Norsk sykkelturisme — på bilalderstadiet

Foto:  Ber­ry van den Bosch, brukt med til­la­tel­se.

Syk­kel­tu­ris­men er blant det som vokser mest i reise­livs­mar­ke­det, i alle fall om vi hol­der Nor­ge uten­for. Syk­kel­tu­ris­ter leg­ger også igjen mer pen­ger enn bil­tu­ris­ter. Cruise­tu­ris­ter, som Nor­ge synes å være svært så opp­tatt av, leg­ger ikke igjen sær­lig mye pen­ger, men for­uren­ser svært mye.

En av de hyg­ge­li­ge akti­vi­te­te­ne når det er skik­ke­lig kaldt ute, er å plan­leg­ge som­mer­en. Sist som­mer syk­let jeg fra Paris til Kiel, via Bel­gia og Neder­land.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det ga mer­smak. Så spørs­må­let er: Hva slags sykkeltur(er) skal jeg plan­leg­ge til som­mer­en?

Jeg kom­mer også i år til å til­brin­ge en del av som­mer­en i Frank­ri­ke. Så jeg ten­ker i ret­ning av å syk­le en del av vei­en til og/eller fra Frank­ri­ke. Men det blir ikke den sam­me ruten som sist som­mer. Det var en fin tur, men nå må det bli noe annet.

Sist som­mer had­de jeg plan­lagt å syk­le ViaR­ho­na, langs Rhô­nen fra Gene­ve til Mid­del­ha­vet, men jeg ble for­hind­ret fra det­te. Kan­skje jeg kan syk­le den strek­nin­gen den­ne som­mer­en i ste­det. Skjønt det er fris­ten­de å leg­ge på 2–300 kilo­me­ter til, og star­te der Rhô­nen star­ter, i de sveit­sis­ke alper, som betyr å star­te med Sveit­sisk nasjo­nal syk­kel­rute No 1, Rhô­ne­ru­ten, og fort­set­te ViaR­ho­na. Jeg har sett litt på mulig­he­te­ne her.

Som retur vur­de­rer jeg å føl­ge, mer eller mind­re, syk­kel­ru­ten Euro­Ve­lo 15, Rhin­ru­ten.  Den­ne føl­ger Rhi­nen fra der den star­ter i de Sveit­sis­ke alper (fak­tisk under 30 km fra der Rhô­nen star­ter), til den ren­ner ut i Nord­sjø­en ved Rot­ter­dam. Ruten i Sveits er nasjo­nal ryk­kel­rute no 2. Der­fra får jeg even­tu­elt kom­me meg til Amster­dam, og ta et fly hjem. Rhin­ru­ten er omtrent den sam­me dis­tan­se som jeg syk­let fra Paris til Kiel. Men i år har jeg intet å bevi­se, hel­ler ikke over­for meg selv, så jeg reg­ner med å ta toget på noen av strek­nin­ge­ne.

Vi får så ofte høre at Nor­ge er ikke Dan­mark eller Neder­land. Det er bak­ker, fjell, vin­ter, osv, så det skal være så vans­ke­lig å leg­ge til ret­te for syk­ling. Der­for inklu­de­rer jeg det­te kar­tet over syk­kel­ru­ter i Sveits. Sveits er hel­ler ikke kjent for å være spe­si­elt flatt. Det er mer, høy­ere og ofte brat­te­re fjell enn i Nor­ge. Og det er vin­ter der. Hvis jeg ender med å syk­le i Sveits til som­mer­en, kom­mer jeg kan­skje til­ba­ke med mer om å syk­le i det lan­det. På kar­tet er de blå rute­ne ruter på vei, mens de bru­ne rute­ne er moun­tain bike ruter. Hvor­dan til­rette­leg­gin­gen er, vet jeg fore­lø­pig ikke. Men infor­ma­sjo­ne­ne er vel­dig mye bed­re enn infor­ma­sjon for syk­kel­ru­ter i Nor­ge, hvil­ket i seg selv viser at syk­lis­ter tas på alvor på en helt annen måte enn i Nor­ge.

Sveits_sykkelkart

Det fin­nes, som anty­det,  et nett­verk av euro­pe­is­ke syk­kel­ru­ter som kal­les Euro­Ve­lo. Det er i alt 14 ruter. Seks av dis­se rute­ne går for en del i Nor­ge. Jeg ble litt nys­gjer­rig, og så nær­me­re på rute­ne i Nor­ge, selv om jeg ikke har pla­ner om å syk­le noen av dem i år. Det­te er rute­ne:

EuroVelo_kart
Det­te er rute­ne som er inn­om Nor­ge:

Euro­Ve­lo 1 The Atlan­tic Route går langs Atlan­ter­havs­kys­ten fra Nord­kapp til Algar­ve i Por­tu­gal. Den nors­ke delen går langs kys­ten fra Nord­kapp til Ber­gen.

Euro­Ve­lo 3 Pil­grims Route går fra Trond­heim til San­tia­go de Com­pos­te­la. Den nors­ke delen går fra Trond­heim til Oslo, og vide­re gjen­nom Øst­fold til svenske­gren­sen.

Euro­Ve­lo 7 The Sun Route, går fra Nord­kapp til Valet­ta på Mal­ta. Den nors­ke delen går fra Nord­kapp til Laks­elv og vide­re til gren­sen mot Fin­land, hvor den gjør en liten sving inn­om Fin­land før den fort­set­ter gjen­nom Sve­ri­ge.

Euro­Ve­lo 11 The East Euro­pe Route star­ter også på Nord­kapp og fort­set­ter til Fin­land og vide­re syd­over, før den til slutt ender i Hel­las.

Euro­Ve­lo 12 The North Sea Cycle Route star­ter på Shet­land, og føl­ger Nor­sjø­kys­ten gjen­nom Stor­bri­tan­nia, Frank­ri­ke, Bel­gia, Neder­land, Tysk­land, Dan­mark, Sve­ri­ge og Nor­ge. I Nor­ge føl­ger ruten kys­ten fra svenske­gren­sen til Ber­gen.

Euro­Ve­lo 13 the Iron Cur­tain Trail star­ter i Kir­ke­nes, og føl­ger det gam­le “jern­tep­pet”. Det vil si i Fin­land nær gren­sen mot Rus­land, langs Øster­sjø­kys­ten til det som var gren­sen mel­lom Øst-Tysk­land og Vest-Tysk­land, og langs “jern­tep­pet” gjen­nom Euro­pa til Svarte­ha­vet.

I til­legg fin­nes det en lang rek­ke nasjo­na­le og regio­na­le ruter. Hvis jeg skul­le vel­ge å syk­le langs Rhô­nen, vil det bli på nasjo­na­le sveit­si­ke og frans­ke syk­kel­ru­ter.

Når man ser på over­sikts­kar­te­ne for de enkel­te av dis­se rute­ne, er det angitt om det er en strek­ning som er fer­dig, plan­lagt eller ikke fer­dig. Alle strek­nin­ge­ne i Nor­ge er angitt som “ikke fer­dig”, og de er hel­ler ikke plan­lagt. Fullt så ille er det ikke i prak­sis. På noen av strek­nin­ge­ne er det fak­tisk lagt til ret­te for syk­ling, også i Nor­ge. Men den mang­len­de opp­da­te­rin­gen av over­sikts­kar­te­ne, viser at de som har ansva­ret for å infor­me­re, åpen­bart ikke tar den opp­ga­ven seriøst.

Også i Nor­ge har vi nasjo­na­le syk­kel­ru­ter. Noen av dis­se er sam­men­fal­len­de med Euro­Vel­or­u­te­ne, uten at jeg har sett på detal­je­ne. Nasjo­nal syk­kel­rute Nr 10, Nord­kapp — Lin­des­nes, synes for en stor del å føl­ge Euro­Ve­lo 1 The Atlan­tic Route . Om det ikker er akku­rat den­ne ruten, så er det and­re syk­kel­ru­ter langs kys­ten.

I alle fall gjen­nom Oslo­om­rå­det går føl­ger Euro­Ve­lo 3 Pil­grims Route nasjo­nal syk­kel­rute nr. 3 Hal­den — Oslo — Kir­ke­nes. Men sær­lig godt til­rette­lagt er den ikke, og det er ikke en rute som er lagt til ret­te for lang­tur­syk­ling, i alle fall ikke i Oslo­om­rå­det. Det sier en del at i over­sik­ten over eksis­te­ren­de syk­kel­vei­er i For­slag til syk­kel­plan for Oslo, er sto­re deler av den­ne vei­en ikke teg­net inn.

Man ser en del loka­le ini­tia­tiv. Men loka­le ini­tia­tiv blir lite virk­nings­ful­le når Sam­ferd­sels­po­li­ti­ker­nes og Sta­tens veg­ve­sens stra­te­gi er å hind­re folk i å syk­le på nors­ke vei­er. Jeg vet at de vil pro­te­ste­re på det­te, og kom­me med de van­li­ge besver­gel­se­ne om at syk­kel er vik­tig, sykke­lan­de­len skal økes, osv. Men de reel­le prio­ri­te­rin­ge­ne viser seg i det man gjør, ikke i det man sier. Det­te gjel­der i enda ster­ke­re grad for poli­ti­ker og poli­tisk styr­te eta­ter, enn for and­re. Sta­tens veg­ve­sen utar­bei­det for en tid siden et doku­ment om beho­vet for Ved­li­ke­hold og opp­rus­ting på vei­ene. Som van­lig fra Sta­tens veg­ve­sen, var det ikke et ord om syk­kel i det­te doku­men­tet. Man men­te det var behov for opp­gra­de­ring og for­ny­ing, men det inklu­de­rer åpen­bart ikke en opp­gra­de­ring og for­ny­ing når det gjel­der frem­kom­me­lig­het for syk­lis­ter. Det lig­ger et tungt lokk av asfalt og betong over, eller egent­lig like under top­pen i Sta­tens veg­ve­sen. Det lok­ket tren­ger ikke tan­ker om annet enn bil gjen­nom. Det er nok man­ge som må pen­sjo­ne­res, omplas­se­res eller omsko­le­res før de begyn­ner å ta syk­kel på alvor i den eta­ten.

Nors­ke sam­ferd­sels­po­li­ti­ke­re sat­ser på det ene tun­nel­pro­sjek­tet etter det and­re, som er stengt for syk­lis­ter. “Ferje­fritt” betyr i prak­sis at man tvin­ges til å kjø­re bil, og at det blir ufrem­kom­me­lig for de som ikke kjø­rer bil. Noen stra­te­gi for å gjø­re det frem­kom­me­lig for syk­lis­ter, fin­nes åpen­bart ikke. Eller kan­skje fin­nes det en slik stra­te­gi, som lig­ger der hvor nors­ke syk­kel­stra­te­gi­er har hatt det med å hav­ne: Helt nederst i en skuff på det mest bort­gjem­te kon­to­ret.

Sta­tens veg­ve­sen har ikke engang klart å lage en over­sikt over tun­ne­ler hvor det er for­budt å syk­le, og tun­ne­ler hvor det er lov å syk­le. Men som det ulan­det Nor­ge er på det­te områ­det, hen­der det man får litt utvik­lings­hjelp. Den­ne gang fra litt uven­tet hold, nem­lig fra Stor­bri­tan­nia. På nett­si­den Cycle­tourer web­si­te fin­ner vi blant annet en over­sikt over nors­ke tun­ne­ler, hvor de er mer­ket med om det er lov (og OK) å syk­le, lov, men kre­ver sær­lig for­sik­tig­het, og ulov­lig. De har også laget en POI-lis­te (Points Of Inte­rest), som kan las­tes opp på en GPS, og man kan las­tet tun­nel­kar­tet ned i ebok­for­mat. De opp­gir en rek­ke bidrags­yte­re som har gitt infor­ma­sjon som den­ne nett­si­den er basert på. Det er man­ge enkelt­per­soner. SLF er også blant bidrags­yter­ne. Men aktø­rer som Sta­tens veg­ve­sen og Stif­tel­sen Syk­kel­tu­ris­me i Nor­ge er fra­væ­ren­de.

Reise­li­vet i Horda­land har sagt at de øns­ker å for­len­ge ruten Euro­Ve­lo 3 fra Ber­gen til gren­sen mot Sogn og Fjorda­ne. Men egent­lig bør Nord­sjør­u­ten stop­pe i Stav­an­ger, slik at strek­nin­gen Stav­an­ger — Ber­gen kut­tes. Ikke for­di jeg ikke vil at syk­kel­tu­ris­ter skal rei­se vide­re til Horda­land. Men alle tun­nel­pro­sjek­te­ne har satt en effek­tiv stop­per for syk­ling. Nå er det hel­ler ikke båt­for­bin­del­se mel­lom Stav­an­ger og Karm­øy eller Hauge­sund. Syk­lis­ter er i dag hen­vist til å vel­ge båt fra Stav­an­ger til Ned­strand, hvil­ket i alle fall brin­ger en langt fra Nord­sjø­en, og man skal i alle fall være svært dedi­kert for å leg­ge syk­kel­tu­ren om Haugesund/Karmøy. Ver­re blir det når avsteng­nin­gen nord­over fort­set­ter. Nors­ke myn­dig­he­ter synes å ten­ke på syk­kel­tu­ris­me som at man tar syk­ke­len med på bilen når man er på bil­fe­rie, ikke at man fak­tisk syk­ler.

Selv om det ikke på noen måte er en del av Nord­sjør­u­ten, blir også Ryfyl­ke i stor grad stengt for syk­lis­ter når fer­je­ne for­svin­ner for å tvin­ge folk inn i biler og ned i tun­ne­ler. Hel­dig­vis ser det ut til at det i det mins­te blir mulig med en pri­vat fer­je mel­lom Lau­vik og Oanes, selv om fyl­kes­kom­mu­ne­ne helst vil for­by det og tvin­ge folk ned i tun­ne­len. De stat­li­ge sub­si­die­ne skal gå til bilis­te­ne i tun­ne­len. Jeg skrev over at poli­ti­ker­nes reel­le prio­ri­te­rin­ge­ne viser seg i det de gjør, ikke i det de sier. Vi får jevn­lig høre at tra­fik­ken skal flyt­tes fra vei til bane og båt. Men det­te er et av alt­for man­ge eksem­pel på at man i prak­sis gjør det mot­sat­te: Ved å leg­ge ned båt­for­bin­del­se­ne for på den måten å tvin­ge folk til å kjø­re bil. Når man leg­ger ned fer­jen, er det ikke for­di den ikke trengs for å gi et godt trans­port­til­bud, men for å hind­re at noen bru­ker and­re reise­må­ter enn bil og tun­nel.

Det er ikke vans­ke­lig å fin­ne man­ge and­re eksemp­ler på at bil­pro­sjek­ter gjør det ufrem­kom­me­lig for syk­lis­ter. E18 mel­lom Lar­vik og Lan­gan­gen er bare et av alt­for man­ge sli­ke pro­sjek­ter. Sist som­mer klar­te man også å sen­de syk­lis­ter ut på en omvei på tre mil, for ikke å risi­ke­re at bilis­ter skul­le måt­te ta hen­syn til syk­lis­ter. Og en eller annen Kari Høy­stad i noe som kal­les Tra­fikk­sik­ker­hets­sek­sjo­nen i Sta­tens veg­ve­sen, mener det vil være en favo­ri­se­ring av syk­lis­ter, åpen­bart på bekost­ning av de for Sta­tens veg­ve­sen så hel­li­ge bile­ne, om man leg­ger til ret­te for syk­lis­ter på Gam­le Mosse­vei. Bilis­te­ne fikk ny vei for man­ge år siden, så alt bur­de gjø­res for å få bilis­ter til ikke å vel­ge Gam­le Mosse­vei. Så len­ge de som har hatt ansvar for de to nevn­te syk­kel­sa­bo­ta­sje­ne ved E18, og Kari Høy­stad har noen som helst inn­fly­tel­se og kan­skje til og med får ansva­ret for pro­sjek­ter, da er det lite håp om bed­ring.

Jern­bane­net­tet i Nor­ge er umo­der­ne og sør­ge­lig dår­lig utbygd. Nors­ke poli­ti­ke­re har for­sømt jern­ba­nen i rundt 70 år. I sivi­li­ser­te land er syk­kel og tog en utmer­ket kom­bi­na­sjon. Noen gan­ger kan man øns­ke å leg­ge opp en base til base tur, hvor man tar toget mel­lom baser hvor man slår seg til noen tid for å syk­le turer i områ­det. And­re gan­ger kan man bru­ke toget for å slip­pe gans­ke ens­for­mi­ge trans­port­strek­nin­ger, og dess­uten spa­re en del tid. Men NSB gir også sitt bidrag til å hind­re at folk syk­ler på tur eller på ferie i Nor­ge.

Hvis man skal ha med en syk­kel på toget, er man pris­gitt kon­duk­tø­rens dags­hu­mør. Er du uhel­dig, kan du bli stå­en­de på per­ron­gen med syk­ke­len, for­di kon­duk­tø­ren ikke vil­le ha med syk­ke­len. Av infor­ma­sjo­nen på net­tet er det i prak­sis ikke mulig å fin­ne ut om man kan reser­ve­re plass. Og uan­sett har de gjort det vans­ke­lig å bestil­le bil­lett til syk­kel. På det­te punkt er visst Sve­ri­ge enda dår­li­ge­re enn Nor­ge. Men det er ingen grunn til å kon­kur­re­re om å være det dår­ligs­te lan­det.

Hvis jeg tar med syk­ke­len på et tog i Nor­ge, spør jeg ald­ri kon­duk­tø­ren. Jeg tar med meg syk­ke­len på toget, og sat­ser på at det skal mer til å kas­te noen av toget enn å si nei om noen fak­tisk spør. Det har hendt at jeg har fått høre at jeg skul­le ha spurt, men jeg har så langt ald­ri blitt kas­tet av. (Og når sant skal sies, så er det ikke man­ge gan­ger jeg har tatt med syk­kel på toget i Nor­ge. De gan­ge­ne jeg har til hen­sikt å syk­le fra sta­sjo­nen på bestem­mels­ste­det, tar jeg som regel med min sam­men­legg­ba­re Brompton, og da er det ikke noe pro­blem. Men det er ikke noen lang­tur­syk­kel.)

Til­ba­ke til Sveits. Der har man et meget godt ubygd jern­bane- og buss­nett, som gjør at man også kan kom­me til gans­ke avsi­des ste­der, og ta syk­ke­len med. Vel­ger jeg å star­te syk­kel­tu­rer i Sveits til som­mer­en, kan jeg ta tog og buss til top­pen av noen fjell­pass, star­te der — og der­med spa­re meg for noen mot­bak­ker som jeg reg­ner med er har­de­re enn hva jeg kan kla­re, i alle fall med baga­sje. Det er bare enkel­te tog som ikke til­la­ter syk­ler. I Sveits er det unn­ta­ket, ikke rege­len. Så langt har jeg lest at det anbe­fa­les å reser­ve­re på for­hånd, hvil­ket åpen­bart betyr at det er mulig å reser­ve­re. Men det har jeg så langt ikke gjort det når det gjel­der kom­men­de som­mer.

Min tur fra Paris til Kiel sist som­mer var min førs­te syk­kel­tur av det sla­get. Jeg had­de ald­ri tid­li­ge­re syk­let så langt, med såpass lan­ge dagsetap­per to uker i strekk. Det var et poeng å fin­ne ut hvor­dan det vil­le være å syk­le en slik tur, og hvor­dan jeg vil­le tak­le det. Der­for var det et poeng å syk­le hele vei­en (selv om meka­nis­ke pro­ble­mer gjor­de at jeg måt­te ta en tog­e­tap­pe). Hvis jeg skul­le ha syk­let sam­me rute en gang til, vil­le jeg lagt inn noen tog­e­tap­per. Jeg syk­let noen hund­re kilo­me­ter gjen­nom flatt og kje­de­lig nord­tysk bon­de­land. Det var kje­de­lig. Tog fra f.eks. Gro­nin­gen til Bre­men anbe­fa­les, for å ha litt bed­re tid på de ste­de­ne man er inn­om. I år har jeg ikke noe å tes­te eller bevi­se, ver­ken for meg selv eller and­re. Så jeg reg­ner med å leg­ge inn noen tog­e­tap­per. På enkel­te strek­nin­ger anbe­fa­les det dess­uten å ta toget, på grunn av dår­lig syk­kel­til­rette­leg­ging. Så len­ge det går tog og de tar med syk­ler, er ikke det noe stort pro­blem.

At man kan ta med syk­kel på toget i syk­kel­lan­det Neder­land, bør ikke over­ras­ke noen. Også i Tysk­land er det greit å ha med syk­kel. Det­te er fra et region­tog i Tysk­land.

WIMG_1523_DxO_raw

 

NSB besvar­te en gang kri­tikk på Twit­ter med blant annet at de had­de satt opp egne syk­kel­tog for folk som vil­le syk­le Ral­lar­vei­en. Men syk­kel­tu­ris­me er ikke å syk­le Ral­lar­vei­en på det tids­punkt NSB fin­ner det for godt å set­te opp et syk­kel­tog. Det hand­ler om å kom­bi­ne­re reise­må­ter på en hen­sikts­mes­sig måte. Og man må kun­ne plan­leg­ge. Det hol­der ikke at man blir stå­en­de et sted til det ende­lig kom­mer et tog med en syk­kel­venn­lig kon­duk­tør. Man må kun­ne kom­me dit man vil, når man vil — for­ut­satt at det går tog der.

Man kan selv­sagt begren­se mulig­he­ten til å ta med syk­kel på toget inn til de stør­re byene i mor­gen­rush­et. Så len­ge NSB har pro­ble­mer med å trans­por­te­re pas­sa­sje­re­ne, bør man ha for­stå­el­se for at syk­lis­ter ikke prio­ri­te­res på de toge­ne. Men ellers bør NSB øns­ke syk­lis­ter vel­kom­men og leg­ge til ret­te for den utmer­ke­de kom­bi­na­sjo­nen tog og syk­kel.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

Print Friendly, PDF & Email