Skal Oslo bli en sykkelby må bilister, fotgjengere, politiet, politikere og byråkrater oppdras

Det er vår i luf­ten, og man­ge fin­ner fram syk­ke­len. Noen av oss brukt den hele vin­te­ren, og det blir sta­dig fler av oss hel­års­syk­lis­ter. Et like sik­kert vår­tegn som at folk fin­ner fram syk­le­ne, er kla­ger på syk­lis­ter, som inn­leg­get i Aften­pos­ten av Dag Brat­lid, Aas­mund Ber­ner: “Skal Oslo bli en syk­kel­by, må syk­lis­te­ne opp­dras”. Det er mye i Oslos syk­kel­kul­tur som kan bli bed­re. Men morals­ke peke­fing­re er ikke vei­en dit.

Det jeg opp­le­ver som den størs­te for­skjel­len mel­lom å syk­le i Nor­ge og i land som Dan­mark og Neder­land, som frem­he­ves i inn­leg­get, er at i Dan­mark og Neder­land blir syk­lis­ter respek­tert  i tra­fik­ken, både av fotj­gen­ge­re og bilis­ter. Det blir man ikke i Nor­ge. I Nor­ge er folk som syk­ler tra­fik­kens paria­kas­te.

Sta­dig fle­re rei­ser kol­lek­tivt i Oslo. Det er utmer­ket. Men kol­lek­tiv­net­tet er sprengt. Det er i prak­sis ikke mulig å få fle­re T-bane­tog gjen­nom sen­trum, og det er hel­ler ikke mulig å få fle­re tog gjen­nom jern­bane­tun­ne­len. Skal kapa­si­te­ten byg­ges ut så det mon­ner, trengs ny T-bane­tun­nel og ny jern­bane­tun­nel, i til­legg til å gjen­nføre byg­ging av For­nebu­ba­nen, få på plass mer moder­ne trik­ker, osv. Det­te lig­ger gans­ke langt inn i frem­ti­den. Nye tun­ne­ler kan visst være på plass rundt 2030, om poli­ti­ker­ne får ut fin­gern og set­ter pro­sjek­te­ne i gang.

I mel­lom­ti­den kan kapa­si­te­ten bed­res ved å sør­ge for bed­re frem­kom­me­lig­het, slik at bus­ser og trik­ker ikke blir stå­en­de fast i bil­køer. Det betyr fjer­ning av gate­par­ke­ring og sten­ging av gater for pri­vat­bi­ler. Og man kan leg­ge til ret­te for syk­ling. Å leg­ge til ret­te for syk­kel kan gjø­res mye ras­ke­re, og det er gans­ke bil­lig å gjen­nom­føre — i mot­set­ning til bety­de­lig kapa­si­tets­øk­ning i kol­lek­tiv­net­tet.

Dag Brat­lid, Aas­mund Ber­ner trek­ker fram de sed­van­li­ge unn­skyld­nin­ge­ne for ikke å bru­ke syk­kel.

Det må også under­sø­kes hvor man­ge som fak­tisk har en reise­av­stand til jobb eller utdan­ning som har en slik leng­de og løype­pro­fil at det er rea­lis­tisk å ten­ke seg at syk­kel vil være et aktu­elt trans­port­mid­del uav­hen­gig av års­tid og vær.”

Hva mener Dag Brat­lid og Aas­mund Ber­ner er en slik reise­av­stand? Vi vet en del om reise­av­stand. Den sis­te reise­vane­un­der­sø­kel­sen for Oslo og Akers­hus er, så vidt jeg vet, fra 2007. I det som defi­ne­res som “Ytre Oslo” har 32% kor­te­re arbeids­vei enn 5 km. I “Ind­re Oslo” har 69% kor­te­re arbeids­vei enn 5 km.  5 km, det tar 20–25 minut­ter i rolig syk­kel­tem­po, 15 minut­ter når man har holdt på en stund og for­men har blitt bed­re. På sli­ke avstan­der vil bil og kol­lek­tiv­trans­port van­li­v­is ikke kon­kur­re­re med syk­ke­len på tid. En bonus er at man da får gjen­nom­ført de anbe­fal­te 30 minut­te­ne med mode­rat tre­ning hver dag. Man slip­per å set­te av eks­tra tid til det.

66% av beboer­ne i Ytre Oslo og 82% av beboer­ne i Ind­re Oslo har kor­te­re arbeids­vei enn 10 km. Også 10 km er en dis­tan­se som de fles­te utmer­ket kla­rer på syk­kel. Det vil gi en reise­tid på 30–45 minut­ter for folk som ikke er blant de aller spre­kes­te. Også på sli­ke dis­tan­ser vil syk­kel ofte være det ras­kes­te.

Det kan være tungt om man vil syk­le til Try­vann­s­tår­net eller til top­pen av Gref­sen­kol­len.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men det er fak­tisk ikke der folk bor. De fles­te områ­der hvor folk i Oslo bor, lig­ger lave­re (det mes­te bety­de­lig lave­re) enn 200 meter over havet,  og mot­bak­ke­ne er i de fles­te til­fel­ler rime­lig jevnt for­delt over leng­re strek­nin­ger. Det er for de fles­te ikke uover­kom­me­lig. Pro­ble­met hvis man skal syk­le fra sen­trum ut i Oslos dra­bant­byer, er ikke først og fremst mot­bak­ke­ne. Det er her, som så ofte ellers, mang­len­de til­rette­leg­ging. Den 22. juni 1978 ved­tok et enstem­mig bysty­re at det skul­le byg­ges gang- og syk­kel­vei langs Kongs­vei­en fra Sjø­manns­sko­len til Sports­plas­sen. Men som for så man­ge and­re ved­tat­te syk­kel­pla­ner, ble det ald­ri gjen­nom­ført.

Elsyk­ler har utvi­det aksjons­ra­diu­sen for man­ge som gjer­ne vil syk­le, og har gjort at mot­bak­ker ikke len­ger er noen hind­ring av betyd­ning, og er ikke len­ger noen unn­skyld­ning for ikke å syk­le.

Det er en kli­sjé at det ikke fin­nes dår­lig vær, bare dår­li­ge klær. Men det er fak­tisk ikke noe stort pro­blem å syk­le på dager med dår­lig vær, selv om vi alle selv­sagt liker bed­re å syk­le på var­me og sol­fyl­te som­mer­da­ger. Jeg synes det fris­ter mind­re å stå tett­pak­ket blant våte men­nes­ker på en buss, trikk eller T-bane, enn å ta på regn­tøy og syk­le.

Dag Brat­lid og Aas­mund Ber­ner fort­set­ter med sine anti­syk­kel­kli­sje­er: “Oslo og Køben­havn kan ikke sam­men­lig­nes”. Køben­havn er fla­te­re, det er rett. Men det reg­ner i Køben­havn også, det hen­der til og med at det snør. Og ikke minst: Det blå­ser mer enn i Oslo. Men de skri­ver: “i til­legg har Oslo snø og is sto­re deler av året”.  Dag Brat­lid og Aas­mund Ber­ner skri­ver at de beg­ge bor i Oslo. (Skjønt for å være pre­sis skri­ver de at de er fra Oslo. Kan­skje flyt­tet de ut den tiden det fort­satt var skik­ke­li­ge vin­tre i Nor­ge?). Men jeg vet ikke om jeg vil tro på akku­rat det. Hvor stor del av de sis­te åre­ne har det vært snø og is på vei­ene, Dag Brat­lid og Aas­mund Ber­ner? Fak­ta på bor­det, takk. Vi snak­ker om syk­ling på vei­er i og rundt byen, ikke på sti­er og i ski­løy­per i mar­ka. Nå har kom­mu­nen hatt for uva­ne å bru­ke syk­kel­felt og syk­kel­vei­er som snø­de­po­ni for å gi bed­re frem­kom­me­lig­het for de hel­li­ge bile­ne, men det er det hel­dig­vis slutt med. Med ordent­lig vin­ter­drift på vei­ene, er ikke snø og is noe pro­blem for syk­lis­ter, annet enn rett etter kraf­tig snø­fall. Men da er syk­lis­te­ne den grup­pen av kjø­ren­de som fak­tisk plei­er å ha minst pro­ble­mer.

I Køben­havn har dess­uten syk­lis­te­ne en tra­di­sjon med å syk­le og har utvik­let en syk­kel­kul­tur.”

Hvor­dan tror Dag Brat­lid og Aas­mund Ber­ner at man utvik­ler en syk­kel­kul­tur? Ved at det ikke leg­ges til ret­te for syk­ling, med morals­ke peke­fing­re og ved at folk ikke syk­ler? Køben­havn var, i lik­het med Amster­dam, en bil­do­mi­nert by. Men på 1970-tal­let, begyn­te man der å ta syk­ling mer på alvor, mens man i Nor­ge og Oslo bare fort­sat­te med prat og tom­me løf­ter. Jeg anbe­fa­ler å lese den­ne artik­ke­len fra The Guar­di­an om hvor­dan Amster­dam ble en syk­kel­by. Gjen­nom de tiåre­ne som har gått siden, har det utvik­let seg en sykklkul­tur i de byene. Det vil nok kom­me i Oslo også, når bare de mate­ri­el­le for­ut­set­nin­ge­ne er til ste­de. Men infra­struk­tur og annen til­rette­leg­ging må kom­me først, slik at det blir for­ut­set­nin­ger for å utvik­le en kul­tur.

det er [i Køben­havn] blant annet for­budt å bru­ke syk­kel på for­tau­et, og det­te fore­kom­mer nes­ten ald­ri.”

Nor­ge er et av, så vidt jeg vet, to land hvor det er til­latt å syk­le på for­tau­et. Det var et typisk poli­ti­ker­grep for å sky­ve pro­ble­met fra seg, slik at man slapp å gjø­re noe med den dår­li­ge til­rette­leg­gin­gen for syk­kel. Det bur­de etter min mening ald­ri ha skjedd. Men det kan ikke rever­se­res uten at det først leg­ges ordent­lig godt til ret­te for syk­ling. Det er poli­ti­ker­nes, og ikke syk­lis­te­nes feil.

Syk­lis­te­ne [i Køben­havn] har også stor respekt for tra­fikk­lys.”

Man kan si gene­relt at i blant annet Dan­mark og Neder­land har myn­dig­he­te­ne respek­tert syk­lis­te­ne ved utfor­ming av tra­fikk­reg­ler, og ved gjen­nom­fø­ring av tra­fikk­re­gu­le­ring. I Køben­havn har man “grønn bøl­ge” til­pas­set syk­lis­te­ne. I Århus får syk­lis­te­ne en chip til å fes­te på syk­ke­len, som sik­rer dem grønt lys. I Oslo har man kna­pt tenkt på syk­lis­ter ved utfor­ming av kryss og lys­re­gu­le­ring. Når man ikke har tatt hen­syn til folk som syk­ler ved utfor­ming av reg­ler og regu­le­ring, da bør man ikke bli sær­lig over­ras­ket over at man­ge som syk­ler ikke har så stor respekt for reg­ler og regu­le­rin­ger. Selv syk­ler jeg ikke på rødt lys (med noen få unn­tak), men jeg bryr meg ikke om enveis­kjø­ring. Det er dess­uten en myte at syk­lis­ter i Køben­havn har så stor respekt for tra­fikk­lys. Svært man­ge, jeg har hørt 75%, svin­ger til høy­re på rødt lys, selv om det (enn så len­ge) er for­budt.

I Oslo er det helt mot­satt. Selv der det er syk­kel­felt i gate­ne, bru­ker syk­lis­te­ne jevn­lig for­tau­ene, og de opp­trer ofte både som syk­list, «bilist» og «fot­gjen­ger», og de neg­li­sje­rer i stor grad tra­fikk­reg­ler og skilt/lys som gjel­der for tra­fi­kan­ter ellers. ”

Ja. Man­ge vel­ger å syk­le på for­tau­et også der det er syk­kel­felt i gate­ne. Når folk ikke vil bru­ke det som fin­nes av “til­rette­leg­ging”, da for­tel­ler det oss én ting: Til­rette­leg­gin­gen er for dår­lig. Man­ge av Oslos syk­kel­felt er utfor­met av under­må­le­re, som har laget under­måls syk­kel­felt. En smal stri­pe mel­lom par­ker­te biler og bil­tra­fikk, det gir ingen trygg­het for folk som syk­ler.

WIMG_6365_DxO

Å bli skvist mel­lom en buss og en trerek­ke, i et alt for smalt syk­kel­felt, invi­te­rer hel­ler ikke til å vel­ge syk­kel­fel­tet. Jeg for­stå godt at damen på bil­det under valg­te for­tau­et.

WIMG_3270_DxO

Selv i den nye Dron­ning Eufe­mias gate i Bjør­vi­ka, klar­te man bare å lage et for smalt syk­kel­felt. En helt ubru­ke­lig løs­ning, som ikke invi­te­rer til å bli brukt.

WIMG_0249_DxO

Poli­ti­ker­ne får det de har bedt om. Den­ne sek­to­ren ble i (for) man­ge år (van)styrt av Frem­skritts­par­ti­ets Peter N Myh­re. I et inter­vju med Aften­pos­ten med “Ikke fle­re syk­kel­felt i sen­trum” 29 sep­tem­ber 2004, sa han bl.a. at han var godt for­nøyd med Oslo som syk­kel­by. Det fort­sat­te:

[Innen­for Ring 1] går sam­ferd­sels­by­råd Peter N. Myh­re inn for at syk­lis­te­ne skal kjø­re på for­tau­et eller i vei­ba­nen, ikke i eget syk­kel­felt. – Stra­te­gi­en er at vi ikke skal lage så man­ge syk­kel­fel­ter i sen­trum. Vi sat­ser på blan­det tra­fikk, og mer­ker ikke opp for­di det er såpass lite plass. Man får bare fin­ne seg til ret­te som best man kan.”

Når man leg­ger opp til at syk­lis­ter får fin­ne seg til ret­te som best de kan, da bør man ikke være over­ras­ket over eller kri­ti­se­re syk­lis­ter for at de fak­tisk gjør det. Og man utnyt­ter den flek­si­bi­li­te­ten som tra­fikk­reg­le­ne fak­tisk gir oss som syk­ler: Vi kan helt lov­lig veks­le mel­lom å opp­tre som syk­list, “bilist” og “fot­gjen­ger”, og det har vært Oslos poli­tikk at vi skal gjø­re det.

I Vege­se­nets kom­men­tar til tra­fikk­reg­le­ne, står det blant annet:

Fra før er syk­ling på for­tau og de and­re områ­de­ne som er for­be­holdt gåen­de bare til­latt når gang­tra­fik­ken er liten. Av den grunn vil slik syk­ling i bystrøk ofte være ute­luk­ket [min uth].”

Men sam­ferd­sels­by­rå­den i det tid­li­ge­re H/FrP-byrå­det for­ut­sat­te at syk­lis­ter skul­le ta seg fram i byen på ulov­lig vis. Og han fikk det omtrent som han vil­le. Det tar tid å ret­te opp ska­de­ne fra H/FrP-byrå­dets van­sty­re. Når det har skjedd, kan det nok bli en bed­re tra­fikkul­tur i Oslo også.

Så vil de opp­dra syk­lis­te­ne. De som først og fremst må opp­dras, er bilis­te­ne. De må lære seg at syk­kel­felt ikke er par­ke­rings­om­rå­de som kan benyt­tes bare man tryk­ker på “Skal-bare” kna­ppen, og at det ikke er sving­felt for bilis­ter som skal svin­ge til høy­re. At syk­kel­bok­ser er for syk­lis­ter, ikke for bilis­ter. At når en bilist har vike­plikt, da gjel­der vike­plik­ten også over­for syk­lis­ter. At bilis­ter som skal svin­ge til høy­re har vike­plikt for syk­lis­ter som skal rett fram. At man skal ha til­strek­ke­lig avstand når man pas­se­rer en syk­list, og utset­te forbi­kjø­ring der­som det ikke er plass til å kjø­re for­bi på for­svar­lig vis, osv osv. Det er nød­ven­dig med adferds­te­ra­pi i form av langt mer nitid hånd­he­ving av tra­fikk­reg­le­ne. Et utmer­ket sys­sel­set­tings­til­tak vil være å anset­te fle­re par­ke­rings­vak­ter, som også vil bidra med inn­tek­ter til bykas­sen.

Poli­ti­et kan vi dess­ver­re ikke reg­ne med å få noen hjelp fra. I den grad de beve­ger seg ut fra sine kon­to­rer, kjø­rer de bil og ser byen gjen­nom bil­vin­du­et. Og går de ut av bilen, set­ter de et dår­lig eksem­pel ved gans­ke kon­se­kvent å par­ke­re på for­tau­et, for ikke å hind­re frem­kom­me­lig­he­ten til de hel­li­ge bile­ne.

WIMG_0098_DxO

Poli­ti­et bryr seg hel­ler ikke med å hånd­heve at det ikke er lov å kjø­re bil på syk­kel­vei­er. De lar båt­folk som ikke gid­der å gå, kjø­re bil i Nor­ges mest tra­fik­ker­te syk­kel­vei. Det er ikke syk­kel­kul­tu­ren det er noe galt med her.

WIMG_3812_DxO

Fot­gjen­ge­re må også lære seg at syk­kel­vei og syk­kel­om­rå­der er for syk­lis­ter, ikke for fot­gjen­ge­re. Alt for ofte ser vi fot­gjen­ge­re som vir­rer som hode­løse høns i syk­kel­vei­en, også der hvor det fin­nes for­tau. I en dis­ku­sjon hvor man sam­men­lig­net Oslo med Køben­havn og Amster­dam var det først en som sa omtrent det­te: “Går du i syk­kel­felt i Køben­havn eller Amster­dam, får du høre det og de plin­ger iltert på deg.” Hvor­på en repli­ser­te: “Kan­skje i Køben­havn, men ikke i Amster­dam. Der bare syk­ler de deg rett ned”. Jeg er redd for at fot­gjen­ge­re i Oslo ikke lærer før gans­ke man­ge av dem er syk­let ned, akkom­pag­nert av avis­over­skrif­ter om hvor for­fer­de­li­ge dis­se syk­lis­te­ne er.

SIMG_2492_DxO

WIMG_0114_DxO

Det må også bli slutt på at man uten vide­re kan sper­re syk­kel­felt og syk­kel­vei­er ved bygge­ar­bei­der, uten at det lages noen alter­na­ti­ver. Det­te er noe byens poli­ti­ke­re må ta tak i, og stil­le krav til bygg­her­re­ne — og føl­ge opp med soli­de geby­rer om bygg­her­re­ne ikke føl­ger opp.

SIMG_2486_DxO

SIMG_2493_DxO

De føl­ger opp med en del vel­kjen­te anti-syk­kel­for­slag. Og de skri­ver:

Mang­len­de tra­fikkul­tur blant syk­lis­ter i Oslo har alle­re­de ført til kol­li­sjo­ner mel­lom syk­lis­ter med døden til føl­ge, og erstat­nings­krav for den skyl­di­ge som resul­tat. ”

De skri­ver i fler­talls­form. Jeg for­sø­ker å føl­ge med på syk­kel­ulyk­ker, både i Oslo og and­re ste­der. Jeg skal ikke påstå at jeg regist­re­rer alle. Men jeg er bare kjent med ett til­fel­le hvor kol­li­sjon mel­lom syk­lis­ter har fått døde­lig utgang. Det er selv­føl­ge­lig ett til­fel­le for mye. Men det var et sam­men­fall av fle­re sær­de­les uhel­di­ge omsten­dig­he­ter. Den ene syk­lis­ten ram­let fra for­tau­et og ut i vei­en, hvor hun ble truf­fet av en buss. På ste­det der det­te skjed­de, har til­rette­leg­ging for syk­ling vært “topp prio­ri­tert” i rundt 20 år, uten at noe har skjedd. Hvis poli­ti­ker­ne had­de fulgt opp egne ved­tak, vil­le den­ne ulyk­ken ikke ha skjedd.

Det vi der­imot har man­ge eksemp­ler på, er at mang­len­de tra­fikkul­tur blant bilis­ter har hatt død og alvor­lig ska­de til føl­ge, for syk­lis­ter og fot­gjen­ge­re. De ulyk­ker som fører til død og alvor­lig ska­de for syk­lis­ter, skyl­des som regel bilis­ter som ikke over­hol­der sin vike­plikt over­for syk­lis­ter.

<edit> Det er selv­sagt mer i det­te inn­leg­get som kun­ne ha vært kom­men­tert, og som jeg hop­pet over. Men etter noen Face­bo­ok-kom­men­ta­rer leg­ger jeg til det­te: Det de skri­ver om for­sik­ring byg­ger også på svik­ten­de fak­tisk grunn­lag. Det er ikke tvun­gen ansvars­for­sik­ring for syk­lis­ter, slik det er for motor­kjøre­tøy­er. Men en van­lig hjem­for­sik­ring, som de fles­te har, dek­ker ansvar, også ansvar ved sykkelulykker/skader. Se litt omta­le her. En ulyk­kes­for­sik­ring dek­ker ska­der man selv måt­te pådra seg ved syk­kel­ulyk­ker. Hvis man har en hel­års reise­for­sik­ring, vil den van­lig­vis også inne­hol­de en ulyk­kes­for­sik­ring. Man skal ikke ha syk­let langt før man er innen­for dek­nings­om­rå­det for en reiseforsikring.</edit>

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email