I vini del Giro d’Italia 2016: 11. etappe. Modena — Asolo

Giro_2016_00-11Det var gans­ke sik­kert jubel i Ita­lia over Giulio Cicco­nes sei­er. En 21 år gam­me ita­lie­ner, som er første­års proff på et lite og ungt ita­li­ensk lag — så tar han sin førs­te proff­sei­er på en etap­pe i Giro d’Italia. Men Giro­en kre­ver sine ofre. Den­ne gan­gen var det en av for­hånds­fa­vo­rit­te­ne, Skys Mikel Lan­da som sa takk for seg.

11. etap­pe er i hoved­sak flat, men det er et men: Det er flatt de sis­te 200 kilo­met­re­ne. Der­et­ter er det litt kup­pert. Det ser i utgangs­punk­tet ikke så vel­dig kre­ven­de ut. Men ryt­ter­ne møter det­te etter 200 km og en og en halv ukes syk­ling. Det kan hen­de at noen gri­per mulig­he­ten og stik­ker av når bak­ke­ne begyn­ner.

Giro_2016_11Vi star­ter i Mode­na, og skal krys­se Po-slet­ten før vi kom­mer inn i Vene­to. Det­te er et inter­es­sant områ­de, men det er ikke vinen som gjør områ­det inter­es­sant. Po-slet­ten er frukt­bart land­bruks­om­rå­de. Men frukt­ba­re områ­der er ikke egnet for vin­dyr­king. Skjønt det kom­mer vel an på hva slags per­spek­tiv man har. Man kan dyr­ke vin i frukt­ba­re områ­der. Men resul­ta­tet blir gjer­ne stort volum, men lite kon­sen­trert smak. Dru­ene, og der­med vinen, blir best når de må kjem­pe litt for til­væ­rel­sen i jord som ikke gir mye gra­tis, og som gjer­ne er dår­lig egnet til dyr­king av and­re veks­ter — kan­skje med unn­tak av oli­ven. I fruk­ba­re områ­der dyr­ker man annet enn vin.

Start­byen Mode­na er blant annet kjent for sin Bal­sa­mico. Bal­sa­mico lages ved at drue­saft av Tre­b­bia­no, som kokes inn og gjæ­res. Pro­duk­sjon av tra­di­sjo­nell Bal­sa­mico, Ace­to Bal­sa­mico Tra­dizio­na­le er tid­kre­ven­de, og resul­ta­tet blir til­sva­ren­de dyrt. Før man kan tap­pe noe som helst av en slik Bal­sa­mico, skal den ha vært lag­ret på fat i 12 år. Man har da et sole­ra­sys­tem, slik man har for bl.a. sher­ry. Man tap­per litt fra den elds­te og mins­te tøn­nen. Den­ne etter­fyl­les fra den litt stør­re, nest elds­te tøn­nen. Slik fort­set­ter det, til man kom­mer til de nyes­te tøn­ne­ne. Dis­se etter­fyl­les så med inn­kokt drue­saft. Hvor gam­mel den Bal­sa­mico­en som tap­pes og sel­ges er, er det ikke mulig å si. Man kan også få en rime­li­ger utga­ve, Ace­to Bal­sa­mico di Mode­na.

Mode­na er også Lucia­no Pava­rot­tis føde­by. Pava­rot­ti var den størs­te teno­ren i alle fall de sene­re tiåre­ne. Han had­de en klang i stem­men som var unik. Han er vel også den enes­te opera­san­ge­ren som har hatt en opera­arie inne på de van­li­ge hit­lis­te­ne. Det var da BBC valg­te hans  inn­spil­ling av Puc­ci­nis “Nes­sun Dor­ma” fra ope­ra­en Turan­dot som sig­na­tur­sang for deres sen­din­ger fot­ball-VM i Ita­lia i 1990. Han sang den også ved åpnin­gen av vin­ter-OL i Tor­ni­no i 2006, som var hans sis­te opp­tre­den. Men da var han over 70år gam­mel og syk, og ikke på høy­den. Dess­uten mimet han den gang til et opp­tak. Jeg har tatt med en inn­spil­ling fra Paris. Det står at den er pub­li­sert i 2007, men ikke når inn­spil­lin­gen er fra. Men også den­ne er nok fra tiden etter at han var på topp.

De som måt­te mene av syk­kel ikke går fort nok, kan ta en tur til Mara­nel­lo, litt syd for Mode­na. Der lig­ger Fer­ra­ri-fab­rik­ken, i den det grad det kan kal­les en fab­rikk. Her kan man leie en Fer­ra­ri og kjø­re den på banen Fio­ra­no. Bil­det er fra et besøk på Fer­ra­ri-fab­rik­ken i 2001 — men vi lei­de ikke bil for prøve­kjø­ring. Som all­tid på For­mel 1 må man ha med en pen, ung dame på bil­det — skjønt de har ofte litt mind­re, og sam­ti­dig mer utford­ren­de klær enn min da 15 år gam­le dat­ter Karen har på det­te bil­det.

W2001-8168Jeg benyt­ter anled­nin­gen til å røpe at jeg i yng­re år var vel­dig inter­es­sert i biler, og i bil­sport. Jeg har sett en del bil­løp i mitt liv, om enn ikke For­mel 1. Den­ne inter­es­sen har tapt seg. Men hjer­tet ban­ker litt eks­tra ved synet av noen klas­sis­ke Fer­ra­ri­er.

Men vi lar Po-slet­te være Po-slet­te, og for­flyt­ter oss til Vene­to, et av de leden­de vin­om­rå­de­ne i Ita­lia. Vi pas­se­rer litt øst for de mest inter­es­san­te områ­de­ne, men vi leg­ger inn en liten omvei.

veneto-wine-map

Vi kan star­te med noe hvitt, og tar turen til Soave, som er kjent for sin hvit­vin. Soave er en hvit­vin som pas­ser til nes­ten all slags mat. Man gjør ald­ri helt feil om man vel­ger Soave.

Soave pro­du­se­res i hoved­sak på Gar­gane­ga, men kan også inne­hol­de en del Char­don­nay, Pinot Bian­co og Tre­b­bia­no di Soave. I Ita­lia leg­ger man ofte til “Clas­si­co” for de bes­te vin­om­rå­de­ne. “Clas­si­co” indi­ke­rer at det­ter er de opp­rin­ne­li­ge områ­de­ne, mens and­re områ­der har kom­met til siden. Det lages gans­ke mye uin­ter­es­sant Soave, så man bør gå for en Soave Clas­si­co. Det er også et DOCG områ­de som heter Soave Superio­re. Vin­mono­po­let kan by på 44 Soave Clas­si­co.

Litt len­ger øst fin­ner vi Val­po­li­cel­la, Val poli cel­la, daken med de man­ge kjel­le­re. Val­po­li­cel­la Clas­si­co lig­ger i den vest­li­ge enden av det områ­det som til sam­men utgjør Val­po­li­cel­la og Soave, mens Soave Clas­si­co lig­ger i den øst­li­ge enden. Så de to clas­si­co-områ­de­ne utgjør de geo­gra­fis­ke ytter­punk­te­ne i områ­det.

To viner utgjør ytter­punk­te­ne av tør­re Vapo­li­cel­la-viner. Det er den van­li­ge Val­po­li­cel­la, som er en gans­ke lett rødvin. I den and­re enden er Ama­ro­ne. Ama­ro­ne er en passi­to-vin. En passi­to-vin lages ved at man tør­ker dru­ene i noen måne­der. Man får de en mer kon­sen­trert most og en kraf­ti­ge­re vin. Mel­lom dis­se to har vi Ripas­so. Noen hev­der nå at “Ama­ro­ne er opp­skrytt”. Slik blir det vel lett når en vin blie en mote­vin som ofte kjø­pes mer på grunn av eti­ket­ten enn inn­hol­det. Man pøser på for å møte etter­spør­se­len, gjer­ne i et mar­ked som ikke er vil­lig til å beta­le det kva­li­tet fak­tisk kos­ter.

En van­lig Val­po­li­cel­la er en vin som pas­ser godt til noen typisk ita­li­ens­ke ret­ter som pas­ta og piz­za — skjønt det kom­mer selv­føl­ge­lig an på saus mm til pas­ta­en, eller top­pin­gen på piz­za­en.

Vi ender i Proseccoo­mår­det. Men vi ven­ter med Prosecco til i mor­gen.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email