Daily Archives: 2016-05-29

Italia, Sykkelsport, Vin

I vini del Giro d’Italia 2016: 21. etappe. Cuneo — Torino

Leave a comment

Giro_2016_00-21Jeg liker ikke helt at uhell skal avgjøre en grand tour. På den annen side. Det er en del av gamet. Og man kan vel spørre om ikke Kruijswijk ikke tok litt for høy risiko da han gikk i brøytekanten. Det har i alle fall blitt ny spenning i rittet.

Avsutningen er i år lagt til Torino, og ikke Milano som har vært vanlig i de senere år. Etappen er flat, med hovedretning litt nedover. Forutsatt at det ikke skjer nye uhell som endrer plasseringene i toppen, tror jeg ikke at Nibali taper forspranget på denn etappen.

De avslutter med 8 runder ikke i Torino, og slik sett ligner avslutningen på den vanlige Tour de France avslutningen i Paris. Men det er en liten høyde på runden inne i Torino. Den er ikke særlig krevende, man kan likevel være nok til at noen som er slitne etter tre uker på sykkel kan bli hektet av. Jeg tror ikke at dette er en etappe for de typiske spurterne. Men dem er det uansett ikke mange igjen av i årets Giro.

Giro_2016_21Vi skal nå gjennom Piemonte. Heller ikke denne gangen er etappen lagt i de mest interessant vinområdene. Vi er litt vest for dem.

Vi har området Langhe litt øst for etappen. Dette er et av Piemontes beste områder. Nebbiolo er hoveddruen i dette området. Nebbiolo er en drue som gir godt resultat i disse områdene hvor det ofte kan ligge tåke. Navnet Nebbiolo kommer av nebbio=tåke.

Nebbiolo krever lang modningstid, og regnes som en vanskelig drue å dyrke. Den har tykt, man ganske lyst skall. Det er lett å bli litt lurt av nebbioloviner. De er ofte ganske lyse i fargen, man har mye smak og mye tanniner. Man venter gjerne en litt lettere vin når man ser den i glasset. Lange Nebbiolo er en DOC som omfatter hele Langhe.

Litt før vi er halvveis mellom startbyen Cueno og Torino, passerer vi vest for Barolo, som er kongen av Piemonte. Enda lenger øst finner vi Barbaresco, om regnes for dronningen av Piemonte.

Barolo er en kraftig vin, som man ikke alltid liker ved første møte. I Italiensk vin beskrives den slik:

“Barolos særegne og komplekse karakter appellerer ikke nødvendigvis til alle mennesker, idet vinens struktur alltid yter en viss motstande i munnen, og det høye tannininnholdet kan virke voldsomt, særlig i de mer tradisjonelle vinenen.”

Men det er en rik vin. Og det er en klassiker som man må bli kjent med.

En annen drue som dyrkes mye i Piemonte er Barbera. Barbera er en mørk, smaksrik og syrefrisk drue med lite tanniner. Dette gjør den til en meget anvendelig matvin. For mange av oss sitter det i ryggmargen at vi velger hvitvin til fisk og rødvin til kjøtt. Men man burde i større grad velge rødvin til en del fisk, og hvitvin til en del kjøtt. I Norge er det en tradisjon å drikke rød bordeaux til torsk. Jeg har alltid stilt meg noe undrende til det. Tanniner og fiskeproteiner går dårlig sammen, og det er ofte mye tanniner i bordeauxviner, om ikke like markert på høyrebredden som Saint Emillion og Pomerol. Selv ville jeg ha valgt en Barbera til torsk og annen fisk, om jeg skulle velge en rødvin.

Jeg synes også at barberaviner er gode om man skal bruke fin i mat. Jeg har i alle fall opplevd at ved å koke inn en tanninrik vin, har tanninene blitt ganske konsentrert. Jeg har alltid en kartong barberavin i kjøleskapet, som i hovedsak brukes i matlagingen. Når vi nærmer oss Torino, har vi Ast et stykke til høyre (i øst). Dette er et av de viktigste områdene for produksjon av barberaviner, Barbera d’Asti.

Den tredje røde/svarte/blå hoveddruen i Piemonte er Dolcetto. Navnet henspeiler på at den kan være litt søtlig (dolce), men vinen er tørr. Den dyrkes mest litt lenger øst i Piemonte, men det er et docettområde litt syd for Barolo, Dolcetto di Dogliani Superiore.

Vi nærmer oss jordbærsesongen. Jordbær med den søte Moscato d’Asti, laget på den søte, hvite druen Moscato (Muscat) er en klassiker sammen med jordbær. Prøv den! Skjønt selv foretrekker jeg en Bracetto d’Aqui, som dyrkes lenger øst. Prøv begge.

Skal man ha noe å feire med, bør det etter min mening være en Franciacorta, selv om den ikke kommer fra Piemonte.

Da er Giro d’Italia slutt for denne gang, og det er arrivederci Italia. Og den 30. juni er det bienvenue à France. A bientôt.

Det er mange som skri­ver om Barolo, Bar­ba­resco, de mest kjente områ­dene for Bar­bera og Dol­cetto, Mos­cato, osv. Men vil vi vite litt mer om de mindre kjente områ­dene nord i Pie­monte, da er det ett sted å gå:  9788275475136 Boken “Pie­monte” av Merete Bø og Ole Mar­tin Alf­sen. Denne er også innom en del av de mindre kjente områ­dene, områ­der hvor det skjer mye spennende.

Går man litt utenfor “kjendisområdene”, kan man gjøre gode kjøp hvor man ikke betaler mye ekstra for etiketten.

Siden dette handler mest om ita­li­ensk vin, er den vik­tigste norske refe­ran­sen­bo­ken Ita­li­ensk vin. Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

I vini del Giro d’Italia 2016

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Dessverre er Syklistforeningen medlem av Trygg Trafikk,  som er en bilistorganisasjon med hovedbudskap at bilen skal fram, og at alle andre må passe seg. Når det gjelder sykling har de ikke stort annet å bidra med enn et evindelig mas om å bruke hjelm. Enda verre: Trygg Trafikk er igjen medlem av bilbransjens lobbyorganisasjon Opplysningskontoret for veitrafikken. Dette gjør at jeg har blitt ganske ambivalent til foreningen. Men lokallaget i Oslo gjør en viktig jobb for oss som bor der.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.