Hvordan brøyte og hvordan ikke brøyte

Det rød-grønne byrådet har økt bevilgningene til vintervedlikehold av sykkelveier og har lovet bedre drift av sykkeltraseer i Oslo. Det har blitt bedre. Det er mitt inntrykk, og det er det man hører fra andre vintersyklister. Det var en utvikling som startet under det forrige byrådet. Men det gikk sakte, altfor sakte. Det er langt igjen til man kan si seg tilfreds.

Saken er en illustrasjon til at politikere må slutte å tro at et problem er løst bare man har bevilget penger.  Det tar tid å få på plass et apparat som kan gjennomføre det som pengene er ment å skulle brukes til. Jeg er egentlig skeptisk til at man skiller ut drift og vedlikehold av sykkeltraseer som et særspørsmål ved siden av drift og vedlikehold av veier generelt. Vinterdrift skal inkludere rydding av sykkeltraseer, uten at denne delen av veien skal skilles ut i en egen budsjettpost.

Målet på gjennomføringsevne er resultatene man ser på bakken, ikke hvor mye penger man bruker. Inneværende vinter er tentamen for det sittende byrådet. Vinteren 2016/2017 er eksamen. Da har de ikke lenger noen unnskyldninger for hvorfor man ikke kan starte umiddelbart.

Continue reading Hvordan brøyte og hvordan ikke brøyte

Norsk sykkelturisme – på bilalderstadiet

Foto:  Berry van den Bosch, brukt med tillatelse.

Sykkelturismen er blant det som vokser mest i reiselivsmarkedet, i alle fall om vi holder Norge utenfor. Sykkelturister legger også igjen mer penger enn bilturister. Cruiseturister, som Norge synes å være svært så opptatt av, legger ikke igjen særlig mye penger, men forurenser svært mye.

En av de hyggelige aktivitetene når det er skikkelig kaldt ute, er å planlegge sommeren. Sist sommer syklet jeg fra Paris til Kiel, via Belgia og Nederland.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det ga mersmak. Så spørsmålet er: Hva slags sykkeltur(er) skal jeg planlegge til sommeren?

Continue reading Norsk sykkelturisme – på bilalderstadiet

Bilister, syklister og handel i Oslo

Oslo Handelstands Forening har fått laget en rapport om hvordan de som handler i byen reiser. Bilende kunder har betydning, sa Gunnar Larsen på ROM-konferansen. Jeg tror ikke noen har sagt at de ikke har betydning, spørsmålet er hvor stor betydning de har.  OHF har så langt jeg har klart å finne ut, ikke offentliggjort rapporten. Når man bare kan holde seg til presseomtale, får man vite lite om metode og i det hele tatt kvaliteten på denne rapporten. Jeg har lest ganske mange elendige rapporter fra konsulentselskaper, så her må rapporten ut må nett!

Jeg blir også skeptisk når jeg ser en undersøkelse som så fint bekrefter det som oppdragsgiver har sagt i lang tid, basert på synsing og ikke kunnskap, og undersøkelsen viser helt andre resultater enn andre undersøkelser. Det har nylig blitt foretatt to uavhengige litteraturstudier av undersøkelser om dette, en av Transportøkonomisk Institutt, og en av Statens Vegvesen. Jeg tviler også på at folk som sykler bare sto for 0,3% av omsetningen. En ganske ny dansk undersøkelse viste at syklister og fotgjengere stor for 50% av handelen i større byer, og 25% i mindre byer. Den gir vel en indikasjon på utviklingen når sykkelforholdene blir bedre.

NRK Østlandssendingen skriver dette om hvordan det har vært gjennomført: Continue reading Bilister, syklister og handel i Oslo

Rosabloggerne hyller seg selv

Nå kan vi lese at noen har fått priser i noe som kalles Vixen Blog Awards. Jeg ble oppmerksom på denne da den ble delt ut i fjor. Selv om jeg har en blogg, i likhet med nesten 200.000 andre nordmenn om man skal tro NRK, så har jeg ingen ambisjoner om å bli “toppblogger”. Det er vel en “hederstittel” omtrent som å være “toppkommentator” i nettavisenes kommentarfelt. Men jeg ble likevel litt nysgjerrig, og ville vite hva dette var for slags kåring. Det var og er en kåring i klasser som representerer ulike nyanser i rosa, med unntak av den rosakategorien som John Christian Elden representerer. Dette er slik rosabloggen Vixen deler norske blogger inn i klasser:

  • Årets gullpenn
  • Årets kjendisblogg
  • Årets moteblogg
  • Årets stjerneskudd
  • Årets skjønnhetsblogg
  • Årets bloggbusiness
  • Årets blogger
  • Folkets favoritt
  • Årets interiørblogg
  • Årets livsstilsblogg
  • Årets matblogg
  • Årets trenings- og helseblogg

Continue reading Rosabloggerne hyller seg selv

Meningsløse firefeltsveier i Oslo 1: Sørkedalsveien

Som en slags gjenglemt rest fra 1960- og -70-tallet, da politikere og planleggere hadde våte drømmer om at privatbilen var fremskrittet som bl.a. skulle gjøre byen levende, ligger det en firefeltsvei mellom Smestadkrysset og Majorstuen. Den må være en sterk kandidat til tittelen Norges mest meningsløse firefeltsvei. Skjønt konkurransen kan være hard, også om å være Oslos mest meningsløse firefeltsvei.

Hva skal man med en motorveilignende vei mellom Smestadkrysset og Majorstuen, som mater biler inn til et sentrum hvor biltrafikken bør reduseres til et minimum. Veikapasiteten må ned. Den ligger der som en voldsom barriere mellom Volvat, Borgen og Vindern på den ene siden, og Hoff, Frogner og Skøyen på den andre. Og den deler Majorstuområdet i to.

Continue reading Meningsløse firefeltsveier i Oslo 1: Sørkedalsveien

Uber, Uber über alles

Noen synes å mene at piratviksomhet skal applauderes og støttes så, lenge det gjøres med litt fancy teknologi, enten det er opphavsmenn eller andre det går ut over. De kreative synes å være de som lager enkle distribusjonsløsninger, ikke de som skaper det innhold eller de tjenester som leveres. Teknologi trumfer alt, synes mantraet å være.

Men det blir helt på trynet når Aftenposten omtaler Uber og Airbnb som om det er det samme, da styrer man rett i den grøften som bare gjør det til et spørsmål om teknologi.

Man kan mene veldig mye om organisering av taxinæringen. Men løyvetankegangen ut fra behovsprøving, som yrkestransportloven § 9 sier, som innebærer at det skal sitte byråkrater politikere som bestemmer f.eks. hvor mange drosjer det skal være, hvor mange drosjesentraler det skal være, hvor ulike drosjer skal kunne ta opp passasjerer osv, det er noe som snart bør havne på historiens skraphaug.

Det er en bransje som har vært preget av ganske håpløse regler i mange land. Om jeg oppfattet situasjonen rett, og min hukommelse ikke svikter, så vokste det i England fram en organisert “pirattaxivirksohmet”, ved såkalt “Private hire”. Det var omtrent som Oslo tingrett la til grunn i dommen fra 7. desember 2015. De tradisjonelle taxiene hadde og har enerett til å la seg praie av folk på gaten. Andre tok bestillinger på telefon, på siden av denne eneretten. Det er ingen prinsipiell forskjell mellom å ta bestilling på telefon og via en app. Og telefonselskapene fant ikke på å kreve en stor provisjon for å formidle bestillingene.

Continue reading Uber, Uber über alles

Når sitater brukes i kommersiell sammenheng

Dette er noe jeg begynte på for nesten en måned siden. Som så ofte skjer: Tiden gikk, og jeg syntes ikke lenger at saken var særlig aktuell, og det ble ikke publisert. Men når Dagsnytt 18 fant grunn til å ta opp diskusjonen i går, da kan jeg publisere kommentaren i dag. Men når Dagsnytt 18 fortsatt har bilde av Anne Grosvold på hovedsiden for programmet, da viser vel det at de ikke alltid er helt oppdatert.

“Vi låner ikke bort vår troverdighet” skrev forbrukerombud Gry Nergård i Aftenposten 11. desember. Gry Nergård skriver: Continue reading Når sitater brukes i kommersiell sammenheng

Fra i dag er Mein Kampf og verk av disse opphavsmenn fri

Vi har kommet til opphavsmenn som døde i 1945. 1945 var avslutningen på andre verdenskrig, og ser man på oversikter over personer som døde det året, er det mange navn som av ulike grunner er kjent fra krigen.

Vi kan starte med en som ikke huskes for sitt forfatterskap, ei heller for sine malerier: Adolf Hitler. Også despoter har opphavsrett. Selv om han forsøkte seg som kunstmaler, så er hans malerier neppe særlig interessante rent opphavsrettslig. Som kjent gir opphavsretten en rett til å fremstille eksemplar av verk og å gjøre dem tilgjengelig for allmennheten. Det kan hende det kan ha en viss samlerverdi å ha et av Hitlers originalmalerier. Men det er neppe noe stort marked for reproduksjoner av ymse slag. Men om noen skulle ønske å presentere Hitler som billedkunstner, så kan man nå bruke bildene hans uten å måtte innhente noen samtykke.

I opphavsrettssammenheng er hans bok Mein Kampf mer interesseant. Delstaten Bayern arvet Hitler i 1945, herunder opphavsretten til hans verker. (Noen har bestridt dette, men det går jeg ikke nærmere inn på.) Bayern har ikke ønsket noen utgivelser av Adolf Hitlers bok, og har derfor avslått alle forespørsler. Jeg har ikke lest boken (men har blitt tilbudt et eksemplar av en norsk oversettelse), og har ingen mening om dens eventuelle litterære verdi.

Continue reading Fra i dag er Mein Kampf og verk av disse opphavsmenn fri