Det rød-grønne byrådet har økt bevilgningene til vintervedlikehold av sykkelveier og har lovet bedre drift av sykkeltraseer i Oslo. Det har blitt bedre. Det er mitt inntrykk, og det er det man hører fra andre vintersyklister. Det var en utvikling som startet under det forrige byrådet. Men det gikk sakte, altfor sakte. Det er langt igjen til man kan si seg tilfreds.
Saken er en illustrasjon til at politikere må slutte å tro at et problem er løst bare man har bevilget penger. Det tar tid å få på plass et apparat som kan gjennomføre det som pengene er ment å skulle brukes til. Jeg er egentlig skeptisk til at man skiller ut drift og vedlikehold av sykkeltraseer som et særspørsmål ved siden av drift og vedlikehold av veier generelt. Vinterdrift skal inkludere rydding av sykkeltraseer, uten at denne delen av veien skal skilles ut i en egen budsjettpost.
Målet på gjennomføringsevne er resultatene man ser på bakken, ikke hvor mye penger man bruker. Inneværende vinter er tentamen for det sittende byrådet. Vinteren 2016/2017 er eksamen. Da har de ikke lenger noen unnskyldninger for hvorfor man ikke kan starte umiddelbart.
Oslo kommune har gjerne hevdet at de, i motsetning til Statens vegvesen, ikke vil bruke salt på sykkelveier. Men det Oslo kommune sier her, er en sannhet med så store modifikasjoner at det er mer nærliggende å kalle det en løgn. Kvardagssyklist har vist hvordan det brukes store mengder salt, og med dagens brøytepraksis skyves saltsørpen inn i sykkelfelt og opp på fortau. Salting er noe herk, som ødelegger sykler og sko. Vi sykler og går stadig i en ekkel saltsørpe.
Ved å bruke det man kaller sopsalting, hvor sykkelveien og fortauet sprøytes med en saltlake etter at snøen er børstet vekk, kan saltmengden reduseres kraftig, med bedre resultat enn den saltsørpen som flyter rundt i Oslo i dag.
Trondheim har demonstrert hvordan man rydder gater for snø. Man kan se det på dette innslaget fra NRK Trøndelag:
https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-midtnytt/DKTL99012016/20-01-2016#t=3m40s
Fortau og sykkelfelt kostes, de ikke bare brøytes. Snøen kostes/brøytes ut i veien, ikke inn i sykkelfelt og opp på fortau, slik den bilprioriterte brøytingen har pleid å være. Fra veien kjøres snøen bort med en gang.
Man må også følge opp entreprenørene, og kontrollere at de gjør den jobben de får betalt for å gjøre, slik Statens vegvesen gjorde i Stavanger. (Jeg klager ofte på Statens vegvesen for at de bare prioriterer bil, noe de gjør i veiprosjekter. Men i alle fall i Oslo er de flinke til å vedlikeholde de sykkelveiene de har ansvaret for — bortsett fra at de bruker litt mye salt.)
I Oslo ryddes snøen fortsatt på den bilprioriterte måten: Man brøyter snøen til siden, hvilket vil si at snøen brøyte inn i sykkelfelt, og opp på fortau. Dette kommer i tillegg til at biltrafikken blåser snøen inn i sykkelfelt og opp på fortau. Her har den en tendens til å bli liggende lenge, for lenge, selv om vi har sett bedring denne vinteren. Det er ikke så mange steder å gjøre av denne snøen. Den må fraktes bort, slik de gjør i Trondheim.
Gateparkering er et problem for så mye, også for snørydding. Skal man få ryddet gatene for snø, må de gateparkerte bilene bort.
For fire år siden ble det anskaffet en snøsmeltelekter til Oslo, som renset snøen før smeltevannet gikk i sjøen. Den skulle løse problemet med å fjerne snøen. Men det synes ikke som om den er i veldig aktiv bruk.
Av en eller annen for meg helt uforsåelig grunn, har Oslo for vane å vente med å kjøre bort snø til det har vært noen perioder med mildvær og påfølgende kuldeperioder, slik at den snøen som er deponert der den aldri burde ha vært, har blitt til hard is. Så i stedet for å bruke ganske lette snøfresere for å fjerne snøen, slik man gjør i NRK-innslaget fra Trondheim, må man gå på med ganske tung redskap. Dette er ganske langt fra mitt fagfelt. Men det må da bli mye dyrere når man må bruke tung fremfor lett redskap, og hele operasjonen dessuten tar mer tid. Man skulle tro at det er en praksis som er etablert for at entreprenørene skal få oppdrag til sitt tunge utstyr, ikke for å få best mulig vinterdrift i Oslo. I tillegg vil snøen være renere om den fjernes ganske umiddelbart etter et snøfall.
Praksis i Oslo har dessuten vært å flytte kostnadene fra driftsbudjettet til helsebudsjettet og trygdebudsjettet. Her ligger det f.eks. en solid brøytekant mellom fortauet og kjørefeltet i Henrik Ibsens gt, langs Slottsparken.
Vi vet hva som pleier å skje. Når solen igjen begynner å få et visst overtak, vanligvis en gang i mars, smelter snøen om dagen. Brøytekanten, som har rukket å bli til solid is, ligger som en demning mellom fortauet og kjørefeltet, og dekker dessuten til alle sluk. Så ikke noe smeltevann fra fortauet renner unna.
Om natten fryser alt på igjen. Om morgenen er det blank is.
Skulle det se ut som om det er strødd, er det bare et slags optisk bedrag. For grusen som måtte være der, er dekket av is. Det er sesong for fall, med brudd og andre skader på morgenen/formiddagen, og sesong for våte ben og ødelagte sko når man må gå i smeltevannet på ettermiddagen. Løsningen er ganske enkel: Fjern snøen, og fjern den med en gang den kommer.
I for mange av Oslos gater er det parkeringslommer på innsiden av sykkelfelt. Dette forsterker problemene. Når de står parkerte biler der, får man ikke brøytet parkeringslommene. Bilister parkerer lenger fra kanten, slik at bilen gjerne står et godt stykke ut i sykkelfeltet. Den står da parkert i sykkelfeltet, og bør ilegges gebyr og fortrinnsvis tause bort for dette. Men når bilene står parkert der, er det ikke mulig å brøyte helt inn til parkeringslommen. Det blir liggende en brøytekant “mellom” parkeringslommen og sykkelfeltet. I praksis blir den liggende i sykkelfeltet. Dette er bare en av mange grunner til at parkeringslommer innenfor sykkelfelt bør fjernes.
Nå er det aldri så galt at det ikke kan være godt for noe. Hvis man ikke har kapasitet til å fjerne snøen umiddelbart, kan den midlertidig måkes inn i og lagres i noen av disse parkeringslommene. Når værmeldingen melder om kommende snøfall, kan man plassere ut skilt med “Parkering forbudt/veiarbeid”, taue bort eventuelle parkerte biler og deponere snøen der inntil den kan kjøres vekk.
Det er nå vintervedlikeholdet for vinteren 2016/2017 må planlegges. Det er bare å sette i gang.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.