En “sosial” parkeringspolitikk

En gang fan­tes det noe som het “sosi­al bolig­po­li­tikk”. Kom­mu­nen så det som en av sine opp­ga­ver å skaf­fe folk et sted å bo, slik at også folk som ikke er vel­dig rike kan få en bolig. Kom­mu­nen eide boli­ger som ble leid ut til vans­ke­lig­stil­te, til en rela­tivt lav hus­leie. Men det er len­ge siden det­te for­svant. Alt er over­latt til mar­ke­det. Oslo kom­mu­ne lei­er ut sine boli­ger til “mar­keds­pris”, hva nå det måt­te være.

Oslos bolig­drift er “for pro­fit”. Vi kun­ne nylig lese at Oslo tje­ner mil­li­ar­der på å leie ut boli­ger til vans­ke­lig­stil­te, og opp­trer som Oslos ver­ste bolig­hai. Nå har kom­mu­nen pro­te­stert mot beskri­vel­sen, og viser til at de bru­ker 300 mil­lio­ner i året på ved­li­ke­hold. Men det er mind­re enn hva Oslo hvert år tar ut av bolig­drif­ten som utbyt­te.

Hvis Oslo kom­mu­ne skal bidra til en slik unød­ven­dig luk­sus som en bolig, da skal det selv­sagt skje på for­ret­nings­mes­sig grunn­lag og kom­mu­nen skal tje­ne pen­ger på det­te.

Når det der­imot gjel­der sli­ke livs­nød­ven­dig­he­ter for byens vans­ke­lig­stil­te, som par­ke­ring for bilen, da har Oslo kom­mu­nes prin­sipp vært at det skal være gra­tis, og slik er det fort­satt.

Jeg skal ikke dis­ku­te­re bolig­po­li­tikk, ut over å peke på den skri­ken­de kon­tras­ten mel­lom bolig­drift og par­ke­ring. Det er ikke og bør ikke være en kom­mu­nal opp­ga­ve å stil­le par­ke­rings­plas­ser gra­tis til dis­po­si­sjon for byens inn­byg­ge­re eller besø­ken­de. Folk kom­mer til å ha bil og vil kom­me til å bru­ke den, selv om det bør være et mål at bil­bru­ken skal redu­se­res. Å leg­ge til ret­te for at det kan etab­le­res par­ke­rings­hus, for­trinns­vis under bak­ken, slik at vi slip­per å se de styg­ge kolos­se­ne, er noe kom­mu­nen bør ta hånd om, uten at det nød­ven­dig­vis skal være en kom­mu­nal opp­ga­ve å byg­ge og dri­ve dem. Og det er ikke en kom­mu­nal opp­ga­ve å sub­si­di­ere folks par­ke­ring, slik man gjør i dag.

Man må kun­ne si at den som vil ha bil, også må sør­ge for å ha et sted å par­ke­re den­ne bilen. Og man skal selv­føl­ge­lig beta­le for par­ke­ring selv. Byens fel­les­om­rå­der, gate­ne, skal ikke bru­kes til hen­set­ting av pri­va­te biler. Det som en gang var leke­om­rå­der for byens barn og opp­holdsom­rå­der for and­re, har blitt okku­pert av bilis­ter som har for­trengt de and­re. Det­te må snus. Vi må ha folk og liv til­ba­ke i gate­ne, og da må bile­ne bort.

Det tar tid å ret­te opp tid­li­ge­re feil. Det nyt­ter ikke å fjer­ne all gate­par­ke­ring over nat­ten. Men man kan si klart at det­te er målet, over hele byene — ikke bare i sen­trum. Et førs­te steg er å begyn­ne å ta betalt for all par­ke­ring på offent­lig grunn. Det er et pro­blem at par­ke­ring er regu­lert slik røy­king var regu­lert før: Hvis det ikke er mer­ket et uttryk­ke­lig for­bud, er det til­latt. Det er vel­dig man­ge grun­ner til at det­te bør snus: Par­ke­ring skal bare være til­latt der det er mer­ket at par­ke­ring er til­latt. En vik­tig grunn til det­te er at regu­le­rings­myn­dig­he­te­ne da må ta stil­ling til hvor man skal til­la­te par­ke­ring, ikke til hvor det skal for­bys.

SoneparkeringMed dagens regje­ring er det lite håp om at man får gjort noe med dis­se  tra­fikk­reg­le­ne. Men det kan løses lokalt, ved at man inn­fø­rer sone­par­ke­ring. Det er ikke noe i vei­en for at Oslo inn­fø­rer sone­par­ke­ring i hele byen, og da uten tids­be­grens­ning som på skil­t­ek­sem­pe­let til høy­re. Øns­ker man tids­be­gren­set til­la­tel­se til par­ke­ring, er det det­te som må skil­tes. Man kan set­te opp skilt på vei­er som krys­ser gren­sen, som sier “sone­par­ke­ring i hele Oslo”, omtrent som det i dag er skil­tet “gebyr­sone for pigg­dekk”. De må gjen­tas ved avkjø­rin­ger fra hoved­vei­er, og der hoved­vei­er i prak­sis går over til å bli byga­ter, som Trondeims­vei­en ved Sin­sen­krys­set. Skil­tin­gen må nok gjentas.Jeg har for så vidt selv erfart at slik skil­ting kan være lett å overs. Jeg trod­de jeg had­de fun­net en fin par­ke­rings­plass i Stav­an­ger, men had­de over­sett at det var sone­par­ke­ring i sen­trum, i alle fall var det slik den gan­gen (det er en del år siden det­te skjed­de), og fikk par­ke­rings­ge­byr. Jeg er like lite glad i å få par­ke­rings­ge­byr som gam­le kom­mune­styre­re­pre­sen­tan­ter. Men jeg inn­så fei­len, betal­te geby­ret og var fer­dig med det. Jeg laget ikke bråk om uty­de­lig skil­ting.

Når svak­syn­te bilis­ter ikke er i stand til å se van­li­ge par­ke­rings­skilt på Frid­tjof Nan­sens plass, og all­tid synes ute av stand til å opp­fat­te skilt om at det ikke er lov å kjø­re med motor­vogn, da kom­mer man­ge til å over­se skil­tin­gen. Den lil­le stor­men i en vann­kopp som vi har sett etter at man skil­tet par­ke­ring for motor­syk­ler på Frid­tjof Nan­sen plass, vil være som en mild som­mer­bris sam­men­lig­net med det man må være for­be­redt på om det­te ved­tas for hele byen.

Det er selv­føl­ge­lig vik­tig at par­ke­rings­reg­ler hånd­he­ves. Kom­mu­nes hånd­he­vel­se av “All stans for­budt”, slik det er i f.eks. syk­kel­felt, er alt­for slapp. Bilis­te­ne tren­ger adferds­te­ra­pi, og det vil gi pen­ger i bykas­sen. Utsat­te ste­der som Karens­lyst Allé, Hol­tet og Grøn­land bør patrul­je­res fle­re gan­ger om dagen, og det bør ikke vises noen form for nåde over­for “skal bare”-bilistene.

I en over­gangs­fase må man aksep­te­re en del gate­par­ke­ring. Men den­ne bør pri­ses så høyt at ikke er noe øko­no­misk insi­ta­ment til å par­ke­re på gaten frem­for i et par­ke­rings­hus. Man må aksep­te­re at folk som bor i byen også har bil. Men folk som bor i byen og vil ha bil, må også aksep­te­re at det kos­ter å ha bil i byen og at par­ke­ring er den del av den­ne kost­na­den. Man skal ikke kun­ne base­re seg på at bilen kan par­ke­res på gaten. Kost­na­de­ne ved å leie gara­sje­plass i byen, var en sterkt med­vir­ken­de årsak til at vi kvit­tet oss med bilen for fem år siden. Å ha bil var gans­ke enkelt ikke verdt pri­sen. Man får all­tids tak i en bil når man tren­ger det. Bil­de­ling og leie­bil kos­ter langt mind­re enn å eie bil, og dek­ker beho­vet for de fles­te på en utmer­ket måte. Jada, jeg vet at noen kjø­rer på hyt­ta tre gan­ger i uken, i alle fall høres det slik ut når folk trek­ker fram hyt­te­ne sine for å for­kla­re hvor nød­ven­dig det er for dem å ha bil.

Sivi­li­ser­te byer har uli­ke ord­nin­ger for beboer­par­ke­ring. Det var det en gang i Oslo også, men det for­svant — anta­ge­lig den gang FrP kom inn i sty­ret av byen. FrP er mot beboer­par­ke­ring. Deres mål er tut og kjør, og at byen skal druk­nes i biler. Hel­dig­vis er beboer­par­ke­ring på vei inn igjen i Oslo. Men beboer­par­ke­ring i gate­ne bør ikke være mer enn en over­gangs­ord­ning. Målet må være at de som bor i byen og vil ha par­ke­ring, må skaf­fe seg annen par­ke­ring. Og da er det vik­tig at beboer­par­ke­ring ikke gjø­res så bil­lig at man vel­ger det frem­for å leie par­ke­rings- eller gara­sje­plass.

Dagens par­ke­rings­po­li­tikk, hvor svært man­ge kan base­re se på å par­ke­re gra­tis på gaten, under­gra­ver mulig­he­ten for å byg­ge par­ke­rings­hus. Folk vil gans­ke enkelt ikke beta­le for det en par­ke­rings- eller gara­sje­plass kos­ter, så len­ge kom­mu­nen stil­ler gate­grunn gra­tis til dis­po­si­sjon.

I mot­set­ning til bolig­drift, er det helt greit at par­ke­ring på kom­mu­nal grunn dri­ves “for pro­fit”. Det kan sik­kert gi en stør­re inn­tekt enn man får på å leie ut dår­lig ved­li­ke­hold­te boli­ger til vans­ke­lig­stil­te.

Print Friendly, PDF & Email