Elyseum: Endelig en ny norsk opera som fungerer!

Det er ikke ofte det kom­po­ne­res nye ope­ra­er. Når nykom­po­ner­te ope­ra­er set­tes opp i Oslo, prø­ver jeg å få det med meg. Som regel har jeg blitt skuf­fet. Men: Den som intet våger, intet vin­ner. Man må våge å bestil­le nye ope­ra­er, også fra kom­po­nis­ter som ikke tid­li­ge­re har kom­po­nert ope­ra (som Rolf Wallin). Hvis ingen våger å være den førs­te, vil det ikke bli noen som får mulig­he­ten til å bestil­le fra en kom­po­nist som alle­re­de har kom­po­nert en ope­ra eller tre.

I en ope­ra for­tel­les det mes­te gjen­nom musik­ken, ikke gjen­nom teks­ten. Det er ikke uten grunn at man sier at “Figa­ros Bryl­lup” er en ope­ra av Wolf­gang Mozart, med libret­to (tekst) av Loren­zo Da Pon­te. Ingen sier at det er en ope­ra av Loren­zo Da Pon­te med musikk av Wolf­gang Mozart. Ope­ra er ikke sun­get tea­ter. I det mes­te jeg har sett av nykom­po­ner­te nors­ke ope­ra­er, har man ikke tatt sjan­sen på at musik­ken bærer. Man har lagt for mye inn i teks­ten, og gjort det som musik­ken sier best, over­ty­de­lig gjen­nom teks­ten. Men i Rolf Wallins “Elyse­um” fun­ger­te det.

Con­ti­nue read­ing Elyse­um: Ende­lig en ny norsk ope­ra som fun­ge­rer!