Når sitater brukes i kommersiell sammenheng

Det­te er noe jeg begyn­te på for nes­ten en måned siden. Som så ofte skjer: Tiden gikk, og jeg syn­tes ikke len­ger at saken var sær­lig aktu­ell, og det ble ikke pub­li­sert. Men når Dags­nytt 18 fant grunn til å ta opp dis­ku­sjo­nen i går, da kan jeg pub­li­se­re kom­men­ta­ren i dag. Men når Dags­nytt 18 fort­satt har bil­de av Anne Gros­vold på hoved­si­den for pro­gram­met, da viser vel det at de ikke all­tid er helt opp­da­tert.

Vi låner ikke bort vår tro­ver­dig­het” skrev for­bru­ker­om­bud Gry Nergård i Aften­pos­ten 11. desem­ber. Gry Nergård skri­ver:

Som for­bru­ker­om­bud blir jeg og mine ansat­te ofte inter­vju­et av medie­ne. Vi blir inter­vju­et om nærings­dri­ven­de som bry­ter mar­keds­fø­rings­lo­ven, vi for­kla­rer hva som er lov­lig og ulov­lig, og vi kan gi for­bru­ker­ne råd om hva de bør være opp­merk­som­me på.

Vårt sam­funns­opp­drag kre­ver at vi behand­ler nærings­dri­ven­de på sam­me måte, og vi er avhen­gig av å ha høy tro­ver­dig­het hos både nærings­liv, for­bru­ke­re og and­re sam­funns­ak­tø­rer.

Der­for stil­ler vi selv­føl­ge­lig ikke opp i rekla­me. Utta­lel­sen end­te opp i rekla­me

Like­vel vis­te det seg nylig at en av våre utta­lel­ser end­te opp i en rekla­me skre­vet av Aften­pos­ten Brand Stu­dio på opp­drag for Berg Han­sen.

Sita­tet var hen­tet fra en artik­kel i Aften­pos­ten om at Nor­we­gi­an tje­ner gode pen­ger på at folk må beta­le eks­tra for mat, baga­sje og and­re til­leggs­ytel­ser. Vår fag­di­rek­tør opp­ford­ret folk til å avbry­te pro­ses­sen med å kjø­pe en bil­lett der­som de opp­lev­de at pri­sen steg for mye under­veis i bestil­lin­gen.”

Aften­pos­tens sjefs­re­dak­tør Espen Egil Han­sen, sva­rer under tit­te­len “Tro­ver­dig­he­ten er det vik­tigs­te vi har”.

Her er utta­lel­sen som er utgangs­punk­tet: “Mat og baga­sje er blitt mil­li­ard­bu­tikk for Kjos”:

Fag­di­rek­tør Jo Gjedrem hos For­bru­ker­om­bu­det mener folk må opp­tre mer kon­se­kvent når de blir pre­sen­tert for sto­re til­legg under bestil­ling av fly­bil­let­ter.

- Folk bør bli flin­ke­re til å trek­ke seg ut av bestil­lin­gen hvis de ser at det ene geby­ret etter det and­re kom­mer til og høy­ner pri­sen kraf­tig, sier Gjedrem.

Han mener det bur­de vært en fel­les modell for pri­sing av fly­bil­let­ter, der f.eks. alle pri­ser som opp­gis inklu­de­rer en baga­sje. Han mener at det på den måten blir enk­le­re å sam­men­lig­ne pri­se­ne mel­lom de uli­ke sel­ska­pe­ne.

- Det vi ser av stu­di­er er at folk som har star­tet en bestil­lings­pro­sess og opp­da­ger at geby­re­ne ren­ner på, i sjel­den grad trek­ker seg fra kjø­pet. De full­fø­rer, selv om bil­lett­pri­sen ble mye høy­ere enn den som fly­sel­ska­pet fris­tet med. Der­for er det vik­tig at folk opp­munt­res til å stan­se kjø­pet om de mener at pri­sen sti­ger for mye, sier han.”

Jo Gjedrem var en av fle­re som ble inter­vju­et i en sak om sær­skilt betal­te til­legg som kom­mer under bestil­ling av fly­bil­let­ter.

Her er reklame­sa­ken, hvor utta­lel­sen ble gjen­gitt på føl­gen­de måte. Det er en sak mer­ket som annon­se, og den er mer­ket så tyde­lig at jeg i alle fall ikke les­te artik­ke­len før jeg begyn­te på den­ne kom­men­ta­ren, og måt­te fin­ne fram til det som var grunn­la­get. Reklame­ar­tik­ke­len har tit­te­len “Bil­let­ter på nett kan bli mye dyre­re enn du tror. Slik kjø­per du rei­sen trygt.” :

For­bru­ker­om­bu­det har i høst opp­ford­ret for­bru­ker­ne til å trek­ke seg fra kjøps­pro­ses­sen om pri­se­ne sti­ger for mye før bestil­ling.

- Det vi ser av stu­di­er er at folk som har star­tet en bestil­lings­pro­sess og opp­da­ger at geby­re­ne ren­ner på, i sjel­den grad trek­ker seg fra kjø­pet. De full­fø­rer, selv om bil­lett­pri­sen ble mye høy­ere enn den som fly­sel­ska­pet fris­tet med. Der­for er det vik­tig at folk opp­munt­res til å stan­se kjø­pet om de mener at pri­sen sti­ger for mye, sa Fag­di­rek­tør Jo Gjedrem hos For­bru­ker­om­bu­det til Aften­pos­ten i okto­ber.

Må man fin­ne seg i at ens utta­lel­ser blir brukt i et reklame­bi­lag, som man kan reg­ne Berg Han­sen artik­ke­len for å være? Eller spurt på en annen måte, har Berg Han­sen (og Aften­pos­te Brand) lov til å bru­ke sli­ke utta­lel­ser i den­ne type rekla­me?

Vi kan star­te med at man har ytrings­fri­het. Den gjel­der også for rekla­me. Det er rik­tig­nok slik at kom­mer­si­el­le ytrin­ger ikke har et like vidt­rek­ken­de vern som and­re ytrin­ger. Vi har for­bud mot alko­hol- og tobakks­re­kla­me i Nor­ge. Det er åpen­ba­re inn­grep i ytrings­fri­he­ten. Men det er et inn­grep som aksep­te­res. Reklame­for­bu­det for alko­hol inne­bæ­rer ikke et for­bud mot å ytre seg om alko­hol, og omta­le alko­hol­hol­di­ge pro­duk­ter på en posi­tiv måte. Man­ge aviser skri­ver om vin, det utgis vin­bø­ker, og jeg med fle­re skri­ver om vin og annet alko­hol­hol­dig drik­ke på blog­ger. Noen har rik­tig­nok vil­let for­by det også. Men da kan man mobi­li­se­re ytrings­fri­he­ten i stør­re grad enn når det gjel­der reklame­for­bu­det.

Selv om kom­mer­si­el­le ytrin­ger har et mind­re omfat­ten­de ytrings­fri­hets­vern enn and­re ytrin­ger, gjel­der ytrings­fri­he­ten også for annon­sø­rer. Og vi kan leg­ge til: Ytrings­fri­het er ikke et fest­sym­bol som vi trek­ker fram ved høy­ti­de­li­ge anled­nin­ger. Ytrings­fri­het er en rea­li­tet, og ofte en gans­ke ube­ha­ge­lig rea­li­tet. Det er ikke all­tid hyg­ge­lig å få kri­tisk omta­le, eller å få sine utta­lel­ser gjen­gitt i sam­men­hen­ger man ikke set­ter pris på.

Skal ytrings­fri­he­ten begren­ses, kre­ver både Grunn­lo­ven (Grl) § 100 og Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen (EMK) art 10 at det må skje ved lov. Skal man kun­ne nek­te sli­ke ytrin­ger som det er snakk om i den­ne saken, kre­ves lov­hjem­mel — og vi kan leg­ge til at lov­hjem­me­len må være klar. Jeg fin­ner ingen sli­ke bestem­mel­ser i mar­keds­fø­rings­lo­ven.

I dis­ku­sjo­nen i Dags­nytt 18 refe­rer­te for­bru­ker­om­bud Gry Nergård til reklame­bran­sjens etis­ke reg­ler. De har ikke jeg vært i stand til å fin­ne. Man­ge bran­sjer har etis­ke reg­ler for rekla­me, men jeg har ikke fun­net noen etis­ke reg­ler for reklame­bran­sjen som sådan. Jeg vil der­for ikke dis­ku­te­re det­te i for­hold til noen slik etis­ke reg­ler.

Vi kan så gå til den opp­havs­retts­li­ge rege­len om sitat­rett i ånds­verk­lo­ven § 22. Den­ne bestem­mel­sen har bare betyd­ning der­som det som site­res har verks­høy­de. Det skal være resul­tat av en selv­sten­dig, ska­pen­de inn­sats, uten at jeg går nær­me­re inn på det. Om direk­tør Peder Ås skul­le avslut­te sin tale på den delen av jule­bor­det som folk gjer­ne hus­ker noe av, med: “Jeg tak­ker alle ansat­te for god inn­sats i året som gikk, og øns­ker alle en god jul”, da er ikke det en set­ning som har verks­høy­de. Den kan man fritt gjen­gi, uten å bekym­re seg for opp­havs­rett.

Det fin­nes rik­tig­nok en dom fra Oslo ting­rett hvor ret­ten kom til at avi­sers ter­ning­kast i anmel­del­ser var opp­havs­retts­lig ver­net. Dom­men er gjen­gitt i Lov & Data nr 56, desem­ber 1998 (kun til­gjen­ge­lig på nett for Lov­da­tas abon­nen­ter). Man kan kon­sta­te­re at det­te er en dom avsagt av en dom­mer som had­de mis­for­stått gans­ke mye om opp­havs­rett, og dom­men bør ses på som en kurio­si­tet. Ingen har opp­havs­rett til opp­lys­nin­gen om at Aften­pos­ten har gitt en film ter­ning­kast 5.

Det er mulig at det avsnit­tet som er gjen­gitt i reklame­teks­ten har verks­høy­de. Et lite pro­blem her, er at opp­havs­ret­ten ver­ner form, ikke inn­hold. Det­te frem­står som utta­lel­ser Jo Gjedrem har gitt til en av Aften­pos­tens jour­na­lis­ter. Det hen­der at jeg utta­ler meg til aviser. Jeg plei­er all­tid å be om sitat­s­jekk omtrent på den­ne måten: “Hvis dere bru­ker det jeg sier som gene­rell bak­grunns­in­for­ma­sjon, da kan dere bru­ke det som dere vil. Men hvis jeg blir til­lagt utta­lel­ser, da vil jeg vite hva jeg blir til­lagt”.

Det kan nok hen­de at jour­na­lis­ter tar tak i utta­lel­ser fra poli­ti­ke­re og and­re makt­per­soner som kan­skje ikke var helt gjen­nom­tenk­te og ikke var ment for offent­lig­he­ten, for å pre­sen­te­re det som en avslø­ring. Vi har f.eks. fått pre­sen­tert en god del sli­ke utta­lel­ser fra vår fritta­len­de, nye fiskeri­mi­nis­ter Per Sand­berg. Men man er ikke inter­es­sert i å bru­ke utta­lel­ser fra en fag­di­rek­tør hos For­bru­ker­om­bu­det eller en jus­pro­fes­sor på sam­me måte. Her har jour­na­lis­ten og den som utta­ler seg en fel­les inter­es­se i at det som gjen­gis er fag­lig hold­bart og inn­holds­mes­sig dek­ken­de for det man vil si. Man kan ha uttalt seg litt upre­sist, og jour­na­lis­ten kan ha mis­for­stått. Og litt betyd­nings­for­sky­ving kan det bli når det skal pres­ses inn på en set­ning eller to. Jeg hus­ker ikke ord­rett hva jeg har sagt til en jour­na­list som rin­ger meg. Men er det inn­holds­mes­sig OK, så sier jeg at det er greit. Det blir gjer­ne mitt inn­hold som gjen­gis i jour­na­lis­tens form. Og da har ikke jeg noen opp­havs­rett til det som kom­mer på trykk. I hvil­ken grad er der Jo Gjedrems eller Aften­pos­ten jour­na­lists for­mu­le­rin­ger som er pub­li­sert? Skul­le vi kon­klu­de­re med at Jo Gjedrem ikke har opp­havs­rett til sine utta­lel­ser, fal­ler hele pro­blem­stil­lin­gen. Så vi for­ut­set­ter at han har opp­havs­rett, selv om det ikke er åpen­bart.

Ånds­verk­lo­ven § 22, om sitat, lyder:

Det er til­latt å site­re fra et offent­lig­gjort verk i sam­svar med god skikk og i den utstrek­ning for­må­let betin­ger.

Man kan fritt refe­re­re hva noen har sagt. Om kan skri­ver:

Fag­di­rek­tør Jo Gjedrem hos For­bru­ker­om­bu­det sier til Aften­pos­ten at folk som opp­da­ger at geby­re­ne ren­ner på i løpet av bestil­lings­pro­ses­sen, bør opp­ford­res til å trek­ke seg fra kjø­pet”, da er det ikke et sitat. Man kan helt fritt gjen­gi inn­hol­det i det som ble sagt, “med sine egne ord”.

Ofte er det en for­del å site­re ord­rett. Da for­svin­ner en mulig­het til mis­for­stå­el­se, og man kan si at “det var fak­tisk akku­rat det han sa”, om noen skul­le for­sø­ke å ro seg vekk fra sine utta­lel­ser. Det er en grunn til at vi har rett til å site­re.

For at man skal kun­ne site­re i med­hold av den­ne bestem­mel­sen, må sita­tet set­tes inn i en sam­men­heng, ved at den som site­rer gjør bruk av det i sitt eget verk. Løs­rev­ne sita­ter i f.eks. annon­ser, vil ikke opp­fyl­le det­te. På den annen side vil det som site­res da ofte ikke være opp­havs­retts­lig ver­ne­de teks­ter.

Jo Gjedrems utta­lel­se er offent­lig­gjort. For at noe skal anses for offent­lig­gjort i opp­havs­retts­lig for­stand, og der­med utlø­se retts­virknin­ger som bl.a.  sitat­ret­ten, føl­ger det av ånds­verk­lo­ven § 8 at det må ha skjedd med opp­havs­man­nens sam­tyk­ke. Utta­ler man seg til en avis, og kan­skje også har sitat­s­jekk på utta­lel­se­ne og sier OK, da har man sam­tyk­ket til at avi­sen offent­lig­gjør det­te. Jeg reg­ner med at det vil­kå­ret er opp­fylt.

Man kan site­re “i sam­svar med god skikk”. Hvis man på en kort og pre­sis måte had­de kun­ne si hva som lig­ger i det­te, da had­de man nok ikke valgt en skjønns­mes­sig lov­be­stem­mel­se med så mye “strikk”. Et krav er at sita­tet må være lojalt, i den for­stand at det ikke skal gi et for­vrengt inn­trykk av hva man fak­tisk har sagt. Man har man sagt noe vir­ke­lig dumt, da man man ikke pro­te­ste­re på at det blir frem­stilt på en måte som viser at man har sagt noe vir­ke­lig dumt. Jeg tar sjan­sen på å gjen­gi min avdøde kol­le­ga Bir­ger Stue­vold Las­sen etter hukom­mel­sen (med alle de feil­kil­der det inne­bæ­rer):

Hvis man har for vane å utta­le seg offent­lig, da kom­mer man før eller siden til å si noe vir­ke­lig dumt, som man vil ang­re på.”

Men har man sagt noe vir­ke­lig dumt, som man siden har kor­ri­gert, da er det illo­jalt å site­re den dum­me utta­lel­sen som om det fort­satt var noe man men­te.

Det kan også være i strid med god skikk om sita­tet bru­kes i en sam­men­heng som er uøns­ket. Skul­le ens utta­lel­ser bli gjen­gitt på en slik måte at det kun­ne gi inn­trykk av at man sym­pa­ti­se­rer med eks­tre­mist­grup­per, vil det kun­ne være i strid med god skikk.

Det kan nok også være i strid med god skikk om god skikk gjen­gis i rekla­me. Men da må man se på hvor­dan det er gjort. Jeg synes at Berg Han­sen gjen­gir Jo Gjedrem på en lojal måte. Man får inn­trykk av at for­bru­ker­om­bud Gry Nergård gene­relt mis­li­ker at utta­lel­ser fra hen­nes etat gjen­gis i mar­keds­fø­ring. Men det er noe de må fin­ne seg i.

Så litt til rea­li­te­ten i det som var utgangs­punkt for det hele. Ikke noe er “gra­tis”. Vi beta­ler for baga­sje, kaf­fe og sete­re­ser­va­sjon også om den er inklu­dert i bil­let­ten. Hvis baga­sje er inklu­dert, da beta­ler vi for baga­sje også om vi ikke har baga­sje. Og vi beta­ler for reise­byrå­tje­nes­ter. For mer kom­pli­ser­te rei­ser er reise­byrå­tje­nes­te­ne kan­skje verdt pri­sen. Selv synes jeg det er helt greit at det er de som rei­ser med inn­sjek­ket baga­sje som beta­ler for det­te, og at de som ikke har baga­sje slip­per. Hvis man vel­ger bil­lig­fly, kan man kjø­pe en sand­wich og en flas­ke vann på fly­plas­sen og ta med på fly­et. Så får man hel­ler beta­le dyrt for en kopp kaf­fe, om man øns­ker det.

Da luft­far­ten var stren­ge­re regu­lert, og ikke minst at vil­kå­re­ne for “bil­li­ge” bil­let­ter, var slik at det ikke pas­set å bru­ke dis­se, fløy også sli­ke som meg gans­ke jevn­lig på busi­ness class. Jeg hus­ker at jeg en gang, anta­ge­lig­vis var det til­ba­ke på 1980-tal­let, var to gan­ger i Stock­holm i løpet av gans­ke kort tid. Den gan­gen pas­set det å rei­se med bil­lig­bil­lett, som den gang var 5–600 kro­ner. Den and­re gan­gen reis­te jeg busi­ness class, og bil­let­ten kos­tet et sted mel­lom 2- og 3.000 kro­ner. Jeg hus­ker at jeg syn­tes de “gra­tis” drin­ke­ne på busi­ness class ble vel­dig dyre.

Til slutt et hjerte­sukk om alle de som gjer­ne vil ha et “fritt” mar­ked hvor de kan la være å for­tel­le om alle geby­rer og and­re skjul­te kost­na­der, at maten er gen­ma­ni­pu­lert eller inne­hol­der palme­olje, at vare­ne er pro­du­sert på ulov­lig okku­pert pale­stinsk områ­de, osv: Så langt jeg har opp­fat­tet mar­keds­tanke­gan­gen: Det er basert på at kun­de­ne tar sine frie valg, og at kun­den all­tid har rett. Men det for­ut­set­ter at kun­den tar infor­mer­te valg. Hvis man hol­der til­ba­ke infor­ma­sjon som er egnet til å påvir­ke kun­de­nes valg, da svik­ter fun­da­men­tet for mar­keds­tanke­gan­gen. Som kun­der skal vi ha all infor­ma­sjon om pro­duk­tet, om pri­ser osv, og det skal ikke være pre­sen­tert på en måte som skal lure oss.

Print Friendly, PDF & Email