I vini del Giro d’Italia 2016: 17. etappe. Molveno — Cassano D’Addo

Giro_2016_00-17Ste­ven Kru­ijwijk holdt unna. Han klar­te rik­tig­nok ikke å hol­de unan for Ale­jan­dro Val­ver­de på etap­pen, men det holdt til å tryg­ge ledel­sen i sam­men­dra­get. Med 3 minut­ter ledel­se blir han vans­ke­lig å slå. Men det er ikke slutt før de tril­ler over mål i Tori­no til søn­dag.

Dagens etap­pe er flat. Det er rik­tig­nok noen mind­re stig­nin­ger på begyn­nel­sen, men det blir nep­pe noen som kom­mer unna, i alle fall ikke i et brudd som hol­der til mål. Det­te er en av de få gjen­væ­ren­de etap­pe­ne hvor spur­ter­ne har gode mulig­he­ter. Hvem som nå peker seg ut som favo­ritt, tør ikke jeg ha noen mening om. Det kom­mer også an på hvem av de gjen­væ­ren­de spur­ter­ne som fort­satt har et intakt og sterkt lag.

Giro_2016_17Vi star­ter i Tren­ti­no — Alti Adi­ge, og da i Tren­ti­no. Jeg ser ikke noen grunn til å gå mer ned i detal­jer her, enn hva jeg gjor­de i går.

Vi kom­mer så over i Lom­bar­dia. Vi er like ved Gar­da­sjø­en. Sli­ke sjø­er vir­ker sta­bi­li­se­ren­de på tem­pe­ra­tu­re. Det blir ikke så kaldt om vin­te­ren, og det gjør det litt kjø­li­ge­re om som­mer­en.

Vi kom­mer først inn i vin­om­rå­det Gar­da DOC. Skjønt vi pas­se­rer kan­skje litt vest for det­te. Gar­da DOC omfat­ter områ­der både i Lom­bar­dia og i Vene­to. Områ­det i Lom­bar­dia beteg­nes gjer­ne Gar­da Clas­si­co. Her lages det mest hvit­vin, på dru­ene Pinot Gri­gio, Char­don­nay, Ries­ling, Ries­ling Ita­li­co (Grase­vi­na) og Corte­se. Det er stort sett midt på tre­et vin.

Det lages også en rosé­vin av en loka­le dru­en Gro­pel­lo, under nav­net Gar­daClas­si­co Chia­ret­to. La Guar­da er en god pro­du­sent.

Gar­da Bres­cia­no DOC over­lap­per i stor grad med den Lom­bar­dis­ke delen av Gar­da DOC. Innen­for Gar­da DOC til­la­tes mer varia­sjon, og de fles­te pro­du­sen­ter fore­trek­ker der­for å pro­du­se­re under den­ne.

Det er også god rødvin fra Gar­da DOC, pro­du­sert på Caber­net Sau­vig­non av Casci­na la Per­ti­ca.

Når vi nær­mer oss Bres­cia, kom­mer vi gjen­nom eller nær Bot­ti­ci­no DOC. Her er det lang tra­di­sjon for å pro­du­se­re let­te, ofte lett per­s­len­de rødvi­ner laget av San­giove­se, Marze­mi­no, Schi­a­va og Bar­be­ra.

Tra­se­en fort­set­ter litt syd for de inter­es­san­te vin­om­rå­de­ne. Men litt vest for Bres­cia, fin­ner vi de sam­men­fal­len­de Fran­ciacor­ta DOCG og Curte­fran­ca DOC.

Fran­ciacor­ta er Ita­lias bes­te mus­se­ren­de vin. Nav­net stam­mer visst­nok fra mid­del­ald­rens “Fran­ce cur­tes”, som betyr “fri­tat­te går­der”. Den gang var mun­ke­ord­ner fri­tatt for skat­ter og avgif­ter på deres land­bruks­pro­duk­ter.

Det har vært pro­du­sert kva­li­tets­vin i områ­det i fle­re hund­re år. Men pro­duk­sjo­nen av den mus­se­ren­de vinen Fran­cia­kor­ta er av gans­ke ny dato. På 1950-tal­let klar­te øno­lo­gen Fran­co Zil­la­ni å over­tale huset Ber­lu­cchi til å lage en mus­se­ren­de vin på sam­me måte som de gjor­de i Champag­ne. Suk­ses­sen lot ikke ven­te på seg. I 1975 var deres Cuvée Impe­ria­le Ita­lias mest solg­te vin av den­ne typen. Pro­duk­sjo­nen av dru­er ble etter­hvert for liten til å dek­ke etter­spør­se­len. De begyn­te der­for å kjø­pe dru­er fra det nær­lig­gen­de Oltre­pò Pave­se, Tren­ti­no-Alto Adi­ge og Pie­mon­te. I dag er det der­for man­ge av husets mus­se­ren­de viner som ikke er DOCG.

Fann­ciacor­ta lages på dru­ene Char­don­nay, Pinot Noir og Pinot Bian­co. Kate­go­ri­en Satèn er laget bare på hvite/grønne dru­er. Det er deres utga­ve av Blanc de blancs. Sam­men­lig­ner man fran­ciacor­ta og champag­ne, vil fran­ciacor­ta gjer­ne ha litt mind­re syre og litt mer rest­sød­me — noe som kom­mer av at dru­ene vokser i et var­me­re kli­ma.

Curte­fran­ca DOC omfat­ter pro­duk­sjon av stil­le hvi­te og røde viner innen­for det sam­me områ­det.

Siden det­te hand­ler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste nors­ke refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lol­li, Finn Åro­sin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utga­ve i 2010, og er i alle fall den bes­te boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den bes­te på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli den­ne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d’Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å sam­le en del om å kom­bi­ne­re mat og vin, i ste­det for å gjen­ta det hver gang spørs­må­let duk­ker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fles­te som ser syk­kel på TV har ikke noe begrep om hvor brat­te og har­de de bak­ke­ne som syk­les er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får for­klart at 15% stig­ning betyr at man sti­ger 15 m i løpet av 100 meter syk­ling, så sier ikke det­te så mye. Jeg har tatt med noen over­sik­ter over brat­te bak­ker, så kan man gå ut og prø­ve selv. En har jeg satt sam­men selv, og det er noen fra and­re.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bed­re for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og and­re for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som plei­er å tape pen­ger på tip­ping, Lot­to eller and­re penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støt­te arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.