I vini di Giro d’Italia 2016: Etappe 9: Tempoetappe i Chianti Classico. Årets vinetappe!

Giro_2016_00-099. etap­pe er en 40,4 km lang tempo­etap­pe gjen­nom Chi­an­ti Clas­si­co. For noen år siden kal­te Jens Voigt sli­ke tempo­etap­per i etappe­ritt for “semi rest days”. De som kjem­per om sam­men­lagt­plas­se­rin­ger kan vin­ne eller tape mye tid på sli­ke tempo­etap­per. Så for dem er etap­pen vik­tig. Etappe­ritt avgjø­res van­lig­vis i fjel­le­ne og på tempo­etap­per. Og det er noen tempo­spe­sia­lis­ter som gjer­ne vil ha en etappe­sei­er. Men for alle de and­re gjel­der det bare å full­fø­re med en viss stil, og kom­me i mål innen­for tids­gren­sen. Med mind­re man syk­ler på et lag som har ambi­sjo­ner om å bli bes­te lag. Da er det tiden på lagets tre bes­te ryt­te­re på etap­pe som tel­ler. Om minst tre ryt­te­re må gå i kri­gen for laget på tempo­etap­pen. Men bes­te lag er en slags trøste­ge­vinst når man ikke har sjan­ser til å vin­ne noe annet, så det er nep­pe et prio­ri­tert må så tid­lig i giro­en.

Giro_2016_09En tempo­etap­pe gjen­nom Chi­an­ti Clas­si­co er årets vin­e­tap­pe, og føy­er seg inn i rek­ken av klas­sis­ke vin­tempo­etap­per som Bar­ba­res­co — Barolo i Giro d’Italia 2014, og Medoc­e­tap­pen fra Bor­deaux til Pau­il­lac i Tour de Fran­ce 2010.

Det har blitt sagt at Chi­an­ti er Toscan­sa hjer­te og sjel. Chi­an­ti er laget av San­giove­se, noen gan­ger blan­det med and­re dru­sor­ter.

Chi­an­ti ble “oppfunnet“av  baron Bet­ti­no Ria­sco­li på midt­en av 1800-tal­let. Han laget en opp­skrift som sa at det skul­le være San­giove­se med til­legg av noe Canaiolo for å myke opp vinen. Opp­skrif­ten har blitt end­ret man­ge gan­ger siden den gang.

Chianti_ClassicoPro­du­sen­te­ne i det opp­rin­ne­li­ge områ­det lik­te dår­lig at man­ge and­re også solg­te deres viner som Chi­an­ti. I 1924 dan­net de en pro­du­sent­or­ga­ni­sa­sjon, den førs­te i Ita­lia: Gal­lo Nero — Den sorte hane. 95% av Chi­na­ti Clas­si­co-pro­du­sen­te­ne er nå med­lem av Gal­lo Nero. Gal­lo Nero er logo­en til Chi­an­ti Clas­si­co. Hvor­for det står “1716” på logo­en, vet jeg ikke.

Chi­an­ti var, som så man­ge and­re viner, i for­fall fram til 1970-tal­let. Pro­duk­sjo­nen var for høy og kva­li­te­ten for lav. De blan­det inn for mye hvite/grønne dru­er — opp til 30%. Og de blan­der inn vin av dår­li­ge­re kva­li­tet fra Syd-Ita­lia.

Chianti_bastflaskeLen­ge var Chi­an­ti mest kjent for den karak­te­ris­tis­ke base­flas­ken fias­co (“flask”; pl. fia­s­chi), mer enn for den vinen som var på dis­se flas­ke­ne. En gang var det kan­skje bra for mar­keds­fø­ring av vinen. Folk viss­te ikke mye om ita­li­ensk vin, og kan­skje var det ikke så mye å vite om den hel­ler om vi går en del tiår til­ba­ke i tid. Men de kjen­te Chi­antiflas­ken, og Chi­an­ti var for man­ge selve den ita­li­ens­ke vinen. Ting har end­ret seg. Seriø­se vin­pro­du­sen­ter øns­ket at deres vin skul­le være kjent for inn­hol­det, ikke for den bast­kled­te fias­co. De vil­le at deres vin skul­le bli vur­dert som en seriøs kva­li­tets­vin, ikke som en bil­lig turist­vin.

Jeg besøk­te Ita­lia for førs­te gang da jeg var på Inter Rail midt på 1970-tal­let. Det var spen­nen­de for en som til da bare så vidt had­de vært uten­for Nor­ge. Jeg hus­ker Chi­antiflas­ke­ne, men ikke vinen. Når toge­ne stan­set på sta­sjo­ne­ne, gikk det folk med trille­vog­ner langs toge­ne på per­ron­gen og solg­te for­frisk­nin­ger. De rop­te ut: “Bir­ra! Chi­an­ti vino!”. Men for mitt reise­bud­sjett den gan­gen var det uan­sett vik­ti­ge­re at vinen var bil­lig enn at den var god.

Gjen­nom åre­ne har områ­de­ne for pro­duk­sjon av klas­si­fi­sert vin blitt utvi­det, og noen vil si utvan­net. “Clas­si­co” beteg­ner det opp­rin­ne­li­ge pro­duk­sjons­om­rå­det, kjerne­om­rå­det om man vil, som ofte er det bes­te pro­duk­sjons­om­rå­det. Chi­an­ti fikk DOCG-klas­si­fi­se­ring i 1984, og Chi­an­ti Clas­si­co sin egen GOCG i 1996.

I said in the intro­duc­tion to this series that “Clas­si­co” usu­al­ly desig­na­tes the orig­nal area, as the clas­si­fied pro­duc­tion area has been expan­ded. Chi­an­ti got DOCG sta­tus in 1984, and Chi­an­ti Clas­si­co got its own DOCG in 1996.

Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines bru­ker glass som klas­si­fi­se­rings­sym­bol. Tre glass (Tre Bicchie­ri) gis til vin som er utmer­ket (excel­lent) i sin kta­go­ri. Når en pro­du­sent har fått ti Tre Bicchie­ri, blir de til­delt en stjer­ne. Nye ti Tre Bicchie­ri, og det får en stjer­ne til. Pro­du­sen­ten Gaja i Pie­mon­te top­per lis­ten over ita­li­ens­ke pro­du­sen­ter med stjer­ne, med fem stjer­ner for 53 Tre Bicchie­ri. For å få stjer­ne, skal man ha hatt konis­tent pro­duk­sjon av utmer­ket vin over lang tid.

I år har 19 Chi­na­ti Clas­si­co-pro­du­sen­ter blitt til­delt Tre Bicchie­ri. Jeg lis­ter ikke opp alle. De Chi­an­ti Clas­si­co pro­du­sen­te­ne som har blitt til­delt stjer­ner, er:

  • Mar­che­si Anti­no­ri **
  • Baro­ne Rica­so­li **
  • Bran­caia *
  • Cas­tel­la­re di Cas­tel­lina *
  • Cas­tel­lo di Ama **
  • Cas­tel­lo di Fon­ter­ut­o­li ***
  • Fatt­oria di Fel­si­na **
  • Tenu­te Ambrogio e Gio­van­ni Folo­na­ri *
  • Fon­to­di **
  • Isole e Olena **
  • Ruf­fino (not to be con­fu­sed with the area Rufi­na) *
  • San Felice *

At man er en toppro­du­sent betyr ikke at man bare pro­du­se­rer topp­vi­ner. De fles­te sto­re pro­du­sen­ter lager vin i man­ge kate­go­ri­er og pros­klas­ser. Gå til Gam­bero Ros­so Ita­li­an Wines 2016 for mer detal­jer.

I løpet av dagens etap­pe vil ryt­ter­ne pas­se­re nær føl­gen­de Chi­na­ti Clas­si­co-pro­du­sen­ter:

  • Colle­l­ungo
  • Cas­tel­la­re
  • Isole e Olena
  • La Ripa
  • Le Fili­ga­re
  • Buon­donno
  • Fon­to­di
  • Cassa­lo­se
  • Que­r­cia­bel­la

Om jeg skul­le vel­ge ut en vin fra i dag, må det bli en vin fra den Chi­an­ti Clas­si­co-pro­du­sen­ten med stjer­ne som ryt­ter­ne pas­se­rer: Isole e Olena. Vin­mono­po­let har fire viner fra Isole e Olena, hvor­av en Chi­an­ti Clas­si­co som fin­nes både på van­li­ge flas­ker og på mag­num, og en Vin San­to del Chi­an­ti Clas­si­co.

I mor­gen er det en ny hvile­dag. Det­te pub­li­se­res på en søn­dag, og Vin­monop­let er stengt. Og i mor­gen, man­dag, er det and­re pinse­dag, så Vin­mono­po­let er stengt da også. Så det blir ikke så lett å få vin til dagens etap­pe. Men hvis dere stik­ker inn­om en av syk­kel­ca­fe­ene, i alle fall om dere bor i Oslo, vil de sik­kert kun­ne by på drik­ke som pas­ser til dag­nes etap­pe.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

Sykkelturer

Gambero Rosso Italian Wines 2016

1890142174Den­ne boken utgis hvert år, og er den boken man skal ha for å kun­ne ori­en­te­re seg i ita­li­ensk vin­pro­duk­sjon. Man skal selv­sagt ha sis­te utga­ve. Boken er delt inn etter dis­trik­ter.  Innen­for hvert dis­trikt er pro­du­sen­te­ne lis­tet alfa­be­tisk. Årets utga­ve omta­ler 2400 pro­du­sen­ter og mer enn 22.000 viner.

Boken fin­nes både i en paper­back og Kind­le utga­ve. Et år kjøp­te jeg Kind­le utga­ven. Det ang­ret jeg på. Kind­le fun­ge­rer dår­lig for en bok hvor man skal bla mye fram og til­ba­ke.

Kjøp den fra Ama­zon UK.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email