Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2016: 13. etappe. Palmanova — Civiali del Fruili

Leave a comment

Giro_2016_00-13Så ble det en massespurt som forventet. Nå som så mange av sprinterne har forlatt giroen, var det ikke akkurat noen overraskelse at André Greipel tok den. Vi begynner å nærmere oss flere fjell, og det er ingen etapper igjen for sprinterne, bortsett fra finalen — som også kan vise seg å bli i hardeste laget. Det er nå sprintere pleier å begynne å kjenne gamle skader, at formen ikke er god, osv. Men når André Greipel bryter giroen mens han har den røde poengtrøyen, for å forberede seg til andre mål, da viser ikke det stor respekt for Giroen og arrangørene, selv om han sier noe annet. Det står mer respekt av Mark Cavendish som i en lignende posisjon i 2013 valgte å slite seg over alle fjellene og til mål, for å vinne den røde trøyen.

Det er Giroens problem at avslutningsuken vanligvis er så hard. De som ikke har noe særlig mer å hente, og kanskje heller ikke har så mye å bidra med for laget, velger å stå av for å forberede seg til Tour de France. Dagens etappe, den 13., er hard, hvor man skal over fire klassifiserte topper.

Giro_2016_13Vi nærmer oss fjellene. Men vi er bare ved begynnelsen, og det betyr områder hvor det gjerne er interessant vin. Vi er i Friuli — Venezia Giuli. Navnet på provinsen er forvirrende, ikke minst fordi Venezia ikke ligger her, men i Veneto. Nav­net Vene­zia hen­ger igjen fra Den vene­ti­anske repub­lik­kens tid. Den delen som lå i Fri­uli fikk nav­net Venezia-Giulia, etter Julius Cæa­sar. Den delen som lå i Veneto ble kalt Venezia-Euganea og delen i Tren­tino ble kalt Venezia-Tridentina. Fri­uli, som vi for kort­hets skyld kan kalle regio­nen, er en inter­es­sant vin­re­gion. Det pro­du­se­res mye rødvin, men regio­nen er først og fremst en hvitvinsregion.

I følge boken Vino Ita­li­ano er Fri­uli det områ­det som ledet an i utvik­lin­gen av kva­li­tets­hvit­vin i Ita­lia. Igjen kan vi minne om at Ita­lia er et ungt land, som fei­rer sitt 150-årsjubileum i år. Fri­uli er nær Øster­rike. Det var et rekrea­sjons­om­råde for Øste­riksk adel og kon­ge­lige, og var også en leve­ran­dør av vin til disse ganske kresne kun­dene. Fri­uli ble der­for tid­lig en pro­du­sent av kva­li­tets­vin. Områ­det er også sterk påvir­ket fra Frank­rike, og det dyr­kes ganske mye “franske” druer.

Vi starter et stykke sør for byen Udine,i området Friuli Aquila. Vinene herfra er ofte lette og fruktige. Det lages mante forskjellige viner. Men de beste er hvite, lager på druene Friulano og Malvasia.

Vi er ikke i Friuli Aquila lenge, før vi krysser grensen til området Friuli Grave. I Friuli grave produseres omtrent halvparten av Friulis viner. Det er ingen stor overraskelse at det største området i Friuli er det minst interessante, med store produsenter og ganske industrialisert produksjon. Men også her arbeider noen produsenter for å øke kvaliteten.

Når rytterne setter kursen mot fjellene, kommer vi (og egentlig de) inn i området Colli Orientali del Friuli, som betyr noe slikt som Friulis østlige bakker. Colli Orientali del Friuli DOC omfatter ti hvite og ti røde endrueviner, samt en Bianco, en Rosso og en Dolce. Blant hvitvinene dominerer Pinot Griogio, Sauvignon blanc og Chardonnay. Men de lokale druene som Ribolla Gialla, Verduzzo Friuliano og Picolit blir stadig mer populære. Picolit har fått sin egen DOCG.

I rødvinsproduksjon brukes mest Merlog og Cabernet Franc. Men også her har lokale druer. Den mest populære av disse er Refosco dal Penduncolo rosso, som også regnes som den beste. Schoppettino, som også kalles Ribolla Nera, blir også mer popluær.

Pignolo var i ferd med å forsvinne, men er nå tatt i bruk igjen. Dette regnes som en drue med potensiale til å produsere store viner.

På den andre sløyfen, som går mer mot nord-vest, kommer vi i alle fall i nærheten av Ramandolo, hvor det er tradisjon for å lage søte viner av Verduzzo Friulano, som lokalt kalles Giallo. Det lages en amabile, som er halvsøt. Den faller mellom to stoler. For søt til maten, for lite søt til desserten. Men det lages også en søt passito.

En av de beste produsentene, Moschioni, holder til i dagens målby Cividale del Friuli. Han har betydd mye for kvalitetsutviklingen i området.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.