I vini del Giro d’Italia 2016: 10. etappe. Campi Bisenzio — Sestola

Giro_2016_00-1010. etap­pe er 17. mai­etap­pen. Etter hvile­da­gen star­ter det for alvor for de som har sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner. Nå får de en for­smak på fjell­e­tap­pe­ne. Etter ca 25 gans­ke fla­te kilo­me­ter, er det iføl­ge arran­gø­re­ne ikke en meter fla­te på res­ten av etap­pen. Så langt jeg har over­sik­ten, er det bare en nord­mann med i årets utga­ve av Giro d’Italia, Vegard Sta­ke Laen­gen, som syk­ler for IAM. I et utkast jeg had­de skre­vet før 9. etap­pe, skrev jeg at han nep­pe kom til å ska­pe den sto­re 17. mai­stem­nin­ger for nord­menn som føl­ger rit­tet, enten i Ita­lia eller foran TV, basert på hans plas­se­rin­ger fram til da. Det kan godt hen­de at han ikke vil ska­pe noen stor 17. mai­stem­ning. Men for en 15. mai­stem­ning han skap­te på søn­dag! 3. plass på tempo­etap­pen, 17 sekun­der bak vin­ne­ren, og 11. sekun­der foran en tempo­spe­sia­list som Fabi­an Can­cel­la­ra. Det står det vir­ke­lig respekt av. Da får det være helt greit om han gjør job­ben sin i laget, og ikke viser seg så mye fram på 17. mai!

Giro_2016_10Vi star­ter i Tosca­na, litt uten­for Firen­ze, og skal over i Emi­lia Romag­na. Men det er 17. mai, og vil i alle fall jeg ha noe med bob­ler i glas­set — i alle fall i det førs­te glas­set, eller kan­skje de førs­te glas­se­ne. Jeg er for øye­blik­ket i Frank­ri­ke, så for meg blir det champag­ne. Det fin­nes man­ge alter­na­ti­ver til champag­ne. Geir Salve­sen had­de nylig en artik­kel om uli­ke mus­se­ren­de viner, i Aften­pos­ten. Han har også med en ita­li­ensk Fran­ciacor­ta på sin lis­te. Ing­vild Tenn­fjord har også laget en lis­te over drik­ke til 17. mai. Jeg er redd dis­se artik­le­ne bare er til­gjen­ge­li­ge for abon­nen­ter. Men som Invild Tenn­fjord skri­ver: Sis­te handle­dag på polet før 17. mai var fre­dag 13. mai.

Hol­der vi oss i ita­li­ensk vin, har Prosecco blitt en mote­drikk hos oss. Vi skal kom­me til­ba­ke til den når vi kom­mer til det områ­det hvor den pro­du­se­res. Den vinen som søles bort på podi­et etter etap­pe­ne i Giro d’Italia er en prosecco fra Atoria. Prosecco er en fin vin å nyte ute på en som­mer­lig dag. Jeg har gode min­ner om prosecco ved cafe­bord i Vene­zia. Men når noe skal fei­res, synes jeg den blir for enkel. Hol­der vi oss i Ita­lia, er Fran­ciacor­ta, fra Lom­bar­dia, den bes­te mus­se­ren­de vinen.

W20120527_172828Hvis vi ikke glem­mer Giro d’Italia, bør det helst være en rosé mus­se­ren­de vin. Men om jeg skal være ærlig, så er jeg ikke så vel­dig begeist­ret for de fles­te rosé­ut­ga­ve­ne. De fles­te rosé mus­se­ren­de viner lages ved at man pro­du­se­rer en hvit mus­se­ren­de vin, som så til­set­tes litt rødvin. Det er ikke til­latt å pro­du­se­re rosé­vin på den­ne måten, i alle fall ikke i EU. EU fore­slo for noen år siden å til­la­te det­te, men for­sla­get møt­te stor mot­stand, og det end­te med at for­sla­get ble truk­ket til­ba­ke. En fransk rosé­pro­du­sent svar­te omtrent slik, da han fikk sma­ke en slik blan­dings­vin: Det er en god vin, men det er ikke rosé­vin. Det er rosa hvit­vin. Men rosé mus­se­ren­de lages alt­så for det mes­te på den­ne måten. Jeg synes ikke en hvit vin blir bed­re av å blan­des med litt rødvin.

Jeg har smakt to rosé musse­re­de viner som er laget som rosé­vi­ner, alt­så av røde/svarte/blå dru­er, med skall­kon­takt i kort tid. Farg­ne sit­ter i skal­let. Siler man vekk skal­let, blir vinen hvit, uan­sett hvor mør­ke dru­ene måt­te være. Den ene var en Cre­mant d’Alsace. Dess­ver­re hus­ker jeg ikke len­ger hvil­ken pro­du­sent det var. Jeg opp­fat­tet det den gan­gen som om det­te var van­lig for pro­duk­sjon av rosé cre­mant i Alsa­ce, men det er det ikke. Den and­re var en rosé champag­ne fra Jaques­son. Fel­les for beg­ge var at de had­de noe av den karak­te­ren av røde bær som man fin­ner i en god rosé­vin. Og jeg syn­tes de var langt bed­re enn rosé mus­se­ren­de vin laget på den van­li­ge måten.

Rosé champag­nen fra Jaques­son er i ferd med å gå over i his­to­ri­en. Et år had­de de pro­ble­mer med dru­ene. Det var noe sopp eller noe annet som ikke skul­le være der, men jeg hus­ker ikke detal­je­ne fra det som ble for­talt under den sma­kin­gen. De beslut­tet da å lage den som en Blanc de Noirs, alt­så en hvit champag­ne lage bare på svar­te dru­er. Da var ikke skal­le­ne med i gjæ­rin­gen. Hvis resul­ta­tet ikke ble godt nok til at de vil­le sel­ge den som en Jaques­son, vil­le de sel­ge vinen til et annet champagne­hus. (Det fin­nes mye “bil­lig” champag­ne laget med dru­er av dår­li­ge­re kva­li­tet enn de som de gode pro­du­sen­te­ne vil bru­ke. Det er mer­ker som for de fles­te av os er helt ukjen­te, og som typisk sel­ges i super­mar­ke­der i Frank­ri­ke og i and­re land. Det er i det mins­te champag­ne, selv om den ikke kan måle seg med de bes­te. Da fol­ke­ne hos Jaques­son smak­te på resul­ta­tet, var alle eni­ge om at deres Blanc de Noirs var bed­re en deres rosé. Fra det året slut­tet de å pro­du­se­re sin rosé, og lager hel­ler en Blanc de Noirs av de dru­ene som tid­li­ge­re gikk til rosé.

Men vi er i ferd med å syk­le oss helt vill. Vi har kom­met langt bort fra dagens etap­pe. Som nevnt star­ter vi i Tosca­na. Men vi for­la­ter Tosca­na i et områ­de hvor det ikke pro­du­se­res klas­si­fi­sert vin. Skjønt det kan være en sann­het med sto­re modi­fi­ka­sjo­ner. Det pro­du­se­res ikke vin på DOC eller DOCG-nivå. Men det pro­du­se­res sik­kert IGT-klas­si­fi­sert vin som jeg ikke har over­sikt over.

Emi­lia Romag­na kan deles i to områ­der. Emi­lia lig­ger i vest og nørd-øst, mens Romag­na er i det sør-øst­re hjør­net. Det er ingen skarp gren­se mel­lom de to. Emi­lia Romag­na omfat­ter for en stor del Pos­let­ten og områ­de­ne ved den­ne. Det er frukt­bart jord­bruks­om­rå­de. Men frukt­ba­re områ­der er ikke så godt egnet til vin­pro­duk­sjon. Det er bed­re å dyr­ke and­re veks­ter. Dru­er vokser også vil­lig i sli­ke områ­der, helst for vil­lig. Det blir sto­re avlin­ger med mye vann og lite kon­sen­trert smak i dru­ene. Skal dru­ene gi god vin, må de kjem­pe litt for til­væ­rel­sen. Den bes­te vinen kom­mer fra områ­der med gans­ke kar­rig jord, områ­der hvor det gjer­ne er vans­ke­lig å dyr­ke noe sær­lig annet (kan­skje med unn­tak for oli­ven).

Vi hol­der oss oppe i fjel­le­ne, litt sør for midt­en av regio­nen. Ryt­ter­ne er en liten tur inn­om Col­li Bolog­ne­si DOC, når de svin­ger for å ta fatt på stgnin­gen opp til  Pian del Fal­con.  Col­li Bolog­ne­si reg­nes for et av de bes­te områ­de­ne i Emi­lia. Men innen­for den­ne klas­si­fi­ka­sjo­nen pro­du­se­res det mer enn 50 typer vin, så det er ikke mulig å si noe om hva som er den typis­ke vinen for områ­det. Men det­te er hoved­om­rå­det for den hvi­te dru­en Pig­no­let­to. Så mye som halv­par­ten av vinen fra områ­det er laget på Pig­no­let­to, så jeg må visst ta til­ba­ke det­te med at det er vans­ke­lig å fin­ne en typisk vin for områ­det. Av det­te er omtrent halv­par­ten stil­le og halv­par­ten mus­se­ren­de vin. Vin­mono­po­let har tre Pig­no­let­to-viner fra Col­li Bolog­ne­si (eller i alle fall Emi­lia Romag­na — Vin­mono­po­let er ikke all­tid så pre­si­se i steds­an­gi­vel­sen), alle er per­len­de, alt­så lett mus­se­ren­de.

Den mest kjen­te vinen fra Emi­lia Romag­na er den lett mus­se­ren­de (per­len­de), røde Lam­brus­co. Jeg må inn­røm­me at Lam­brus­co ikke er min favo­ritt­vin, og også and­re har kom­met med kri­tis­ke kom­men­ta­rer til den­ne. I 6. utga­ve av “Vinens ver­den” (norsk utga­ve av Wine Atlas of the World) skri­ver Hugh John­son og Jan­cis Robin­son:

Dalen [Poda­len] har bare én berømt — i noens øyne beryk­tet — vin. Det er den mus­se­ren­de røde lam­brus­co fra Mode­nas omland, sær­lig Sor­ba­ra. Det er noe avgjort til­ta­len­de ved den­ne liv­li­ge, drue­pre­ge­de vinen med den røde, skum­men­de “hat­ten”. Den står for øvrig flott til kraf­ti­ge bolognese-ret­ter. Den sva­ke, men umis­kjen­ne­li­ge lik­he­ten med Coca-Cola gjor­de lyk­ke i USA.”

Selv noter­te jeg fra en sma­king av bl.a. Lam­brus­co at jeg syn­tes den smak­te som brus uten suk­ker. Men også her skjer det en posi­tiv utvik­ling. I Gam­bero Ros­so Ita­li­an WInes 2016, kan vi lese føl­gen­de:

Con­ti­nuing the jour­ney, we arri­ve in the world of Lam­brus­co, wine coun­try that is becoming more popu­lated with new play­ers each year. The area is brim­ming with energy and is chan­ging the phi­lo­sop­hy of its pro­duc­tion model: Lam­brus­co has stop­ped being a wine brand and is slow­ly acqui­ring a ter­ri­to­ri­al iden­tity. (…) Sor­ba­ra is the dri­ving for­ce in this revo­lu­tion and once again Bom­por­to is in lead position for the com­u­ni­ty.”

I 7. og fore­lø­pig sis­te utga­ve av “Wine Atlas of the World” er også Hugh John­son og Jan­cis Robin­son langt mer posi­ti­ve i sin omta­le av Lam­brus­co enn det jeg siter­te fra 6. utga­ve. Det kan være på tide å gi Lam­brus­co en ny sjan­se.

Uan­sett er det en såpass kjent og sær­pre­get vin at man bør ha smakt den, og ha gjort seg opp sin egen mening om den.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email