Kan man stjele en idé?

Politi­be­tjent mener poli­ti­et stjal appen hans” skrev NRK nylig. Man kan selv­føl­ge­lig mene at poli­ti­et, som skal hånd­heve lov og orden i det­te lan­det, bør være sær­de­les påpas­se­li­ge med å hol­de si sti ren. Men det gjør de slett ikke all­tid. Men har de gjort noe ulov­lig her, om vi for­ut­set­ter at NRKs frem­stil­ling av saken er noen­lun­de kor­rekt?

I et brev fra politi­be­tjen­tens advo­kat, kan vi i føl­ge NRK blant annet lese:

Appen er til­nær­met iden­tisk med hans idé

(Bil­det på top­pen har ikke noe å gjø­re med den aktu­el­le appen.) Det er ikke førs­te gan­gen at noen har pre­sen­tert en idé, for så å opp­le­ve at de den­ne ble pre­sen­tert for har tatt ide­en og utvik­let den selv. Det blir nok hel­ler ikke det sis­te gan­gen vi hører om det­te.

Hol­der vi oss til opp­havs­ret­ten, kan vi enkelt slå fast at ide­er ikke er opp­havs­retts­lig ver­net. Rea­li­te­ten er at de fles­te ide­er ver­ken er så geni­a­le eller ori­gi­na­le som vi gjer­ne tror selv. At fle­re kom­mer på den sam­me ide­en omtrent sam­ti­dig, er ikke uvan­lig. Man står over­for det sam­me pro­ble­met, og ten­ker i de sam­me baner når man skal fin­ne en løs­ning.

Det­te er det eksem­pe­let jeg gjer­ne bru­ker i min under­vis­ning. Gå til avis­ar­tik­ke­len “De stjal ide­en min”, for blant annet å se bil­der. I ingres­sen kan vi lese:

Desig­ner Odd Fager­tveit hev­der Blues­fes­ti­va­len har stjå­let ide­en til mik­ro­fon­skulp­tu­ren som ble avdek­ket på ons­dag.”

Som man­ge vil ha lagt mer­ke til, har det blitt popu­lært å pyn­te rund­kjø­rin­ger med moti­ver som har en form for til­knyt­ning til ste­det hvor man er. Jeg kjen­ner ikke den aktu­el­le saken annet enn gjen­nom den artik­ke­len det vises til. Men på Not­odden vil­le man lage noe med til­knyt­ning til blues­fes­ti­va­len.

Hvis man skal lage en form for skulp­tur i en rund­kjø­ring, må moti­vet være tyde­lig. Man kan ikke base­re seg på at bilis­ter som kom­mer inn i rund­kjø­rin­gen skal kjø­re run­de etter run­de, mens de fun­de­rer på hva skulp­tu­ren egent­lig vil for­tel­le. En abs­trakt skulp­tur vil ikke fun­ge­re. Hvis man skal lage noe med refe­ran­se til blues, er ikke jeg i stand til å se så man­ge mulig­he­ter. Man kan lage en skulp­tur av en bluesmusiker/sanger. Men det blir ikke enkelt. Det må nød­ven­dig­vis bli en svart musi­ker, og karak­ter­trekk vil typisk bli litt kari­kert for å gjø­re den tyde­lig. Og da kan man lett kom­me til å erte på seg den poli­tis­ke kor­rekt­het, og sik­kert også en del and­re. Jeg vil­le ikke ha gått for den ide­en.

Man kun­ne også laget en gitar­skulp­tur. Jeg tror jeg had­de valgt en Gib­son L-100 som for­bil­de. Eller man kun­ne ha valgt en mik­ro­fon, og da er en Shu­re 55 SH det åpen­ba­re val­get. Ingen av dis­se ide­ene er sær­lig ori­gi­na­le, og ikke på noen måte geni­a­le. De valg­te mik­ro­fo­nen.

Ide­en om et slikt monu­ment har vært oppe len­ge før Fager­tveit kom med sitt for­slag. Men det stem­mer at han kom med et til­bud. Det var en løs idé til en alt­for høy pris, sier Haa­kon Hart­vedt, dag­lig leder i Blues­fes­ti­va­len til TA.”

Jeg har ikke noe grunn­lag for å avgjø­re hvem som fak­tisk kom med den­ne ide­en først. Uan­sett. Ide­er er fri. Vi kan dra det­te med idé litt vide­re: Skul­le Odd Fager­tveit for noen ene­rett til å lage en mik­ro­fon­skulp­tur, da måt­te vi også ha begynt å spør­re om hvem som først kom med ide­en om å lage skulp­tu­rer med lokal refe­ran­se i rund­kjø­rin­ger, og det var nep­pe Odd Fager­tveit.

Jeg kom­men­ter­te for et par år siden om man kun­ne “stje­le” ide­en til en reklame­film, hvor “human sushi” var den bæren­de ide­en. Et norsk og et japansk reklame­byrå had­de laget reklame­fil­mer basert på den sam­me ide­en. Rek­tor ved Mar­keds­høy­sko­len i Oslo, Trond Blind­heim, som ikke har det med å utta­le seg med små bok­sta­ver, kal­te det­te et “rent reklam­ty­ve­ri”. Det nors­ke byrå­et hev­det at de ikke var blitt opp­merk­som på de japans­ke fil­me­ne før de var kom­met langt med sitt eget pro­sjekt. Jeg goog­let den gan­gen “human sushi”, og fant man­ge eksemp­ler på at folk had­de for­søkt å lage fil­mer basert på den ide­en. Ide­en var ikke ny og ikke sær­lig ori­gi­nal. Men det japans­ke og det nors­ke byrå­et klar­te beg­ge å utnyt­te den­ne ide­en på en god måte. Ingen av de and­re eksemp­le­ne jeg fant, var like ele­gant laget. Slik er det ofte. Man­ge har en idé, men langt fra alle evner å utnyt­te den­ne ide­en på en god måte. Når noen lyk­kes, kom­mer fort beskyld­nin­ge­ne om at de har “stjå­let” ide­en fra and­re.

Mar­keds­fø­rings­lo­ven kan kom­me folk i politi­be­tjen­tens situa­sjon til unn­set­ning. Selv om det ikke er noen reg­ler som sær­skilt beskyt­ter pro­duk­tet, er det etter mar­keds­fø­rings­lo­ven § 30 for­budt å etter­lig­ne and­res pro­duk­ter. Den beskyt­ter først og fremst mot pro­duk­tet­ter­lig­nin­ger som kan for­veks­les med for­bil­det. Å ta en idé, for så å lage et nytt og bed­re pro­dukt som kon­kur­re­rer med ori­gi­na­len, uten at de for­veks­les, er til­latt. Vi har også gene­ral­klau­su­len i mar­keds­fø­rings­lo­ven § 25, som sier at det ikke må  “fore­tas hand­ling som stri­der mot god for­ret­nings­skikk nærings­dri­ven­de imel­lom”.

Men når han, etter sin pre­sen­ta­sjon av kon­sep­tet, får til svar at all utvik­ling av apper for poli­ti­et, skal skje i Politi­di­rek­to­ra­tets regi, var det kan­skje ikke så vel­dig smart å bru­ke tid på å pro­gram­me­re sin egen app.

Man kan også sik­re seg med avta­ler, som påleg­ger taus­het og at det som pre­sen­te­res ikke skal kun­ne utnyt­tes av den det pre­sen­te­res for, uten etter nær­me­re avta­le. Man­ge kan med god grunn være skep­tis­ke til å under­teg­ne en slik avta­le uten å vite noe om hva de skal pre­sen­te­res for. Det er også pro­ble­ma­tisk hvis det man pre­sen­te­res for fak­tisk er noe man alle­re­de har tenkt på selv. Hvis Not­odden blues­fes­ti­val skul­le ha under­teg­net en slik avta­le med Odd Fager­tveit, vil­le de ha satt seg i en posi­sjon hvor de ikke kun­ne ha arbei­det vide­re med sine egne ide­er. Og når sant skal sies, synes jeg den skulp­tu­ren som ble satt opp er bed­re enn Odd Fager­tveits for­slag, slik dis­se er gjen­gitt i artik­ke­len i TA.

Print Friendly, PDF & Email