I vini del Giro d’Italia 2016: 13. etappe. Palmanova — Civiali del Fruili

Giro_2016_00-13Så ble det en masse­spurt som for­ven­tet. Nå som så man­ge av sprin­ter­ne har for­latt giro­en, var det ikke akku­rat noen over­ras­kel­se at André Grei­pel tok den. Vi begyn­ner å nær­me­re oss fle­re fjell, og det er ingen etap­per igjen for sprin­ter­ne, bort­sett fra fina­len — som også kan vise seg å bli i har­des­te laget. Det er nå sprin­te­re plei­er å begyn­ne å kjen­ne gam­le ska­der, at for­men ikke er god, osv. Men når André Grei­pel bry­ter giro­en mens han har den røde poeng­trøy­en, for å for­be­re­de seg til and­re mål, da viser ikke det stor respekt for Giro­en og arran­gø­re­ne, selv om han sier noe annet. Det står mer respekt av Mark Caven­dish som i en lig­nen­de posi­sjon i 2013 valg­te å sli­te seg over alle fjel­le­ne og til mål, for å vin­ne den røde trøy­en.

Det er Giro­ens pro­blem at avslut­nings­uken van­lig­vis er så hard. De som ikke har noe sær­lig mer å hen­te, og kan­skje hel­ler ikke har så mye å bidra med for laget, vel­ger å stå av for å for­be­re­de seg til Tour de Fran­ce. Dagens etap­pe, den 13., er hard, hvor man skal over fire klas­si­fi­ser­te top­per.

Giro_2016_13Vi nær­mer oss fjel­le­ne. Men vi er bare ved begyn­nel­sen, og det betyr områ­der hvor det gjer­ne er inter­es­sant vin. Vi er i Fri­uli — Vene­zia Giuli. Nav­net på pro­vin­sen er for­vir­ren­de, ikke minst for­di Vene­zia ikke lig­ger her, men i Vene­to. Nav­net Vene­zia hen­ger igjen fra Den vene­ti­anske repub­lik­kens tid. Den delen som lå i Fri­uli fikk nav­net Vene­zia-Giulia, etter Juli­us Cæa­sar. Den delen som lå i Vene­to ble kalt Vene­zia-Euganea og delen i Tren­tino ble kalt Vene­zia-Tri­den­ti­na. Fri­uli, som vi for kort­hets skyld kan kal­le regio­nen, er en inter­es­sant vin­re­gion. Det pro­du­se­res mye rødvin, men regio­nen er først og fremst en hvit­vins­re­gion.

I føl­ge boken Vino Ita­li­ano er Fri­uli det områ­det som ledet an i utvik­lin­gen av kva­li­tets­hvit­vin i Ita­lia. Igjen kan vi min­ne om at Ita­lia er et ungt land, som fei­rer sitt 150-års­ju­bi­le­um i år. Fri­uli er nær Øster­rike. Det var et rekrea­sjons­om­råde for Øste­riksk adel og kon­ge­lige, og var også en leve­ran­dør av vin til dis­se gans­ke kres­ne kun­dene. Fri­uli ble der­for tid­lig en pro­du­sent av kva­li­tets­vin. Områ­det er også sterk påvir­ket fra Frank­rike, og det dyr­kes gans­ke mye “frans­ke” dru­er.

Vi star­ter et styk­ke sør for byen Udine,i områ­det Fri­uli Aqui­la. Vine­ne her­fra er ofte let­te og fruk­ti­ge. Det lages man­te for­skjel­li­ge viner. Men de bes­te er hvi­te, lager på dru­ene Fri­ula­no og Mal­va­sia.

Vi er ikke i Fri­uli Aqui­la len­ge, før vi krys­ser gren­sen til områ­det Fri­uli Gra­ve. I Fri­uli gra­ve pro­du­se­res omtrent halv­par­ten av Fri­ulis viner. Det er ingen stor over­ras­kel­se at det størs­te områ­det i Fri­uli er det minst inter­es­san­te, med sto­re pro­du­sen­ter og gans­ke indu­stria­li­sert pro­duk­sjon. Men også her arbei­der noen pro­du­sen­ter for å øke kva­li­te­ten.

Når ryt­ter­ne set­ter kur­sen mot fjel­le­ne, kom­mer vi (og egent­lig de) inn i områ­det Col­li Ori­en­ta­li del Fri­uli, som betyr noe slikt som Fri­ulis øst­li­ge bak­ker. Col­li Ori­en­ta­li del Fri­uli DOC omfat­ter ti hvi­te og ti røde end­rue­vi­ner, samt en Bian­co, en Ros­so og en Dolce. Blant hvit­vi­ne­ne domi­ne­rer Pinot Griogio, Sau­vig­non blanc og Char­don­nay. Men de loka­le dru­ene som Ribol­la Gial­la, Ver­duz­zo Fri­uli­a­no og Pico­lit blir sta­dig mer popu­læ­re. Pico­lit har fått sin egen DOCG.

I rødvins­pro­duk­sjon bru­kes mest Mer­log og Caber­net Franc. Men også her har loka­le dru­er. Den mest popu­læ­re av dis­se er Refosco dal Pendun­colo ros­so, som også reg­nes som den bes­te. Schopp­etti­no, som også kal­les Ribol­la Nera, blir også mer pop­lu­ær.

Pig­nolo var i ferd med å for­svin­ne, men er nå tatt i bruk igjen. Det­te reg­nes som en drue med poten­sia­le til å pro­du­se­re sto­re viner.

På den and­re sløy­fen, som går mer mot nord-vest, kom­mer vi i alle fall i nær­he­ten av Raman­dolo, hvor det er tra­di­sjon for å lage søte viner av Ver­duz­zo Fri­ula­no, som lokalt kal­les Gial­lo. Det lages en ama­bi­le, som er halv­søt. Den fal­ler mel­lom to sto­ler. For søt til maten, for lite søt til des­ser­ten. Men det lages også en søt passi­to.

En av de bes­te pro­du­sen­te­ne, Moschio­ni, hol­der til i dagens mål­by Civi­da­le del Fri­uli. Han har betydd mye for kva­li­tets­ut­vik­lin­gen i områ­det.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.
Print Friendly, PDF & Email