Slik vedtar politikere å flytte trafikk fra bane til vei 2

Sta­tens veg­ve­sen sen­der ut en presse­mel­ding: “Til­sam­men 600 km fire­felt på veg­net­tet” ved åpning av 5,5 km ny fire­felts­vei mel­lom mel­lom Lille­strøm og Fet i Akers­hus. Det er nok en ny fire­felts­vei paral­lelt med jern­bane, slikt poli­ti­ke­re ved­tar for å flyt­te tra­fikk fra bane til vei, og der­med øke utslipp, støy, sveve­støv og and­re miljø­be­last­nin­ger. Det er Veg­ve­se­net stol­te av, og bil­po­li­ti­ker­ne applau­de­rer.

Øst­over fra Lille­strøm er det jern­bane, ikke vei som bør byg­ges ut. Nor­ge er som uland å reg­ne når det gjel­der jern­bane, og i Nor­ge har den­ne sek­to­ren len­ge vært styrt av udu­ge­li­ge poli­ti­ke­re som gjer­ne snak­ker om jern­bane­ut­byg­ging (og syk­kel), men som i prak­sis bare bryr seg om bil. Bjel­len skal hen­ges på rett katt: Det er Arbei­der­par­ti­et som bærer hoved­an­sva­ret for for­søm­mel­sen av jern­ba­nen i de sis­te 60–70 åre­ne. Det er vans­ke­lig å se noen tegn til end­ring hos dem. Den sis­te handle­kraf­ti­ge sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren fra Arbei­der­par­ti­et, Kjell Opseth, bruk­te jern­bane bare som agn for lok­ke SV inn i en fel­le, for å få ved­tatt vei til sitt eget hjem­fyl­ke. Det kre­ver en viss over­vin­nel­se for meg å si slikt: Men en sam­ferd­sels­mi­nis­ter fra FrP har vist langt mer vil­je til å sat­se på jern­bane enn noen “rød-grønn” sam­ferd­sels­mi­nis­ter jeg kan hus­ke (som godt kan inklu­de­re noen sam­ferd­sels­mi­nis­te­re fra Venst­re).

Den nye skryte­vei­en på 5,5 km går paral­lelt med jern­bane­tra­se­en mel­lom Oslo og Stock­holm, en jern­bane­strek­ning med som­le­tog­stan­dard. For­søm­mel­ser fra norsk side har ved et par anled­nin­ger ført til at Sve­ri­ge har vil­let stop­pe jern­bane­tra­fik­ken mel­lom Stock­holm og Oslo. Den har så langt blitt red­det på fall­re­pet. Men skal det blir en varig løs­ning, må nors­ke poli­ti­ke­re gjø­re det som skal til på norsk side, og det er ikke å byg­ge fire­felts­vei.

29. okto­ber 2004 kun­ne vi lese det­te i Aften­pos­ten, under over­skrif­ten “Toget til Stock­holm er gått”:

Ald­ri mer 2005. Unions­opp­løs­nin­gen fei­res med å stan­se all tog­tra­fikk mel­lom Oslo og Stock­holm fra 1. janu­ar.

- Se. Der er Moro­ku­li­en. Og der er gren­sen. Her­fra går det på skin­ner. Nå kan vi begyn­ne å kjø­re tog…Lokomotivfører Bent Rog­ne peker på farts­må­le­ren. Den gjør noen byks. 130, 140, 150, 160, vi er i Sve­ri­ge, nå.- Fra Karl­stad til Stock­holm går det i mel­lom 180 og 200 hele vei­en. I Nor­ge har vi fine tog, men elen­dig infra­struk­tur. Det er som å kjø­re Fer­ra­ri på en potet­åker, for­kla­rer Rog­ne. Det er en sør­ge­lig his­to­rie som her skal for­tel­les. Det er his­to­ri­en om tog­tra­fik­ken mel­lom Oslo og Stock­holm, som fra nytt­år tar slutt etter 133 år.

(…)

Vi star­ter fra Oslo S klok­ken 06.30. Vi set­ter oss til ret­te i loko­mo­ti­vet hos Bent Rog­ne, og blir snart for­sin­ket av noe sig­nal­kluss midt i Rome­riks­por­ten. Men det er tett og fint under Puttjern, og stem­nings­fullt på Lille­strøm før dag­gry. Vi brøy­ter oss gjen­nom trols­ke tåke­dot­ter, krys­ser Glom­ma oppe ved Fet­sund. Før Årnes tar vi side­spo­ret. Far­ten daler til 40. Sån­ne ned­brem­sin­ger er åpen­bart for­nuf­ti­ge, det står et lokal­tog i hoved­spo­ret, men i kon­kur­ranse­sam­men­heng vel­dig dum­me. Had­de det gått an å kjø­re like fort i Nor­ge som i Sve­ri­ge, had­de fly­tra­fik­ken fått en ytterst far­lig utford­rer.”

Om jeg hus­ker rett, ble det noen år før det­te, inn­gått en avta­le mel­lom Nor­ge og Sve­ri­ge for å leg­ge til ret­te for tog mel­lom Stock­holm og Oslo. I Sve­ri­ge gjor­de man det man skul­le gjø­re etter avta­len, og resul­ta­tet ble en rela­tivt moder­ne jern­bane på svensk side. Nors­ke poli­ti­ke­re har en lei tendens til å tro at man har gjort alt som skal gjø­res når det er inn­gått en avta­len, uten å bry seg om at det som er avtalt fak­tisk skal gjen­nom­fø­res. Så på norsk side ble det ikke gjort noe, og det har det hel­ler ikke blitt siden. Men når det gjel­der den­ne saken, byg­ger jeg bare på min hukom­mel­se, med de usik­ker­hets­fak­to­rer som det inne­bæ­rer. Jeg har ikke lett fram noen form for doku­men­ta­sjon.

To gan­ger har Nor­ge «sabo­tert» svensk stor­sat­sing på jern­bane mel­lom de to lan­de­ne. Svens­ke­ne raser”, skrev Aften­pos­ten 2. juni 2015. Etter en del poli­tis­ke armer og bein, ble toget like­vel red­det, enn så len­ge. Og hel­dig­vis øker tog­tra­fik­ken på den­ne strek­nin­gen.

På et tids­punkt må svens­ke­ne gå lei av en use­riøs sam­ar­beids­part­ner som Nor­ge, og snu toget i nær­he­ten av gren­sen. Å byg­ge fire­felts­vei ved siden av den jern­bane­lin­jen som loko­mo­tiv­fø­rer Bent Rog­ne karak­te­ri­ser­te som en “potet­åker”, det er ikke vei­en å gå.

Print Friendly, PDF & Email