ViaRhona dag 2: 19. juni. Togdag

I dag skul­le jeg for­flyt­te meg til dit hvor turen egent­lig star­ter, der Rhô­nen star­ter. I utgangs­punk­tet var min plan å ta en buss over Fur­ka­pas­set, og star­te der­fra og tril­le ned­over (sveit­sis­ke post­bus­ser tar også med syk­ler). Men nær­me­re under­sø­kel­ser vis­te at den buss­ru­ten ennå ikke had­de star­tet for seson­gen. Kan­skje nes­te helg, kan­skje hel­gen etter det. Når man skal over fjel­let, er det ikke så lett å plan­leg­ge lang tid i for­vei­en når vei­en er klar. Jeg vur­der­te noen and­re alter­na­ti­ver, men end­te med tog til Ober­wald, der man kan sie at Valais­da­len star­ter. Men da fikk jeg ikke med Rhô­nens begyn­nel­se. Det kom­mer jeg til­ba­ke til.

Jeg had­de bestilt tog fra Zürich 11.09. Førs­te etap­pe var med et Inter­City-tog som skul­le til Luga­no. Jeg skul­le bare være med i ca en halv­time til Arth Gol­dau, hvor det var tog­byt­te.

Det var fin plass til syk­ke­len på toget. Her har NSB mye å lære.

På Inter­City tog må man reser­ve­re plass til syk­kel. Det kos­ter 5 CHF. I til­legg må man på alle tog ha bil­lett for syk­ke­len. Et dags­pass for syk­kel, som gjel­der alle tog­strek­nin­ger, kos­ter 12 CHF, og jeg kjøp­te det. For en som liker både syk­kel og tog, og ikke minst kom­bi­na­sjo­nen av dis­se to, er Sveits et utmer­ket land. På Inter­City-toget var det til og med res­tau­rant­vogn med hvi­te duker. Men siden jeg bare skul­le rei­se en drøy halv­time med det­te todet, benyt­tet jeg meg ikke av det­te til­bu­det.

20160619112210

I Arth Gol­dau gikk jeg av Inter­CIty-toget, og så det for­svin­ne ut av sta­sjo­nen.

20160619115208

Toget vide­re var et Inter Region-tog. Det var bare å se etter vog­nen med syk­kel­sym­bol.

20160619115058

Hel­ler ikke her var det noe pro­blem å få med syk­kel. Plass til syk­ke­len kan ikke reser­ve­res, med det var i alle fall plass nok på det­te toget.

20160619115225

Det var nytt tog­byt­te i Gösche­nen. Det ble en del tobyt­ter. Men når det er god korr­spon­dan­se og kort vente­tid, er ikke det noe pro­blem. Den­ne gan­gen var det region­tog. Igjen var det helt greit å ta med syk­kel.

20160619125628

En hjelp­som mann som kom med sam­me tog som meg, hjalp meg med baga­sjen, slik at jeg kun­ne ta meg av syk­ke­len. Han spur­te om jeg skul­le med toget vide­re, og vi gikk beg­ge inn på det­te. Jeg var over­ras­ket da toget begyn­te å gå nes­ten med en gang, for etter den ruten jeg had­de fått opp­gitt skul­le mitt tog først gå nes­ten en halv time sene­re. Det vis­te seg da også at det­te ikke var rik­tig tog, uten at det var noe stort pro­blem. Men det­te toget skul­le bare til Ander­matt, så det ble nok et tog­byt­te. Her kom jeg nok på det toget jeg egent­lig skul­le ha tatt.

Hvis jeg had­de vært vir­ke­lig tøff, da had­de jeg gått av og syk­let over Fur­ka­pas­set til Ober­wald. Men så tøff had­de jeg ikke plan­lagt å være. Jeg var ikke klar for å syk­le over der med baga­sje. Det er ca 30 km, men med har­de stig­nin­ger før det begyn­ner å gå ned på and­re siden. Ander­matt er åpen­bart et vik­tig knute­punkt for man­ge tog.

På slut­ten av som­mer­en har jeg pla­ner om å syk­le hjem­over langs Rhi­nen, for så å fly hjem fra Amster­dam. Den­ne star­ter også i De sveit­sis­ke alper, fak­tisk bare drøyt 30 km fra der Rhô­nen star­ter. Men den ren­ner i en annen ret­ning. For å gjø­re det lett, er pla­nen å star­te fra top­pen, i Obe­ral­pen­pass. Jeg har kon­sta­tert at det går tog dit, men har så langt ikke under­søkt nær­me­re hvor­dan det er mest hen­sikts­mes­sig å rei­se dit. Men mens jeg ven­tet på mitt tog vide­re fra Ander­matt, så jeg toget til bl.a. Obe­ral­pen­pass. Det gikk omtrent 10 minut­ter før mitt tog. Det betyr at jeg sann­syn­lig­vis kom­mer til å sat­se på å rei­se via Zûrich også når jeg skal til Obe­ral­pen­pass, og jeg håper at jeg fin­ner en god tog­for­bin­del­se til Zürich så jeg slip­per fly. Jeg liker å rei­se med tog.

20160619131219

Det­te toget gikk inn i en bratt stig­ning rett ut fra sta­sjo­nen, så det kan bli en inter­es­sant tog­tur.

20160619132952_1

På sta­sjo­nen i Ander­matt så jeg også det enes­te ordi­næ­re sveit­si­ke toget som dess­ver­re ikke tar med syk­ler: Glacier Express, som sies å være ver­dens lang­soms­te eks­press­tog.

20160619130817Fra Ander­matt var det en kort tog­tur, ca en halv time, til Ober­wald. Fra Ober­wld går det et muse­ums­tog over Fur­ka­pas­set til Realp. Men det har så vidt jeg vet hel­ler ikke star­tet for seson­gen ennå. Det er tøf­fe for­hold i fjel­let. De må blant annet demon­te­re en del bro­er om høs­ten, slik at dis­se ikke skal bli tatt av ras og øde­lagt i løpet av vin­te­ren. På vår­en og for­som­mer­en må bro­ene mon­te­res igjen. Det er ikke over­ras­ken­de at man har laget en tun­nel, hvor det ordi­næ­re toget går. Muse­ums­to­get tar hel­ler ikke syk­ler, og det var der­for jeg under­stre­ket at Glacier Exs­press er det enes­te ordi­næ­re toget som ikke tar syk­ler.

Jeg øns­ket å kom­me meg dit hvor Rhô­nen star­ter, men jeg had­de ikke noe sterkt øns­ke om å syk­le alle bak­ke­ne opp dit. Det går et tog fra Ober­wald til Gletch, et styk­ke len­ger oppe. Jeg ten­ke å kor­te ned klat­rin­gen på syk­kel ved å ta toget dit. Men da jeg had­de kom­met til hotel­let og spur­te i resep­sjo­nen om når toget opp ditt gikk, kun­ne de for­tel­le at sis­te tog for dagen vil­le gå om to minut­ter. Det had­de jeg ingen mulig­he­ter til å rek­ke. Så ble det: Skal, skal ikke …

Når jeg var her, og fort­satt had­de noen timer igjen av dagen, vil­le det være for dumt å bare rei­se vide­re dagen etter uten en gang å ha for­søkt. Så jeg tenk­te at jeg i det mins­te fikk prø­ve, og se hvor langt opp jeg kom. For­de­len når det bare går opp­over hele tiden, er at hvis det blir for hardt, da kan man bare snu og tril­le ned igjen.

Jeg var litt bekym­ret over at jeg ikke had­de spist siden fro­kost. Kjøk­ke­net på hotel­let var ikke åpent på den tiden, så der kun­ne jeg ikke få noe.  Å gi seg i kast med den turen på tom mage, er nep­pe å anbe­fa­le. Jeg kun­ne ikke bru­ke mye tid på det­te, om jeg skul­le ha noe tid igjen til turen opp­over. Jeg sat­set på at det vil­le by seg noen mulig­he­ter til å spi­se et eller annet under­veis. Hel­dig­vis had­de jeg ikke syk­let langt før det duk­ket opp en res­tau­rant som had­de mat­ser­ve­ring hele dagen. Så her ble det det som jeg vil kal­le en sen lunsj, men som and­re hel­ler vil kal­le en tid­lig mid­dag.

20160619171447

Etter å ha spist, fort­sat­te jeg opp­over. Da det­te synet møt­te meg, tenk­te jeg: Skal jeg opp der?

20160619173044

Det skul­le jeg ikke, uten at det var så mye mer enn en gans­ke kort­va­rig trøst. Ved Gletsch fla­tet det litt ut. Det var hit jeg had­de tenkt å taget toget, for å kor­te ned turen opp. På den annen side er det bare 6 km fra Ober­wald, så det had­de ikke betydd så vel­dig mye.

20160619175419_1

Her ren­ner Rhô­nen, som for­tatt ikke har blitt til den sto­re elven den er kjent som.

20160619175412

Det var også i  Gletsch at jeg fikk se vei­en vide­re, og inn­så at det ikke var så vel­dig stor grunn ti å jub­le over at jeg unn­gikk den førs­te hår­nål­vei­en jeg had­de sett litt len­ger nede.

20160619180624

Rett etter Gletsch var det bare å gi seg i kast med stig­nin­ge­ne igjen. Jeg begyn­te å nær­me meg 2.000 meters høy­de, og som­mer­en had­de ikke fått helt over­ta­ket ennå.

20160619182851

Her­fra kun­ne jeg se de små fos­se­ne med vann ned fra bre­en Rhoneg­let­ch­er, som sam­ler seg og blir til Rhô­nen.

20160619183355

I den grad noen synes det kan være noen trøst, så er de fak­tisk ikke fullt så ille som de kan se ut til. Men det er mer enn hardt nok for sli­ke som meg. På vei­en opp­over mer­ket jeg at det ikke var så van­vit­tig som det kun­ne høres ut, da Dag Otto Laurot­zen en gang sam­men­lig­net å syk­le Mont Ventoux med å syk­le bak­ker rmed man­ge hår­nåls­vin­ger. Opp Mont Ventoux går det bare omtrent rett fram og opp­over. Når det er hår­nåls­vin­ger kan kan hvi­le litt i svin­ge­ne. Man skal ikke være spe­si­elt kre­sen når det gjel­der hvil­ke for å kun­ne si noe slikt, og Dag Otto er i en helt annen liga enn meg. Men det er fak­tisk sant. Sær­lig når man har ytter­sving. Det fla­ter gjer­ne litt ut, slik at selv jeg kun­ne få igjen litt av pus­ten.

20160619184603

I utgangs­punk­tet tenk­te jeg å syk­le opp til top­pen på Fur­ka­pas­set. Det er en strek­ning på 16,8 km fra Ober­wald, og det sti­ger drøyt 1.000 meter, fra litt under 1.400 meter til litt over 2.400 meter. Bare som en sam­men­lig­ning: Gald­hø­pig­gen er 2.469 meter høy.

20160619192130

Da jeg var kom­met til Bel­ve­de­re, et hotell med flott usikt som sik­kert var flott og eks­klu­sivt en gang, men som nå lig­ger som et min­ne om for­dumst stor­het, var jeg kom­met ditt hvor man har best utsikt til bre­en som Rhô­nen kom­mer fra.

20160619192657

Her er det selv­sagt laget en kom­mers “til­rette­leg­ging”. Nord­kapp er på ingen måte ene­stå­en­de i så måte. Man må beta­le for å få god utsikt m.m

20160619192509

Den var stengt da jeg kom, hvi­ket betød at jeg ikke kom fram til det bes­te utsikts­punk­tet. Det­te lig­ger på 2.300 meter om man skal tro skil­tet på ste­det, 2.225 om man skal tro Stra­va.

_20160620_084404

Let the jour­ney begin. Nå er jeg der Rhô­nen star­ter.

Her valg­te jeg å snu. Det begyn­te å bli sent, og jeg vil­le være sik­ker på at jeg kom ned igjen før det ble mørkt. Det had­de igjen begynt å reg­ne. Vei­en vide­re mot Fur­ka­pas­set er 3–4 km, og har et par hund­re eks­tra høyde­me­te­re. Den­ne dag­ne kun­ne den by på regn, mot­vind og tåke. Dess­uten had­de jeg hatt tenden­ser til kram­pe i det ene låret i de sis­te bak­ke­ne, så jeg tok det som et tegn på at det var på tide å gi seg. Jeg blir ald­ri noen stor klat­rer. Til det er grunn­for­men for dår­lig, og jeg bur­de ha vært 20–30 kg let­te­re for å ta meg rela­tivt lett opp sli­ke bak­ker.

Men jeg kom meg i alle fall opp hit, og det ble ny per­son­lig rekord for meg. En bak­ke med 800 meter stig­ning, og gans­ke brat­te par­ti­er, jeg har ikke syk­let noe i nær­he­ten av det. Skal man tro Stra­va er det 21% på det brat­tes­te. Det tror jeg fak­tisk ikke noe på. Rik­tig­nok gikk jeg av syk­ke­len og gikk et styk­ke da jeg kjen­te kram­pe­tenden­ser i låret. Så bratt er det ikke., hel­ler ikke den strek­nin­gen hvor jeg gikk og tril­let syk­ke­len. Men 10, 12 og 17% stig­ning,  det hol­der for meg.

Jeg had­de gjort som jeg plei­er å gjø­re når jeg syk­ler opp til en topp, for så å syk­le ned igjen, og had­de tatt med meg et eks­tra lag klær til ned­tu­ren. Det reg­net på hele vei­en ned, og det var peri­ode­vis gans­ke sur vind.

Jeg er gans­ke pyse­te når jeg skal ned brat­te bak­ker med skar­pe svin­ger og hvor det er vel­dig bratt og langt ned ved siden av vei­en. At vei­en var våt, dels som føl­ge av reg­net, dels som føl­ge av snø­smel­ting, gjor­de det ikk emer fris­ten­de å slip­pe brem­se­ne. Så det gikk ikke så vel­dig fort ned­over hel­ler. Men jeg kom meg ned, tok en dusj og spis­te mid­dag på hotel­let. Hel­dig­vis var det ikke TV i res­tau­ran­ten, så jeg slapp å bli for­styr­ret av fot­ball­kam­pen mel­lom Frank­ri­ke og Sveits.

Om noen skul­le mene å dra kjen­sel på noen av bil­de­ne fra vei­en opp mot Bel­ve­d­re og Fur­ka­pas­set, så er det kan­skje for­di en av bil­jak­te­ne i James Bond “Gold­fin­ger” går opp her. Jeg vel­ger å ta med litt fra den bil­jak­ten, hvor James Bond kjø­rer det som er den ordent­lig James Bond-bilen: En Aston Mar­tin DB4, med man­ge spsial­in­stal­la­sjo­ner.

Etter pla­nen er det nå slutt på tog­tu­rer. Her­fra er det syk­kel. Det blir bare tog der­som det skul­le opp­stå noe ufor­ut­sett som gjør at jeg må ta inn tapt tid. Jeg er nå på ca 1.400 meters høy­de, og skal ned til havet. Det blir nok noen mot­bak­ker i fort­set­tel­sen også, men det vil i alle fall gå mer ned enn opp.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email