Samferdselsministres tro på den magiske streken i asfalten @ketilso @KAHareide @abidraja

WCRW_6903_DxO_rawBåde i for­ri­ge og i den­ne stor­tings­pe­rioden har det blitt frem­met repre­sen­tant­for­slag i Stor­tin­get, om å bed­re for­hol­de­ne for syk­lis­ter. Beg­ge gan­ger har det blant annet blitt fore­slått å inn­føre en minste­av­stand på 1,5 meter ved forbi­kjø­ring av syk­lis­ter.

Beg­ge gan­ge­ne har for­sla­ge­ne blitt ned­stemt av fler­tal­let i Trans­port­ko­mi­te­en. Man har som van­lig sagt ja til ufor­plik­ten­de prat, men stemt ned kon­kre­te for­slag. Og beg­ge gan­ge­ne har de sit­ten­de sam­ferd­sels­mi­nist­re, Magn­hild Mel­tveit Klep­pa og Ketil Sol­vik Olsen, kom­met med svar som tyder på at de er ster­ke i tro­en når det gjel­der den beskyt­ten­de virk­nin­gen av en malt strek på asfal­ten.

I 2011 frem­met repre­sen­tan­te­ne Knut Arild Harei­de, Lai­la Dåv­øy og Line Hen­ri­et­te Hjem­dal,  alle fra KrF, et for­slag om sik­re­re og bed­re frem­kom­me­lig­het for syk­lis­ter. Det­te var to av for­sla­ge­ne, som man kan lese i Innst 410 S (2010–2011):

4. Stor­tin­get ber regje­rin­gen leg­ge frem for­slag til end­ring av tra­fikk­reg­le­ne slik at syk­lis­ter får­bed­re sik­ker­het og frem­kom­me­lig­het. Dagens mini­mums­krav på 1,5 meter til trygg forbi­kjø­rin­gav syk­lis­ter tas inn i tra­fikk­reg­le­ne.

5. Stor­tin­get ber regje­rin­gen end­re vike­plikts­reg­le­ne som gjel­der der gang- og syk­kel­vei krys­ser vei og avkjør­sel slik at syk­len­de gis prio­ri­tet og bed­re frem­kom­me­lig­het”
Som det gjer­ne skjer når det fore­slås bed­ring for folk som syk­ler, uttryk­te Stor­tin­gets trans­port­ko­mi­té bety­de­lig vel­vil­je. Et fler­tall med med­lem­me­ne fra AP, FrP, H, SV og SP, uttal­te at de:
“viser til imøte­kom­man­de svar i frå­seg­na frå stats­rå­den, og der det også kjem fram at for­sla­ga i doku­men­tet i stor grad er under arbeid.”
Et annet fler­tall, med repre­sen­tan­te­ne fra AP, H, SV, SP og KrF vis­te til
“for­slags­stil­la­ra­ne sine fem for­slag, og stil­ler seg grunn­leg­gjan­de posi­tiv til ini­tia­ti­va som vert fore­slåt­te”.

At FrPs repre­sen­tan­ter i komi­te­en ikke stil­te seg grunn­leg­gen­de posi­ti­ve til ini­tia­ti­ve­ne, var ikke akku­rat over­ras­ken­de. Det er et par­ti som stort sett er mot folk som syk­ler.

Komi­te­ens leder, og en av for­slags­stil­ler­ne, KrFs Knut Arild Harei­de, uttal­te føl­gen­de:

[jeg] viser til at bed­re sik­ker­het og til­rette­leg­ging for syk­lis­ter har vært på den poli­tis­ke dags­or­den len­ge, uten at det har skjedd noen merk­bar bed­ring. D e t t e m e d l e m er glad for de posi­ti­ve sig­na­le­ne fra stats­rå­den i svar­bre­vet til komi­te­en, men under­stre­ker sam­ti­dig at det nå has­ter med å iverk­set­te til­tak. Det har len­ge vært uttalt man­ge gode inten­sjo­ner om bed­re til­rette­leg­ging for syk­lis­te­ne uten at det har­ført til nød­ven­di­ge end­rin­ger. D e t t e m e d l e mme­ner der­for det må iverk­set­tes til­tak i tråd med de for­slag som frem­mes i repre­sen­tant­for­sla­get.”

Ser vi i bak­spei­let, ble resul­ta­tet en hold­ninge­kam­pan­je om “sam­spill i tra­fik­ken”, “Del vei­en” kam­pan­jer. Hold­ning­kam­pan­jer er gjer­ne det poli­ti­ke­re set­ter i gang når de vil gi inn­trykk av at de gjør noe, uten at de egent­lig gjøe noe med pro­ble­met. Ellers skjd­de det ikke noe kon­kret. Så fort­satt var hold­nin­gen til sykk­kel pre­get av ufor­plik­ten­de vel­vil­je, men uten vil­je til å gjø­re noe kon­kret. Og fort­satt taper syk­ke­len i prio­ri­te­rin­gen mot det poli­ti­ke­re synes er vik­ti­ge, så som nye motor­vei­er, tun­ne­ler som hind­rer syk­ling, osv.
I saken er ved­lagt et brev fra davæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Magn­hild Mel­tveit Klep­pa. Om for­slag 4, om å inn­føre en minste­av­tand på 1,5 meter ved forbi­kjø­ring av syk­lis­ter, skri­ver hun bl.a.:

Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet mener det er lite hen­sikts­mes­sig å gå fra mer skjønns­mes­si­ge bestem­mel­ser, som i dag fin­nes i Sve­ri­ge, Dan­mark og Nor­ge, til å angi en eksakt bestem­mel­se. Bak­grun­nen for det­te er bl.a. føl­gen­de:

1. Det bør være nok med de bestem­mel­se­ne som alle­re­de fin­nes i veg­tra­fikk­lo­ven § 3 og tra­fikk­reg­le­ne § 12 nr. 3.
2. Avstan­den vil måt­te kun­ne være for­skjel­ligav­hen­gig av has­tig­het ved forbi­kjø­ring og/ellerhvilket kjøre­tøy det kjø­res for­bi med, samt motor­vogn­fø­re­rens vur­de­rin­ger avom den syk­lende­ser ut til å kun­ne ha kon­troll med syk­ke­len.
3. En 1,5 meters-regel vil ikke være prak­tisk sett i for­hold til der det er anlagt syk­kel felt ved siden av van­lig kjøre­felt, kol­lek­tiv­felt eller sam­bruks­felt. I sli­ke  til­fel­ler måt­te de som kjø­rer i sli­ke felt byt­te kjøre­felt, evt. måt­te over i mot­gå­en­de kjøre­felt, for å kun­ne pas­se­re syk­len­de med 1,5meters avstand.
4. En 1,5 meters-regel vil der­for kun­ne være vans­ke­lig å hånd­heve, og det må fort­satt være opp til poli­ti­et å hånd­heve ut fra skjønn om forbi­kjø­rin­gen er til fare eller sje­nan­se for den syk­len­de.
På den­ne bak­grunn øns­ker jeg ikke å set­te i gang noe arbeid med å inn­føre en 1,5 meters-regel.”

Jeg har ingen tro på at noen av våre sam­ferd­sels­mi­nis­te­re noen gang har hatt noe gjen­nom­tenkt for­hold til det­te spørs­må­let. Det gir nok mer uttrykk for hold­nin­ge­ne hos byrå­kra­ti­et i Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet. Men Stor­tingeg kjen­ner bare stats­rå­den, ikke byrå­kra­ti­et. Så det er uan­sett stats­rå­den som må frem­si og stå for de de pre­sen­te­rer for Stor­tin­get.

Når sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet kan vise til “worst prac­ti­se”, da viser de gjer­ne til utlan­det. Ellers synes nors­ke myn­dig­he­ter å være lite vil­li­ge til å lære av erfa­rin­ger fra and­re land på det­te områ­det. Reg­le­ne om forbi­kjø­ring er ikke bed­re i Sve­ri­ge og Dan­mark, kan sam­fer­dels­mi­nis­te­ren opp­ly­se. Og man kan da ikke risi­ke­re at Nor­ge skal fin­ne på noe på det­te områ­det som gjør dem bed­re enn nabo­lan­de­ne!

Men vi må se på hel­he­ten, og kan ikke se på rege­len iso­lert. I Dan­mark har stan­dard­bred­den på “syk­kel­sti” vært 2,2 meter, med fysisk skil­le mot kjøre­fel­tet. Nå er det visst­nok ved­tatt å øke bred­den til 2,8 meter. I Neder­land er de enda bre­de­re, med et langt mer mar­kert skil­le mot kjøre­fel­tet. I Nor­ge sier “Syk­kel­hånd­boka” at syk­kel­felt skal være 1,5 til 1,8 meter. Men som så mye annet når det gjel­der syk­kel i Nor­ge, så er det­te ufor­plik­ten­de anbe­fa­lin­ger. I Nor­ge har man stort sett over­latt til under­må­le­re å utfor­me syk­kel­felt, og resul­ta­tet har blitt under­måls syk­kel­felt. I prak­sis lager man ofte sma­le­re syk­kel­felt enn anbe­falt, og man lager syk­kel­felt på vei­er hvor tra­fik­ken er så stor at det­te fra­rå­des. Jeg har målt noen syk­kel­felt i Oslo. I en så tra­fik­kert vei som Kirke­vei­en i Oslo, er syk­kel­fel­te­ne på sto­re deler av strek­nin­gen sma­le­re enn en meter. Men sli­ke “detal­jer” valg­te sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren å se bort fra. Det er tross alt ikke så far­lig når det bare er snakk om syk­lis­ter.

Til pkt 2: Nei, nei og atter nei!

Det er gal­skap å si at det er opp til motor­vogn­fø­re­ren å avgjø­re hva som er trygg avstand. Alle som har syk­let, og som har blitt forbi­kjørt vet at det­te er helt uhold­bart. (Jeg tvi­ler på at Magn­hild Mel­tveit Klep­pa noen gang syk­let.) Her er len­ker til et utvalg eksemp­ler på at det­te er en vur­de­ring som ikke kan over­la­tes til bilis­te­ne.

Man kan nær­me seg spørs­må­let om forbi­kjø­ring av syk­lis­ter på en annen måte. I en dom fra Oslo ting­rett kon­klu­der­te man med at syklsi­ter i blan­det tra­fikk skul­le syk­le for­bi fot­gjen­ge­re i “til­nær­met gang­fart”. Det­te kan vi over­fø­re til bil­ster, og si at når føre­re av motor­vogn skal kjø­re for­bi syk­lis­ter, skal det skje i til­nær­met syk­kel­fart — som nor­malt vil være i omrdå­et 15 — 40 km/t.

Vi kan også ta med det­te fra Høy­este­retts dom gjen­gitt i Rt 2003 s. 433, avsnitt 50:

Voks­ne syk­lis­ter som bak­fra og helt over­ras­ken­de i stor fart prø­ver å pas­se­re nær fot­gjen­ge­re på for­tau eller i vei­ba­nen, må i utgangs­punk­tet anses for å ha opp­trådt uakt­somt. Fot­gjen­ge­re kan plut­se­lig end­re ret­ning eller snu seg og der­med ufor­va­ren­de kom­me foran syk­lis­ten. Den­ne må til enhver tid avpas­se far­ten etter for­hol­de­ne og være for­be­redt på å stan­se. Der­som sam­men­støt fin­ner sted, vil syk­lis­ten nor­malt bli ansvar­lig for påreg­ne­lig ska­de.”

Over­ført til bil og syk­kel, kan vi si at bilis­ter som bak­fra og helt over­ras­ken­de i stor fart prø­ver å pas­se­re nær syk­lis­ter i vei­ba­nen, må i utgangs­punk­tet anses for å ha opp­trådt uakt­somt.

Her er et knip­pe saker, som illust­re­rer hvor­for sli­ke vur­de­rin­ger ikke kan over­la­tes til bilis­te­ne:

Sving­te unna syk­list, så kom bus­sen imot. Eller sagt på en annen og mer dek­ken­de måte; Kjør­te for­bi syk­list uten å for­sik­re seg om at om at det var klart. Eller et klart brudd på tra­fikk­reg­le­ne § 12 nr 2, bok­stav a, som lyder;

2. Før forbi­kjø­ring skal kjø­ren­de for­vis­se seg om at
a)    vegen er fri for hin­der på til­strek­ke­lig lang strek­ning fram­over,”

Her er en til av sam­me slag:

Skul­le kjø­re for­bi syk­list — tre biler kol­li­der­te.

Beg­ge er et utslag av den meget utbred­te bilist­nev­ro­sen: Tåler ikke å lig­ge bak en syk­list i 30 sekun­der. Må for­bi NÅÅÅÅÅÅÅ!

Så noen saker om for liten avstand til syklsi­ter:

Så et par video­er fra noen av de som plei­er å doku­men­te­re hver­da­gen for syk­lis­ter i Oslo. Først en video fra Mor­ten How Lode:

Og her er et annet fra Del Vei­en:

Det er selv­føl­ge­lig bare de mest gra­ve­ren­de til­fel­le­ne som fin­ner vei­en til media. Men i de fles­te til­fel­ler som her er omtalt eller vist, har bilis­ten hatt en avstand som er mye mind­re enn 1,5 meter. Med en fast gren­se had­de man slup­pet og vur­de­re om det kan­skje, muli­gens var for­svar­lig like­vel, tatt i betrakt­ning far­ten og motor­vogn­fø­re­rens vur­de­rin­ger av om den syk­lende­ser ut til å kun­ne ha kon­troll med syk­ke­len. . Å bli pas­sert av bilis­ter som hol­der for liten avstand, er hver­da­gen for folk som syk­ler i Nor­ge. Det er far­lig adferd fra bilis­te­nes side, som det bør slås hardt ned på. Men de ansvar­li­ge sam­ferd­sels­po­li­ti­ke­re vil hel­ler ser­ve­re oss sva­da, og synes åpen­bart det er greit at bilis­ter opp­trer slik.

Så til det som har begrun­net over­skrif­ten i den­ne kom­men­ta­ren:

3. En 1,5 meters-regel vil ikke være prak­tisk sett i for­hold til der det er anlagt syk­kel felt ved side­nav van­lig kjøre­felt, kol­lek­tiv­felt eller sam­bruks­felt. I sli­ke  til­fel­ler måt­te de som kjø­rer i sli­ke felt byt­te kjøre­felt, evt. måt­te over i mot­gå­en­de kjøre­felt, for å kun­ne pas­se­re syk­len­de med 1,5meters avstand.”

Det Magn­hild Mel­tveit Klep­pa her i rea­li­te­ten skri­ver, er at alle and­re tra­fi­kan­ter er vik­ti­ge­re enn folk som syk­ler. At de skal kun­ne kjø­re for­bi mest mulig uhind­ret, og uten å ta hen­syn til syk­lis­ten er langt vik­ti­ge­re enn syk­lis­te­nes sik­ker­het, liv og helse. Hun skri­ver det selv­sagt ikke så direk­te og bru­talt. Det er pak­ket inn i byrå­kra­tisk (t)ull. Men det er uan­sett den­ne prio­ri­te­rin­gen hun gir uttrykk for.

Der bil­det under er tatt, i Kirke­vei­en ved krys­set Shums gt, har jeg målt syk­kel­fel­tet, etter at jeg rea­ger­te på hvor smalt det var. Jeg mål­te det til et sted mel­lom 80 og 90 cm. Her er det så mye tra­fikk at det etter Syk­kel­hånd­boka ikke skal være syk­kel­felt, men sepa­rat sykkel­an­legg. Og skul­le man like­vel lage syk­kel­felt, så skul­le det vært minst dob­belt så bredt. Som jeg skal kom­me til­ba­ke til, har nåvæ­ren­de sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik Olsen sagt det sam­me. Spørs­må­let blir der­for: Hva slags magis­ke virk­nin­ger er det sam­ferd­sels­mi­nis­ter­ne tror at en malt strek i asfal­ten har? Tror dere vir­ke­lig at man er noe tryg­ge­re om en buss pas­se­rer noen desi­me­ter fra syk­kel­sty­ret, bare for­di noen har malt en strek i vei­en?

WIMG_3270_DxO

Legg mer­ke til hvor­dan bus­sen har plas­sert seg i kjøre­fel­tet på bil­det over: Helt på stre­ken mot syk­kel­fel­tet. Her er ingen mar­gin. Bussjå­fø­rer vet gjer­ne hvor bred donin­gen er, og kjø­rer ofte slik. I mot­set­ning til sjå­fø­ren i per­son­bi­len bak, som åpen­bart tror han kjø­rer stør­re bil og må ha stor plass. Jeg har tid­li­ge­re nevnt at i Dan­mark er syk­kel­sti­ene fysisk adskilt fra kjøre­fel­tet. En bussjå­før kjø­rer ikke så tett på en for­taus­kant som på en malt stri­pe. Med en eks­tra mar­gin til kan­ten og dansk bred­de på syk­kel­fel­tet, blir effek­tiv avtand til forbi­kjø­ren­de kan­skje 1,5 meter. Hvis vi også had­de hatt en dansk tra­fikkul­tur, hvor bilis­ter aksep­te­rer syk­lis­ter i tra­fik­ken og tar hen­syn til dem, da had­de det kan­skje begynt å lig­ne noe hos oss også.

Vi kan også ta med skan­dale­pro­sjek­tet Dron­ning Eufe­mias gate. Her har man anlagt syk­kel­felt som er 1,50 meter bre­de, og har laget høy kant og plan­tet trær for å gjø­re et alt­for smalt syk­kel­felt enda far­li­ge­re enn det i utgangs­punk­tet er. Hvor mye beskyt­tel­se gir den mal­te stre­ken for syk­lis­ter i syk­kel­fel­tet?

WIMG_0249_DxO

Jeg tar også med det­te fra Carl Ber­ners plass. Vi ser med all mulig tyde­lig­het at den hvi­te stri­pen ikke på noen måte hind­rer bus­se­ne i å bru­ke av syk­kel­fel­tet.

WIMG_3071_DxO

Den som skal kjø­re for­bi en syk­list skal ha betryg­gen­de avstand, i prak­sis mini­mum 1,5 meter. En opp­malt strek i asfal­ten, even­tu­elt rød asfalt, gir ingen beskyt­tel­se mot nær­gå­en­de biler og bus­ser. Må man skif­te kjøre­felt for å kun­ne kjø­re for­bi, så får man skif­te kjøre­felt og even­tu­elt ven­te til det­te er mulig.

Dess­uten: Til poli­ti­ke­re, både sam­ferd­sels­mi­nis­te­re og and­re: Det­te er et pro­blem for­di dere har sør­get for at blir laget ubru­ke­li­ge syk­kel­løs­nin­ger. Og du, Ketil Sol­vik Olsen, som har gått ut og sagt at du vil spa­re pen­ger ved å lage sma­le­re syk­kel­felt, du vil bare gjø­re det­te ver­re. Her viser FrP-hoven seg. Du vil ha bed­re stan­dard på motor­vei­er og byg­ge for stør­re fart. Når det gjel­der å leg­ge til ret­te for at bil­ster skal kun­ne kjø­re for­te­re, da spil­ler det åpen­bart ingen rol­le at det gjør dyre vei­er enda dyre­re, Men det som i utgangs­punk­tet er bil­lig, der skal du spa­re ved å gjø­re dår­li­ge løs­nin­ger enda dår­li­ge­re. Det er slik vi mer­ker at sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren tross alt kom­mer fra FrP.

Så til hånd­he­vel­sen, hvor vi får nok en idiot­kom­men­tar fra Mel­tveit Klep­pa:

4. En 1,5 meters-regel vil der­for kun­ne være vans­ke­lig å hånd­heve, og det må fort­satt være opp til poli­ti­et å hånd­heve ut fra skjønn om forbi­kjø­rin­gen er til fare eller sje­nan­se for den syk­len­de.”

Enhver idiot, i alle fall nes­ten env­her idiot, ser at det­te er tøv. Selv­sagt er det vans­ke­li­ge­re å hånd­heve en skjønns­mes­sig gren­se enn en fast gren­se. Hvis en bilist pas­se­rer en syk­list med så liten avstand at man kan gi bilen et vel­ret­tet spark eller knytt­neve­slag, så må vi med en skjønns­mes­sig regel først avgjø­re om arm­leng­des avstand tross alt var til­strek­ke­lig ut fra idiot­kri­te­ri­ene som sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren stil­ler opp. Med en fast regel er det til­strek­ke­lig å avgjø­re om avtan­den var stør­re eller mind­re enn 1,5 meter, selv om det ikke er lett. Den som påstår at det sis­te ikke er enk­le­re enn det førs­te, har alvor­lig svik­ten­de døm­me­kraft.

Bare til sam­men­lig­ning. Vi har i veg­tra­fikk­lo­ven § 21, hvis førs­te ledd lyder:

Ingen må føre eller for­sø­ke å føre kjøre­tøy når han er i en slik til­stand at han ikke kan anses skik­ket til å kjø­re på trygg måte, hva enten det­te har sin årsak i at han er påvir­ket av alko­hol eller annet beru­sen­de eller bedø­ven­de mid­del, eller i at han er syk, svek­ket, sli­ten eller trett, eller skyl­des and­re omsten­dig­he­ter.”

Man kan selv­sagt dis­ku­te­re når man er så påvir­ket at man ikke kan fer­des i tra­fik­ken. Men den­ne sup­ple­res av veg­tra­fikk­lo­ven § 22, som sier at man ikke kan ha mer enn 0,2 pro­mil­le som fører av motor­vogn. VI kan mer­ke oss at § 21 gjel­der fører av kjøre­tøy, alt­så også syk­kel, mens § 22 gjel­der fører av motor­vogn, som ikke omfat­ter syk­kel.

Hvis man vir­ke­lig tror at det er let­te­re å hånd­heve skjønns­mes­si­ge reg­ler, da kan man bare opp­he­ve 0,2-grensen, som ut fra en slik “logikk” bare bidrar til å gjø­re det vans­ke­lig for poli­ti­et å hånd­heve det­te.

På slut­ten av 2015 var det Venst­res tur til å frem­me for­slag om bed­ring av tra­fikk­sik­ker­he­ten for syk­lis­ter. Jeg gjør for ordens skyld opp­merk­som på at Venst­re ikke var repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en i for­ri­ge stor­tings­pe­riode, slik at de ver­ken stem­te for eller mot for­sla­get fra KrF-poli­ti­ker­ne.

Abid Q. Raja, Ketil Kjen­seth, Pål Far­stad og Ter­je Brei­vik frem­met blant annet føl­gen­de for­slag (Doku­ment 8:18 S (2015–2016)):

2. Stor­tin­get ber regje­rin­gen frem­me for­slag som defi­ne­rer en mini­mums­av­stand mel­lom moto­ri­ser­te kjøre­tøy og syk­kel ved forbi­kjø­ring. Den­ne avstan­den bør ikke være mind­re enn 1,5 meter, der vegen til­la­ter det. Kan den syk­len­de ikke få trygg plass, må forbi­kjø­rin­gen utset­tes.”

I lik­het med det tid­li­ge­re KrF-for­sla­get, fore­slo de også end­rin­ger i vike­plikt­reg­le­ne ved syk­kel­vei. Vike­plikt får vike nå, og jeg kom­mer til­ba­ke til det­te ved en sene­re anled­ning.

Ikke over­ras­ken­de ble også det­te for­sla­get ved­tatt ved­lagt pro­to­kol­len, i prak­sis at det begra­ves og glem­mes (skjønt noen av oss har ikke til hen­sikt å glem­me saker som det­te).

Også i den­ne saken kom det et brev til komi­te­en fra sam­ferd­sels­mi­nis­te­ren, den­ne gang Ketil Sol­vik Olsen. Han har gjort slik stats­rå­der gjør, og bedt embets­ver­ket utar­bei­de et svar, eller i alle fall et for­slag til svar. Intet galt i det. Det er slikt man har embets­ver­ket til.

Embets­ver­ket har gjort slik embets­ver­ket gjer­ne gjør. De har lett i sine gjem­mer, og har fun­net fram det de men­te om KrF-for­sla­ge­ne for fem år siden. I ste­det for å ten­ke og vur­de­re saken på nytt, har de bare resi­ru­lert det gam­le sva­ret. Og Ketil Sol­vik Olsen har slukt det rått. Han svar er på dis­se punk­te­ne til for­veks­ling likt det som Magn­hild Mel­tveit Klep­pa send­te noen år tid­li­ge­re:

Etter min mening er bestem­mel­se­ne som alle­re­de fin­nes i veg­tra­fikk­lo­ven § 3 og tra­fikk­reg­le­ne § 12 nr. 3, for­ut­satt at de over­hol­des, til­strek­ke­li­ge til å iva­re­ta syk­lis­ters sik­ker­het i forbi­kjø­rings­si­tua­sjo­ner.

Det er vide­re slik at en trygg avstand mel­lom kjøre­tøy­ene vil måt­te kun­ne være for­skjel­lig avhen­gig av has­tig­het ved forbi­kjø­ring og/eller hvil­ket kjøre­tøy det kjø­res for­bi med, samt motor­vogn­fø­re­rens vur­de­ring av om den syk­len­de ser ut til å kun­ne ha kon­troll over syk­ke­len.

En 1,5 meters-regel vil dess­uten være lite prak­tisk der det er anlagt syk­kel­felt ved siden av van­lig kjøre­felt, kol­lek­tiv­felt eller sam­bruks­felt – de som kjø­rer i sli­ke felt vil­le måt­te over i mot­gå­en­de kjøre­følt for å kun­ne pas­se­re syk­len­de med 1,5 meters avstand.”

Det er ingen grunn til å gjen­ta kom­men­ta­re­ne. Argu­men­ta­sjo­nen er akku­rat like dår­lig som da Magn­hild Mel­tveit Klep­pa bruk­te den. En malt strek i asfal­ten gir ikke noen bed­re beskyt­tel­se i dag enn den gjor­de i 2011, og det har ikke blitt noe let­te­re å hånd­heve en skjønns­mes­sig gren­se. Det­te med hånd­he­vel­se er på en måte ikke så vel­dig sen­tralt. For vi vet at poli­ti­et ikke hånd­he­ver reg­ler til for­del for syk­lis­ter uan­sett.

Dess­ver­re er det en feil i Innst. 203 S (2015–2016). Det frem­går ikke av inn­stil­lin­gen hvor­dan Arbei­der­par­ti­et stem­te i de spørs­må­le­ne hvor det var dis­sens.  Vi kan lese om komi­te­ens fler­tall, med­lem­me­ne fra Høy­re, Frem­skritts­par­ti­et og Sen­ter­par­ti­et, og om et mindre­tall med repre­sen­tan­te­ne for Venst­re og KrF. Arbei­der­par­ti­ets repre­sen­tan­ter var til­syne­la­ten­de fra­væ­ren­de da det­te ble behand­let.

Det er en feil som er sterkt bekla­ge­lig. Ser vi 2011- og 2015-for­sla­get i sam­men­heng, kan vi kon­klu­de­re med at Venst­re og Kris­te­lig Folke­par­ti på Stor­tin­get er to par­ti­er som vil gjø­re for­hol­de­ne bed­re for folk som syk­ler.

Sen­ter­par­ti­et er syk­kel­fiendt­lig, noe som ikke over­ras­ker. Folk syk­ler som kjent mest i tett­byg­de strøk, og Sen­ter­par­ti­et er prin­si­pi­let mot tett­byg­de strøk, sær­lig når det fak­tisk blir så tett at det bli byer av en viss stør­rel­se. “Fuck Oslo” er en utta­lel­se fra tid­li­ge­re sam­fer­dels­mi­nis­ter fra SP, Marit Arn­stad, en uta­lel­se som ikke kom­mer til å bli glemt på svært len­ge. SP vil at folk skal bo med minst et spyd­kasts avstand mel­lom seg. Mel­lom dis­se ste­de­ne hvor folk ikke bor, skal det være best mulig frem­kom­me­lig­het for bil og trak­tor.

At FrP ikke støt­ter til­tak for å gjø­re det bed­re for syk­lis­ter, er ikke over­ras­kel­se. Akku­rat på det­te punk­tet må det erkjen­nes at sam­ferd­sels­mi­nis­ter Ketil Sol­vik Olsen fak­tisk er bed­re enn det par­ti­et han repre­sen­te­rer.

SV er ikke repre­sen­tert i Trans­port­ko­mi­te­en i den­ne peri­oden. Van­lig­vis er SV er syk­list­venn­lig par­ti. Men de stem­te mot KrF-for­sla­get i for­ri­ge peri­ode. Kan­skje var det en av de kame­ler SV måt­te svel­ge for å sit­te i regje­ring med bl.a. syk­kel­mot­san­der­ne i SP. Men uan­sett har jeg ikke til­gitt SV for det­te svi­ket mot syk­lis­te­ne.

Det er ingen over­ras­kel­se at også Høy­re stem­mer ned kon­kre­te syk­kel­for­slag, slik de har hatt for vane å gjø­re både på Stor­tin­get og i Oslo kom­mu­ne. Høy­re er all­tid for ufor­plik­ten­de vel­vil­je når det gjel­der syk­ling, men stem­mer mot kon­kre­te for­slag for å bed­re syk­kel­for­hol­de­ne. Høy­eres tid­li­ge­re leder av trans­port­ko­mi­te­en, nåvæ­ren­de kul­tur­mi­nis­ter Lin­da Hof­stad Helle­land, var genuint opp­tatt av syk­ling. Så vidt jeg vet, er det i stor grad hen­ne vi kan tak­ke for sko­le­ne ikke len­ger kan nek­te for­eld­re­ne å la sine barn syk­le til sko­len. I sty­ret i SLF Oslo var hun en av de per­sone­ne vi had­de på lis­ten over dem vi gjer­ne vil­le ha til å inn­le­de på et med­lems­møte. Men det var før hun ble kul­tur­mi­nis­ter.

Ellers er det vans­ke­lig å fin­ne noen sær­lig syk­kel­spor i Høy­re. Nåvæ­ren­de leder i Trans­port­ko­mi­te­en, og leder i Oslo Høy­re, Niko­lai Ast­rup, synes ikke å være sær­lig opp­tatt av å leg­ge til ret­te for at folk skal kun­ne syk­le. Skjønt jeg vil fak­tisk tro at det blant folk som syk­ler er en gans­ke stor andel høyre­vel­ge­re, uten at jeg har noen empi­ri som kan bekref­te en slik anta­gel­se.

Så var det Arbei­der­par­ti­et. De stem­te mot KrF-for­sla­get i 2011. Skuf­fen­de, men ikke over­ras­ken­de. Den grå-grå alli­an­sen av Arbei­der­par­ti­et, Høy­re og FrP er gjene vel­dig for bil og mer motor­vei, og i prak­tisk poli­tikk (om enn ikke i reto­rikk) mot syk­kel. Arbei­der­par­ti­et bærer dess­uten hoved­an­sva­ret for at jern­ba­nen har blitt grovt for­sømt i Nor­ge, i alle år siden and­re ver­dens­krig. Men det er en annen sak. Hva de stem­te for eller mot i 2016, frem­går som nevnt ikke av komi­te­inn­stil­lin­gen. Noen av oss har på Twit­ter for­søkt å få Sver­re Myr­li til å for­tel­le hva Arbei­der­par­ti­et stem­te. Men han har ikke svart. Det er fle­re stor­tings­re­pre­sen­tan­ter i Arbei­der­par­ti­et som selv er ivri­ge syk­lis­ter. Og i Oslo har hel­dig­vis Arbei­der­par­ti­et bidratt til å set­te syk­ling høyt opp på den poli­tis­ke dags­or­den. Men jeg har fort­satt ikke opp­da­get at Arbei­der­par­ti­et på riks­plan prio­ri­te­rer det­te, eller at noen stor­tings­po­li­ti­ere for Arbei­der­par­ti­et har gjort det­te til “sin” sak. Arbei­de­par­ti­ets Håkon Haug­li tok rik­tig­nok opp et syk­kel­spørs­mål i Stor­tin­get i 2010, og fikk selv­føl­ge­lig et økse­skaft til svar fra sam­ferd­sels­mi­nis­ter Mgn­hild Mel­tveit Klem­ma. Men det er det enes­te syk­ke­l­i­ni­tia­ti­vet jeg kjen­ner fra Arbei­der­par­ti­et på riks­plan.

Nett­opp der­for er det vik­tig at komi­te­inn­stil­lin­gen kom­mer i en kor­ri­gert ver­sjon, hvor også Arbei­der­par­ti­ets stem­me­giv­ning frem­kom­mer. Jeg har liten til­lit til Arbei­der­par­ti­et på det­te områ­det.

Selv om det sto fle­re repre­sen­tan­ter bak de to nevn­te for­sla­ge­ne, har jeg opp­fat­tet det slik at hoved­ar­ki­tek­ten bak 2011-for­sla­get var Knut Arild Harei­de, og hoved­ar­ki­tek­ten bak 2015-for­sla­get var Abid Raja. Det har vel ikke så mye hen­sikt å gjen­ta for­sla­get i inne­væ­ren­de stor­tings­pe­riode. Men det er bare å fort­set­te med å frem­me syk­kel­for­slag. En dag får vi kan­skje en sam­ferd­sels­mi­nis­ter, eller til og med en regje­ring som er opp­tatt av for­hol­de­ne for syk­lis­ter, og fler­tal­le­ne kan end­re seg.  Jeg vet at Knut Arild Harei­de tror på unde­re. Hvor­dan det er med Abid Raja i sli­ke spørs­mål, vet jeg ikke. Men hvem vil­le for få år siden ha trodd at Arbei­der­par­ti­et i Oslo skul­le gjø­re bed­re for­hold for syk­lis­ter til en av sine vik­tigs­te saker? Kan­skje et slikt under kan skje i riks­po­litkken også.

Det er i bunn og grunn et verdi­spørs­mål. Når vi skal fin­ne ut hva poli­ti­ke­re egent­lig mener, da kan vi ikke se på hva de sier, sær­lig ikke hva de sier i fest­ta­ler og taler til syk­lis­ter, eller i en valg­kamp, Vi må se på hva de gjør, ikke minst hva de gjør i situa­sjjo­ner hvor de i posi­sjon er nødt til å fore­ta prio­ri­te­rin­ger. Da blir det tyde­lig: Både Magn­hild Mel­tveit Klep­pa og Ketil Sol­vik-Olsen mener at bilis­ter er mer verdt enn syk­lis­ter, og at dis­se vik­ti­ge og ver­di­ful­le biis­te­ne for all del ikke må risi­ke­re å bli noen sekun­der for­sin­ket for­di de må ta hen­syn til noen gans­ke så verdi­løse syk­lis­ter.

Jeg er opti­mist på syk­ke­lens veg­ne. Nor­ge lig­ger etter det mes­te av Euro­pa når det gjel­der plan­leg­ging og til­rette­leg­ging for syk­ling. Nor­ge kom sent til bil­fes­ten, og har blitt som en gjest som nek­ter å gå selv om fes­ten er over. Men før eller siden vil vir­ke­lig­he­ten også slå inn over Nor­ge. Og da kan man kon­sta­te­re, som tid­li­ge­re trans­port­kom­mi­sjo­nær (eller hva slags tit­tel hun had­de) i New York, Janet­te Sadik-Khan, skri­ver: The Bike Wars Are Over, and the Bikes Won.

Som ellers når man har sovet alt for len­ge, kan også det­te bli en gans­ke ube­ha­ge­lig opp­våk­ning. Det vil bli dyrt når man­ge års for­søm­mel­ser skal ret­tes opp. Om ikke vel­dig man­ge år vil det være like selv­føl­ge­lig å plan­leg­ge syk­kel­vei­er som det er å plan­leg­ge for­tau langs byga­ter i dag. Og om ikke vel­dig man­ge år vil vi stil­le oss like ufor­stå­en­de til at man kun­ne kjø­re og par­ke­re over alt, som vi i dag stil­ler oss ufor­stå­en­de til at man for rela­tivt få år siden kun­ne røy­ke omtrent over alt.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

 

 

Print Friendly, PDF & Email