I vini del Giro d’Italia 2016: 16. etappe. Bressanone/Brixen — Andalo

Giro_2016_00-16Så er det på an igjen. Noe av spen­nin­gen nå blir om Ste­ven Kru­ij­swijk vil kla­re å hol­de på sin ledel­se på 2.12.

Etter hvile­da­gen er det mer fjell på 16. etap­pe. Etap­pen er ikke sær­lig lang: 132 km. Den star­ter ned­over, før det blir to top­per som skal besei­res, med en avslut­ning som kan ta de sis­te kref­te­ne fra en del ryt­te­re.

Giro_2016_16Vi er i Ita­lia, eller vi kan i alle fal­le late som om vi er der. Så la oss star­te dagen på ita­li­ensk vis, med en god kaf­fe. Ita­lia er lan­det som ga oss espres­so og cap­pu­ci­no. Aften­pos­ten skrev på søn­dag om hvor­dan loka­le cafe­ei­ere fryk­ter Star­bucks, som nå vil etab­le­re seg. Med en guns­tig skatte­av­ta­le med Neder­land, kla­rer Star­bucks å unn­gå å beta­le skatt i de fles­te land hvor de dri­ver, slik at de får lave­re kost­na­der enn loka­le cafe­er. Kjøp kaf­fe på en lokal cafe, ikke hos Star­bucks!

Etap­pen går ned Adi­ge-dalen fra start­byen Bres­sanone til Bol­za­no, der tar ryt­ter­ne en omvei opp i fjel­le­ne vest for dalen, de kom­mer ned igjen i Tren­ti­no, for å svin­ge opp i fjel­le­ne igjen. Som nevnt på søn­dag, skal vi i dag for oss noen av under­om­rå­de­ne i Alto Adi­ge, samt noen av vine­ne fra Tren­ti­no.

Vi star­ter i Val­le d’Iscaro (Eisack­ta­ler). Det er et smalt og lang­strakt områ­de som strek­ker seg fra områ­de­ne rundt start­byen Bres­sanone til Bol­za­no. De førs­te ca 40 km av etap­pen, fram til man skal opp den førs­te klat­rin­gen, går gjen­nom det­te vin­om­rå­det. Her går etap­pen stort sett ned­over, med et fall på ca 300 meter i løpet av 40 km. Det kom­mer til å få fort, så ryt­ter­ne har nep­pe tid til å se på vin­mar­ke­ne.

Det er syv hvi­te end­rue­vi­ner som kom­mer fra det­te områ­det, eller i alle fall som sel­ges med en slik beteg­nel­se. Det er sær­lig Ries­ling som har utmer­ket seg, med en ren, frisk og intens vin­stil. Det­te er viner som min­ner mer om Øster­rike enn om Ita­lia.

Vi er i grense­om­rå­det mot Øster­rike (og Sveits), så vi skal ikke være over­ras­ket over at mye kan min­ne om Øster­rike. Tren­ti­no — Alto-Adi­ge har ikke vært en del av Ita­lia i 150 år. Områ­det var en del av Øster­rike-Ungarn, ble annek­tert av av Frank­ri­ke under Napo­le­on, var i en peri­ode under Bay­eren, gikk til­ba­ke til Øster­rike og ble ikke en del av Ita­lia før etter førs­te ver­dens­krig. Mus­so­li­ni gjen­nom­før­te en ita­li­se­rings­po­li­tikk. Men i 1943 ble områ­det annek­tert av Tysk­land. Etter kri­gen ble det igjen ita­li­ensk, og fra 1947 ble tysk side­stilt med ita­li­ensk som offi­si­elt språk. Det er har vært uover­ens­stem­mel­ser mel­lom Ita­lia og Øster­rike om grense­om­rå­de­ne helt opp til vår egen tid. Så sent som i 1971 ble det inn­gått en trak­tat mel­lom Ita­lia og Øster­rike om det­te områ­det, som blant annet for­ut­set­ter bety­de­lig selv­sty­re i regio­nen og at Øster­rike ikke blan­der seg inn i regio­nens ind­re anlig­gen­der. Etter at Øster­rike ble EU-med­lem i 1995 har for­hol­de­ne bed­ret seg ytter­li­ge­re.

Litt sør for Bres­sanone, kom­mer vi inn i Val­le Isca­ro Klaus­ner Lei­ta­cher. Klaus­ner Lei­ta­cher er en drue. Det er ikke lett å fin­ne ut mye om den­ne vinen. i Ita­li­ensk vin nev­nes den bare i en biset­ning i avsnit­tet om Val­le d’Iscaro, hvor det om vin­ty­pe­ne står “For­uten den stort sett ikke-eksis­te­ren­de røde Klaus­ner Lei­ta­cher .…”. Vi kan i alle fall kon­klu­de­re med at det er en rød vin, og at Klaus­ner Lei­ta­cher er en rød/svart/blå drue. Vinen eller dru­en er ikke nevnt i Jan­cis Robin­sons “Oxford Com­pa­nion to Wine”, ver­ken under eget stikk­ord, eller i omta­len av Alto Adi­ge. Dru­en er hel­ler ikke nevnt, ver­ken i Jan­cis Robin­sons “Wine Gra­pes” eller i Ian d’Agata “Nati­ve Wine Gra­pes of Italy”. Så det­te er åpen­bart en ekso­tisk drue og vin, og en vin jeg ald­ri har smakt.

Søking på net­tet leder meg stort sett til ita­li­ens­ke nett­si­der, som ikke er sær­lig nyt­ti­ge for meg, når jeg ikke leser ita­li­ensk. Av alle ste­der fant jeg litt infor­ma­sjon på det frans­ke nett­ste­det grand-vin.fr. Iføl­ge det­te nett­ste­det er det en rød drue med deli­ka­te aro­ma­er av røde bær og vis­nen­de(!) røde bloms­ter. Det gir en vin med lite tan­ni­ner, som bør drik­kes ung. Kom­mer jeg over en slik vin, skal jeg i alle fall kjø­pe en flas­ke og sma­ke den. Men man fin­ner den nep­pe uten­for områ­det hvor den pro­du­se­res.

Når vi nær­mer oss Bol­za­no, kom­mer vi over i det omfat­ten­de områ­det Valdadige/Etschtaler DOC. Det­te omfat­ter områ­der i Tren­ti­no og Vene­to, i til­legg til Alto Adi­ge. Stort sett har den en under­ord­net betyd­ning i for­hold til de and­re DOCe­ne. Men innen­for den­ne DOCen kan man lage hvit­vin av Gar­gane­ga, rødvin av Enantio og en fizzan­te av Pinot bian­co, som ikke kan pro­du­se­res under noen av de and­re DOCe­ne i områ­det.

Rundt Bol­za­no lig­ger Col­li di Bolzano/Bozner Lei­ten. Her lages det stort sett rødvin av Schi­a­va. Vine­ne omta­les ikke som sær­lig inter­es­san­te.

I skrå­nin­ge­ne nord for Bol­za­no lig­ger San­ta Maddalena/St. Mag­da­le­ner. For­fat­ter­ne av Ita­li­ensk vin omta­ler det­te som det mest inter­es­san­te av under­om­rå­de­ne, men er ikke begeist­ret for dru­en Schi­a­va, og synes det er synd at et så godt vin­om­rå­de i stor grad bru­kes til å dyr­ke lite inter­es­san­te dru­er, uten poten­sia­le til å pro­du­se­re stor vin. Det ser ut til at etap­pen går sør for Bol­za­no, så vi kom­mer ikke inn­om her.

På vei­en opp mot fjel­let, går etap­pen gjen­nom områ­de­ne Terlano/Terlaner og Lagio di caldaro/Klaterersee. De domi­ne­ren­de dru­ene er Pinot bian­co og Sau­vig­non blanc. Gode pro­duk­ter er Can­ti­na Ter­la­no, Cas­tel Schwan­burg og Can­ti­na And­ri­a­no.

Lagio di Cal­daro lig­ger vest for dalen, der man skal syk­le på vei­en mot fjel­let, halv­veis mel­lom Bol­za­no og pro­vins­gren­sen til Tren­ti­no. Det lages også her rødvin basert på Schi­a­va, mulig til­satt litt Lag­rein. Pro­du­sen­te­ne her hev­der at det­te er erke­ty­pisk Schi­av­a­vin. Gode pro­du­sen­ter er Can­ti­na Cla­daro, Can­ti­na Col­te­ren­zio, Can­ti­na San Michel­se Apia­no og Klos­ter­hof.

Når vi kom­mer ned fra fjel­let, kom­mer vi inn i Tren­ti­no. Tren­ti­no er et stort DOC-områ­de, som også rom­mer fle­re mind­re klas­si­fi­ser­te områ­der. Nes­ten 75% av vinen fra regio­nen er Tren­ti­no DOC. Men man­ge typer vin kan ikle seg den eti­ket­ten. Jeg må igjen støt­te meg på “Ita­li­ensk vin”. I føl­ge den­ne kan vi skil­le mel­lom føl­gen­de kate­go­ri­er:

  1. Tren­ti­no etter­fulgt av en av fire type­be­teg­nel­ser: Bian­co, Rosa­to, Ros­so eller Vino San­to.
  2. Tren­ti­no etter­fulgt av en drue­sort, hvor minst 85% skal utgjø­res av nevn­te druesort(er). Det er 18 uli­ke mulig­he­ter.
  3. Tren­ti­no etter­fulgt av nav­net på et unde­rom­dråde.

I den førs­te kate­go­ri­en er det bare Vino San­to som omta­les som inter­es­sant, men pro­duk­sjo­nen er liten. Den er pro­du­sert på nosio­la, en lokal drue. Får man tak i en slik vin bør man slå til, sier eks­per­ti­sen. Jeg skal føl­ge det rådet om jeg får sjan­sen.

Char­don­nay er den domi­ne­ren­de drue­sor­ten, og de bes­te vine­ne fra områ­det sies å være Tren­ti­no Car­don­nay. Vin­mono­po­let har 22 sli­ke viner. Men også and­re dru­er gir gode viner.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.