Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2016: 15. etappe. Kastelrotto/Kastelruth — Alpe di Siusi/Seiseralm

Leave a comment

Giro_2016_00-1515. etappe er en drøyt 10,8 km lang bakketempo. Den har en gjennomsnittlig stigning på 8,3% og maks 11%. For en som synes det er tungt nok å sykle opp til Tryvann i et rolig tempo, ser dette ut til å være et sant Helvete.

Dagnes etappe ga oss en forsmak på hva rytterne og vi kan vente.

Giro_2016_15For korte og bratte etapper som dette, er profilen vel så interessant som et kart.

T15_AlpeSiusi_alt

God fornøyelse. For rytterne blir det nok ingen fornøyelse.

Vi ar nå i den nord-østre delen av regionen Trentino-Alto Adige. Alto Adige er den nordre delen av regionen, hvor vi er. Vier i et området hvor språkene er tysk, italiensk og det lokale språket ladinsk. De fleste sted har derfor både et italiensk og et tysk navn. Alto Adige er det området som på tysk kalles Südtirol. Mange av oss har kjøpt epler eller eplejuice fra Südtirol, kanskje i den tro at det er i Østerrike. Men det er altså i denne delen av Italia.

Vi må egentlig til starten på tirsdagens etappe for å finne noe vin av interesse. Dette omfatter området Alto Adige DOC, samt underområder og området Valdadige DOC, som strekker seg lenger sørover.

Vi kan se på Alto Adige DOC i dag, så tar vi underområdene på tirsdag. Alto Adige DOC har en slags Y-form, og går i den grenen vi kommer inn i, fra tirsdagens startby Bressanone, til provinsgrensen mot Trentino. Alto Adige DOC omfatter mange vintyper. De kan fordeles i tre kategorier:

  1. Alto Adige Bianco, som hovedsaklig er laget av Chardonnay, Pinot bianco og Pinot grigio.
  2. Alto Adige etterfulgt av en druesort, hvor minst 85% skal være den eller de nevnte druesort(er). Det kan være mer enn 20 ulike viner.
  3. Alto Adige etterfulgt av betegnelsen på et av seks underomåråder og eventuelt druesort. Disse kommer vi tilbake til på tirsdag.

Alto Adige Bianco er for det meste en ganske enkel hvitvin. Men noen viner av høy standard, hvor man bruker druekombinasjoner som gjør at vinen ikke kan selges med angivelse av druesort, selges med denne klassifikasjonen. Noen eksempler er Elena Walchs Beyond the Clouds, Hofstätters Barthena Vigna S Michele og San Michele Appioanos passitovin Comtes Sant Valentin (kanskje en vin man bør kjøpe og legge til side til 14. februar 2017?).

Alto Adige med druebetegnelse er de mest interessante vienen, i alle fall før vi kommer til underområdene. Disse vinene utgjør ca 80% av vinene herfra. Endrueviner kan lages på 12 hvite/grønne og 8 røde/blå/svartedruer. I tillegg kan man blande Cabernet Sauvignon, Merlot og Lagrein, med angivelse av de to dominerende druene. Noen av druene er lokale:

Schiava var tidligere en populær hvit drue. Men den har vært på retur, og dominerer ikke lenger. Det produseres i dag lite interessant vin fra denne druen.

Langrein er en lokal rød/svart/blå drue. Av denne produseres ganske interessante fruktige og saftige viner. Det kan lages riktig gode og ganske lagringssterke viner av Langrein.

Traminer Aromatico. De fleste forbinder druen Traminer, i utgaven Gevurtztraminer med Alsace. Men den kommer opprinnelig fra Alto Adige. Den gir en aromatisk og fruktig vin.

Som sagt: Vi kommer tilbake til dette området på tirsdag.

Etter denne etappen får rytterne en velfortjent hviledag.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.