Noe av det viktigste man kan gjøre for å begrense bilbruk, er å fjerne det skattefrie frynsegodet parkering betalt av arbeidsgiver. “Grønn skattekommisjon” skriver (pkt. 9.2.3.7):
“Tilgang til (gratis) parkeringsplass er viktig for valg av transportmiddel, særlig i bymessige strøk der det er knapphet på parkeringsplasser eller kostnadene ved parkering er høye. Fordelen av gratis parkering på arbeidsplassen er en naturalytelse som ikke skattlegges. Den manglende skattleggingen skyldes at det er komplisert å skattlegge denne fordelen på en hensiktsmessig måte. “
Situasjonen er meningsløs. Det eneste frynsegodet som har en betydelig økonomisk verdi som fortsatt er skattefritt, er et frynsegode som direkte oppfordrer til uønsket adferd. Adgang til parkering er noe av det som sterkest påvirker folk til å velge bil.
Jeg har sett at mange har hevdet at dette er så vanskelig, slik “grønn skattekommisjon også gjentar. Det er mulig at norske politikere og skattebyråkrater er dummere enn sine svenske kolleger. For i Sverige blir slike ytelser skattlagt.
Jeg har forsøkt å finne utredninger om dette, men jeg har i alle fall ikke vært i stand til å finne noen. Bare de vanlige, ganske ubegrunnede påstandene om at det skal være så vanskelig. Det hele synes å være basert på at om man bare gjentar en påstand ofte nok, så blir det til slutt “sant”, og ingen stiller kritiske spørsmål.
I Prop. 1 LS (2015–2016) Skatter, avgifter og toll 2016
står det under Pkt 1.3 “Skatteutgifter og skattesanksjoner ved skattereglene”:
“Enkelte naturalytelser er krevende å sette verdi på, for eksempel gratis parkering.”
Noe særlig mer utfyllende har jeg ikke klart å finne hos Finansdepartementet.
Man klarer å skattlegge fordelen med gratis eller subsidiert lunsj i kantinen. Det står ikke en skatteinspektør i hver bedriftskantine og noterer hva den enkelte spiser. Det registreres heller ikke hvilket dager man er fraværende, og ikke spiser lunsj. Men dette frynsegodet er skattepliktig likevel. Jeg kan ikke se at det kan være vanskeligere å skattlegge fordelen med parkering betalt av arbeidsgiver.
Den såkalte grønne skattekommisjonen, skriver (pkt. 9.2.3.7)::
“Det er store variasjoner i tilbud og etterspørsel av fri parkering, også innenfor geografisk avgrensede områder. Mange med tilgang til fri parkering på arbeidsplassen kan unngå fordelsbeskatning ved å parkere på gratisplasser utenfor arbeidsgivers område. Dette gjør det vanskelig å skattlegge fri parkering på arbeidsplassen. “
Hvorfor skal dette være så vanskelig? Der det finnes nok av gratisplasser, er det ikke behov for særskilte parkeringsplasser på arbeidsplassen. Man kan sette et ganske enkelt kriterium: Er plassene reservert ansatte, slik at det kreves en særskilt tillatelse, adgangskort eller lignende for å bruke parkeringsplassene? Da må man kunne legge til grunn at det er en fordel å kunne benytte disse plassene. Fordelen vil ikke være så stor på steder hvor det uansett er mer enn nok av parkeringsplasser, og den skattemessige fordelsberegningen bør være tilsvarende. Er det ingen fordel, da kan arbeidsgiver stille parkering til disposisjon for alle, uten å reservere dem for sine ansatte. Da jeg på 1970-tallet arbeidet i Norsk Hydros fabrikker på Herøya, var det slik: Det var en stor parkeringsplass utenfor fabrikkområdet, åpen for alle.
Andre steder, som i større byer, vil tilgang til parkering reservert for ansatte kunne ha stor verdi, en verdi som selvsagt skal beskattes.
Kommisjonen fortsetter:
“Skatt på parkering bør knyttes til råderetten til en parkeringsplass. At en ansatt disponerer en enkelt plass alene er trolig heller unntaket enn regelen. Dersom en også skal ta høyde for situasjonen for arbeidstakere som deler plass eller der den ansatte betaler en egenandel for å parkere, vil en eventuell verdsetting av parkeringsplassen bli komplisert og arbeidskrevende, både for ligningsmyndighetene og arbeidsgiver. “
Det kan ikke være vanskeligere å håndtere en eventuell egenandel ved parkering, enn det er å håndtere egenandel ved matservering i kantinen, som er ganske vanlig. Hvis man har en parkeringsplass reservert for seg, da bør man skatte av 100% av verdien.
Jeg er enig i at det blir komplisert om man skal se på faktisk bruk, slik systemet etter det jeg forstår, er i Sverige. Men det er mye firkantet sjablongbeskatning, og det kan man ha er også. Hvis man har rett til å benytte det som måtte være av ledige plasser på et avgrenset parkeringsområde, kan man beskattes for den forholdsmessige verdien. Hvis 200 ansatte har rett til å parkere på 50 parkeringsplasser reservert for ansatte, da kan man sette verdien til 25% av verdien for en reservert plass.
Mange av de som ikke gjør bruk av parkeringsretten eller bare bruker den sjelden, vil da kunne komme til å frasi seg retten til å parkere. Da jeg selv hadde bil, hadde jeg rett til parkering ved Universitetet i sentrum. Det var ikke mange plasser, og man skulle være ganske tidlig ute for å kunne regne med å finne plass. For meg ville det vanligvis være meningsløst å kjøre bil. Om jeg skulle hente bilen opp fra garasjen og kjøre i kø inn til sentrum, ville det ta lenger tid enn å gå. Jeg valgte bil bare de gangene jeg skulle noe annet rett etter arbeid, hvor jeg ville kjøre bil. Man parkeringsmuligheten var unasett kjekk å ha.
Hvis fordelen ved å ha tilgang til slik parkering hadde blitt skattlagt, ville jeg ha frasagt meg parkeringsretten umiddelbart. Da ville jeg heller ha valgt å betale for å parkere i et av de omkringliggende parkeringshusene de få gangene jeg hadde vært aktuelt å kjøre bil. Med en slik utvikling vil man nærme seg at de som beskattes for en slik fordel, er de som faktisk gjør bruk av den. Å betale skatt for en parkeringsmulighet man ikke benytter seg av, vil være ganske meningsløst.
Prisen på parkering varierer mye. Men det gjør også prisen på bolig. Likevel klarer man å sette en ligningsverdi på boliger, hvor (går jeg ut fra) det tas hensyn til prisnivået i det området hvor boligen ligger. Det bør være enklere å sette verdien på parkering. Da trenger man ikke ta hensyn til standard, til utsikt, osv. Man kan sette en sjablongmessig pris, basert på beliggenhet.
Som sagt, jeg har aldri sett dette spørsmålet utredet. Det har bare blitt en slags vedtatt “sannhet” at dette skal være så vanskelig at man ikke en gang finner det bryet verdt å foreta en ordentlig vurdering.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.