I vini del Giro d’Italia 2016: Innledning

Så er det på’an igjen. I morgen starter Giro d’Italia. Årets giro starter med tre dager i Nederland, før sirkuset forflytter seg til Italia.

Kunnskap gir større utbytte. De som kan noe om kunst har større utbytte av å se på kunst, enn de som ikke kan noe. De som kan noe om musikk har større utbytte av å høre musikk enn de som ikke kan noe. Og de som kan noe om sykkel har større utbytte av å se på et sykkelritt enn de som bare synes det er mange timer med ingeting, før det hele avgjøres i en kort sluttspurt. Og de som kan noe om vin (og øl) av større utbytte av dette enn de som ikke kan noe. Jeg liker å vite. Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg vil lære mer og jeg inviterer dere med i denne læringsprosessen. Skal man lære noe om italiensk vin, er det å følge Giro d’Italia like greit som en hvilken som helst annen tilnærming.

Giro_2016_00Timingen har alltid vært en utfordring med disse kommentarene. Jeg startet med å publisere dem to dager før de aktuelle etappene. Tanken var at de som ønsket å anskaffe litt drikke til etappen, skulle ha litt tid til å handle. Men det ble forvirrende, også for meg, hvor jeg i realiteten endte med å kommentere flere etapper samtidig. I 2015 publiserte dem samme dag. I dag har jeg valgt å publisere dem samme dag som etappen sykles.

Jeg har flere ganger i de årene jeg har holdt disse seriene gående, vært innom det store mangfoldet i italiensk vin. Jeg synes topografiske kart er langt mer interessante når man skal danne seg et bilde av land og landområder, enn veikart. Bilismens veier er av ganske ny dato. Politiske grenser har endret seg gjennom historiens altfor mange kriger. Fjell, daler og elver er langt mer stabile, selv om de også endrer seg — om enn langsomt. Dessuten betyr fjell, daler og elver langt mer for klima og jordsmonn, og dermed for forutsetningene for vinproduksjon.

Europe_geographique_grande_topgrafisk_Italy

Vi ser at Italia er skjermet mot nord av Alpene. Dette skjermer mot kalde vinder fra nord, særlig om vinteren. De går gjerne enten vest for Alpene, ned Rhônedalen, hvor de utgjør Mistralvinden. Eller de går på østsiden, ikke minst gjelder dette kalde vinder fra Sibir, som kommer ned over Balkan. Appenninene er Italias ryggrad. Denne skaper et skille, også klimatisk, mellom øst og vest. Og kommer man et stykke opp i fjellet, kan det være ganske kjølig, også helt syd i Italia.

Italia er langt. Torino og Milano, som er hovedbyene i Piemonte og Lombardia, ligger begge lenger nord enn Bordeaux. Drar vi opp i Alto Adige, er vi like langt nord som Beaujolais. Sicilia ligger på de samme breddegrader som Nord-Afrika. Lar vi Torino være roteringspunktet og snur Italia 180 grader, vil Sicilia havne omtrent på høyde med Hamburg. Det er store klimatiske forskjeller i Italia, og tilsvarende stor variasjon i de viner man finner i det landet.

De tre første dagene vil det bli nederlandsk øl, før vi kan åpne noen flasker italiensk vin.

I Norge er sykkelkulturen i fremmarsj. I Oslo er to flotte eksempler på dette de to sykkelcafeene Peloton i Torggt, og Rouleur i Ullevålsveien. Kanskje finnes det slike i andre norske byer også, men de kjenner jeg i så fall ikke. I tillegg til at det stadig dukker opp nye sykkelbutikker med sykler av typer som til nå har vært lite vanlig i Norge, flere sykkelverksteder og ikke minst at flere folk sykler.

Sykkelcafeer markerer selvfølgelig store sykkelritt. Peloton har Rosa Weekend fra 6. til 8. mai, med italienske roséviner (både stille og sprudlende), edizione limitate på pizzamenyen og italiensk disko. Rouleur markerer også Giroåpningen den samme helgen, uten at jeg kjenner noen detaljer om programmet. Jeg har ikke mulighet til å være noen av stedene den helgen. Men det blir helt sikkert god sykkelstemning begge steder. Det er først når de har syklet noen timer at sykkelritt for alvor begynner å bli spennende. Ta en tur på sykkelen først, og legg så after bike med Giro d’Italia til en av de to sykkelcafeene.

Noen bøker om vin, særlig italiensk vin

Jeg tar med noen bøker for den som gjerne vil vite litt mer.

9788248913405Hvis dine vinam­bi­sjo­ner er å bli litt flin­kere til å velge vin, og å ha litt større utbytte av å smake og drikke vin, da er min anbe­fa­ling Ing­vild Tenn­fjords bok “Skål!”. Det er ikke en bok for deg som vil bril­li­ere med vin­kunn­skap. Vil du bli vinsnobb, er dette ikke boken for deg. Men det er en vel­dig god, venn­lig og upre­ten­siøs inn­fø­ring i vinverden. Gå hit for nær­mere omtale av boken. Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.
Gambero Rosso Italian Wines 2016

1890142174Denne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kunne orientere seg i italiensk vinproduksjon. Man skal selvsagt ha siste utgave. Boken er delt inn etter distrikter.  Innenfor hvert distrikt er produsentene listet alfabetisk. Årets utgave omtaler 2400 produsenter og mer enn 22.000 viner.

Boken finnes både i en paperback og Kindle utgave. Et år kjøpte jeg Kindle utgaven. Det angret jeg på. Kindle fungerer dårlig for en bok hvor man skal bla mye fram og tilbake.

Kjøp den fra Amazon UK.

World Atlas of Wine

Klas­si­keren, Hugh John­sons “The World Atlas of Wine” foreligger nå i 8. utg, nå i sam­ar­beid med Jac­nis Robin­son. Tid­li­gere utga­ver, i alle fall utga­vene 3 til 6 har kom­met på norsk under tit­te­len “Vinens ver­den”. Da jeg for­hørte meg om også den 7. utg ville komme på norsk, fikk jeg til svar at det ikke var noen pla­ner om det. Det skjer mye i vin­ver­den så man bør ha siste utgave.  Jeg hol­der meg her til den engelske utgaven. Boken dek­ker hele ver­den. Det er den første boken jeg går til når jeg skal gjøre meg kjent med nye vinland. Den gir en god over­sikt, er rikt illust­rert og inn­e­hol­der flotte kart. Hvis du bare skal ha én vin­bok, er det denne du bør ha!

Du kan kjøpe den fra Amazon UK

0198609906Jan­cis Robin­sons Jan­cis Robin­sons The Oxford Com­pa­nion to Wine er et vin­lek­si­kon hvor ten­ke­lige og uten­ke­lige temaer er orga­ni­sert alfa­be­tisk. Det er en stor og inn­holds­rik bok som har fått mange priser. The Oxford Com­pa­nion to Wine er en nyt­tig bok å ha i vin­bi­blio­te­ket, men det er ikke den første boken jeg ville ha kjøpt. Den er fin som opp­slags­verk, men ikke en bok man leser så mye i for å få over­sikt over vin­om­rå­der. Den har hel­ler ikke så mange kart og illust­ra­sjo­ner som de to foregående. Skal man lage god mat eller godt drikke er man pris­gitt råva­ren. Det er ikke vanske1846144469lig å ødelegge gode råva­rer. Men skal man ha et topp­re­sul­tat, da må man ha gode råva­rer. De gode råva­rene skal kjen­nes igjen i det fer­dige resul­ta­tet. Når vi hol­der oss til vin, er råva­ren druer. Det er spen­nende og inter­es­sant å vite mer om dru­ene som vinene er laget av,  ikke minst i Ita­lia, hvor det fin­nes et utall av lokale druer. Den vik­tigste boken for de som vil vite mer om druer, er  Jan­cis Robin­sons Wine Gra­pes.

Native Grapes of Italy

0520272269Noe av det jeg synes har vært spennende på mine virtuelle og noen ganger relle reiser i vinområder, er at vi ser en renessanse for tradisjonelle lokale druer. Lenge var trenden at hvis man skulle produsere kvalitet, så måtte man plante "internasjonale", som i praksis ofte betød franske druer som Cabernet Sauvignon, Merlot, Syrah, Pinot Noir, Chardonnay, Sauvigninon Blanc, osv. Det blir god vin av disse druene. Viner med personlighet og lokalt preg er mer interessante. Det betyr ikke alltid at de er bedre. Men det er ikke så interessant å lete opp nok et område hvor de lager hvitvin med Chardonnay eller rødvin med Cabernet Sauvignon. Det kan være gode viner, men det produseres gode viner med disse druene på så mange steder. Særlig i Italia er det mange lokale druer som bare dyrkes innenfor begrensede områder, og som vi i liten grad finner utenfor Italia.

For den som er mer nerdete generelt, og når det gjelder italiensk vin spesielt, tar jeg med Ian D'Agatas  bok "Native Wine Grapes of Italy". Her går han gjennom opprinnelig italienske vindruer som har blitt viktige i italiesk vinprodukjon.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.