I vini del Giro d’Italia 2016: Prolog i Apeldoorn

Årets giro star­ter med en 9,8 km lang pro­log i Apel­do­orn i Neder­land.

Giro_2016_01Det­te blir på en måte en repri­se fra Tour de Fran­ce 2015, som også star­tet i Neder­land. Det betyr at vi må hol­de oss til neder­landsk øl i noen dager, før vi fin­ner ita­li­ensk vin. Og det er ikke til å unn­gå at det blir mye gjen­ta­kel­ser om neder­landsk øl.

Jeg er ikke kjent med noen vin­pro­duk­sjon i Neder­land. Neder­land er øl og gene­ver. Neder­landsk ølpro­duk­sjon har len­ge vært for domi­nert av sto­re bedrif­ter som Heine­ken og Grolsch. Heine­ken er Euro­pas størs­te bryggeri­kon­sern. Heine­ken ble utvik­let til suk­sess av Alfred “Fred­die” Heine­ken, kjent for utsag­net: “In the end, life is all about adver­ti­sing.” Det er typisk at Heine­ken på sine nett­si­der frem­he­ver at de i 2015 ble kåret til Mar­ke­ter of the year. Selv er jeg mer opp­tatt av sub­stan­sen, enn av mar­keds­fø­rin­gen.

HeinekenHeine­ken er ikke blant mine favo­ritt­øl, men det er ofte uun­gåe­lig ved at det litt for man­ge ste­der er det enes­te ølet som ser­ve­res. Om jeg skal være ærlig: For meg er Heine­ken et øl jeg prø­ver å unn­gå.

Men et øl som bur­de være vel­kjent for alle syk­kel­in­ter­es­ser­te, og som vi kan nev­ne først er Amstel Gold. Amstel_GoldBryg­ge­ri­et Amstel var en av Heine­kens vik­tigs­te kon­kur­ren­ter i Neder­land. Det har navn etter elven Amstel, som ren­ner ut ved Amster­dam. Amstel ble kjøpt av Heine­ken i 1968, så igjen: Heine­ken er for domi­ne­ren­de. Det mes­te av ølet som sel­ges under nav­net Amstel, bryg­ges hos Heine­ken. Men man bru­ker en annen gjær­type enn den som bru­kes i det ølet som sel­ges som Heine­ken. Amstel har noe mer smak enn Heine­ken, og Amstel Gold er en rike­re og ster­ke­re utga­ve av Amstel. Heine­ken vel­ger gjer­ne å tes­te nye ølty­per i mar­ke­det under nav­net Amstel, for ikke å risi­ke­re noe med sitt ver­di­ful­le vare­mer­ke Heine­ken.

Amstel_HerfstbockAmstel Herfts­bock er et øl det er verdt å sma­ke på. I Euro­pean Beer Guide skri­ver de føl­gen­de om det­te ølet:

Sur­pri­sing­ly good – pro­bab­ly the best tra­ditio­nal bott­om-fer­men­ted bock. It has exact­ly the right blance of bit­ter­ness and swe­et­ness for the style. Easi­ly Heineken’s best bott­om-fer­men­ted beer. “

Jeg må inn­røm­me at det gikk lang tid før det gikk opp for meg at Rabobank fak­tisk var en bank, og ikke “bare” et syk­kel­lag. Kan­skje er det også noen som bare ten­ker på Amstel Gold Race som et syk­kel­ritt, og ikke på Amstel Gold som et øl.

GrolschGrolsch er et gam­melt bryg­ge­ri. Det ble etab­lert i 1615, og der det nest størs­te bryg­ge­ri­et i Neder­land, etter Heine­ken. Det hol­der til i Enschede, omrent 130 km øst for Utrecht. Deres hoved­pro­dukt er et lyst, under­gjæ­ret lager (pils). I 2007 ble Groslch kjøpt av SAB­Mil­ler. SAB­Mil­ler ble etab­lert da det Sør-Afri­kans­ke South Afri­can Brewery (SAB) kjøp­te det USA-baser­te Mil­ler i 2002. Skal jeg ha en neder­landsk pils, vel­ger jeg nok Grolsch frem­for Heine­ken.

Tren­den med hånd­verks­ba­ser­te bryg­ge­ri­er, fra mik­ro og opp til noe stør­re, har også nådd Neder­land. Men mitt inn­trykk er at domi­nan­sen fra indu­stri­bryg­ge­ri­ene har gjort at den­ne tren­den kom sene­re til Neder­land enn til man­ge and­re land.

Hol­der vi oss til The World Atlas of Beer frem­he­ver for­fat­ter­ne Neder­lands tra­di­sjon som han­dels- og sjø­farts­na­sjon. Det er sym­pto­ma­tisk at man har detal­jer­te for­teg­nel­ser over øl som har blitt ski­pet ut gjen­nom neder­lands­ke hav­ner. Vi vet at på 1400-tal­let ble det ski­pet ut sto­re meng­der øl fra Leu­ven (nå i Bel­gia) og Bre­men (Tysk­land). Men vi vet lite om bryg­gin­gen, om hvor­dan ølet var og om drikke­kul­tur.

I det pro­tes­tan­tis­ke nord var drik­king (av alko­hol) sett på som synd og et tegn på men­nes­ke­lig svak­het, mens det i det katols­ke sør ble sett på som Guds gave til men­nes­ke­he­ten for å hjel­pe dem å over­le­ve livets prø­vel­se. Her er det fris­ten­de å site­re Ben­ja­min Frank­lins uttal­sel­se:

Beer is proof that god loves us and wants us to be happy.”

På 1970-tal­let for­svant de små, uav­hen­gi­ge kom­mer­si­el­le bryg­ge­ri­ene i Neder­land, som så man­ge and­re ste­der. De få uav­hen­gi­ge bryg­ge­ri­er kopier­te bare de sto­re, indu­stri­bryg­ge­ri­ene. 1975 var star­ten på ny inter­es­se for øl i Neder­land, men det var uav­hen­gi­ge cafe­er som solg­te uvan­lig flaske­øl, i stor grad impor­tert fra Bel­gia. I The World Atlas of Beer frem­stil­les neder­lansk ølkul­tur, eller kan­skje man­gel på sådan, slik:

To most Dutch peop­le, beer is a ritual­ly poured, blond, foam-top­ped drink made bye one of the two glo­bal cor­po­ra­tions with a natio­nal con­nec­tion. Curious beer drin­kers still tend to drink Bel­gi­an.”

Den­ne boken er fra 2012, så ting kan ha utvik­let seg siden den gang. Om utvik­lin­gen av mikro­bryg­ge­ri­er, skri­ver de:

In the 1980s, new microb­reweries emer­ged that rejected the main­stre­am sty­les of the lager coope­ra­tions but also, sad­ly, ignored their tech­ni­cal stan­dards. Yeast infec­tions and other forms of spoi­ling beca­me a rou­ti­ne hazard, as nai­ve owners tried to save money by skim­ping on key pro­duc­tion safe­guards.

In recent years, a new vawe of entre­preneu­ri­al caft breweries has emer­ged, as good at mas­te­ring tech­ni­que as they are at schock­ing the old order…

Dutch craft brewing has a long way to go to catch up with the rest of northern Euro­pe, but at least its ship has now left the har­bour.”

Sli­ke bryg­ge­ri­er når sjel­den ut over sitt loka­le og regio­na­le mar­ked, og de blir i alle fall sjel­den eks­por­tert. De er der­for vans­ke­li­ge å fin­ne fram til hvis man ikke er på ste­det.

Jeg tar også med to and­re øl som får god omta­le i The World Atlas of Beer : De Hemel Gode­lief fra Stads­brou­we­rij De Hemel i Nij­me­gen. Og De Molen fra Hel & Ver­do­me­nis i Bode­gra­ven.

Vi må også ta med ølet Det Prael John­ny, fra Amster­dam. Bryg­ge­ri­et De Prael er sosi­alt entre­pren­rø­skap, en bedrift som anset­ter folk med psy­kis­ke pro­ble­mer. De lager en rek­ke gode øl, om vi skal tro The World Atlas of Beer.

Alle som er gla­de i godt øl, bør sen­de noen var­me tan­ker til Eng­land og til CAMRA: CAM­paign for Real Ale. Den ble star­tet av fire des­il­lu­sjo­nerte menn som en reak­sjon mot at engels­ke bryg­ge­rier på 1960– og 70-tal­let fjer­net seg fra gam­le bryg­geri­tra­di­sjo­ner, og gikk mer og mer over til indu­stri­ell pro­duk­sjon av karak­ter­løst øl. Bryg­ge­ri­ene kjøp­te opp puber eller knyt­tet de til seg i kje­der. Noen had­de en besyn­der­lig tro på at folk umid­del­bart vil­le føle seg hjem­me som i sin “local” hvis alle puber var like, så man­ge puber ble rede­ko­rert for å ha det sam­me utse­ende og det sam­me ølet uan­sett hvor man måt­te være. Det er en slags 1852492929McDo­nald-filo­so­fi anvendt på puber.

Når pube­ne mis­tet sin uav­hen­gig­het, mis­tet også de uav­hen­gige bryg­ge­ri­ene en vik­tig del av sitt mar­ked, og man var inne i en ond sir­kel. Det er omtrent som det nors­ke mat­vare­mar­ke­det: Vi får bare det de sto­re kje­dene vel­ger å ta inn, som gir et kje­de­lig kje­de­ut­valg (har du noen gang tenkt på hva ordet kje­de­lig kom­mer av?). CAMRA har gjort en stor inn­sats for bri­tisk kva­li­tetsøl. De har kjem­pet for loka­le, uav­hen­gige puber som ser­ve­rer øl fra loka­le, uav­hen­gige bryg­ge­rier. CAMRA har fått til mye og har ins­p­irert man­ge i and­re land. De har gitt ut en rek­ke guide­bø­ker og and­re bøker om godt øl. CAMRA var også en av ini­tia­tiv­ta­kerne til og sti­fterne av The Euro­pean Beer Con­su­mers Union (EBCU). Om den renes­san­sen vi i dag ser for hånd­verks­bryg­get kva­li­tets­øl vil­le ha kom­met uten CAMRA, vet vi ikke. Men det var de som star­tet beve­gel­sen.

CAMRA’s Book of Beer Know­led­ge: Essen­ti­al Wis­dom for the Dis­cer­ning Drin­ker er en bok med fak­ta, anek­to­ter etc om øl. Her er mye for den som vil star­te en sam­ta­le om øl, eller hol­de sam­ta­len gåen­de.

For den som vil lære mer om øl, har jeg gjer­ne anbe­falt The World Atlas of Beer. Som nav­net anty­der, dek­ker den hele ver­den. Den fin­nes på norsk med tit­te­len “Den sto­re ølbo­ken”. Jeg har holdt meg engels­ke utga­ven. Den nors­ke utga­ven har jeg ikke lest, men inn­hol­det bør være det sam­me. Boken er flott illust­rert, slik at det er en fin bok å bla i, og den inn­e­hol­der mye inter­es­sant les­ning. Boken er utgitt i Eng­land. Det er i Euro­pa vi fin­ner de inter­es­sante øl-tra­di­sjo­ne­ne. Bøker utgitt i USA har en tendens til å gi usan­ske bryg­ge­rier stør­re plass enn de for­tje­ner, i alle fall vur­dert i et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv. Den er skre­vet i sam­ar­beid mel­lom en engelsk for­fat­ter (Tim Webb) og en cana­disk for­fat­ter (Step­hen Beaumont), så de kla­rer å behol­de et inter­na­sjo­nalt per­spek­tiv.

Boken kom i ny utga­ve okto­ber 2016, og den­ne utga­ven er så vidt jeg vet ikke utgitt på norsk.

0195367138 The Oxford Com­pa­nion to Beer et nyt­tig opp­slags­verk. Men det er nett­opp det: Et opp­slags­verk, byg­get opp som et lek­si­kon. Og selv om den heter “The Oxford Com­pa­nion …”, så er det en bok skre­vet i USA — noe som pre­ger de redak­sjo­nelle prio­ri­te­rin­ge­ne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email