Hvordan brøyte og hvordan ikke brøyte

Det rød-grøn­ne byrå­det har økt bevilg­nin­ge­ne til vin­ter­ved­li­ke­hold av syk­kel­vei­er og har lovet bed­re drift av syk­kel­tra­se­er i Oslo. Det har blitt bed­re. Det er mitt inn­trykk, og det er det man hører fra and­re vin­ter­syk­lis­ter. Det var en utvik­ling som star­tet under det for­ri­ge byrå­det. Men det gikk sak­te, alt­for sak­te. Det er langt igjen til man kan si seg til­freds.

Saken er en illust­ra­sjon til at poli­ti­ke­re må slut­te å tro at et pro­blem er løst bare man har bevil­get pen­ger.  Det tar tid å få på plass et appa­rat som kan gjen­nom­føre det som pen­ge­ne er ment å skul­le bru­kes til. Jeg er egent­lig skep­tisk til at man skil­ler ut drift og ved­li­ke­hold av syk­kel­tra­se­er som et sær­spørs­mål ved siden av drift og ved­li­ke­hold av vei­er gene­relt. Vin­ter­drift skal inklu­de­re ryd­ding av syk­kel­tra­se­er, uten at den­ne delen av vei­en skal skil­les ut i en egen bud­sjett­post.

Målet på gjen­nom­fø­rings­evne er resul­ta­te­ne man ser på bak­ken, ikke hvor mye pen­ger man bru­ker. Inne­væ­ren­de vin­ter er ten­ta­men for det sit­ten­de byrå­det. Vin­te­ren 2016/2017 er eksa­men. Da har de ikke len­ger noen unn­skyld­nin­ger for hvor­for man ikke kan star­te umid­del­bart.

Con­ti­nue read­ing Hvor­dan brøy­te og hvor­dan ikke brøy­te

Norsk sykkelturisme — på bilalderstadiet

Foto:  Ber­ry van den Bosch, brukt med til­la­tel­se.

Syk­kel­tu­ris­men er blant det som vokser mest i reise­livs­mar­ke­det, i alle fall om vi hol­der Nor­ge uten­for. Syk­kel­tu­ris­ter leg­ger også igjen mer pen­ger enn bil­tu­ris­ter. Cruise­tu­ris­ter, som Nor­ge synes å være svært så opp­tatt av, leg­ger ikke igjen sær­lig mye pen­ger, men for­uren­ser svært mye.

En av de hyg­ge­li­ge akti­vi­te­te­ne når det er skik­ke­lig kaldt ute, er å plan­leg­ge som­mer­en. Sist som­mer syk­let jeg fra Paris til Kiel, via Bel­gia og Neder­land.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det ga mer­smak. Så spørs­må­let er: Hva slags sykkeltur(er) skal jeg plan­leg­ge til som­mer­en?

Con­ti­nue read­ing Norsk syk­kel­tu­ris­me — på bil­al­der­sta­di­et

Bilister, syklister og handel i Oslo

Oslo Han­delstands For­ening har fått laget en rap­port om hvor­dan de som hand­ler i byen rei­ser. Bilen­de kun­der har betyd­ning, sa Gun­nar Lar­sen på ROM-kon­fe­ran­sen. Jeg tror ikke noen har sagt at de ikke har betyd­ning, spørs­må­let er hvor stor betyd­ning de har.  OHF har så langt jeg har klart å fin­ne ut, ikke offent­lig­gjort rap­por­ten. Når man bare kan hol­de seg til presse­om­ta­le, får man vite lite om meto­de og i det hele tatt kva­li­te­ten på den­ne rap­por­ten. Jeg har lest gans­ke man­ge elen­di­ge rap­por­ter fra kon­su­lent­sel­ska­per, så her må rap­por­ten ut må nett!

Jeg blir også skep­tisk når jeg ser en under­sø­kel­se som så fint bekref­ter det som opp­drags­gi­ver har sagt i lang tid, basert på syn­sing og ikke kunn­skap, og under­sø­kel­sen viser helt and­re resul­ta­ter enn and­re under­sø­kel­ser. Det har nylig blitt fore­tatt to uav­hen­gi­ge lit­te­ra­tur­stu­di­er av under­sø­kel­ser om det­te, en av Trans­port­øko­no­misk Insti­tutt, og en av Sta­tens Veg­ve­sen. Jeg tvi­ler også på at folk som syk­ler bare sto for 0,3% av omset­nin­gen. En gans­ke ny dansk under­sø­kel­se vis­te at syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re stor for 50% av han­de­len i stør­re byer, og 25% i mind­re byer. Den gir vel en indi­ka­sjon på utvik­lin­gen når syk­kel­for­hol­de­ne blir bed­re.

NRK Øst­lands­sen­din­gen skri­ver det­te om hvor­dan det har vært gjen­nom­ført: Con­ti­nue read­ing Bilis­ter, syk­lis­ter og han­del i Oslo

Rosabloggerne hyller seg selv

Nå kan vi lese at noen har fått pri­ser i noe som kal­les Vixen Blog Awards. Jeg ble opp­merk­som på den­ne da den ble delt ut i fjor. Selv om jeg har en blogg, i lik­het med nes­ten 200.000 and­re nord­menn om man skal tro NRK, så har jeg ingen ambi­sjo­ner om å bli “topp­blog­ger”. Det er vel en “heders­tit­tel” omtrent som å være “topp­kom­men­ta­tor” i nett­avi­se­nes kom­men­tar­felt. Men jeg ble like­vel litt nys­gjer­rig, og vil­le vite hva det­te var for slags kåring. Det var og er en kåring i klas­ser som repre­sen­te­rer uli­ke nyan­ser i rosa, med unn­tak av den rosa­ka­te­go­ri­en som John Chris­ti­an Elden repre­sen­te­rer. Det­te er slik rosa­b­log­gen Vixen deler nors­ke blog­ger inn i klas­ser:

  • Årets gull­penn
  • Årets kjen­dis­blogg
  • Årets mote­blogg
  • Årets stjerne­skudd
  • Årets skjønn­hets­blogg
  • Årets blogg­bu­si­ness
  • Årets blog­ger
  • Fol­kets favo­ritt
  • Årets inte­ri­ør­blogg
  • Årets livs­stils­blogg
  • Årets mat­blogg
  • Årets tre­nings- og helse­blogg

Con­ti­nue read­ing Rosa­b­log­ger­ne hyl­ler seg selv

Meningsløse firefeltsveier i Oslo 1: Sørkedalsveien

Som en slags gjen­glemt rest fra 1960- og -70-tal­let, da poli­ti­ke­re og plan­leg­ge­re had­de våte drøm­mer om at pri­vat­bi­len var frem­skrit­tet som bl.a. skul­le gjø­re byen leven­de, lig­ger det en fire­felts­vei mel­lom Sme­stad­krys­set og Major­stu­en. Den må være en sterk kan­di­dat til tit­te­len Nor­ges mest menings­løse fire­felts­vei. Skjønt kon­kur­ran­sen kan være hard, også om å være Oslos mest menings­løse fire­felts­vei.

Hva skal man med en motor­vei­lig­nen­de vei mel­lom Sme­stad­krys­set og Major­stu­en, som mater biler inn til et sen­trum hvor bil­tra­fik­ken bør redu­se­res til et mini­mum. Vei­ka­pa­si­te­ten må ned. Den lig­ger der som en vold­som bar­rie­re mel­lom Vol­vat, Bor­gen og Vin­dern på den ene siden, og Hoff, Frog­ner og Skøy­en på den and­re. Og den deler Major­stu­om­rå­det i to.

Con­ti­nue read­ing Menings­løse fire­felts­vei­er i Oslo 1: Sørke­dals­vei­en

Uber, Uber über alles

Noen synes å mene at pirat­vik­som­het skal applau­de­res og støt­tes så, len­ge det gjø­res med litt fancy tek­no­lo­gi, enten det er opp­havs­menn eller and­re det går ut over. De krea­ti­ve synes å være de som lager enk­le dis­tri­bu­sjons­løs­nin­ger, ikke de som ska­per det inn­hold eller de tje­nes­ter som leve­res. Tek­no­lo­gi trum­fer alt, synes man­tra­et å være.

Men det blir helt på try­net når Aften­pos­ten omta­ler Uber og Airbnb som om det er det sam­me, da sty­rer man rett i den grøf­ten som bare gjør det til et spørs­mål om tek­no­lo­gi.

Man kan mene vel­dig mye om orga­ni­se­ring av taxi­næ­rin­gen. Men løyve­tanke­gan­gen ut fra behovs­prø­ving, som yrkes­trans­port­lo­ven § 9 sier, som inne­bæ­rer at det skal sit­te byrå­kra­ter poli­ti­ke­re som bestem­mer f.eks. hvor man­ge dro­sjer det skal være, hvor man­ge dro­sje­sen­tra­ler det skal være, hvor uli­ke dro­sjer skal kun­ne ta opp pas­sa­sje­rer osv, det er noe som snart bør hav­ne på his­to­ri­ens skrap­haug.

Det er en bran­sje som har vært pre­get av gans­ke håp­løse reg­ler i man­ge land. Om jeg opp­fat­tet situa­sjo­nen rett, og min hukom­mel­se ikke svik­ter, så voks­te det i Eng­land fram en orga­ni­sert “pirat­taxi­virksohmet”, ved såkalt “Pri­va­te hire”. Det var omtrent som Oslo ting­rett la til grunn i dom­men fra 7. desem­ber 2015. De tra­di­sjo­nel­le taxi­ene had­de og har ene­rett til å la seg praie av folk på gaten. And­re tok bestil­lin­ger på tele­fon, på siden av den­ne ene­ret­ten. Det er ingen prin­si­pi­ell for­skjell mel­lom å ta bestil­ling på tele­fon og via en app. Og tele­fon­sel­ska­pe­ne fant ikke på å kre­ve en stor pro­vi­sjon for å for­mid­le bestil­lin­ge­ne.

Con­ti­nue read­ing Uber, Uber über alles

Når sitater brukes i kommersiell sammenheng

Det­te er noe jeg begyn­te på for nes­ten en måned siden. Som så ofte skjer: Tiden gikk, og jeg syn­tes ikke len­ger at saken var sær­lig aktu­ell, og det ble ikke pub­li­sert. Men når Dags­nytt 18 fant grunn til å ta opp dis­ku­sjo­nen i går, da kan jeg pub­li­se­re kom­men­ta­ren i dag. Men når Dags­nytt 18 fort­satt har bil­de av Anne Gros­vold på hoved­si­den for pro­gram­met, da viser vel det at de ikke all­tid er helt opp­da­tert.

Vi låner ikke bort vår tro­ver­dig­het” skrev for­bru­ker­om­bud Gry Nergård i Aften­pos­ten 11. desem­ber. Gry Nergård skri­ver: Con­ti­nue read­ing Når sita­ter bru­kes i kom­mer­si­ell sam­men­heng

Fra i dag er Mein Kampf og verk av disse opphavsmenn fri

Vi har kom­met til opp­havs­menn som døde i 1945. 1945 var avslut­nin­gen på and­re ver­dens­krig, og ser man på over­sik­ter over per­soner som døde det året, er det man­ge navn som av uli­ke grun­ner er kjent fra kri­gen.

Vi kan star­te med en som ikke hus­kes for sitt for­fat­ter­skap, ei hel­ler for sine male­ri­er: Adolf Hit­ler. Også des­po­ter har opp­havs­rett. Selv om han for­søk­te seg som kunst­ma­ler, så er hans male­ri­er nep­pe sær­lig inter­es­san­te rent opp­havs­retts­lig. Som kjent gir opp­havs­ret­ten en rett til å frem­stil­le eksemp­lar av verk og å gjø­re dem til­gjen­ge­lig for all­menn­he­ten. Det kan hen­de det kan ha en viss sam­ler­ver­di å ha et av Hit­lers ori­gi­nal­ma­le­ri­er. Men det er nep­pe noe stort mar­ked for repro­duk­sjo­ner av ymse slag. Men om noen skul­le øns­ke å pre­sen­te­re Hit­ler som bil­led­kunst­ner, så kan man nå bru­ke bil­de­ne hans uten å måt­te inn­hen­te noen sam­tyk­ke.

I opp­havs­retts­sam­men­heng er hans bok Mein Kampf mer inter­esse­ant. Del­sta­ten Bay­ern arvet Hit­ler i 1945, her­under opp­havs­ret­ten til hans ver­ker. (Noen har bestridt det­te, men det går jeg ikke nær­me­re inn på.) Bay­ern har ikke øns­ket noen utgi­vel­ser av Adolf Hit­lers bok, og har der­for avslått alle fore­spørs­ler. Jeg har ikke lest boken (men har blitt til­budt et eksemp­lar av en norsk over­set­tel­se), og har ingen mening om dens even­tu­el­le lit­te­rære ver­di.

Con­ti­nue read­ing Fra i dag er Mein Kampf og verk av dis­se opp­havs­menn fri