Det var en populær hjemmeseier for Tom Dumoulin. Nå får han sannsynligvis sykle i rosa til Giroen forlater Nederland.
2. etappe er en flat etappe på 190 km. Dette blir et oppgjør mellom sprinterne. Sannsynligvis kommer feltet samlet til mål, slik at alle får samme tid. Det deles ut bonussekunder: 10 sekunder til vinneren. Men de beste sprinterne ligger mer enn 10 sekunder bak Tom Demoulin, og tar ham ikke igjen på denne etappen.
Det blir fortsatt øl, men i dag holder vi oss unna industriølet. Trappistøl er et velkjent begrep for ølentusiaster. Det er øl brygget i et Trappistkloster. Trappistordenen sprang ut av Cistercienserordenen, etter at noen mente at denne var blitt for liberal. Ordenen ble stiftet av abbeden ved de franske La Trappe-klosteret i 1664. Vi kan legge til at Cistercienserordenen ble etablert i 1098 av munker som mente at Benedictinerordenen var blitt for liberal, og som ville være mer tro mot reglene fra den hellige St. Benedict. Det synes som det alltid er noen som vil være mer rettroende enn de rettroende. Men vi skal holde oss til øl, ikke til teologi.
Trappistøl skal være brygget i et Trappistkloster, enten av munkene selv eller under deres overoppsyn. Bryggerivirksomheten skal være sekundær i forhold til klosterlivet. Det heter seg at de skal være “non profit”, og at inntektene skal gå til drift av klosteret og til veldedige formål. For meg høres det ut som en regel om hvordan et eventuelt overskudd skal benyttes, og ikke en regel om at man ikke skal drive med sikte på overskudd. Man skal også arbeide for måtehold og motarbeide alkoholmisbruk, slik sett kan det nesten høres ut som Vinmonopolet. (Og i Norge skal som kjent overskudd fra alkoholomsetning enten gå til staten eller til Avinor for å finansiere flyplasser, samt til det selskapet som har vunnet anbudet om å selge på norske flyplasser.)
Det er en lang tradisjon for ølbrygging i klostere, og Trappistklostere har brygget øl i flere hundre år. På 1900-tallet begynte mange bryggerier, som ikke hadde noen forbindelse med Trappistordenen, å selge sitt øl som Trappistøl. Trappistordenen gjorde flere forsøk på å stoppe dette, og om jeg har oppfattet det rett, vant de fram med et søksmål mot et bryggeri i Gent i 1962.
I 1997 kom åtte trappistklostere sammen og dannet Den internasjonale trappistforeningen. Det var seks belgiske, et nederlandsk og et tysk kloster. Det tyske, Mariawald, har ikke brygget øl siden 1953, så det bryr ikke vi oss om. De laget en logo, som kan brukes på Trappistprodukter, produsert i henhold til de fastsatte regler. Slik fremstår det på en måte mer som en merkeordning enn et egentlig varemerke eller opprinnelsesmerke. Det omfatter ikke bare øl, men også ost og vin. (Jeg har smakt ost fra trappistklostere, men har aldri kommet over noe vin fra noen av dem. Kanskje produserer de bare altervin til internt bruk?) Dette kunne egentlig være utgangspunkt for noen hyggelige varemerkestudier, men det får eventuelt bli til en annen gang.
Trappistøl er ikke en type øl. Så hva slags øl man brygger, varierer fra bryggeri til bryggeri. Det finnes i dag elleve trappistbryggerier. Av disse er seks i Belgia, to i Nederland, et i Østerike, et i Italia og et i USA.
Vi må et stykke utenfor dagens sykkeltrasé om vi skal finne de to nederlandske trappistbryggeriene.
Det eldste og strørste av nederlandske Trappistbryggeriet La Trappe, som egentlig heter Abbey O.L.V. Koningshoeven, men har kalt opp bryggeriet etter det opprinnelige Trappistklosteret La Trappe i Frankrike. Abbey O.L.V. Koningshoeven ligger ved Tilburg.
La Trappe brygger ni typer øl, blant annet en bock. Den har jeg ikke smakt. Men bock er vanligvis et undergjæret øl, men La Trappe brygger en overgjæret bock. Vinmonopolet har alle øltypene fra La Trappe.
Det nyeste og minste nederlandske trappistbryggeriet er Zundert, i Abdij Maria Toevlucht, startet sin produksjon i desember 2013 (eller kanskje var det da de fikk Trappist-status.) Så vidt jeg vet brygger de bare en løtype, som man også kan kjøpe på Vinmonopolet.
Jeg tror vi nå har fått med oss noe av det beste nederlandske bryggerier kan by på, så vi gir oss her.
I vini del Giro d’Italia 2016
- Presentasjon: Interessant vin i Giro d’Italia 2016
- I vini del Giro d’Italia 2016: Innledning
- 1. etappe: Prolog i Apeldorn
- 2. Etappe. Arnhem - Nijmege. Nederlandsk Trappist- øl.
- 3. Etappe: Nijmegen -- Arnhem.
- 4. Etappe: Cantanzaro -- Praia a Mare. Endelig litt italiensk vin.
- 5. etappe: Praia a Mare -- Benevento
- 6. etappe: Ponte -- Roccasaro
- 7. etappe: Sulmonia -- Foligno
- 8. etappe: Foligno -- Arezzo
- 9. etappe: Tempoetappe i Chianti Classico. Årets vinetappe
- 10. etappe: Campi Bisenzio -- Sestola
- 11. etappe: Ponte -- Roccasaro
- 12. etappe: Noale -- Bibone
- 13. etappe: Palmanova -- Civali del Friuli
- 14. etappe: Alpago -- Corvara
- 15. etappe: Kastelrotto/Kastelruth -- Alpe di Siusi/Seiseralm. Bakketempo
- 16. etappe: Bressanone/Brixen -- Andalo
- 17. etappe: Molveno -- Cassano d'Addo
- 18. etappe: Muggio -- Pinerolo
- 19. etappe: Pinerolo -- Risoul
- 20. etappe: Guillestre -- Sant'Anna di Vinadio
I vini del Giro d'Italia
- I vini del Giro d'Italia 2024
- I vini del Giro d'Italia 2023
- I vini del Giro d’Italia 2022.
- I vini del Giro d’Italia 2021.
- I vini del Giro d’Italia 2020.
- I vini del Giro d'Italia 2017
- I vini del Giro d'Italia 2016
- I vini del Giro d'Italia 2015
- I vini del Giro d’Italia 2014
- I vini del Giro d’Italia 2013
- I vini del Giro d’Italia 2012
- I vini del Giro d’Italia 2011
Les Vins du Tour de France
- Les vins du Tour de France 2025
- Les vins du Tour de France 2024
- Les vins du Tour de France 2023
- Les Vins du Tour de France 2022
- Les Vins du Tour de France 2021
- Les Vins du Tour de France 2020
- Les Vins du Tour de France 2019
- Les Vins du Tour de France 2018
- Les Vins du Tour de France 2017
- Les Vins du Tour de France 2016
- Les Vins du Tour de France 2015
- Les Vins du Tour de France 2014
- Les vins du Tour de France 2013
- Les vins du Tour de France 2012
- Les vins du Tour de France 2011
- Les vins du Tour de France 2010
Mat og vin
Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.Hvor bratt er det der de sykler?
De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.- Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV
- Topp ti bratte bakker i Oslo og omegn (Martin Hoff)
- Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag (Teknisk ukeblad)
Ønsker du bedre forhold for syklende?
Meld deg inn i Syklistforeningen, organisasjonen som arbeider for hverdags– og tursyklister. Syklistene arbeider politisk nasjonalt og lokalt for å bedre forholdene for syklister. Vi trenger en slagkraftig organisasjon om ivaretar de syklendes interesser. Som medlem får du gode medlemstilbud og andre fordeler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokallag i Oslo.
Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk, som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.
Grasrotandelen: Er du blant oss som pleier å tape penger på tipping, Lotto eller andre pengespill fra Norsk Tipping? La noe av pengene gå til å støtte arbeidet for de syklendes interesser. Syklistforeningen Oslo er registrert som grasrotmottaker nummer 995213400 (peker til PDF-fil med strekkode du kan ta med deg til kommisjonæren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om grasrotandelen hos Norsk Tipping.