Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2016: 12. etappe. Noale — Bibone

Leave a comment

Giro_2016_00-12Så var det et brudd som så vidt klarte å gå inn. Og Tom Dumoulin har brutt giroen.

12. etappe er flat. Stort flatere kan det ikke bli. Jeg kjenner ikke vindforholdene i denne delen av Italia. Er det mye vind på en slik etappe, kan det bli splitt i feltet. Men ellers tyder det meste på at dette blir en etappe hvor feltet kommer samlet til mål, og etappeseieren avgjøres i en massespurt.

Giro_2016_12Vi er fortsatt i Veneto. Jeg skrev i går at jeg ville vente med Prosecco til i dag, og det var først og fremst fordi Prosecco er en vin til å åpne med, heller enn å avslutte med. Men vi kan starte med å gå tilbake til der vi endte i går. De litt kuperte områdene som avsluttet etappen i går, er i området Colli Asolani Prosecco DOCG, eller bare Asole Prosecco DOCG.

Vi tenker gjerne på Prosecco som en type vin. Men i utgangspunktet er det en drue. Den modner sent. Den har en duft av blomster, eple og pære, og den har mye syre — noe som gjøre den særlig godt egent til produksjon av musserende vin.

Først litt om musserende vin. Musserende vin lages i utgangspunktet som en stille vin. Denne blir så tilsatt litt ugjæret druesaft, og gjæringen starter på nytt. Gjæringen skjer nå i en lukket beholder, slik at den CO2-gassen som dannes ikke slipper ut. Når vinen blir stående under trykk, absorberes CO2 i vinen, og det dannes kullsyre. Når flasken åpnes og trykket slippes ut, frigjøres disse boblene.

Ettergjæringen kan skje på flaske. Hver flaske tilsettes da druemost, som gjærer på flasken.  Flasken vendes sakte, slik at alt bunnfallet fra denne andre gangs gjæringen, samles i halsen på flasken. Denne fryses, og tas ut. Deretter etterfylles litt vin, og flasken korkes på nytt. Champagne, Cremant, Cava og annen høykvalitets musserende vin lages på denne måten. En enklere metode er at andregangs gjæring skjer på tank, før vinen tappes på flasker. Det er dette som noen ganger kalles champagnemetoden, men produsenter utenfor Champagne får ikke bruke denne betegnelsen. Den kalles derfor gjerne tradisjonell metode.

Prosecco ettergjæres på tank. Det finnes visstnok noen som lager prosecco på tradisjonelt vis, med ettergæring på flaske. Men det er ikke det vanlige. Vi tar også med at musserende vin vanligvis produseres med et trykk tilsvarnde seks atmosfærer, mens prosecco produseres til tre atomosfærers trykk.

For meg er Prosecco en frisk, men ganske enkel musserende vin, som passer godt om man vil ha noe med bobler en fin sommerettermiddag, en aperitif til grillfesten, osv.

Drar vi litt lenger mot nord, kommer vi til de to del­vis over­lap­pende områ­dene Colli di Coneg­li­ano og Conegliano-Valdobbiadene. Conegliano-Vodobbiadene er det ledende prosecco-området. I 2009 ble områ­det opp­høyet til DOCG, og da tok man igjen inn Prosecco i det offi­si­elle nav­net, som er Conegliano-Valdobbiadne-Prosecco DOCG, og en til­sva­rende DOC.

Vi får gå tilbake til dagens etappe. Som nevnt innledningsvis, er den helt flat. Der det er helt flatt, finner man vanligvis ikke de mest spennende vinene. Vi starter i Riviera del Brenta. Her dyrkes mye “internasjonale” druer, som Cabernet Sauvignon, Merlot, Chardonnay og Pinot Griogio. Det er et fruktbart område, og det kreves mye for å holde avlingene lave, slik at kvaliteten ikke blir for lav.

Vi fortsetter så over i Piave. Piave er et stort og flatt område i del­taet til elven Piave. Det er et frukt­bart område, og et av vin­pro­duk­sjo­nens para­dok­ser er at frukt­bare områ­der ikke er de beste for vin­dyr­king. Det gir stort utbytte, men ikke like mye smak. I dette områ­det gjør nett­opp frukt­bar­he­ten at det kre­ves en bety­de­lig inn­sats for å holde pro­duk­sjo­nen nede og kva­li­te­ten oppe.

Det er 12 ulike viner som pro­du­se­res innen­for Piave DOC. De fleste er end­rue­vi­ner, hvor det kre­ves at minst 95% er den angitte drue­ty­pen. Mer­lot er den mest van­lige druen.

Etappen avsluttes i Lison Parmagiore. Området er omtrent som de to som er nevnt foran. Noen gode produsenter herfra er San Osvaldo, Mazzolade og Tenuta S. Anna.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.