Det er ikke ofte det komponeres nye operaer. Når nykomponerte operaer settes opp i Oslo, prøver jeg å få det med meg. Som regel har jeg blitt skuffet. Men: Den som intet våger, intet vinner. Man må våge å bestille nye operaer, også fra komponister som ikke tidligere har komponert opera (som Rolf Wallin). Hvis ingen våger å være den første, vil det ikke bli noen som får muligheten til å bestille fra en komponist som allerede har komponert en opera eller tre.

I en opera fortelles det meste gjennom musikken, ikke gjennom teksten. Det er ikke uten grunn at man sier at “Figaros Bryllup” er en opera av Wolfgang Mozart, med libretto (tekst) av Lorenzo Da Ponte. Ingen sier at det er en opera av Lorenzo Da Ponte med musikk av Wolfgang Mozart. Opera er ikke sunget teater. I det meste jeg har sett av nykomponerte norske operaer, har man ikke tatt sjansen på at musikken bærer. Man har lagt for mye inn i teksten, og gjort det som musikken sier best, overtydelig gjennom teksten. Men i Rolf Wallins “Elyseum” fungerte det.

Continue reading Elyseum: Endelig en ny norsk opera som fungerer! →