ViaRhona dag 3: 20. juni. En route!

Nå er jeg ende­lig i gang med det som egent­lig var plan­lagt, men gårs­da­gens klat­ring opp til Blevede­re og Rhoneg­let­s­cher gjor­de at jeg nå vir­ke­lig få med meg hele Rhô­nen.

I dag våk­net jeg til sol og fint vær, og var gans­ke klar ti å ta fatt på turen. Men jeg had­de noe jeg måt­te ord­ne, blant annet å få skre­vet reise­rap­por­ten fra dag 2, og noe annet. Så jeg kom meg ikke av går­de før rundt kl. 10.

Jeg har notert meg at laf­te­de tøm­er­hus ikke er noe som bare er typisk for Nor­ge eller Skan­di­na­via. Her er de gans­ke van­li­ge.20160620103403

?Når det er sol, beha­ge­lig tem­pe­ra­tur og mer ned­over enn opp­over, da kan man vans­ke­lig gjø­re noe bed­re enn å syk­le. Til tross for det­te ble det ikke en vel­dig lang etap­pe i dag.  Det ble bare 56,5 km. Det tar litt tid å fin­ne ryt­men, å ven­ne seg til å syk­le med mye baga­sje — som gjør syk­ke­len mind­re sta­bil og vans­ke­li­ge­re å manøv­re­re. Og gårs­da­gens klat­ring satt nok litt i fort­satt. Og jeg kom til et sted hvor jeg had­de lyst til å stop­pe.

_20160621_073139

Dagens kom­mu­ni­ka­sjons­tek­no­lo­gi gjør at man ald­ri kom­mer helt unna. På den annen side gjør den det mulig å stik­ke av selv om man ikke er helt fri. I dag ble det en tele­fon­kon­fe­ran­se mens jeg spis­te lunsj på en cafe langs vei­en, og jeg had­de alle doku­en­ter på mitt nett­brett. Og det har vært litt annet kvelds- og tid­lig mor­gen­ar­beid også. Men jeg er glad for at det­te gjør det muilg å gjø­re det jeg gjør nå, og ikke må være på kon­to­ret hele tiden. Her var mitt kon­tor for i alle fall en del av dagen.

DSC_0104

Her gjør jeg meg klar til å for­la­te “kon­to­ret”.

20160620130455_1

Ellers kun­ne jeg ha gjen­tatt man­ge gan­ger hvor vak­kert det er i en fro­dig dal, med høye og til dels snø­dek­te fjell ved siden av. Nor­ge er vak­kert, men det er Sveits også.

20160620112539

Skjønt om jeg skal være ærlig: Lite over­går den turen jeg had­de med Hur­tig­ruta fra Har­stad til Svol­vær for to år siden, for snø­en man­ge ste­der gikk helt ned til sjø­en. Snø og hav, det kla­rer ikke Sveits å matche.

Rhô­nen voks­te seg sta­dig stør­re etter­som den fikk til­før­sel av vann flra fle­re side­ele­ver.

20160620141347

Da jeg nær­met meg ste­det Brig, fikk jeg en liten ned­tur. Plut­se­lig duk­ket det opp et skilt med for­budt for syk­lis­ter.

20160620143301

Her­fra var det tyde­lig motor­vei. Og i det ellers så vel­ord­ne­de lan­det var det ikke skil­tet en sykk­le­rute. Men det var ikke så vans­ke­lig å fin­ne en rute vide­re like­vel, så det var en kort­va­rig frust­ra­sjon.

Da jeg kom til Visp måt­te jeg ta en liten tenke­pau­se. Et styk­ke opp fra Visp liger Vis­perte­mi­nen. Der har de Euro­pas høy­est belig­gen­de vin­mar­ker. Her dyr­kes det vin opp­til 1150 meters høy­de. Dru­ene dyr­kes i ter­es­sa­er­te, syd­vend­te skrå­nin­ger.

20160620185437

Jeg var litt over­ras­ket at de høy­est­lig­gen­de vin­mar­ke­ne er i Sveits, og ikke et er mer syd­lig og var­me­re land, som f.eks. Spa­nia. Som noe vil ha opp­da­get, er jeg inter­es­sert i vin. Det var fris­ten­de å besø­ke ste­det. Men fra Visp og opp til Vispen­ter­mi­nen er det ca 9,3 km og 790 meter stig­ning. Det vil­le ha vært en noe kor­te­re, men brat­te­re tur enn gårs­dag­nes klat­ring opp til Rhoneg­let­s­cher. Jeg had­de ikke lyst på en slik klat­ring i dag også. Dess­uten: Nå had­de jeg ennå ikke tatt inn på et hotell, så jeg had­de ikke noe sted å set­te fra meg baga­sjen. Å syk­le opp med baga­sje, det kom ikke på tale.

Hle­dig­vis er Sveits et land med vel­ut­bygd kol­lek­tiv­trans­port også uten­for tett befol­ke­de områ­der. Litt goog­ling vis­te at det gikk en buss om ikke så alt­for len­ge. I Sveits er det Pos­ten som står for buss­tra­fik­ken, i alle fall uten­om byene. Og de tar med syk­ler på dis­se bus­se­ne.

20160620164336

Så jeg tok bus­sen, og had­de ikke helt bestemt meg for om jeg skul­le bli der, eller syk­le ned igjen gans­ke snart. Jeg var der oppe ca 17.15, og da ble det fris­ten­de å si at det fikk være nok for i dag. Ny goog­ling for å fin­ne hotell. Jeg gjør gjer­ne det når jeg er på eller nær­mer meg et sted jeg ikke kjen­ner og det er tid for å fin­ne over­nat­ting. Da ender man med book­ing­tje­nes­ter som Booking.com eller Hotels.com. Når man har bestilt gjen­nom sli­ke tje­nes­ter, sier av og til fol­ket på hotel­let at det had­de vært bed­re å bestil­le direk­te hos dem. For hotel­let er det slik, for dis­se book­ing­tje­nes­te­ne tar nok pro­vi­sjon, uten at jeg aner noe om hvor høy den er. På den annen side, er de ikke med i sli­ke tjenster vil­le folk som meg ikke ha opp­da­get at de fin­nes.

20160620185631

Jeg fikk et stort rom, med en roms­lig bal­kong med flott utsikt.

_20160620_230434

Og jeg fikk rom­met billg, en for­del man kan få når man bestil­ler sent. På den annen side kan man da risi­ke­re at man ikke fin­ner noe rom. Jeg opp­lev­de det i Lübeck i fjor som­mer, og det var gans­ke frust­re­ren­de. Jeg par­ker­te syk­ke­len i syk­kel­rom­met, hvor det sto et par syk­ler fra før, og vand­ret rundt i den­ne lil­le byen, eller sna­re­re lands­byen.

20160620182726

Jeg er fort­satt i den tysk­språk­li­ge delen av Sveits.Jeg kom­mer til å pas­se­re språk­gren­sen i mor­gen. Den går i byen Sier­re. Der­fra er det bare fransk. Jeg spur­te den hyg­ge­li­ge damen på hotel­let om blant annet det­te. Som det så ofte er på små hotel­ler, var det den sam­me per­sonen som betjen­te resep­sjo­ne, baren og ser­ver­te i res­tau­ran­ten, uten at hun vir­ket vel­dig over­ar­bei­det.

Jeg star­tet med å snak­ke tysk da jeg kom. Hvis jeg noen gang skal få min tysk opp på et noen­lun­de bruk­bart nivå, må man prak­ti­se­re det når mulig­he­ten er der. Hun påsto at jeg snak­ket godt tysk, men det tror jeg ikke så vel­dig mye på — skjønt det var ikke akku­rat noen kre­ven­de sam­ta­ler vi før­te på tysk. Sene­re end­te vi like­vel med å snak­ke engelsk, og jeg spur­te blant annet om Sveist som et multi­lin­gualt land. Sveits har fire offi­si­el­le språk: Tysk, fransk, ita­li­ensk go reto-romansk.

Jeg har noen gna­ger vært over­ras­ket over hvor skar­pe språk­skil­ler det kan være i flerspåk­li­ge områ­der. Det­te slo meg vir­ke­lig førs­te gang eg var i Mon­treal, som er en tospråk­lig by. Omtrent halv­par­ten har engelsk som sitt første­språk, og halv­par­ten har fransk. Jeg var over­ras­ket over hvor dår­li­ge de franko­fo­ne var til å snak­ke engelsk, og over hvor språk­lig delt byen var. Sveit­se­re opp­le­ver jeg ofte som språk­meg­ti­ge, og hotell­da­men kun­ne for­tel­le at de lærer de offi­si­el­le språ­ke­ne på sko­len. Men språk er ofte et kul­tu­relt skil­le. De som snak­ker tysk (som det er flest av), lig­ner på tys­ke­re. De som snak­ker fransk lig­ner på fransk­menn. Og de som snak­ker ita­li­ensk lig­ner på ita­lie­ne­re. Så det er lite kon­takt på tvers av språk­grup­pe­ne. Hotell­da­men for­tal­te at hun egent­lig var fransk­språk­ling, Men hun vil­le lære tysk, og had­de flyt­tet til et tysk­språk­lig områ­de, noe som i føl­ge hen­ne var gans­ke uvan­lig. Så vi bur­den nok egent­lig ha snak­ket <fransk, men det var jeg ikke men­talt for­be­redt på så len­ge vi er de den tysk­sprækli­ge delen av Frank­ri­ke.

Sveits har også sin egen stan­dard for stikkon­tak­ter. Og som all­tid er det for få stikkon­tak­ter på hotell­rom. Jeg har ikke kjøpt adap­ter, så min med­brak­te for­gre­nings­kon­takt kan ikke bru­kes.

DSC_0114

Hel­dig­vis kan man bru­ke de små kon­tak­te­ne for dob­belt­iso­ler­te appa­ra­ter bru­kes, sli­ke som de fles­te lade­re har. Her har man fått til en form for snik­stan­dar­di­se­ring. Gans­ke nylig kjøp­te jeg den­ne USB-lade­ren med fire kon­tak­ter. Den er meget prak­tisk. Jeg har kjøpt en USB-lader med fire kon­tek­ter tid­li­ge­re, men den ga rett og slett for lite strøm. Pluk­ket man inn fire enhe­ter som skul­le lades, gikk det svært tregt, og noe ble ikke ladet i det hele tatt. Den­ne gir nok strøm, i alle fall til alt jeg har plug­get inn i den. Jeg nev­ner, uten at de er noen form for betalt tekst­re­kla­me, at jeg kjøp­te den­ne i en Expert-butikk.

DSC_0116

DSC_0120Jeg måt­te selv­sagt sma­ke på den loka­le vinen, en hvit­vin de kal­ler Hei­da. Det var toss alt på grunn av den­ne at jeg tok avstik­ke­ren opp til Vispen­ter­mi­nen.

Årets utga­ve av Tour de Fran­ce har to etap­per i Sveits. Den 17. etap­pen går et styk­ke opp Valais­da­len litt len­ger nede, før de skal ava­lutt opp i fjel­le­ne. Valais er det frans­ke nav­net, på tysk er det Wallis.Det er den dalen jeg er i ferd med å syk­le ned. Jeg skal kom­me til­ba­ke til vine­ne her­fra når vi kom­mer til den etap­pen i årets Tour.

I mor­gen (eller strengt tatt i dag) er det bratt, smalt og svin­ge­te ned. Det er en blan­det for­nøy­el­se å syk­le ned sli­ke bak­ker med tungt las­tet syk­kel. Så det blir nok en for­sik­tig ned­fart.

Sykkelturer
Print Friendly, PDF & Email