“Kraftig reaksjon på nye parkeringsbestemmelser i Oslo” kan vi lese i Osloby. Eller som det står langt mer tendensiøst i papirutgaven: “Oslo mobber bileiere”.
Hva er så realiteten i denne “mobbingen”? Oslo kommune har utvidet den tiden hvor man må betale for å parkere i gatene, slik at man må betale fram til kl. 20.00. Tenk noe så forferdelig: Man kan ikke hensette bilen gratis på fellesarealene like lenge som man kunne før.
Vi får en sutrete historie om kafeeier Hege Mentzoni Jankowsky som driver kafeen “Lille Spiseri”, som ligger i Ullevålsveien 81 på Adamstuen. Angivelig må hun ut fire ganger om dagen for å finne ny parkeringsplass. Snakk om å være lite løsningsorientert. Et par hundre meter fra kafeen ligger Adamstuen Garasjer.
[mappress mapid=”87″]
På sine nettsider skriver de at de har ledige plasser til 1725 kr/måned. Det må være mye billigere enn å betale for avgiftsparkering i området. Da kan Hege Mentzoni Jankowsky ha bilen sin stående der hele dagen, unntatt når hun er ute for å hente ost, grønsaker og glutenfrie bakervarer. Det står at hun bor på St, Hanshaugen. Da kan hun ha bilen fast stående i garasjen, og gå mellom hjem og kafé. Problem solved! Men hun burde ha skaffet seg parkering før hun gikk til avisen for å blottstille sin manglende evne til å løse problemet. For de har ikke så veldig mange plasser.
Slik beskrives den foreferdelige utviklingen i byen.
“For to og et halvt år siden flyttet hun til St, Hanshaugen etter flere år utenlands. Den gang var det gratis parkering i området rundt kafeen. Nå er det betalingssone eller beboerparkering.”
Verden har gått fremover. Den som baserer seg på at det som måtte finnes av gratis parkering i nærheten vil komme til å forbli slik i fremtiden, tar en betydelig risiko. Skal man ha bil, må man også sørge for å ha parkering, og betale det selv. Er man på besøk, må man betale. I en overgangsfase kan det være beboerparkering.
Hun har tydeligvis satset på at kafegjestene kommer med bil også:
“Hun er bekymret for at gjester kommer til å forlate kafeen tidligere enn planlagt eller velger å ikke dukke opp i det hele tatt fordi de må ut å flytte på bilene sine.”
Feilsatsing. For to og et halvt år siden var tegning rimelig klar. Bilen hadde ikke en lysende fremtid i byen, ei heller de som satset på kunder som bruker bil i byen.
“Jeg blir frustrert av å ikke ha mulighet til å gjøre noe. Det virker som om vi ikke har noe vi skulle ha sagt. “
Hun får i alle fall stor plass å si det på i Osloby. Ellers er det ikke godt å vite hva hun mener med ikke ha noe hun skulle ha sagt. Vil hun ha vetorett når det gjelder demokratisk fattede vedtak i byen? Vi er mange som er frustrete. Selv ville jeg gjerne ha lagt ned veto mot gjennomkjøringen i Bygdøy Allé, om jeg hadde hatt noen jeg skulle ha sagt i den betyningen Hege Mentzoni Jankowsky synes å legge i det. Jeg er også frustrert over at vi ikke kan fjerne alle gateparkerte biler som gjør fremkommeligheten i byen dårlig for kollektivtransport og syklister, og over at alle “skal bare” bilistene som parkerer i sykkelfelt ikke blir tauet bort umiddelbart. Andre er sikkert frustrert over noe annet. Sånn er livet, og livet må man lære seg å leve med.
“men jeg kan ikke sykle med 20 kilo poteter, melk, egg også videre, sier Jankowsky.”
Feil! Skaff deg riktig sykkel, gjerne en elektrifisert varesykkelmodell, og det går utmerket. Sannsynligvis går det fortere enn med bil. Les f.eks. denne “Riese & Müller Load: En pappas fortelling”. Merk f.eks. billedteksten til dette :
“Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien
PLUTSELIG TO: På vår sykkeltur langs Akerselva tok vi en pause på Vulkan. Bak et hjørne dukket det plutselig fram noe kjent – det var nok en knallgul Load! Ombord satt Christopher Gjerde, utstillingstekniker ved Nasjonalmuseet. Han kunne fortelle at museet har kjøpt inn fire Load-sykler, som de ansatte med stor begeistring bruker som transportkjøretøyer og varefraktere mellom de fire ulike visningsstedene de har i Oslo: Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Nasjonalmuseet–Arkitektur samt Kunstindustrimuseet. Mye kjappere og smidigere enn firmabiler – og ikke minst mye morsommere!”
Men Hege Mentzoni Jankowsky er ikke alene om å klage.
“Noen ganger er jeg hjemme fra jobb klokken 17 Da må jeg betale 50 kroner for å parkere to timer utenfor gården. Klokken 19 må jeg ut å flytte bilen, og betale for en time til. Lørdag, spør du? Jeg elsker å gå på ski, men kan bare være borte i to timer, for da må bilen flyttes, skriver en oslomann på Facebook.”
Han bor åpenbart i byen, og bruker bil til jobb. En dårlig kombinasjon. Det er bare å akseptere at utgifter til parkering er en del av kostnadene ved å ha bil. Hvis man synes det blir for dyrt, må man gjøre et valg. Det er er dette som for alle andre enn politikere kalles å prioritere. Enten blir man boende i byen uten bil, eller man flytter til et sted hvor man kan parkere. Man kan ikke alltid regne med å få både i pose og sekk, særlig ikke når man forutsetter at det skal være gratis. Selv valgte vi å kvitte oss med bilen. Vi ville nok ha hatt råd til å ha bil fortsatt. Men med nær 3.000 kr/måned i garasjeleie i tillegg til alt det andre en bil koster, da syntes vi ikke at det var verdt prisen.
Herman Gjeitanger, styreleder i Boligsameiet i Kirkeveien (det står ikke hvor i Kirkeveien, den er lang), klager også sin nød over at han ikke lenger kan parkere sin kjære bil gratis.
“Det rammer alle som bor her og som er avhengig av bil. “
sier Gjeitanger. Det kan godt hende at noen er avhengig av bil. Men ikke på langt nær så mange man tror, eller som tror det selv. Det er ofte en “kjekt å ha” vane. Hvis bare de som virkelig trenger bil i byen hadde hatt bil, da hadde det neppe vært noe problem.
I 2011 var det bare ca 1/3 av husstandene i de sentrumsnære bydelene som hadde bil. 2/3 klarte seg godt uten. Det er grunn til å tro at andelen med bil har sunket siden da.
Høyre er og har alltid vært et bilparti. Rune Aale-Hansen, medlem av Oslo Høyres representantskap, reagerer på samferdselspolitikken byrådet nå innfører. Han sier:
“Det er udemokratisk, sier han, og legger til at han synes det vises liten forståelse for vanlige folks hverdagsliv.”
Jeg vet ikke hva Rune Aale-Hansen mener med “demokrati”. At Hege Mentzoni Jankowsky ikke har vetorett? At 1/3 av befolkningen legger beslag på det aller meste av fellesarealene, til fortrengsel for de øvrige 2/3? Eller aksepterer ikke Rune Aale-Hansen, valgnederlaget, og mener at alt annet enn høyrepolitikk i Oslo er udemokratisk?
“Dette er en slags mobbing av bileiere, sier Jankowsky”
Vi har hørt noe lignende før. Spoler vi tiden ca 12 år tilbake, til da tobakkskadeloven ble skjerpet inn, slik at serveringssteder mistet sitt unntak fra forbudet mot å røyke i fellesarealer, slik at det ikke lenger var tillatt å røyke på serveringssteder, da var det mange som klaget på at det var mobbing av røykerne at de ikke lenger fritt kunne plage andre med sin røyking. Nå har bilistene overtatt røykernes rolle, som får sin “frihet” begrenset fordi den i altfor stor grad går ut over andres frihet, slik som friheten til å gå og sykle trygt, og ikke minst: Friheten til å kunne puste en luft som ikke er helseskadelig. Realiteten er at det er alle de som bidrar til at det er farlig å puste i Osloluften, som mobber andre. Vi har også alle de bilistene som mobber andre ved å parkere i sykkelfelt. Her er en typisk mobber:
I likhet med røykerne, har bilistene tatt seg til rette. Man har sett det som en selvfølge at man skal kunne kjøre og hensette bilen hvor som helst. Utrolig nok er det nødvendig å sette opp slike skilt ved kirkegården.
Regelen for parkering er dessverre slik som regelen for røyking fra fram til 1997 (med en generell dispensasjon for serveringssteder fram til 2004, på vilkår som de aldri oppfylte): Hvis det ikke er merket et klart forbud, da er det tillatt.
For røyking tok man til fornuft i 1997 og 2004. Nå er det bare tillatt å røyke der det uttrykkelig er angitt at røyking er tillatt, noe det heldigvis ikke er mange steder. Man bør gjøre det samme for parkering: Det er bare tillatt å parkere der det er skiltet at parkering er tillatt. I dag er gateparering i Oslo mange steder tillatt fordi det bilelskede Oslopolitiet misbrukte sinskiltmyndighet, og nektetå skilte parkeringsforbud. Speilvender man regelen, må politkerne ta stilling til hvor det skal være tillatt å parkere, ikke hvor det skal være forbudt å parkere. Det kan være begynnelsen til noe bedre.
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.