­di­en. Hvis 200 ansat­te har rett til å par­ke­re på 50 par­ke­rings­plas­ser reser­vert for ansat­te, da kan man set­te ver­di­en til 25% av ver­di­en for en reser­vert plass.

Man­ge av de som ikke gjør bruk av par­ke­rings­ret­ten eller bare bru­ker den sjel­den, vil da kun­ne kom­me til å fra­si seg ret­ten til å par­ke­re. Da jeg selv had­de bil, had­de jeg rett til par­ke­ring ved Uni­ver­si­te­tet i sen­trum. Det var ikke man­ge plas­ser, og man skul­le være gans­ke tid­lig ute for å kun­ne reg­ne med å fin­ne plass. For meg vil­le det van­lig­vis være menings­løst å kjø­re bil. Om jeg skul­le hen­te bilen opp fra gara­sjen og kjø­re i kø inn til sen­trum, vil­le det ta len­ger tid enn å gå. Jeg valg­te bil bare de gan­ge­ne jeg skul­le noe annet rett etter arbeid, hvor jeg vil­le kjø­re bil. Man par­ke­rings­mu­lig­he­ten var una­sett kjekk å ha.

Hvis for­de­len ved å ha til­gang til slik par­ke­ring had­de blitt skatt­lagt, vil­le jeg ha fra­sagt meg par­ke­rings­ret­ten umid­del­bart. Da vil­le jeg hel­ler ha valgt å beta­le for å par­ke­re i et av de omkring­lig­gen­de par­ke­rings­hu­se­ne de få gan­ge­ne jeg had­de vært aktu­elt å kjø­re bil. Med en slik utvik­ling vil man nær­me seg at de som beskat­tes for en slik for­del, er de som fak­tisk gjør bruk av den. Å beta­le skatt for en par­ke­rings­mu­lig­het man ikke benyt­ter seg av, vil være gans­ke menings­løst.

Pri­sen på par­ke­ring varie­rer mye. Men det gjør også pri­sen på bolig. Like­vel kla­rer man å set­te en lig­nings­ver­di på boli­ger, hvor (går jeg ut fra) det tas hen­syn til pris­ni­vå­et i det områ­det hvor boli­gen lig­ger. Det bør være enk­le­re å set­te ver­di­en på par­ke­ring. Da tren­ger man ikke ta hen­syn til stan­dard, til utsikt, osv. Man kan set­te en sjab­long­mes­sig pris, basert på belig­gen­het.

Som sagt, jeg har ald­ri sett det­te spørs­må­let utre­det. Det har bare blitt en slags ved­tatt “sann­het” at det­te skal være så vans­ke­lig at man ikke en gang fin­ner det bry­et verdt å fore­ta en ordent­lig vur­de­ring.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email