I vini del Giro d’Italia 2016: 11. etappe. Modena — Asolo

Giro_2016_00-11Det var ganske sikkert jubel i Italia over Giulio Ciccones seier. En 21 år gamme italiener, som er førsteårs proff på et lite og ungt italiensk lag — så tar han sin første proffseier på en etappe i Giro d’Italia. Men Giroen krever sine ofre. Denne gangen var det en av forhåndsfavorittene, Skys Mikel Landa som sa takk for seg.

11. etappe er i hovedsak flat, men det er et men: Det er flatt de siste 200 kilometrene. Deretter er det litt kuppert. Det ser i utgangspunktet ikke så veldig krevende ut. Men rytterne møter dette etter 200 km og en og en halv ukes sykling. Det kan hende at noen griper muligheten og stikker av når bakkene begynner.

Giro_2016_11Vi starter i Modena, og skal krysse Po-sletten før vi kommer inn i Veneto. Dette er et interessant område, men det er ikke vinen som gjør området interessant. Po-sletten er fruktbart landbruksområde. Men fruktbare områder er ikke egnet for vindyrking. Skjønt det kommer vel an på hva slags perspektiv man har. Man kan dyrke vin i fruktbare områder. Men resultatet blir gjerne stort volum, men lite konsentrert smak. Druene, og dermed vinen, blir best når de må kjempe litt for tilværelsen i jord som ikke gir mye gratis, og som gjerne er dårlig egnet til dyrking av andre vekster — kanskje med unntak av oliven. I frukbare områder dyrker man annet enn vin.

Startbyen Modena er blant annet kjent for sin Balsamico. Balsamico lages ved at druesaft av Trebbiano, som kokes inn og gjæres. Produksjon av tradisjonell Balsamico, Aceto Balsamico Tradizionale er tidkrevende, og resultatet blir tilsvarende dyrt. Før man kan tappe noe som helst av en slik Balsamico, skal den ha vært lagret på fat i 12 år. Man har da et solerasystem, slik man har for bl.a. sherry. Man tapper litt fra den eldste og minste tønnen. Denne etterfylles fra den litt større, nest eldste tønnen. Slik fortsetter det, til man kommer til de nyeste tønnene. Disse etterfylles så med innkokt druesaft. Hvor gammel den Balsamicoen som tappes og selges er, er det ikke mulig å si. Man kan også få en rimeliger utgave, Aceto Balsamico di Modena.

Modena er også Luciano Pavarottis fødeby. Pavarotti var den største tenoren i alle fall de senere tiårene. Han hadde en klang i stemmen som var unik. Han er vel også den eneste operasangeren som har hatt en operaarie inne på de vanlige hitlistene. Det var da BBC valgte hans  innspilling av Puccinis “Nessun Dorma” fra operaen Turandot som signatursang for deres sendinger fotball-VM i Italia i 1990. Han sang den også ved åpningen av vinter-OL i Tornino i 2006, som var hans siste opptreden. Men da var han over 70år gammel og syk, og ikke på høyden. Dessuten mimet han den gang til et opptak. Jeg har tatt med en innspilling fra Paris. Det står at den er publisert i 2007, men ikke når innspillingen er fra. Men også denne er nok fra tiden etter at han var på topp.

De som måtte mene av sykkel ikke går fort nok, kan ta en tur til Maranello, litt syd for Modena. Der ligger Ferrari-fabrikken, i den det grad det kan kalles en fabrikk. Her kan man leie en Ferrari og kjøre den på banen Fiorano. Bildet er fra et besøk på Ferrari-fabrikken i 2001 — men vi leide ikke bil for prøvekjøring. Som alltid på Formel 1 må man ha med en pen, ung dame på bildet — skjønt de har ofte litt mindre, og samtidig mer utfordrende klær enn min da 15 år gamle datter Karen har på dette bildet.

W2001-8168Jeg benytter anledningen til å røpe at jeg i yngre år var veldig interessert i biler, og i bilsport. Jeg har sett en del billøp i mitt liv, om enn ikke Formel 1. Denne interessen har tapt seg. Men hjertet banker litt ekstra ved synet av noen klassiske Ferrarier.

Men vi lar Po-slette være Po-slette, og forflytter oss til Veneto, et av de ledende vinområdene i Italia. Vi passerer litt øst for de mest interessante områdene, men vi legger inn en liten omvei.

veneto-wine-map

Vi kan starte med noe hvitt, og tar turen til Soave, som er kjent for sin hvitvin. Soave er en hvitvin som passer til nesten all slags mat. Man gjør aldri helt feil om man velger Soave.

Soave produseres i hovedsak på Garganega, men kan også inneholde en del Chardonnay, Pinot Bianco og Trebbiano di Soave. I Italia legger man ofte til “Classico” for de beste vinområdene. “Classico” indikerer at detter er de opprinnelige områdene, mens andre områder har kommet til siden. Det lages ganske mye uinteressant Soave, så man bør gå for en Soave Classico. Det er også et DOCG område som heter Soave Superiore. Vinmonopolet kan by på 44 Soave Classico.

Litt lenger øst finner vi Valpolicella, Val poli cella, daken med de mange kjellere. Valpolicella Classico ligger i den vestlige enden av det området som til sammen utgjør Valpolicella og Soave, mens Soave Classico ligger i den østlige enden. Så de to classico-områdene utgjør de geografiske ytterpunktene i området.

To viner utgjør ytterpunktene av tørre Vapolicella-viner. Det er den vanlige Valpolicella, som er en ganske lett rødvin. I den andre enden er Amarone. Amarone er en passito-vin. En passito-vin lages ved at man tørker druene i noen måneder. Man får de en mer konsentrert most og en kraftigere vin. Mellom disse to har vi Ripasso. Noen hevder nå at “Amarone er oppskrytt”. Slik blir det vel lett når en vin blie en motevin som ofte kjøpes mer på grunn av etiketten enn innholdet. Man pøser på for å møte etterspørselen, gjerne i et marked som ikke er villig til å betale det kvalitet faktisk koster.

En vanlig Valpolicella er en vin som passer godt til noen typisk italienske retter som pasta og pizza — skjønt det kommer selvfølgelig an på saus mm til pastaen, eller toppingen på pizzaen.

Vi ender i Proseccoomårdet. Men vi venter med Prosecco til i morgen.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.