I vini del Giro d’Italia 2016: 21. etappe. Cuneo — Torino

Giro_2016_00-21Jeg liker ikke helt at uhell skal avgjø­re en grand tour. På den annen side. Det er en del av gamet. Og man kan vel spør­re om ikke Kru­ij­swijk ikke tok litt for høy risi­ko da han gikk i brøyte­kan­ten. Det har i alle fall blitt ny spen­ning i rit­tet.

Avsut­nin­gen er i år lagt til Tori­no, og ikke Mila­no som har vært van­lig i de sene­re år. Etap­pen er flat, med hoved­ret­ning litt ned­over. For­ut­satt at det ikke skjer nye uhell som end­rer plas­se­rin­ge­ne i top­pen, tror jeg ikke at Nibali taper for­spran­get på denn etap­pen.

De avslut­ter med 8 run­der ikke i Tori­no, og slik sett lig­ner avslut­nin­gen på den van­li­ge Tour de Fran­ce avslut­nin­gen i Paris. Men det er en liten høy­de på run­den inne i Tori­no. Den er ikke sær­lig kre­ven­de, man kan like­vel være nok til at noen som er slit­ne etter tre uker på syk­kel kan bli hek­tet av. Jeg tror ikke at det­te er en etap­pe for de typis­ke spur­ter­ne. Men dem er det uan­sett ikke man­ge igjen av i årets Giro.

Giro_2016_21Vi skal nå gjen­nom Pie­mon­te. Hel­ler ikke den­ne gan­gen er etap­pen lagt i de mest inter­es­sant vin­om­rå­de­ne. Vi er litt vest for dem.

Vi har områ­det Langhe litt øst for etap­pen. Det­te er et av Pie­mon­tes bes­te områ­der. Neb­bio­lo er hoved­dru­en i det­te områ­det. Neb­bio­lo er en drue som gir godt resul­tat i dis­se områ­de­ne hvor det ofte kan lig­ge tåke. Nav­net Neb­bio­lo kom­mer av nebbio=tåke.

Neb­bio­lo kre­ver lang mod­nings­tid, og reg­nes som en vans­ke­lig drue å dyr­ke. Den har tykt, man gans­ke lyst skall. Det er lett å bli litt lurt av neb­bio­lo­vi­ner. De er ofte gans­ke lyse i far­gen, man har mye smak og mye tan­ni­ner. Man ven­ter gjer­ne en litt let­te­re vin når man ser den i glas­set. Lan­ge Neb­bio­lo er en DOC som omfat­ter hele Langhe.

Litt før vi er halv­veis mel­lom start­byen Cueno og Tori­no, pas­se­rer vi vest for Barolo, som er kon­gen av Pie­mon­te. Enda len­ger øst fin­ner vi Bar­ba­res­co, om reg­nes for dron­nin­gen av Pie­mon­te.

Barolo er en kraf­tig vin, som man ikke all­tid liker ved førs­te møte. I Ita­li­ensk vin beskri­ves den slik:

Barol­os sær­eg­ne og kom­plek­se karak­ter appel­le­rer ikke nød­ven­dig­vis til alle men­nes­ker, idet vinens struk­tur all­tid yter en viss mots­tan­de i mun­nen, og det høye tan­nin­inn­hol­det kan vir­ke vold­somt, sær­lig i de mer tra­di­sjo­nel­le vine­nen.”

Men det er en rik vin. Og det er en klas­si­ker som man må bli kjent med.

En annen drue som dyr­kes mye i Pie­mon­te er Bar­be­ra. Bar­be­ra er en mørk, smaks­rik og syre­frisk drue med lite tan­ni­ner. Det­te gjør den til en meget anven­de­lig mat­vin. For man­ge av oss sit­ter det i rygg­mar­gen at vi vel­ger hvit­vin til fisk og rødvin til kjøtt. Men man bur­de i stør­re grad vel­ge rødvin til en del fisk, og hvit­vin til en del kjøtt. I Nor­ge er det en tra­di­sjon å drik­ke rød bor­deaux til torsk. Jeg har all­tid stilt meg noe und­ren­de til det. Tan­ni­ner og fiske­pro­tei­ner går dår­lig sam­men, og det er ofte mye tan­ni­ner i bor­deaux­vi­ner, om ikke like mar­kert på høyre­bred­den som Saint Emil­lion og Pome­rol. Selv vil­le jeg ha valgt en Bar­be­ra til torsk og annen fisk, om jeg skul­le vel­ge en rødvin.

Jeg synes også at bar­bera­vi­ner er gode om man skal bru­ke fin i mat. Jeg har i alle fall opp­levd at ved å koke inn en tan­nin­rik vin, har tan­ni­ne­ne blitt gans­ke kon­sen­trert. Jeg har all­tid en kar­tong bar­bera­vin i kjøle­ska­pet, som i hoved­sak bru­kes i mat­la­gin­gen. Når vi nær­mer oss Tori­no, har vi Ast et styk­ke til høy­re (i øst). Det­te er et av de vik­tigs­te områ­de­ne for pro­duk­sjon av bar­bera­vi­ner, Bar­be­ra d’Asti.

Den tred­je røde/svarte/blå hoved­dru­en i Pie­mon­te er Dol­cet­to. Nav­net hen­spei­ler på at den kan være litt søt­lig (dolce), men vinen er tørr. Den dyr­kes mest litt len­ger øst i Pie­mon­te, men det er et docet­t­om­rå­de litt syd for Barolo, Dol­cet­to di Dog­li­a­ni Superio­re.

Vi nær­mer oss jord­bær­se­son­gen. Jord­bær med den søte Mos­cato d’Asti, laget på den søte, hvi­te dru­en Mos­cato (Mus­cat) er en klas­si­ker sam­men med jord­bær. Prøv den! Skjønt selv fore­trek­ker jeg en Bra­cet­to d’Aqui, som dyr­kes len­ger øst. Prøv beg­ge.

Skal man ha noe å fei­re med, bør det etter min mening være en Fran­ciacor­ta, selv om den ikke kom­mer fra Pie­mon­te.

Da er Giro d’Italia slutt for den­ne gang, og det er arriveder­ci Ita­lia. Og den 30. juni er det bien­ve­nue à Fran­ce. A bien­tôt.

Det er man­ge som skri­ver om Barolo, Bar­ba­resco, de mest kjen­te områ­dene for Bar­bera og Dol­cetto, Mos­cato, osv. Men vil vi vite litt mer om de mind­re kjen­te områ­dene nord i Pie­monte, da er det ett sted å gå:  9788275475136 Boken “Pie­monte” av Merete Bø og Ole Mar­tin Alf­sen. Den­ne er også inn­om en del av de mind­re kjen­te områ­dene, områ­der hvor det skjer mye spen­nen­de.

Går man litt uten­for “kjen­dis­om­rå­de­ne”, kan man gjø­re gode kjøp hvor man ikke beta­ler mye eks­tra for eti­ket­ten.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2016: 20. etappe. Guillestre — Sant’Anna di Vinadio

Giro_2016_00-20Et uhell vil all­tid kun­ne øde­leg­ge. Ste­ven Kru­ijwijk har fått kon­sta­tert at et ribben er bruk­ket. Et bruk­ket ribben hind­rer en ikke i å syk­le. Det blir et spørs­mål om hvor mye smer­te man kan tåle, samt om han vil kla­re å mot­ve­re seg etter at han kræ­sjet ut av den rosa leder­trøy­en. Han har vars­let at han vil bestem­me seg den­ne mor­ge­nen, så vi får se om han stil­ler til start eller ikke.

Vi er fort­satt i Frank­ri­ke. Vi star­ter i de frans­ke alper, men skal til­ba­ke til Ita­lia like før mål­gang. Det er nok en bru­tal, men gans­ke kort fjell­e­tap­pe. Det er i dag avgjø­rel­sen i prak­sis fal­ler. Så vi må reg­ne med hardt kjør fra start, med man­ge angrep. For spur­ter­ne er det­te et dår­lig tegn. Det betyr gjer­ne høy fart og at tids­gren­sen blir gans­ke kort.

Giro_2016_20Det­te er sis­te fjell­e­tap­pe. Langs den­ne etap­pen er det ikke noen vin å fin­ne, i alle fall ikke noen vin som det er verdt å lete etter. I tur­sit­re­kla­men viser man til IGP Haut Alpes (IGP i fransk vink­las­si­fi­se­ring til­sva­rer IGT i ilta­li­ensk. Men så langt jeg har klart å fin­ne ut, rek­ker ikke IGP Haut Alpes så langt som hit.

Jeg har hel­ler ikke klart å fin­ne noe inter­es­sant øl langs den­ne etap­pen. Kan­skje har de godt vann i fjel­le­ne, og kan­skje er det ikke så dumt med en “hvit dag”. Så får vi kom­me litt ster­ke­re til­ba­ke i mor­gen.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2016: 19. etappe. Pinerolo — Risoul

Giro_2016_00-19Plut­se­lig kan det duk­ke opp en til­syne­la­ten­de av intet.

Dagens etap­pe bør bli en kamp mel­lom de som har ambi­sjo­ner i sam­men­dra­get. For spri­ner­ne blir det et spørs­mål om å over­le­ve. Nå skal vi inn i de frans­ke alper.

Giro_2016_19SIMG_1080_DxODet er ikke bare i Nor­ge det er strid om ulv. Det er det også i Frank­ri­ke, mens mitt inn­trykk er at ulven er mer aksep­tert i Ita­lia. Giro d’Italias mas­kot er i år som i fjor, ulven Lupo Wolf­ie. Frans­ke bøn­der i områ­det har vars­let at de ser Lupo  Wolf­ie som en pro­vo­ka­sjon, og har krevd at han ikke skal bli med over gren­sen til Frank­ri­ke. Jeg synes at Lupo Wolf­ie er en fin ulv.

På etap­per med mye fjell er det vans­ke­lig å fin­ne vin. I dag må vi bunk­re ved start.

Ita­li­ensk vin har ofte en navn av typen [drue] + [region]. Det kan f.eks. være Bar­be­ra Pine­role­se, som sier at det­te er en vin laget på dru­en Bar­be­ra i områ­det Pine­role­se. Etter reg­le­ne som gjel­der i alle fall i det­te områ­det skal det være minst 85% av den dru­en som er angitt. Det lages sli­ke viner påBonar­da (både tørr og søt), Docet­to og Fre­sia (per­len­de).

Det lages vide­re Ros­so og Rosa­to, alt­så rødvin og rosé­vin. Dis­se skal inne­hol­de minst 50% av Bar­be­ra, Bonar­da, Neb­bio­lo og/eller Neret­to, mens det kan være inn­til 50% and­re dru­er.

Pine­role­se har to spe­sia­li­te­ter som sies å være etter­trak­tet og dyre. Jeg kjen­ner dem bare av omta­le. Det er Doux d’Henry og Ramie.

Doux d’Henry har navn etter dru­en med sam­me navn. Det sies at den­ne dru­en har navn etter den frans­ke kon­gen Hen­ry IV, som reis­te gjen­nom det­te områ­det på 1600-tal­let. Så skal man vel­ge en vin her­fra til Tour de Fran­ce kun­ne det vært et godt valg. Men den pro­du­se­res bare på et vel­dig lite områ­de, og det pro­du­se­res ikke mer enn ca 5.000 flas­ker pr år. Jeg har for­søkt å fin­ne ut sånn omtrent hva man må beta­le for en flas­ke av den­ne vinen. Jeg har søkt en del på net­tet og vært inn­om nett­si­de­ne til gode vin­hand­le­re, men jeg har ikke fun­net noen som har hatt den til salgs. Så lett blir det ikke, og gans­ke sik­kert dyrt hvis man vil sma­ke den­ne vinen.

Ramie pro­du­se­res bare i de to kom­mu­ne­ne Poma­ret­to ogPerosa Argen­ti­na, på små ter­ras­ser­te vin­mar­ker. Hvor­dan den har fått nav­net Ramie, er et uløst mys­te­ri­um. Den­ne er laget av fle­re loka­le vin­dru­er (med mini­mums­an­del angitt):Ava­na (30%), Avar­en­go (15%) og Neret­to (20%). Inn­til 35% kan være and­re dru­er. Pro­duk­sjo­nen er liten, bare mar­gi­nalt mer enn for Doux d’Henry. Et sted har den vært angitt med pri­ser fra 12 til 17€, og da er i grun­ne spørs­må­let bare hvor­dan man kan få tak i den. Men jeg får ikke det­te helt til å stem­me med det lave pro­duk­sjons­vo­lu­met og omta­len av vinen.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2016: 18. etappe. Muggio — Pinerolo

Giro_2016_00-18Det ble en mer­ke­lig etap­pe i går. Det kun­ne nes­ten se ut som om ingen egent­lig var inter­es­sert i å vin­ne.

I dag er det flatt len­ge. Men mot slut­ten kom­mer det et fjell som skal pas­se­res. Ryt­ter­ne syk­ler til Pine­rolo, en run­de over fjel­let og ned igjen til Pine­rolo. Det var med en til­sva­ren­de avslut­ning Edvald Boa­sson Hagen vant i 2011.

Giro_2016_18Vi star­ter i Lom­bar­dia, litt uten­for Mila­no, og krys­ser Pie­mon­te. Det er ikke noe sær­lig inter­es­sant vin å hen­te i den­ne delen av Lom­bar­dia, så vi åpner ikke mer vin her­fra.

Pie­mon­te kon­kur­re­rer med Tosca­na om første­plas­sen blant ita­li­ens­ke vin­re­gio­ner. Dagens etap­pe går i en slags tørr­lagt kor­ri­dor mel­lom inter­es­san­te vin­om­rå­der. De mest kjen­te vin­om­rå­de­ne er sør for dagens etap­pe. De ven­ter vi med til avslut­nings­etap­pen på søn­dag. I dag ser vi hel­ler mot nord, mot noen litt mind­re kjen­te, men utmer­ket områ­der. Å lage en utmer­ket vin hol­der ikke helt når man blir målt mot de bes­te i Pie­mon­te.

Pro­duk­sjo­nen her er ikke på langt når så stor som i de områ­de­ne vi var inn­om på førs­te og and­re etap­pe. Kva­li­te­ten når hel­ler ikke helt opp til Barolo og Bar­ba­res­co. Om jeg har for­stått det rett, så er Neb­bio­lo den vik­tigs­te dru­en i dis­se områ­de­ne. Men med ita­li­ensk for­kjær­lig­het for det loka­le og sans for å for­vir­re uten­for­stå­en­de, kal­ler man her Neb­bio­lo for Span­na. Men også her pro­du­se­res det inter­es­sant vin.

Vi skal først inn i vin­om­rå­det Col­line Nova­re­si. Det er et lite områ­de som pro­du­se­rer vin på Neb­bio­lo, Uva Rara (Bonar­da), Bar­be­ra, Ves­po­lina og Croa­ti­na. Et søk på “Nova­re­si” ga 13 treff hos Vin­mono­po­let.  Et til­sva­ren­de områ­de litt len­ger vest er Cos­te del­la Sesia.

Det er to små DOCG områ­der mel­lom de som er nevnt oven­for, Gat­ti­na­ra og Ghem­me. Går vi et styk­ke til­ba­ke i tid, til midt­en av 1800-tal­let had­de Gat­ti­na­ra like godt ry som Barolo. Men områ­det har vært gjen­nom en lang­va­rig kri­se. Vinen er nå i ferd med å gjen­vin­ne sitt renom­mé. Pro­du­sen­ter som nev­nes er Antoniolo, Tra­va­g­li­ni, Tor­rac­cia del Panta­vig­na og Sergio Gat­ti­na­ra. Sist jeg søk­te etter Gat­ti­na­ra hos Vin­mono­po­let fikk jeg opp 16 viner.

Ghem­me er et til­sva­ren­de områ­de, og vine­ne her­fra kan lig­ne på vine­ne fra Gat­ti­na­ra. Pro­du­sen­ter som frem­he­ves er Can­tal­u­po, Pla­ti­net­ti, Rovel­lot­ti og Torac­cia del Pianta­vig­na. Et søk på Ghem­me hos Vin­mono­po­let ga 11 treff.

Jeg anbe­fa­ler å prø­ve viner fra Ghem­me og Gat­ti­na­ra. Viner som er “up and com­ming” er gjer­ne gode kjøp. Man beta­ler ikke like mye for navn og eti­kett, som man risi­ke­rer å gjø­re når man kjø­per noen av deres mer berøm­te slekt­nin­ger som Barolo og Bar­ba­res­co.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2016: 17. etappe. Molveno — Cassano D’Addo

Giro_2016_00-17Ste­ven Kru­ijwijk holdt unna. Han klar­te rik­tig­nok ikke å hol­de unan for Ale­jan­dro Val­ver­de på etap­pen, men det holdt til å tryg­ge ledel­sen i sam­men­dra­get. Med 3 minut­ter ledel­se blir han vans­ke­lig å slå. Men det er ikke slutt før de tril­ler over mål i Tori­no til søn­dag.

Dagens etap­pe er flat. Det er rik­tig­nok noen mind­re stig­nin­ger på begyn­nel­sen, men det blir nep­pe noen som kom­mer unna, i alle fall ikke i et brudd som hol­der til mål. Det­te er en av de få gjen­væ­ren­de etap­pe­ne hvor spur­ter­ne har gode mulig­he­ter. Hvem som nå peker seg ut som favo­ritt, tør ikke jeg ha noen mening om. Det kom­mer også an på hvem av de gjen­væ­ren­de spur­ter­ne som fort­satt har et intakt og sterkt lag.

Giro_2016_17Vi star­ter i Tren­ti­no — Alti Adi­ge, og da i Tren­ti­no. Jeg ser ikke noen grunn til å gå mer ned i detal­jer her, enn hva jeg gjor­de i går.

Vi kom­mer så over i Lom­bar­dia. Vi er like ved Gar­da­sjø­en. Sli­ke sjø­er vir­ker sta­bi­li­se­ren­de på tem­pe­ra­tu­re. Det blir ikke så kaldt om vin­te­ren, og det gjør det litt kjø­li­ge­re om som­mer­en.

Vi kom­mer først inn i vin­om­rå­det Gar­da DOC. Skjønt vi pas­se­rer kan­skje litt vest for det­te. Gar­da DOC omfat­ter områ­der både i Lom­bar­dia og i Vene­to. Områ­det i Lom­bar­dia beteg­nes gjer­ne Gar­da Clas­si­co. Her lages det mest hvit­vin, på dru­ene Pinot Gri­gio, Char­don­nay, Ries­ling, Ries­ling Ita­li­co (Grase­vi­na) og Corte­se. Det er stort sett midt på tre­et vin.

Det lages også en rosé­vin av en loka­le dru­en Gro­pel­lo, under nav­net Gar­daClas­si­co Chia­ret­to. La Guar­da er en god pro­du­sent.

Gar­da Bres­cia­no DOC over­lap­per i stor grad med den Lom­bar­dis­ke delen av Gar­da DOC. Innen­for Gar­da DOC til­la­tes mer varia­sjon, og de fles­te pro­du­sen­ter fore­trek­ker der­for å pro­du­se­re under den­ne.

Det er også god rødvin fra Gar­da DOC, pro­du­sert på Caber­net Sau­vig­non av Casci­na la Per­ti­ca.

Når vi nær­mer oss Bres­cia, kom­mer vi gjen­nom eller nær Bot­ti­ci­no DOC. Her er det lang tra­di­sjon for å pro­du­se­re let­te, ofte lett per­s­len­de rødvi­ner laget av San­giove­se, Marze­mi­no, Schi­a­va og Bar­be­ra.

Tra­se­en fort­set­ter litt syd for de inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne. Men litt vest for Bres­cia, fin­ner vi de sam­men­fal­len­de Fran­ciacor­ta DOCG og Curte­fran­ca DOC.

Fran­ciacor­ta er Ita­lias bes­te mus­se­ren­de vin. Nav­net stam­mer visst­nok fra mid­del­ald­rens “Fran­ce cur­tes”, som betyr “fri­tat­te går­der”. Den gang var mun­ke­ord­ner fri­tatt for skat­ter og avgif­ter på deres land­bruks­pro­duk­ter.

Det har vært pro­du­sert kva­li­tets­vin i områ­det i fle­re hund­re år. Men pro­duk­sjo­nen av den mus­se­ren­de vinen Fran­cia­kor­ta er av gans­ke ny dato. På 1950-tal­let klar­te øno­lo­gen Fran­co Zil­la­ni å over­tale huset Ber­lu­cchi til å lage en mus­se­ren­de vin på sam­me måte som de gjor­de i Champag­ne. Suk­ses­sen lot ikke ven­te på seg. I 1975 var deres Cuvée Impe­ria­le Ita­lias mest solg­te vin av den­ne typen. Pro­duk­sjo­nen av dru­er ble etter­hvert for liten til å dek­ke etter­spør­se­len. De begyn­te der­for å kjø­pe dru­er fra det nær­lig­gen­de Oltre­pò Pave­se, Tren­ti­no-Alto Adi­ge og Pie­mon­te. I dag er det der­for man­ge av husets mus­se­ren­de viner som ikke er DOCG.

Fann­ciacor­ta lages på dru­ene Char­don­nay, Pinot Noir og Pinot Bian­co. Kate­go­ri­en Satèn er laget bare på hvite/grønne dru­er. Det er deres utga­ve av Blanc de blancs. Sam­men­lig­ner man fran­ciacor­ta og champag­ne, vil fran­ciacor­ta gjer­ne ha litt mind­re syre og litt mer rest­sød­me — noe som kom­mer av at dru­ene vokser i et var­me­re kli­ma.

Curte­fran­ca DOC omfat­ter pro­duk­sjon av stil­le hvi­te og røde viner innen­for det sam­me områ­det.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

I vini del Giro d’Italia 2016: 16. etappe. Bressanone/Brixen — Andalo

Giro_2016_00-16Så er det på an igjen. Noe av spen­nin­gen nå blir om Ste­ven Kru­ij­swijk vil kla­re å hol­de på sin ledel­se på 2.12.

Etter hvile­da­gen er det mer fjell på 16. etap­pe. Etap­pen er ikke sær­lig lang: 132 km. Den star­ter ned­over, før det blir to top­per som skal besei­res, med en avslut­ning som kan ta de sis­te kref­te­ne fra en del ryt­te­re.

Giro_2016_16Vi er i Ita­lia, eller vi kan i alle fal­le late som om vi er der. Så la oss star­te dagen på ita­li­ensk vis, med en god kaf­fe. Ita­lia er lan­det som ga oss espres­so og cap­pu­ci­no. Aften­pos­ten skrev på søn­dag om hvor­dan loka­le cafe­ei­ere fryk­ter Star­bucks, som nå vil etab­le­re seg. Med en guns­tig skatte­av­ta­le med Neder­land, kla­rer Star­bucks å unn­gå å beta­le skatt i de fles­te land hvor de dri­ver, slik at de får lave­re kost­na­der enn loka­le cafe­er. Kjøp kaf­fe på en lokal cafe, ikke hos Star­bucks!

Etap­pen går ned Adi­ge-dalen fra start­byen Bres­sanone til Bol­za­no, der tar ryt­ter­ne en omvei opp i fjel­le­ne vest for dalen, de kom­mer ned igjen i Tren­ti­no, for å svin­ge opp i fjel­le­ne igjen. Som nevnt på søn­dag, skal vi i dag for oss noen av under­om­rå­de­ne i Alto Adi­ge, samt noen av vine­ne fra Tren­ti­no.

Vi star­ter i Val­le d’Iscaro (Eisack­ta­ler). Det er et smalt og lang­strakt områ­de som strek­ker seg fra områ­de­ne rundt start­byen Bres­sanone til Bol­za­no. De førs­te ca 40 km av etap­pen, fram til man skal opp den førs­te klat­rin­gen, går gjen­nom det­te vin­om­rå­det. Her går etap­pen stort sett ned­over, med et fall på ca 300 meter i løpet av 40 km. Det kom­mer til å få fort, så ryt­ter­ne har nep­pe tid til å se på vin­mar­ke­ne.

Det er syv hvi­te end­rue­vi­ner som kom­mer fra det­te områ­det, eller i alle fall som sel­ges med en slik beteg­nel­se. Det er sær­lig Ries­ling som har utmer­ket seg, med en ren, frisk og intens vin­stil. Det­te er viner som min­ner mer om Øster­rike enn om Ita­lia.

Vi er i grense­om­rå­det mot Øster­rike (og Sveits), så vi skal ikke være over­ras­ket over at mye kan min­ne om Øster­rike. Tren­ti­no — Alto-Adi­ge har ikke vært en del av Ita­lia i 150 år. Områ­det var en del av Øster­rike-Ungarn, ble annek­tert av av Frank­ri­ke under Napo­le­on, var i en peri­ode under Bay­eren, gikk til­ba­ke til Øster­rike og ble ikke en del av Ita­lia før etter førs­te ver­dens­krig. Mus­so­li­ni gjen­nom­før­te en ita­li­se­rings­po­li­tikk. Men i 1943 ble områ­det annek­tert av Tysk­land. Etter kri­gen ble det igjen ita­li­ensk, og fra 1947 ble tysk side­stilt med ita­li­ensk som offi­si­elt språk. Det er har vært uover­ens­stem­mel­ser mel­lom Ita­lia og Øster­rike om grense­om­rå­de­ne helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inn­gått en trak­tat mel­lom Ita­lia og Øster­rike om det­te områ­det, som blant annet for­ut­set­ter bety­de­lig selv­sty­re i regio­nen og at Øster­rike ikke blan­der seg inn i regio­nens ind­re anlig­gen­der. Etter at Øster­rike ble EU-med­lem i 1995 har for­hol­de­ne bed­ret seg ytter­li­ge­re.

Litt sør for Bres­sanone, kom­mer vi inn i Val­le Isca­ro Klaus­ner Lei­ta­cher. Klaus­ner Lei­ta­cher er en drue. Det er ikke lett å fin­ne ut mye om den­ne vinen. i Ita­li­ensk vin nev­nes den bare i en biset­ning i avsnit­tet om Val­le d’Iscaro, hvor det om vin­ty­pe­ne står “For­uten den stort sett ikke-eksis­te­ren­de røde Klaus­ner Lei­ta­cher .…”. Vi kan i alle fall kon­klu­de­re med at det er en rød vin, og at Klaus­ner Lei­ta­cher er en rød/svart/blå drue. Vinen eller dru­en er ikke nevnt i Jan­cis Robin­sons “Oxford Com­pa­nion to Wine”, ver­ken under eget stikk­ord, eller i omta­len av Alto Adi­ge. Dru­en er hel­ler ikke nevnt, ver­ken i Jan­cis Robin­sons “Wine Gra­pes” eller i Ian d’Agata “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy”. Så det­te er åpen­bart en ekso­tisk drue og vin, og en vin jeg ald­ri har smakt.

Søking på net­tet leder meg stort sett til ita­li­ens­ke nett­si­der, som ikke er sær­lig nyt­ti­ge for meg, når jeg ikke leser ita­li­ensk. Av alle ste­der fant jeg litt infor­ma­sjon på det frans­ke nett­ste­det grand-vin.fr. Iføl­ge det­te nett­ste­det er det en rød drue med deli­ka­te aro­ma­er av røde bær og vis­nen­de(!) røde bloms­ter. Det gir en vin med lite tan­ni­ner, som bør drik­kes ung. Kom­mer jeg over en slik vin, skal jeg i alle fall kjø­pe en flas­ke og sma­ke den. Men man fin­ner den nep­pe uten­for områ­det hvor den pro­du­se­res.

Når vi nær­mer oss Bol­za­no, kom­mer vi over i det omfat­ten­de områ­det Valdadige/Etschtaler DOC. Det­te omfat­ter områ­der i Tren­ti­no og Vene­to, i til­legg til Alto Adi­ge. Stort sett har den en under­ord­net betyd­ning i for­hold til de and­re DOCe­ne. Men innen­for den­ne DOCen kan man lage hvit­vin av Gar­gane­ga, rødvin av Enantio og en fizzan­te av Pinot bian­co, som ikke kan pro­du­se­res under noen av de and­re DOCe­ne i områ­det.

Rundt Bol­za­no lig­ger Col­li di Bolzano/Bozner Lei­ten. Her lages det stort sett rødvin av Schi­a­va. Vine­ne omta­les ikke som sær­lig inter­es­san­te.

I skrå­nin­ge­ne nord for Bol­za­no lig­ger San­ta Maddalena/St. Mag­da­le­ner. For­fat­ter­ne av Ita­li­ensk vin omta­ler det­te som det mest inter­es­san­te av under­om­rå­de­ne, men er ikke begeist­ret for dru­en Schi­a­va, og synes det er synd at et så godt vin­om­rå­de i stor grad bru­kes til å dyr­ke lite inter­es­san­te dru­er, uten poten­sia­le til å pro­du­se­re stor vin. Det ser ut til at etap­pen går sør for Bol­za­no, så vi kom­mer ikke inn­om her.

På vei­en opp mot fjel­let, går etap­pen gjen­nom områ­de­ne Terlano/Terlaner og Lagio di caldaro/Klaterersee. De domi­ne­ren­de dru­ene er Pinot bian­co og Sau­vig­non blanc. Gode pro­duk­ter er Can­ti­na Ter­la­no, Cas­tel Schwan­burg og Can­ti­na And­ri­a­no.

Lagio di Cal­daro lig­ger vest for dalen, der man skal syk­le på vei­en mot fjel­let, halv­veis mel­lom Bol­za­no og pro­vins­gren­sen til Tren­ti­no. Det lages også her rødvin basert på Schi­a­va, mulig til­satt litt Lag­rein. Pro­du­sen­te­ne her hev­der at det­te er erke­ty­pisk Schi­av­a­vin. Gode pro­du­sen­ter er Can­ti­na Cla­daro, Can­ti­na Col­te­ren­zio, Can­ti­na San Michel­se Apia­no og Klos­ter­hof.

Når vi kom­mer ned fra fjel­let, kom­mer vi inn i Tren­ti­no. Tren­ti­no er et stort DOC-områ­de, som også rom­mer fle­re mind­re klas­si­fi­ser­te områ­der. Nes­ten 75% av vinen fra regio­nen er Tren­ti­no DOC. Men man­ge typer vin kan ikle seg den eti­ket­ten. Jeg må igjen støt­te meg på “Ita­li­ensk vin”. I føl­ge den­ne kan vi skil­le mel­lom føl­gen­de kate­go­ri­er:

  1. Tren­ti­no etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bian­co, Rosa­to, Ros­so eller Vino San­to.
  2. Tren­ti­no etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85% skal utgjø­res av nevn­te druesort(er). Det er 18 uli­ke mulig­he­ter.
  3. Tren­ti­no etter­fulgt av nav­net på et unde­rom­dråde.

I den førs­te kate­go­ri­en er det bare Vino San­to som omta­les som inter­es­sant, men pro­duk­sjo­nen er liten. Den er pro­du­sert på nosio­la, en lokal drue. Får man tak i en slik vin bør man slå til, sier eks­per­ti­sen. Jeg skal føl­ge det rådet om jeg får sjan­sen.

Char­don­nay er den domi­ne­ren­de drue­sor­ten, og de bes­te vine­ne fra områ­det sies å være Tren­ti­no Car­don­nay. Vin­mono­po­let har 22 sli­ke viner. Men også and­re dru­er gir gode viner.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

En “sosial” parkeringspolitikk

En gang fan­tes det noe som het “sosi­al bolig­po­li­tikk”. Kom­mu­nen så det som en av sine opp­ga­ver å skaf­fe folk et sted å bo, slik at også folk som ikke er vel­dig rike kan få en bolig. Kom­mu­nen eide boli­ger som ble leid ut til vans­ke­lig­stil­te, til en rela­tivt lav hus­leie. Men det er len­ge siden det­te for­svant. Alt er over­latt til mar­ke­det. Oslo kom­mu­ne lei­er ut sine boli­ger til “mar­keds­pris”, hva nå det måt­te være.

Oslos bolig­drift er “for pro­fit”. Vi kun­ne nylig lese at Oslo tje­ner mil­li­ar­der på å leie ut boli­ger til vans­ke­lig­stil­te, og opp­trer som Oslos ver­ste bolig­hai. Nå har kom­mu­nen pro­te­stert mot beskri­vel­sen, og viser til at de bru­ker 300 mil­lio­ner i året på ved­li­ke­hold. Men det er mind­re enn hva Oslo hvert år tar ut av bolig­drif­ten som utbyt­te.

Hvis Oslo kom­mu­ne skal bidra til en slik unød­ven­dig luk­sus som en bolig, da skal det selv­sagt skje på for­ret­nings­mes­sig grunn­lag og kom­mu­nen skal tje­ne pen­ger på det­te.

Når det der­imot gjel­der sli­ke livs­nød­ven­dig­he­ter for byens vans­ke­lig­stil­te, som par­ke­ring for bilen, da har Oslo kom­mu­nes prin­sipp vært at det skal være gra­tis, og slik er det fort­satt.

Con­ti­nue read­ing En “sosi­al” par­ke­rings­po­li­tikk

I vini del Giro d’Italia 2016: 15. etappe. Kastelrotto/Kastelruth — Alpe di Siusi/Seiseralm

Giro_2016_00-1515. etap­pe er en drøyt 10,8 km lang bakke­tem­po. Den har en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 8,3% og maks 11%. For en som synes det er tungt nok å syk­le opp til Try­vann i et rolig tem­po, ser det­te ut til å være et sant Hel­ve­te.

Dag­nes etap­pe ga oss en for­smak på hva ryt­ter­ne og vi kan ven­te.

Giro_2016_15For kor­te og brat­te etap­per som det­te, er pro­fi­len vel så inter­es­sant som et kart.

T15_AlpeSiusi_alt

God for­nøy­el­se. For ryt­ter­ne blir det nok ingen for­nøy­el­se.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2016: 15. etap­pe. Kastelrotto/Kastelruth — Alpe di Siusi/Seiseralm

I vini del Giro d’Italia 2016: 14. etappe. Alpago — Corvara

Giro_2016_00-14Det ble en inter­es­sant fight i går, og den rosa trøy­en skif­tet igjen skuld­re. Det er nå kam­pen begyn­ner for alvor, både om den rosa leder­trøy­en og den blå klatre­trøy­en.

Det går hardt til har­de­re. 14. etap­pe den førs­te av årets etap­per som er klas­si­fi­sert som “High Moun­tain”. Det­te er en av årets har­des­te etap­per, med seks klas­si­fi­ser­te stig­nin­ger.

Giro_2016_14I et områ­de høyt oppe i fjel­le­ne, hvor snø­en kan lig­ge fra sep­tem­ber til mai, kan vi ikke ven­te å fin­ne noen sær­lig vin­pro­duk­sjon.

Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2016: 14. etap­pe. Alpa­go — Cor­va­ra

I vini del Giro d’Italia 2016: 13. etappe. Palmanova — Civiali del Fruili

Giro_2016_00-13Så ble det en masse­spurt som for­ven­tet. Nå som så man­ge av sprin­ter­ne har for­latt giro­en, var det ikke akku­rat noen over­ras­kel­se at André Grei­pel tok den. Vi begyn­ner å nær­me­re oss fle­re fjell, og det er ingen etap­per igjen for sprin­ter­ne, bort­sett fra fina­len — som også kan vise seg å bli i har­des­te laget. Det er nå sprin­te­re plei­er å begyn­ne å kjen­ne gam­le ska­der, at for­men ikke er god, osv. Men når André Grei­pel bry­ter giro­en mens han har den røde poeng­trøy­en, for å for­be­re­de seg til and­re mål, da viser ikke det stor respekt for Giro­en og arran­gø­re­ne, selv om han sier noe annet. Det står mer respekt av Mark Caven­dish som i en lig­nen­de posi­sjon i 2013 valg­te å sli­te seg over alle fjel­le­ne og til mål, for å vin­ne den røde trøy­en.

Det er Giro­ens pro­blem at avslut­nings­uken van­lig­vis er så hard. De som ikke har noe sær­lig mer å hen­te, og kan­skje hel­ler ikke har så mye å bidra med for laget, vel­ger å stå av for å for­be­re­de seg til Tour de Fran­ce. Dagens etap­pe, den 13., er hard, hvor man skal over fire klas­si­fi­ser­te top­per.

Giro_2016_13 Con­ti­nue read­ing I vini del Giro d’Italia 2016: 13. etap­pe. Pal­mano­va — Civia­li del Frui­li