Foto:  Berry van den Bosch, brukt med tillatelse.

Sykkelturismen er blant det som vokser mest i reiselivsmarkedet, i alle fall om vi holder Norge utenfor. Sykkelturister legger også igjen mer penger enn bilturister. Cruiseturister, som Norge synes å være svært så opptatt av, legger ikke igjen særlig mye penger, men forurenser svært mye.

En av de hyggelige aktivitetene når det er skikkelig kaldt ute, er å planlegge sommeren. Sist sommer syklet jeg fra Paris til Kiel, via Belgia og Nederland.

Det ga mersmak. Så spørsmålet er: Hva slags sykkeltur(er) skal jeg planlegge til sommeren?

Jeg kommer også i år til å tilbringe en del av sommeren i Frankrike. Så jeg tenker i retning av å sykle en del av veien til og/eller fra Frankrike. Men det blir ikke den samme ruten som sist sommer. Det var en fin tur, men nå må det bli noe annet.

Sist sommer hadde jeg planlagt å sykle ViaRhona, langs Rhônen fra Geneve til Middelhavet, men jeg ble forhindret fra dette. Kanskje jeg kan sykle den strekningen denne sommeren i stedet. Skjønt det er fristende å legge på 2-300 kilometer til, og starte der Rhônen starter, i de sveitsiske alper, som betyr å starte med Sveitsisk nasjonal sykkelrute No 1, Rhôneruten, og fortsette ViaRhona. Jeg har sett litt på mulighetene her.

Som retur vurderer jeg å følge, mer eller mindre, sykkelruten EuroVelo 15, Rhinruten.  Denne følger Rhinen fra der den starter i de Sveitsiske alper (faktisk under 30 km fra der Rhônen starter), til den renner ut i Nordsjøen ved Rotterdam. Ruten i Sveits er nasjonal rykkelrute no 2. Derfra får jeg eventuelt komme meg til Amsterdam, og ta et fly hjem. Rhinruten er omtrent den samme distanse som jeg syklet fra Paris til Kiel. Men i år har jeg intet å bevise, heller ikke overfor meg selv, så jeg regner med å ta toget på noen av strekningene.

Vi får så ofte høre at Norge er ikke Danmark eller Nederland. Det er bakker, fjell, vinter, osv, så det skal være så vanskelig å legge til rette for sykling. Derfor inkluderer jeg dette kartet over sykkelruter i Sveits. Sveits er heller ikke kjent for å være spesielt flatt. Det er mer, høyere og ofte brattere fjell enn i Norge. Og det er vinter der. Hvis jeg ender med å sykle i Sveits til sommeren, kommer jeg kanskje tilbake med mer om å sykle i det landet. På kartet er de blå rutene ruter på vei, mens de brune rutene er mountain bike ruter. Hvordan tilretteleggingen er, vet jeg foreløpig ikke. Men informasjonene er veldig mye bedre enn informasjon for sykkelruter i Norge, hvilket i seg selv viser at syklister tas på alvor på en helt annen måte enn i Norge.

Det finnes, som antydet,  et nettverk av europeiske sykkelruter som kalles EuroVelo. Det er i alt 14 ruter. Seks av disse rutene går for en del i Norge. Jeg ble litt nysgjerrig, og så nærmere på rutene i Norge, selv om jeg ikke har planer om å sykle noen av dem i år. Dette er rutene:

Dette er rutene som er innom Norge:

EuroVelo 1 The Atlantic Route går langs Atlanterhavskysten fra Nordkapp til Algarve i Portugal. Den norske delen går langs kysten fra Nordkapp til Bergen.

EuroVelo 3 Pilgrims Route går fra Trondheim til Santiago de Compostela. Den norske delen går fra Trondheim til Oslo, og videre gjennom Østfold til svenskegrensen.

EuroVelo 7 The Sun Route, går fra Nordkapp til Valetta på Malta. Den norske delen går fra Nordkapp til Lakselv og videre til grensen mot Finland, hvor den gjør en liten sving innom Finland før den fortsetter gjennom Sverige.

EuroVelo 11 The East Europe Route starter også på Nordkapp og fortsetter til Finland og videre sydover, før den til slutt ender i Hellas.

EuroVelo 12 The North Sea Cycle Route starter på Shetland, og følger Norsjøkysten gjennom Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige og Norge. I Norge følger ruten kysten fra svenskegrensen til Bergen.

EuroVelo 13 the Iron Curtain Trail starter i Kirkenes, og følger det gamle “jernteppet”. Det vil si i Finland nær grensen mot Rusland, langs Østersjøkysten til det som var grensen mellom Øst-Tyskland og Vest-Tyskland, og langs “jernteppet” gjennom Europa til Svartehavet.

I tillegg finnes det en lang rekke nasjonale og regionale ruter. Hvis jeg skulle velge å sykle langs Rhônen, vil det bli på nasjonale sveitsike og franske sykkelruter.

Når man ser på oversiktskartene for de enkelte av disse rutene, er det angitt om det er en strekning som er ferdig, planlagt eller ikke ferdig. Alle strekningene i Norge er angitt som “ikke ferdig”, og de er heller ikke planlagt. Fullt så ille er det ikke i praksis. På noen av strekningene er det faktisk lagt til rette for sykling, også i Norge. Men den manglende oppdateringen av oversiktskartene, viser at de som har ansvaret for å informere, åpenbart ikke tar den oppgaven seriøst.

Også i Norge har vi nasjonale sykkelruter. Noen av disse er sammenfallende med EuroVelorutene, uten at jeg har sett på detaljene. Nasjonal sykkelrute Nr 10, Nordkapp — Lindesnes, synes for en stor del å følge EuroVelo 1 The Atlantic Route . Om det ikker er akkurat denne ruten, så er det andre sykkelruter langs kysten.

I alle fall gjennom Osloområdet går følger EuroVelo 3 Pilgrims Route nasjonal sykkelrute nr. 3 Halden – Oslo – Kirkenes. Men særlig godt tilrettelagt er den ikke, og det er ikke en rute som er lagt til rette for langtursykling, i alle fall ikke i Osloområdet. Det sier en del at i oversikten over eksisterende sykkelveier i Forslag til sykkelplan for Oslo, er store deler av denne veien ikke tegnet inn.

Man ser en del lokale initiativ. Men lokale initiativ blir lite virkningsfulle når Samferdselspolitikernes og Statens vegvesens strategi er å hindre folk i å sykle på norske veier. Jeg vet at de vil protestere på dette, og komme med de vanlige besvergelsene om at sykkel er viktig, sykkelandelen skal økes, osv. Men de reelle prioriteringene viser seg i det man gjør, ikke i det man sier. Dette gjelder i enda sterkere grad for politiker og politisk styrte etater, enn for andre. Statens vegvesen utarbeidet for en tid siden et dokument om behovet for Vedlikehold og opprusting på veiene. Som vanlig fra Statens vegvesen, var det ikke et ord om sykkel i dette dokumentet. Man mente det var behov for oppgradering og fornying, men det inkluderer åpenbart ikke en oppgradering og fornying når det gjelder fremkommelighet for syklister. Det ligger et tungt lokk av asfalt og betong over, eller egentlig like under toppen i Statens vegvesen. Det lokket trenger ikke tanker om annet enn bil gjennom. Det er nok mange som må pensjoneres, omplasseres eller omskoleres før de begynner å ta sykkel på alvor i den etaten.

Norske samferdselspolitikere satser på det ene tunnelprosjektet etter det andre, som er stengt for syklister. “Ferjefritt” betyr i praksis at man tvinges til å kjøre bil, og at det blir ufremkommelig for de som ikke kjører bil. Noen strategi for å gjøre det fremkommelig for syklister, finnes åpenbart ikke. Eller kanskje finnes det en slik strategi, som ligger der hvor norske sykkelstrategier har hatt det med å havne: Helt nederst i en skuff på det mest bortgjemte kontoret.

Statens vegvesen har ikke engang klart å lage en oversikt over tunneler hvor det er forbudt å sykle, og tunneler hvor det er lov å sykle. Men som det ulandet Norge er på dette området, hender det man får litt utviklingshjelp. Denne gang fra litt uventet hold, nemlig fra Storbritannia. På nettsiden Cycletourer website finner vi blant annet en oversikt over norske tunneler, hvor de er merket med om det er lov (og OK) å sykle, lov, men krever særlig forsiktighet, og ulovlig. De har også laget en POI-liste (Points Of Interest), som kan lastes opp på en GPS, og man kan lastet tunnelkartet ned i ebokformat. De oppgir en rekke bidragsytere som har gitt informasjon som denne nettsiden er basert på. Det er mange enkeltpersoner. SLF er også blant bidragsyterne. Men aktører som Statens vegvesen og Stiftelsen Sykkelturisme i Norge er fraværende.

Reiselivet i Hordaland har sagt at de ønsker å forlenge ruten EuroVelo 3 fra Bergen til grensen mot Sogn og Fjordane. Men egentlig bør Nordsjøruten stoppe i Stavanger, slik at strekningen Stavanger – Bergen kuttes. Ikke fordi jeg ikke vil at sykkelturister skal reise videre til Hordaland. Men alle tunnelprosjektene har satt en effektiv stopper for sykling. Nå er det heller ikke båtforbindelse mellom Stavanger og Karmøy eller Haugesund. Syklister er i dag henvist til å velge båt fra Stavanger til Nedstrand, hvilket i alle fall bringer en langt fra Nordsjøen, og man skal i alle fall være svært dedikert for å legge sykkelturen om Haugesund/Karmøy. Verre blir det når avstengningen nordover fortsetter. Norske myndigheter synes å tenke på sykkelturisme som at man tar sykkelen med på bilen når man er på bilferie, ikke at man faktisk sykler.

Selv om det ikke på noen måte er en del av Nordsjøruten, blir også Ryfylke i stor grad stengt for syklister når ferjene forsvinner for å tvinge folk inn i biler og ned i tunneler. Heldigvis ser det ut til at det i det minste blir mulig med en privat ferje mellom Lauvik og Oanes, selv om fylkeskommunene helst vil forby det og tvinge folk ned i tunnelen. De statlige subsidiene skal gå til bilistene i tunnelen. Jeg skrev over at politikernes reelle prioriteringene viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Vi får jevnlig høre at trafikken skal flyttes fra vei til bane og båt. Men dette er et av altfor mange eksempel på at man i praksis gjør det motsatte: Ved å legge ned båtforbindelsene for på den måten å tvinge folk til å kjøre bil. Når man legger ned ferjen, er det ikke fordi den ikke trengs for å gi et godt transporttilbud, men for å hindre at noen bruker andre reisemåter enn bil og tunnel.

Det er ikke vanskelig å finne mange andre eksempler på at bilprosjekter gjør det ufremkommelig for syklister. E18 mellom Larvik og Langangen er bare et av altfor mange slike prosjekter. Sist sommer klarte man også å sende syklister ut på en omvei på tre mil, for ikke å risikere at bilister skulle måtte ta hensyn til syklister. Og en eller annen Kari Høystad i noe som kalles Trafikksikkerhetsseksjonen i Statens vegvesen, mener det vil være en favorisering av syklister, åpenbart på bekostning av de for Statens vegvesen så hellige bilene, om man legger til rette for syklister på Gamle Mossevei. Bilistene fikk ny vei for mange år siden, så alt burde gjøres for å få bilister til ikke å velge Gamle Mossevei. Så lenge de som har hatt ansvar for de to nevnte sykkelsabotasjene ved E18, og Kari Høystad har noen som helst innflytelse og kanskje til og med får ansvaret for prosjekter, da er det lite håp om bedring.

Jernbanenettet i Norge er umoderne og sørgelig dårlig utbygd. Norske politikere har forsømt jernbanen i rundt 70 år. I siviliserte land er sykkel og tog en utmerket kombinasjon. Noen ganger kan man ønske å legge opp en base til base tur, hvor man tar toget mellom baser hvor man slår seg til noen tid for å sykle turer i området. Andre ganger kan man bruke toget for å slippe ganske ensformige transportstrekninger, og dessuten spare en del tid. Men NSB gir også sitt bidrag til å hindre at folk sykler på tur eller på ferie i Norge.

Hvis man skal ha med en sykkel på toget, er man prisgitt konduktørens dagshumør. Er du uheldig, kan du bli stående på perrongen med sykkelen, fordi konduktøren ikke ville ha med sykkelen. Av informasjonen på nettet er det i praksis ikke mulig å finne ut om man kan reservere plass. Og uansett har de gjort det vanskelig å bestille billett til sykkel. På dette punkt er visst Sverige enda dårligere enn Norge. Men det er ingen grunn til å konkurrere om å være det dårligste landet.

Hvis jeg tar med sykkelen på et tog i Norge, spør jeg aldri konduktøren. Jeg tar med meg sykkelen på toget, og satser på at det skal mer til å kaste noen av toget enn å si nei om noen faktisk spør. Det har hendt at jeg har fått høre at jeg skulle ha spurt, men jeg har så langt aldri blitt kastet av. (Og når sant skal sies, så er det ikke mange ganger jeg har tatt med sykkel på toget i Norge. De gangene jeg har til hensikt å sykle fra stasjonen på bestemmelsstedet, tar jeg som regel med min sammenleggbare Brompton, og da er det ikke noe problem. Men det er ikke noen langtursykkel.)

Tilbake til Sveits. Der har man et meget godt ubygd jernbane- og bussnett, som gjør at man også kan komme til ganske avsides steder, og ta sykkelen med. Velger jeg å starte sykkelturer i Sveits til sommeren, kan jeg ta tog og buss til toppen av noen fjellpass, starte der — og dermed spare meg for noen motbakker som jeg regner med er hardere enn hva jeg kan klare, i alle fall med bagasje. Det er bare enkelte tog som ikke tillater sykler. I Sveits er det unntaket, ikke regelen. Så langt har jeg lest at det anbefales å reservere på forhånd, hvilket åpenbart betyr at det er mulig å reservere. Men det har jeg så langt ikke gjort det når det gjelder kommende sommer.

Min tur fra Paris til Kiel sist sommer var min første sykkeltur av det slaget. Jeg hadde aldri tidligere syklet så langt, med såpass lange dagsetapper to uker i strekk. Det var et poeng å finne ut hvordan det ville være å sykle en slik tur, og hvordan jeg ville takle det. Derfor var det et poeng å sykle hele veien (selv om mekaniske problemer gjorde at jeg måtte ta en togetappe). Hvis jeg skulle ha syklet samme rute en gang til, ville jeg lagt inn noen togetapper. Jeg syklet noen hundre kilometer gjennom flatt og kjedelig nordtysk bondeland. Det var kjedelig. Tog fra f.eks. Groningen til Bremen anbefales, for å ha litt bedre tid på de stedene man er innom. I år har jeg ikke noe å teste eller bevise, verken for meg selv eller andre. Så jeg regner med å legge inn noen togetapper. På enkelte strekninger anbefales det dessuten å ta toget, på grunn av dårlig sykkeltilrettelegging. Så lenge det går tog og de tar med sykler, er ikke det noe stort problem.

At man kan ta med sykkel på toget i sykkellandet Nederland, bør ikke overraske noen. Også i Tyskland er det greit å ha med sykkel. Dette er fra et regiontog i Tyskland.

 

NSB besvarte en gang kritikk på Twitter med blant annet at de hadde satt opp egne sykkeltog for folk som ville sykle Rallarveien. Men sykkelturisme er ikke å sykle Rallarveien på det tidspunkt NSB finner det for godt å sette opp et sykkeltog. Det handler om å kombinere reisemåter på en hensiktsmessig måte. Og man må kunne planlegge. Det holder ikke at man blir stående et sted til det endelig kommer et tog med en sykkelvennlig konduktør. Man må kunne komme dit man vil, når man vil — forutsatt at det går tog der.

Man kan selvsagt begrense muligheten til å ta med sykkel på toget inn til de større byene i morgenrushet. Så lenge NSB har problemer med å transportere passasjerene, bør man ha forståelse for at syklister ikke prioriteres på de togene. Men ellers bør NSB ønske syklister velkommen og legge til rette for den utmerkede kombinasjonen tog og sykkel.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.